9.1 Ligningsforvaltningens organisasjon og lokalisering

9.1.1 Sammendrag

       Det er i proposisjonen avsnitt 11.1 redegjort for gjeldende rett, utvalgets forslag samt høringsuttalelser vedrørende ligningsforvaltningens organisasjon og lokalisering.

       Departementet foreslår at personer skal kunne ha alminnelig skatteplikt til Svalbard, jf. kapittel 5 i proposisjonen. Det innebærer at mange personer som etter utvalgets forslag ville være skattemessig hjemmehørende på fastlandet, i stedet anses skattemessig hjemmehørende på Svalbard. Antall skattytere hjemmehørende på fastlandet med begrenset skatteplikt til Svalbard vil med andre ord bli sterkt redusert i forhold til utvalgets forslag.

       Departementet finner det da mindre naturlig å splitte opp ligningsbehandlingen mellom Svalbard og fastlandet slik som utvalget foreslår. Departementet viser også til de innvendinger høringsinstansene fremsetter mot lokal utligning av svalbardskatt på fastlandet. Departementet foreslår på denne bakgrunn at ligningsmyndighetene for Svalbard skal forestå all utligning av skatt til Svalbard.

       I departementets forslag til skatteregler for Svalbard er det lagt opp til stor grad av samsvar med skattereglene på fastlandet. Departementet foreslår at gjennomføring av ligningen i betydelig grad skal reguleres gjennom henvisninger til ligningsloven, se avsnitt 11.2 i proposisjonen. På denne bakgrunn er det naturlig at også organiseringen av ligningsforvaltningen for Svalbard tar utgangspunkt i strukturen i ligningsforvaltningen for fastlandet.

       Ligningsorganene for fastlandet kan inndeles i kategoriene sentrale ligningsmyndigheter, særskilte sentrale ligningsmyndigheter, regionale ligningsmyndigheter og lokale ligningsmyndigheter.

       Sentrale ligningsmyndigheter på fastlandet er Skattedirektoratet og Riksskattenemnda, jf. ligningsloven § 2-3. Departementet legger til grunn at Skattedirektoratet også bør ha funksjon som øverste organ i ligningsforvaltningen på Svalbard, og således blant annet ha instruksjons- og omgjøringskompetanse overfor underordnet fagetat for Svalbard.

       Riksskattenemnda er øverste klageorgan på fastlandet, og departementet finner at nemnda bør fylle den samme funksjon i ligningsforvaltningen på Svalbard.

       I ligningsforvaltningen på fastlandet er det følgende særskilte sentrale ligningsmyndigheter; Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter. For begge disse organene er det etablert egne lignings- og overligningsnemnder. Videre er det organisert et eget sentralt ligningskontor, Oljeskattekontoret, med særskilte nemnder for ligning av inntekt av petroleumsutvinning og rørledningstransport på kontinentalsokkelen, jf. petroleumsskatteloven § 6.

       Sentralskattekontoret for utenlandssaker er ligningskontor for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket samt for sjømenn bosatt i utlandet.

       Bakgrunnen for innføring av regler om sentral ligning for disse skattyterne på fastlandet er først og fremst behovet for å konsentrere beskatningen på ett sted. Uten regler om sentral ligning for de aktuelle skattyterne ville beskatningen bli spredd på ulike kommuner hvor de har utøvet arbeid eller næringsvirksomhet. Sentral ligning for disse skattyterne sikrer således oppbygging av særkompetanse og samordning av praksis.

       Departementet viser til at det på Svalbard ikke oppstår et tilsvarende problem med fordeling av beskatningen mellom flere kommuner. Ønsket om å konsentrere beskatningen av disse skattyterne kan ivaretas uten særregler. Departementet legger til grunn at ligningen av skattytere uten varig tilknytning til Svalbard kan utføres av de ordinære ligningsorganer for Svalbard. Det er således ikke behov for å tillegge Sentralskattekontoret for utenlandssaker funksjoner i ligningsforvaltningen for Svalbard.

       Sentralskattekontoret for storbedrifter forestår ligningen av skattytere med særlig komplisert og sammensatt ligning. Skattedirektoratet treffer vedtak om overføring av ligningen av skattytere til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Nærmere regler om overføringen er fastsatt av Finansdepartementet ved forskrift av 7. januar 1993.

