10. Komiteens tilråding
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1. Lovens virkeområde
(1) Loven gjelder sikringsordninger for banker med hovedsete her i riket og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner med hovedsete her i riket.
(2) Kongen kan bestemme at andre kredittinstitusjoner enn banker med hovedsete her i riket, skal være helt eller delvis omfattet av loven og kan fastsette nærmere regler om dette.
(3) Kongen kan bestemme at lovens kapittel 3 og 4 skal gjelde tilsvarende for pensjonskasser.
(4) Kongen kan gi nærmere bestemmelser om lovens anvendelse på filial av finansinstitusjon med hovedsete i fremmed stat.
§ 1-2. Unntak
(1) Loven gjelder ikke:
a) | Norges Bank, |
b) | bank som er opprettet av staten for å yte eller stille garanti for kreditt m.v. til særlige formål og som bare låner ut midler bevilget av Stortinget, innlånt fra statskassen, eller innlånt på annen måte godkjent av Kongen. |
§ 1-3. Definisjoner
(1) Som finansinstitusjon regnes i denne lov:
a) | bank, herunder bank som eies av staten ved Postverket (Postbanken), |
b) | finansieringsforetak, |
c) | forsikringsselskap, |
d) | morselskap i finanskonsern eller i del av dette. |
(2) Som kredittinstitusjon regnes foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån for egen regning.
(3) Som filial regnes et generalagentur, et kontor som ledes av foretakets egne ansatte, og annet forretningssted med en uavhengig person som har fast fullmakt til å handle på vegne av foretaket.
(4) Som generalforsamling regnes også forstanderskapet i sparebank og årsmøtet i Postbanken.
Kapittel 2. Bankenes sikringsfond
§ 2-1. Medlemmer
(1) Sparebank med hovedsete her i riket skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Forretningsbank med hovedsete her i riket skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. En forretningsbank som en sparebank eier alle aksjene i skal likevel være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Postbanken skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Kongen kan bestemme hvilket sikringsfond andre kredittinstitusjoner enn banker skal være medlem av, jf. § 1-1 annet ledd.
§ 2-2. Filialer
(1) Kredittinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmennheten gjennom filial her i riket, har rett til å bli medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt i § 2-10 dersom innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland ikke kan anses å gi filialens innskytere like god dekning som følger av loven her. Kongen kan fastsette nærmere vilkår for slikt medlemskap og kan bestemme hvilket sikringsfond filialen skal være medlem av.
(2) Kongen kan bestemme at filial av kredittinstitusjon med hovedsete i stat utenfor EØS-området, skal være medlem av innskuddsgarantiordningen nevnt i § 2-10 og hvilket sikringsfond filialen skal være medlem i.
(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om filialers medlemskap i sikringsfondene, herunder regler om at fondene kan granske filialenes regnskaper og revisjonforhold og vurdere deres forvaltning.
§ 2-3. Opplysningsplikt til kunder
(1) Bank eller annen kredittinstitusjon som mottar innskudd her i riket skal skriftlig informere kundene om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder for virksomheten og om hvilken garanti for innskudd ordningen gir. Informasjonen skal gis på norsk og på en lett forståelig måte.
§ 2-4. Formål, vedtekter m.v.
(1) Sikringsfondene skal gjennom innskuddsgarantiordningen nevnt i § 2-10 sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene. Fondene kan også yte støtte etter § 2-12 til medlemmer nevnt i § 2-1.
(2) Fondene er egne rettssubjekter. Ingen av medlemmene har eiendomsrett til noen del av fondene. Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i fondene.
(3) Fondenes øverste myndighet er generalforsamlingen, jf. § 2-14. Fondene ledes av et styre, jf. § 2-15. Fondene skal ha vedtekter godkjent av Kongen.
(4) Fondene kan granske medlemsbankenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere deres forvaltning. I den sammenheng kan fondene kreve at en medlemsbank skal legge frem dokumenter m.v. og opplysninger som fondene anser nødvendig.
(5) Kongen kan fastsette nærmere regler om fondene og deres virksomhet.
§ 2-5. Innskudd
(1) I dette kapittel menes med innskudd enhver kreditsaldo i kredittinstitusjon i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre finansinstitusjoner.
(2) Kongen kan fastsette nærmere regler om hva som skal regnes som innskudd i filial.
§ 2-6. Sikringsfondenes størrelse
(1) Det enkelte sikringsfonds samlede ansvarlige kapital skal til enhver tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av summen av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene for de institusjoner som er medlemmer etter § 2-1.
§ 2-7. Avgift fra medlemmene
(1) Medlemmene skal hvert år betale en avgift til sikringsfondet med mindre fondets egenkapital etter siste års regnskap overstiger minstekravet etter § 2-6.
(2) Et medlems årsavgift skal settes til summen av 1 promille av samlet innskudd og 0,5 promille av beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet, dog slik at
a) | for et medlem som har en kjernekapitaldekning på mindre enn 8 prosent skal avgiftsbeløpet forhøyes med et prosentvis tillegg på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen er mindre enn 8 prosent, |
b) | for et medlem som har en kjernekapitaldekning som overstiger 8 prosent, skal avgiftsbeløpet reduseres med et prosentvis fradrag på 4 ganger det antall prosentpoeng som kjernekapitaldekningen overstiger 8 prosent, men ikke i noe tilfelle på mer enn 35 prosent. |
(3) For filial som nevnt i § 2-2 første og annet ledd skal det hvert år betales en avgift til fondet tilsvarende 1 promille av samlet innskudd i filialen. Det skal gjøres et forholdsmessig fradrag for den del av garantibeløpet etter § 2-10 annet ledd som anses dekket under innskuddsgarantiordningen i hjemstaten. For øvrig gjelder bestemmelsene i annet ledd bokstav a og b tilsvarende.
(4) Kongen kan fastsette nærmere regler om beregningen av medlemmenes avgiftsplikt etter paragrafen her og kan samtykke i at avgiften settes lavere enn nevnt i annet og tredje ledd. Dersom det samlede avgiftsbeløp fra medlemmene ett år utgjør mindre enn en tidel av fondets minstekapital etter § 2-6, kan Kongen fastsette at årsavgiften skal beregnes på grunnlag av høyere satser enn fastsatt i de foregående ledd.
§ 2-8. Garanti fra medlemmene
(1) Dersom fondets egenkapital er lavere enn minstekravet etter § 2-6 skal det beløp som mangler dekkes ved garanti fra medlemmene. Garantibeløpet for hvert medlem beregnes forholdsmessig på samme måte som avgiftsplikten i henhold til § 2-7.
(2) Fondenes styre foretar fordelingen av garantibeløpene og fastsetter hvordan garantiansvaret skal sikres. Fordelingen av garantibeløpene skal omberegnes dersom styret bestemmer det, og når Kongen krever det.
(3) Krav på innbetalinger i henhold til garantiansvaret kan for et enkelt år ikke overstige en tidel av minstekapitalen etter § 2-6.
§ 2-9. Endringer i medlemskap
(1) Et nytt medlem skal svare avgift for første driftsår fra og med tidspunktet for inntreden. Innbetaling skjer sammen med avgiften for neste driftsår, og kan ikke overstige avgiften for dette år. Dersom avgift ikke skal betales fordi fondet har oppnådd minste ansvarlige kapital etter § 2-6, skal et nytt medlem likevel innbetale avgift tilsvarende ett års avgift for første fulle driftsår i samsvar med § 2-7.
(2) Har et medlem drevet virksomhet før inntreden kan Kongen fastsette en særlig inntredelsesavgift utover det som følger av første ledd. Avgiften kan ikke overstige det avgiftsbeløp medlemmet ville ha betalt etter § 2-7 annet ledd dersom det hadde vært medlem i det foregående år. Kongen kan fastsette nærmere regler om innbetalingen.
(3) Kongen kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om plikt til å svare avgift i tilfelle av avvikling, fusjon og vesentlige endringer i omfanget av virksomheten.
§ 2-10. Innskuddsgaranti
(1) Det enkelte sikringsfond plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon, med mindre annet følger av reglene i paragrafen her. Som innskudd regnes i denne paragrafen også tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester, samt ikke forfalte renter.
(2) Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger 2 millioner kroner, plikter ikke fondene å dekke tap på den del av samlede innskudd som overstiger dette beløp. Samlede innskudd skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom medlemmet har adgang til å motregne innskudd og forpliktelser.
Kongen kan i forskrift bestemme at grensen for pliktig dekning kan settes høyere enn det som følger av første punktum for enkelte spesielle typer innskudd eller for innskudd fra særskilte innskytere.