       Departementet finner at Skattedirektoratet bør ha adgang til å treffe vedtak om overføring av skattytere på Svalbard til sentral ligningsbehandling ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det vil være aktuelt for skattytere som på grunn av omsetningens størrelse, konserntilknytning, utenlandstilknytning eller andre særlige forhold bør lignes av et organ med nødvendig spesialkompetanse.

       Regionale ligningsmyndigheter på fastlandet er fylkesskattekontorene, fylkesskattenemndene og takstutvalgene i fylkene. Også i ligningsforvaltningen for Svalbard vil det være aktuelt å innpasse organer som utfører de samme funksjoner som fylkesskattekontorene og -nemndene. Vedrørende takstutvalg vises til omtalen i avsnitt 11.2.5 i proposisjonen.

       Lokale ligningsmyndigheter på fastlandet er ligningskontorene, ligningsnemndene, overligningsnemndene samt takstutvalgene i kommunene. Departementet finner at det for Svalbard bør være et organ som utfører ligningskontorfunksjoner, samt ligningsnemnd og overligningsnemnd. Også i ligningsforvaltningen for Svalbard vil kontorets oppgave være å forberede de saker som skal behandles i ligningsnemnd og overligningsnemnd, jf. ligningsloven § 3-9 som foreslås gjort gjeldende. Departementet legger videre til grunn at kontoret i vid utstrekning får seg tildelegert myndighet fra ligningsnemnda til å foreta ligning. Det gjelder såvel i første instans som i endringssak, jf. ligningsloven § 8-4 og § 9-8 som foreslås gjort gjeldende på Svalbard.

       Departementet foreslår at ligningskontoret skal ha oppgaver i forbindelse med gjennomføring av lønnstrekkordningen. Det vises til omtalen i avsnitt 11.2 i proposisjonen og lovutkastet § 5-2.

       Et spørsmål som oppstår ved etablering av ligningskontor, ligningsnemnd og overligningsnemnd for Svalbard, er hvor organene skal lokaliseres. Ligningskontorfunksjonene kan enten utføres av et eget ligningskontor på Svalbard, eller legges til et allerede eksisterende ligningskontor på fastlandet.

       Lokaliseringsspørsmålet vil også ha konsekvenser for hvordan nemndsmedlemmer velges. På fastlandet velges både ligningsnemnd, overligningsnemnd og fylkesskattenemnd av folkevalgte organer. Svalbards forvaltningsmessige status er slik at området verken hører inn under noen kommune eller noe fylke. Det må derfor fastsettes særlige regler om valg av nemndsmedlemmer hvis det opprettes eget ligningskontor på Svalbard, med egne nemnder. En mulighet er da, som utvalget foreslår, at medlemmene oppnevnes av Kongen. Hvis ligningskontorfunksjonen legges til et allerede eksisterende ligningskontor på fastlandet, er det nærliggende å benytte nemndene i vedkommende kommune og fylke som nemnder i ligningsforvaltningen for Svalbard.

       Departementet viser til at hensynet til kontakt mellom ligningsmyndighetene og skattyterne kan tilsi at det opprettes ligningskontor på Svalbard. Sett fra ligningsmyndighetenes side vil det ofte kunne lette ligningsarbeidet å være i nærheten av skattyterne. For skattyterne vil etablering av et eget ligningskontor på Svalbard innebære at muligheten for veiledning og bistand i ligningsfaglige spørsmål bedres. Dersom ligningskontorfunksjonen for Svalbard blir lagt til fastlandet, må ordningen med at ligningspersonell periodevis oppholder seg på Svalbard for å gi veiledning i skattespørsmål videreføres. Men mulighetene for å gi informasjon og yte service overfor skattyterne vil antakelig ikke være like gode ved en slik løsning som ved etablering av et mer permanent tilbud på Svalbard.

       Det er imidlertid også en del forhold som taler imot å etablere ligningskontor på Svalbard.