(3) Fondene plikter ikke å dekke tap på:
a) | innskudd fra verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering, |
b) | innskudd som har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når slike fordeler har bidratt til å forverre institusjonens økonomiske situasjon. |
(4) Fondene har ikke adgang til å dekke tap på:
a) | innskudd fra selskaper i samme konsern som medlemsinstitusjonen, |
b) | innskudd som består av utbytte av en straffbar handling det foreligger rettskraftig dom for i forbindelse med en straffbar handling. |
(5) Vedtak om å dekke tap utover det det enkelte sikringsfond plikter å dekke etter annet og tredje ledd, krever tilslutning fra minst 5 styremedlemmer.
§ 2-11. Oppgjør
(1) Fondet skal dekke tap på innskudd etter § 2-10 så snart som mulig og senest tre måneder etter at:
a) | Kredittilsynet har kommet til at et medlem etter tilsynets oppfatning verken er eller vil bli i stand til å tilbakebetale innskudd og dette har sammenheng med medlemmets økonomiske stilling. Kredittilsynet skal ta standpunkt til spørsmålet senest 21 dager etter at Kredittilsynet har fått kjennskap til at medlemmet ikke har tilbakebetalt innskudd som er forfalt til betaling og at dette har sammenheng med medlemmets økonomiske stilling, eller |
b) | det er truffet vedtak om å sette et medlem under offentlig administrasjon etter kapittel 4 eller lignende insolvensbehandling. |
I særlige tilfeller kan Kongen forlenge fristen med inntil tre måneder. Fristen kan maksimalt forlenges med til sammen ni måneder.
(2) Ved utbetaling skal det enkelte fond sikre at hver innskyter først får dekket tap på innskudd inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20.000 ecu. Utover dette kan det fastsettes terminer for forholdsmessige delutbetalinger inntil alle innskytere har fått full dekning.
(3) Utbetaling fra det enkelte fond til innskyter i filial som nevnt i § 2-2 første og annet ledd skal finne sted i den utstrekning innskyterens tap ikke er omfattet av innskuddsgarantiordningen i filialens hjemland.
(4) Utbetalinger fra det enkelte fond for å dekke tap på innskudd i et medlems filial i en annen EØS-stat, må ikke overstige den utbetaling som ville blitt foretatt av den nærmest sammenlignbare innskuddsgarantiordning i filialens vertsland eller omfatte andre innskytere enn de som er omfattet av denne.
(5) Tvist om fondenes avgjørelser etter innskuddsgarantien kan påklages til Kredittilsynet etter forvaltningsloven kapittel VI. Tvist om et krav omfattes av innskuddsgarantien og om retten til dekning under denne, kan prøves av domstolene.
§ 2-12. Støttetiltak
(1) For å sikre at et medlem av et fond som nevnt i § 2-1, kan oppfylle sine forpliktelser eller videreføre virksomheten, eventuelt få overført virksomheten til annen institusjon, kan fondet yte støtte ved:
a) | å stille garanti eller gi annen støtte for å sikre innskudd eller dekke tap på innskudd som ikke blir dekket etter § 2-10, |
b) | å gi støtteinnskudd, lån eller garanti for lån eller oppfyllelse av andre forpliktelser, |
c) | å tilføre egenkapital eller stille egenkapitalgaranti for at virksomheten kan fortsette eller avvikles, |
d) | å dekke tap som likviditets- og soliditetssvikt har påført kreditorer eller bestemte grupper av disse, |
e) | andre tiltak i samsvar med vedtektene. |
(2) Styret avgjør etter nærmere bestemmelser i vedtektene om og i hvilken utstrekning et medlem skal gis støtte som nevnt i første ledd. Det kan settes vilkår for støtten. I støtteperioden kan Kredittilsynet treffe vedtak og fastsette retningslinjer som nevnt i § 3-2.
(3) Styret kan ikke treffe vedtak etter annet ledd, med mindre et fonds gjenværende kapital etter støttetiltaket sammen med fremtidig innbetaling av årsavgift og garantikapital samt annen kapitaltilgang, antas å være tilstrekkelig til å sikre fondenes forpliktelser etter innskuddsgarantiordningen. Vedtak om støtte krever tilslutning fra minst fem styremedlemmer og begrunnelsen skal fremgå av fondets styreprotokoll.
(4) Støtte etter paragrafen her kan i stedet gis til morselskap i finanskonsern. Morselskapet skal i så fall gi støtten direkte til medlemmet.