       Det må tas i betraktning at et ligningskontor på Svalbard mest sannsynlig vil bli bemannet med en eller to personer. Kontoret vil ha liten kontakt med fagmiljøet på fastlandet, samtidig som den beskjedne bemanningen ikke gir muligheter for frem.v.ekst av et eget fagmiljø. Mulighetene for faglig oppdatering gjennom kurs og andre opplæringstiltak vil være begrenset.

       Det må tas i betraktning at skattereglene på Svalbard etter departementets forslag ligger nær opp til skattereglene i fastlandslovgivningen. Det taler i seg selv for å legge ligningskontorfunksjonen til fastlandet.

       I mange tilfelle kan det være behov for bistand fra ligningsmyndighetene på fastlandet. Det vil da kunne være lite tilfredsstillende å være henvist til telefonisk og skriftlig kommunikasjon, eventuelt tidkrevende reiser. Det kan i enkelte sammenhenger også være behov for å engasjere sakkyndig ekspertise utenfor skatteetaten. Også mulighetene for å benytte slik hjelp kan tale for at ligningskontoret for Svalbard lokaliseres på fastlandet.

       Det er også grunn til å anta at muligheten for rekruttering av personell til arbeid ved ligningskontoret for Svalbard bedres ved lokalisering på fastlandet.

       Departementet fremmer ikke noe konkret lovforslag om organisering av ligningsmyndighetene for Svalbard. I stedet foreslås en fullmaktsbestemmelse hvoretter Kongen kan gi nærmere bestemmelser om organiseringen av ligningsforvaltningen. Det vises til utkast til § 4-2. Spørsmålet om lokalisering av ligningsforvaltningen for Svalbard vil bli nærmere vurdert, og det vil i denne forbindelse bli innhentet uttalelser fra berørte instanser, herunder lokalbefolkningen på Svalbard.

9.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener at likningsforvaltningen for Svalbard i utgangspunktet burde plasseres på Svalbard. Dette ivaretar best behovet for kontakt mellom skattytere og likningsmyndighetene. Komiteen ser likevel at det er flere praktiske forhold som bør tilrettelegges før en slik plassering av likningskontoret kan gjennomføres.

       Komiteen har merket seg at spørsmålet om lokalisering av ligningsforvaltningen for Svalbard vil bli nærmere vurdert og slutter seg til den foreslåtte fullmaktsbestemmelse om organiseringen av likningsforvaltningen for Svalbard, jf. forslag til lov om skatt til Svalbard.

9.2 Gjennomføring av ligningen og lønnstrekket

9.2.1 Ligningslovens anvendelse på Svalbard

9.2.1.1 Sammendrag

       Det er i avsnitt 11.2.1 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende ligningslovens anvendelse på Svalbard.

       Departementet legger til grunn at det også med hensyn til reglene om gjennomføringen av ligningen bør tilstrebes rettsenhet mellom fastlandet og Svalbard. Også på dette punkt bør hensynet til rettsenhet ha betydelig egenverdi. Høy grad av overensstemmelse mellom reglene om ligningsforvaltning på Svalbard og fastlandet bidrar til å gjøre regelverket totalt sett mer oversiktlig. Det gir også mulighet for parallell utvikling av regelverket gjennom ligningspraksis, domstolspraksis og lovendringer.

       Forslaget til regler om skattepliktens omfang på Svalbard bygger i stor utstrekning på fastlandslovgivningen. Også dette er et forhold som tilsier at reglene om gjennomføringen av ligningen ikke blir for ulike. Det må dessuten tas i betraktning at ligningslovens regler om gjennomføring av ligningen er spesielle forvaltningsregler som er tilpasset de særlige forholdene i ligningsforvaltningen. Også ved utligning av skatt til Svalbard vil ligningsmyndighetenes arbeid være kjennetegnet ved at det treffes mange og til dels vanskelige avgjørelser av stor økonomisk betydning, ofte under sterkt tidspress.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at ligningslovens bestemmelser om gjennomføring av ligningen i stor utstrekning gjøres gjeldende på Svalbard. Ligningsloven inneholder bestemmelser av denne art i kapittel 3 følgende.