(5) Medlemsbank som har mottatt støtte eller garanti fra et fond, skal gjennomføre de bestemmelser som fondets styre fastsetter for å sikre mot tap. Banken skal gi regelmessige innberetninger til fondets styre om medlemmets stilling og virksomhet etter fondsstyrets nærmere bestemmelser. Styret har også ellers til enhver tid adgang til å innhente opplysninger om bankens forhold.
(6) Et fond kan ikke uten Kongens samtykke stille garanti eller påta seg andre forpliktelser i anledning innskuddsgaranti eller støttetiltak etter paragrafen her som til sammen utgjør mer enn to ganger fondenes minstekapital etter § 2-6.
§ 2-13. Regress
(1) Når det enkelte fond har dekket et tap under garantien nevnt i § 2-10, trer fondet inn i innskyterens rett for et beløp som svarer til utbetalingen. Tilsvarende gjelder ved tap som innskyteren får dekket etter § 2-12.
§ 2-14. Generalforsamling
(1) På generalforsamlingen har hvert medlem av et fond én representant og én stemme, med mindre Kongen bestemmer noe annet.
(2) Generalforsamlingen vedtar vedtekter for fondet, velger medlemmer og varamedlemmer til styret og fastsetter instruks for styret.
(3) Årsmelding og regnskap skal behandles av generalforsamlingen.
§ 2-15. Styre
(1) Fondet skal ha et styre på syv medlemmer. Fem medlemmer med personlige varamedlemmer velges av generalforsamlingen, med mindre annet følger av lov av 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond § 6. Norges Bank og Kredittilsynet oppnevner hver ett medlem med varamedlem.
(2) De valgte medlemmer og varamedlemmer velges for to år. Styret velger leder og nestleder for ett år om gangen.
(3) For gyldig vedtak i styret kreves at minst fire medlemmer stemmer for forslaget, med mindre annet følger av § 2-10 femte ledd og § 2-12 tredje ledd.
(4) Det skal føres styreprotokoll. Kredittilsynet kan kreve fondenes styreprotokoller fremlagt.
Kapittel 3. Betalings- og soliditetsvansker
§ 3-1. Melding om betalingsvansker m.v.
(1) Styret og daglig leder i en finansinstitusjon har hver for seg plikt til å melde fra til Kredittilsynet hvis det er grunn til å frykte at:
a) | det vil kunne oppstå svikt i institusjonens evne til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, |
b) | institusjonen ikke vil kunne oppfylle minstekravene til ansvarlig kapital eller andre soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, |
c) | det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten. |
(2) Hvis institusjonens revisor blir kjent med forhold nevnt i første ledd, skal denne gi slik melding til Kredittilsynet som nevnt i første ledd, med mindre vedkommende har fått bekreftelse fra Kredittilsynet på at melding allerede er gitt i henhold til første ledd.
(3) Meldingen etter første ledd skal inneholde opplysninger om institusjonens likviditets- og kapitalsituasjon, og gjøre rede for grunnen til vanskelighetene.
§ 3-2. Kredittilsynets myndighet
(1) Når Kredittilsynet har mottatt melding etter § 3-1, eller har grunn til å tro at vilkårene i § 3-1 første ledd er oppfylt, skal Kredittilsynet i samråd med institusjonen klarlegge hvilke tiltak som er nødvendige. Norges Bank skal underrettes.
(2) Blir slike tiltak ikke satt iverk av institusjonen selv, kan Kredittilsynet:
a) | innkalle generalforsamlingen med kortere frist enn det som følger av institusjonens vedtekter, |
b) | gi pålegg om å endre sammensetningen av de styrende organer, |
c) | fastsette vilkår eller retningslinjer som anses nødvendige for å sikre at den videre virksomhet blir drevet på betryggende økonomisk og for øvrig forsvarlig måte, |
d) | kreve at det utarbeides revidert statusoppgjør. |
(3) | Paragrafen her gjør ingen innskrenkninger i Kredittilsynets myndighet etter kredittilsynsloven. |
§ 3-3. Revidert statusoppgjør
(1) Krever Kredittilsynet at det utarbeides et revidert statusoppgjør, skal styret sørge for at det straks blir gjort. Ved utarbeidingen av oppgjøret gjelder reglene om årsoppgjør tilsvarende.
(2) Kredittilsynet kan oppnevne en eller flere revisorer til å gjennomgå institusjonens økonomiske stilling. Kredittilsynet fastsetter deres godtgjørelse og kan gi nærmere bestemmelser om revisors arbeid. Godtgjørelsen betales av institusjonen.
§ 3-4. Innkalling til generalforsamling
(1) Viser det reviderte statusoppgjør at en betydelig del av egenkapitalen er tapt etter siste årsoppgjør, skal styret straks innkalle generalforsamlingen. Det samme gjelder dersom det reviderte statusoppgjøret viser at mer enn 25 prosent av aksjekapitalen, eller 25 prosent av summen av grunnfondsbeviskapitalen og grunnfondet i finansinstitusjon organisert på annen måte enn som aksjeselskap, er tapt.
(2) Generalforsamlingen skal ta stilling til om institusjonen har tilstrekkelig kapital til videre forsvarlig drift og om driften i så fall skal fortsette. Vedtak om videre drift treffes med flertall som for vedtektsendringer.
(3) Vedtaket etter annet ledd skal godkjennes av Kredittilsynet. § 3-2 gjelder tilsvarende.
(4) Blir det ikke gjort vedtak om at institusjonen skal fortsette sin virksomhet, kan generalforsamlingen med alminnelig stemmeflertall vedta at institusjonens virksomhet i sin helhet skal overdras til andre finansinstitusjoner.
(5) Blir det heller ikke gjort vedtak om overdragelse av virksomheten som helhet, skal institusjonen avvikles. Dersom det ikke blir vedtatt på generalforsamlingen, skal Kredittilsynet oppnevne et avviklingsstyre til å foreta avvikling på institusjonens bekostning. Det samme gjelder hvis vedtak om å fortsette virksomheten ikke blir godkjent av Kredittilsynet, eller vilkår for godkjennelse ikke blir oppfylt i rett tid, eller en vedtatt overdragelse ikke iverksettes innen en frist fastsatt av Kredittilsynet.
§ 3-5. Nedsetting av aksjekapital og grunnfondsbeviskapital
(1) Viser revidert statusoppgjør at bare 25 prosent eller mindre av aksjekapitalen er i behold, skal styret legge frem for generalforsamlingen en redegjørelse om institusjonens økonomiske stilling med forslag om nedskrivning av aksjekapitalen mot tap som fremkommer i det reviderte statusoppgjøret.
(2) Treffer ikke generalforsamlingen vedtak etter foregående ledd innen den tid Kredittilsynet har fastsatt, kan Kongen beslutte nedskrivning av aksjekapitalen i den utstrekning det reviderte statusoppgjøret viser at kapitalen er tapt. Dersom det er nødvendig for å sikre videre forsvarlig drift av institusjonen, kan Kongen også fastsette at aksjekapitalen skal forhøyes ved nytegning av aksjer. Kongen fastsetter de nærmere tegningsvilkårene. I tegningsvilkårene kan aksjeeiernes fortrinnsrett fravikes. I så fall skal det angis hvem som skal kunne tegne aksjene.
(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for summen av grunnfondsbeviskapital og grunnfond i finansinstitusjon organisert på annen måte enn som aksjeselskap.
§ 3-6. Nedsetting av ansvarlig lånekapital
(1) Viser revidert statusoppgjør at en vesentlig del av den ansvarlige lånekapitalen er tapt, gjelder bestemmelsene i § 3-5 første ledd og annet ledd første punktum tilsvarende med mindre låneavtalen ikke gir institusjonen adgang til å foreta slik nedskrivning.
(2) For ansvarlig lån som opptas etter at loven er trådt i kraft og har en løpetid på mer enn fem år, kan den ansvarlige lånekapital nedskrives etter reglene i første ledd selv om låneavtalen ikke inneholder bestemmelser om dette, med mindre annet er uttrykkelig bestemt i samtykket for låneopptaket.
Kapittel 4. Offentlig administrasjon
I. Alminnelige regler
§ 4-1. Virkeområde
(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder bank og forsikringsselskap.
(2) Bestemmelsene gjelder tilsvarende for morselskap i finanskonsern og for andre kredittinstitusjoner enn bank som er medlem av Forretningsbankenes sikringsfond eller Sparebankenes sikringsfond.
(3) Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av offentlig administrasjon i henhold til kapitlet her.
§ 4-2. Gjeldsforhandling eller konkurs
(1) Gjeldsforhandling eller konkurs etter konkursloven kan ikke åpnes i institusjoner som omfattes av § 4-1. Det samme gjelder selskap som settes under offentlig administrasjon i medhold av § 4-5 annet ledd.
§ 4-3. Soliditetssvikt
(1) Har Kredittilsynet grunn til å anta:
a) | at en institusjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, |
b) | at en institusjon ikke er i stand til å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav i samsvar med pålegg fra Kredittilsynet, eller |
c) | at en institusjons eiendeler og inntekter til sammen ikke er tilstrekkelige til fullt ut å dekke forpliktelsene, |
skal det straks gis slik melding som angitt i annet ledd.
(2) Gjelder det en bank eller annen kredittinstitusjon, skal Kredittilsynet gi melding til Norges Bank, det sikringsfond institusjonen er medlem av og Statens Banksikringsfond. Gjelder det et forsikringsselskap, skal Kredittilsynet gi melding til Norges Bank og garantiordningen som omfatter selskapet.
(3) De organer som har mottatt melding etter annet ledd skal gi Kredittilsynet sin vurdering av om institusjonen kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift. Tilbys støtte, skal det gjøres rede for arten og omfanget av denne.
§ 4-4. Melding til departementet
(1) Antar Kredittilsynet at institusjonen ikke kan sikres økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, skal dette straks meldes til departementet. Meldingen skal inneholde en vurdering av om institusjonen bør settes under offentlig administrasjon.
§ 4-5. Vedtak om offentlig administrasjon
(1) Må det antas at institusjonen ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller og den ikke kan sikres tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre forsvarlig drift, kan Kongen treffe vedtak om at institusjonen settes under offentlig administrasjon. Det samme gjelder dersom institusjonen er ute av stand til å oppfylle kapitaldekningskravene, med mindre det blir gitt samtykke til at institusjonen midlertidig har lavere kapitaldekning enn fastsatt. Før vedtak treffes skal styret i institusjonen hvis mulig gis anledning til å uttale seg. Bestemmelsene i § 3-2 gjelder tilsvarende dersom institusjonen ikke settes under offentlig administrasjon.
(2) Dersom Kongen treffer vedtak om at morselskap i finanskonsern skal settes under offentlig administrasjon, kan også øvrige selskaper som inngår i finanskonsernet settes under offentlig administrasjon.
(3) Vedtak om offentlig administrasjon skal kunngjøres snarest mulig. Vedtaket skal meldes til Foretaksregistret, registreres i Verdipapirsentralen og tinglyses i de rettskretser der institusjonen har fast eiendom. Vedtaket skal også kunngjøres i Norsk Lysingsblad med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav til administrasjonsstyret innen en angitt frist.
(4) Etter at vedtaket om offentlig administrasjon er truffet, skal institusjonen føye til sitt firma: « Under offentlig administrasjon. »
§ 4-6. Virkninger av vedtak om offentlig administrasjon
(1) Når vedtak om offentlig administrasjon er truffet inntrer følgende virkninger:
a) | Institusjonens tidligere organer trer ut av virksomhet. Administrasjonsstyret overtar myndighet som tilligger disse organer. Det sist fungerende styre skal likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret er tiltrådt. |
b) | Medlemmene av styret og kontrollkomiteen og revisor skal gi administrasjonsstyret alle opplysninger om institusjonens stilling og virksomhet. |
c) | En bank kan ikke ta imot innskudd, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Kredittilsynets godkjenning. |
d) | Utbetaling til innskytere og andre fordringshavere kan ikke finne sted uten Kredittilsynets godkjenning. |
e) | Dekningsloven gjelder tilsvarende. Fristdagen er dagen for vedtaket om å sette institusjonen under administrasjon. |
f) | Fordringshavere med krav som er stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon, kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier som tilhører institusjonen. |
(2) Innskudd og andre forpliktelser som er stiftet under administrasjonen, skal anses som massegjeld. Tilsvarende gjelder for godtgjørelse til revisor for oppdrag utført i medhold av § 3-3 annet ledd.
(3) Departementet kan gi administrasjonsstyret tillatelse til å innkalle institusjonens fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte innskudd i bank eller skattekrav. Fristen og kunngjøringsmåte fastsettes i tillatelsen.
§ 4-7. Administrasjonsstyre og revisor
(1) Administrasjonsstyret skal bestå av minst tre medlemmer med personlige varemedlemmer oppnevnt av Kredittilsynet. Lederen skal som regel være advokat.
(2) Kredittilsynet oppnevner en eller flere revisorer, jf. § 3-3.
(3) Kredittilsynet fastsetter regler for administrasjonsstyrets og revisors arbeid, og fastsetter deres godtgjørelse. Kredittilsynet kan kalle tilbake oppnevning av styremedlemmer og revisorer.
§ 4-8. Administrasjonsstyrets og revisors oppgaver og kompetanse
(1) Administrasjonsstyret skal så hurtig som mulig søke å finne ordninger som gjør at institusjonens virksomhet kan drives videre med et tilstrekkelig økonomisk grunnlag, eller søke å få institusjonen sluttet sammen med eller dens virksomhet overdratt til andre institusjoner, eller foreta avvikling av institusjonen.
(2) Administrasjonsstyret skal så snart som mulig utarbeide interne retningslinjer for institusjonens drift. Styret skal sørge for at det opprettes et kreditorutvalg som det kan rådføre seg med, og kan engasjere sakkyndige til hjelp i bobehandlingen.
(3) Beslutninger av vesentlig betydning for institusjonen skal godkjennes av Kredittilsynet før de iverksettes.
(4) Administrasjonsstyret skal innen tre måneder etter at det er oppnevnt gi Kredittilsynet en vurdering av institusjonens stilling og legge frem en plan for styrets videre arbeid. Kredittilsynet kan forlenge fristen.
(5) Revisor skal revidere finansinstitusjonens forretningsførsel og utarbeide en revisjonsberetning.
§ 4-9. Fri virksomhet
(1) Finner administrasjonsstyret at det foreligger tilstrekkelig økonomisk grunnlag for fortsatt forsvarlig drift, skal styret foreslå at Kongen treffer vedtak om at institusjonen skal settes i fri virksomhet.
(2) Forslaget kan legge til grunn at krav skal settes ned i den utstrekning det ikke antas å være dekning for dem, og at det skal fastsettes terminer for utbetaling til kreditorer. Forslag til nedsettelse av krav, herunder krav som gjelder ansvarlig lånekapital, skal utarbeides i samsvar med dekningsloven og ellers gjeldende regler. Forslaget skal inneholde bestemmelser om forrentning av krav som dekkes.
(3) Kongen kan treffe vedtak om at institusjonen skal settes i fri virksomhet. I vedtaket kan bestemmes at krav, herunder rentekrav, skal settes ned i den utstrekning det ikke antas å være dekning for dem, samt fastsette terminer for utbetaling til kreditorer. Kongen kan bestemme at det skal settes av midler til sikring av tilsvarende dekning av omtvistede krav. Prøving av omtvistede krav foretas av skifteretten.
(4) Administrasjonsstyret skal sørge for valg av nye tillitsmenn før foretaket settes i fri virksomhet. Administrasjonsstyret fungerer inntil nyvalg har funnet sted. Kredittilsynet gir nødvendige overgangsregler.
(5) Vedtak om at en institusjon skal settes i fri virksomhet og vilkårene for dette, skal meldes og kunngjøres som bestemt i § 4-5 tredje ledd.
§ 4-10. Avvikling
(1) Hvis det innen ett år etter at en institusjon er satt under administrasjon ikke er sannsynlig at den i nær fremtid kan settes i fri virksomhet, sluttes sammen med en eller flere andre institusjoner eller dens virksomhet overtas av en eller flere andre institusjoner, skal administrasjonsstyret avvikle institusjonens virksomhet og foreta oppgjør til fordringshaverne. Departementet kan fastsette en annen frist.
(2) Ved booppgjør og avvikling gjelder reglene i konkursloven kapittel VIII flg. tilsvarende så langt de passer. Kredittilsynet tar de avgjørelser som skal treffes i medhold av konkursloven med unntak av fordringsprøvelse som foretas av skifteretten.
(3) Når avviklingen er gjennomført, legger styret frem sluttregnskap med forslag til utlodning til godkjenning av Kredittilsynet, som gir påbud om kunngjøring av det, og sender melding til Foretaksregistret om institusjonens opphør.
II. Særskilte regler for forsikringsselskaper
§ 4-11. Forsikringsforpliktelser
(1) Etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet kan selskapet ikke tegne nye eller fornye forsikringer. Når særlige grunner taler for det, kan Kredittilsynet likevel tillate at dette gjøres.
(2) Når et forsikringsselskap er under offentlig administrasjon, skal fordringer som følger av forsikringsavtale knyttet til direkte forsikring, herunder renter, dekkes før andre fordringer, unntatt massefordringer.
(3) Fortrinnsretten for livsforsikringsfordringer gjelder for et samlet beløp som minst svarer til forsikringsfondet i institusjonen.
§ 4-12. Skadeforsikringsbestand
(1) Tre måneder etter at vedtak om offentlig administrasjon er truffet opphører alle skadeforsikringer å gjelde. Administrasjonsstyret skal så tidlig som mulig og i den utstrekning det er mulig gi forsikringstakerne, de sikrede og andre med økonomiske interesser knyttet til forsikringsdekningen, skriftlig underretning om når forsikringen opphører.
(2) Fordringer som følger av forsikringsavtale om direkte forsikring, og som oppstår i perioden mellom vedtak om offentlig administrasjon og inntil tidspunkt for opphør av forsikringsavtalen, har rett til dekning etter reglene i § 4-11 annet ledd.
(3) Forskuddsbetalt premie (ristorno) for tiden etter at forsikringene opphører kan ikke kreves refundert for beløp under en grense fastsatt av Kongen.
§ 4-13. Disponering av livsforsikringsbestand
(1) Ved avvikling av livsforsikringsselskap skal administrasjonsstyret forsøke å få hele forsikringsbestanden overtatt av et eller flere livsforsikringsselskaper. Administrasjonsstyret skal utarbeide en redegjørelse over de tilbud som har vært vurdert av administrasjonsstyret. Vil overdragelsesavtalen medføre nedsettelse av forsikringsbeløpene, skal dette angis.
(2) Redegjørelsene og forslaget til overdragelsesavtale skal kunngjøres i Norsk Lysingsblad, i den eller de aviser hvor vedtaket om offentlig administrasjon ble kunngjort, og i andre aviser som Kredittilsynet måtte bestemme. Administrasjonsstyret skal dessuten sende kunngjøringen til alle forsikringstakere og forsikrede med kjent oppholdssted. I kunngjøringen skal alle forsikringstakere og forsikrede varsles om at de innen en frist må melde fra dersom de vil gjøre innsigelser mot overdragelsen. Dersom det ikke innen utløpet av fristen kommer innsigelse mot overdragelsen fra minst en femdel av de forsikringstakere og forsikrede som kunngjøringen er sendt til, skal administrasjonsstyret med Kredittilsynets samtykke inngå avtalen om overdragelse. Overdragelsen medfører at forpliktelsene etter forsikringskontraktene går over til det overtakende selskap.
(3) Lykkes det ikke å overdra forsikringsbestanden, skal Kongen fastsette en endelig nedsettelse av forsikringsbeløpene i henhold til det foretatte oppgjør, og sammenkalle en generalforsamling av forsikringstakere til stiftelse av et gjensidig selskap. Til denne generalforsamlingen gis to måneders varsel. Innkallingen kunngjøres og sendes ut som nevnt i annet ledd.
(4) Generalforsamlingen vedtar vedtekter med alminnelig flertall, og velger styret og øvrige tillitsmenn i selskapet. Styret skal sende beretning til Kongen med søknad om konsesjon.
Kapittel 5. Øvrige bestemmelser
§ 5-1. Straffebestemmelser
(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
(2) Medvirkning straffes på samme måte.
§ 5-2. Endringer i andre lover
(1) I lov av 5. juni 1992 nr. 51 om bank som eies av staten ved Postverket gjøres følgende endringer:
§ 4-1 fjerde punktum oppheves.
§ 5-5 skal lyde:
Medlemskap i bankenes sikringsfond
Banken skal være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond og svare avgift i henhold til reglene i §§ 2-7 og 2-8 i lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner.
Overskriften til kapittel 10 skal lyde:
Kap. 10. Avvikling
§ 10-2 oppheves.
(2) I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:
Kapittel 7 og §§ 49-55 oppheves.
(3) I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:
Kapittel 5, § 32 og §§ 35-41 oppheves.
(4) I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endring:
Kapittel 11 oppheves.
(5) I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
I kapittel 2a oppheves mellomoverskriften « V. Offentlig administrasjon. »
§ 2a-16 oppheves.
§ 5-3. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
(1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
(2) Styret i Forretningsbankenes sikringsfond kan ettergi støtteinnskudd som ble ytet i 1991 eller tidligere.
Oslo, i finanskomiteen, den 15. oktober 1996. |
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, | Bjørnar Olsen, | Per-Kristian Foss, |
leder. | ordfører. | sekretær. |