       Forskjellene i reglene om skattepliktens omfang og ligningsforvaltningens organisasjon gjør det likevel påkrevet eller hensiktsmessig å unnta deler av ligningsloven fra anvendelse på Svalbard. Til gjengjeld må det gis enkelte supplerende særbestemmelser for Svalbard.

       Virkeområdet for de foreslåtte reglene er angitt i utkastet til § 4-1 og § 5-1, jf. § 5-2 første ledd.

       Reglene skal for det første gjelde alle skatter som utlignes etter svalbardskatteloven. Det vil ikke være avgjørende om den skattepliktige er hjemmehørende på Svalbard, på fastlandet eller i utlandet.

       På samme måte som på fastlandet foreslås det at loven også skal gjelde for utligning av medlemsavgift til folketrygden. Likeledes foreslår departementet at bestemmelsene ikke skal gjelde for fastsettelse av arbeidsgiveravgift. For regler om beregning, skjønnsfastsettelse og endring av arbeidsgiveravgift vises til folketrygdloven § 17-2, § 17-4 og § 17-5. Disse bestemmelsene er gjort gjeldende for Svalbard ved forskrift av 25. juli 1967 nr. 8899. Det legges til grunn at folketrygdloven § 17-2, § 17-4 og § 17-5 fortsatt gis anvendelse på Svalbard.

       Det foreslås videre at bestemmelsene skal få anvendelse i forhold til lønnstrekkordningen.

       Ved skattlegging etter lønnstrekkordningen finner det ikke sted noen ligningsansettelse av inntekten. Såvel skatt som trygdeavgift fastsettes gjennom arbeidsgiverens fradrag på utbetalingstidspunktet.

       Departementet foreslår likevel at ligningsmyndighetene skal ha visse begrensede oppgaver etter lønnstrekkordningen. Ligningsmyndighetene skal kontrollere skattens og trygdeavgiftens størrelse, herunder kontrollere arbeidsgivers verdsetting av naturalytelser og vurdere beskatningen av utgiftsgodtgjørelser. Det kan også være aktuelt å foreta nærmere kontroll av om vilkårene for å benytte lønnstrekkordningen er oppfylt. For trygdede lønnstakere foretar ligningskontoret en beregning av pensjonsgivende inntekt i kalenderåret. Departementet foreslår at opplysninger om skatt og trygdeavgift fastsatt ved lønnstrekk skal medtas i skattelistene, og at melding skal sendes til skattyter om skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng. Ligningsmyndighetenes oppgaver ved lønnstrekkordningen er angitt i utkastet til § 5-2.

       I forhold til ligningsmyndighetenes oppgaver ved lønnstrekket vil det være naturlig å gi ligningslovens alminnelige bestemmelser om saksbehandlingen, takseringsregler, skattyters og arbeidsgivers opplysningsplikt og sanksjonsbestemmelsene anvendelse. Slike bestemmelser vil komme til anvendelse så langt de passer. Det vises til utkastet § 5-2 første ledd. For de bestemmelser i ligningsloven som direkte knytter seg til ligning, er det spesifisert i lovutkastet at bestemmelsene skal gjelde tilsvarende ved lønnstrekk. Det er gjort i forhold til reglene om endring av ligning i ligningsloven kapittel 9, jf. utkast til § 5-3.

       De foreslåtte bestemmelsene medfører visse rettigheter og plikter for skattepliktige til Svalbard. Men også rettssubjekter som ikke er skattepliktige til Svalbard kan ha rettigheter og plikter etter bestemmelsene. Vedkommende kan ha slik tilknytning til Svalbard at enkelte av bestemmelsene kommer til anvendelse, for eksempel om opplysningsplikt.

9.2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til avgrensning av virkeområde for bestemmelsen om unntak fra ligningsloven, samt enkelte supplerende bestemmelser for Svalbard vedrørende ligning, jf. forslag til lov om skatt til Svalbard § 4-1 og § 5-1.

       Komiteen legger opp til en noe avvikende satsstruktur og noe avvikende inntektsbegreper i forhold til departementets forslag, og dette får konsekvenser for den lovtekniske redigeringen av bestemmelsene om ligningsforvaltning. Det vises til utkast til lovens kapittel 4.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

9.2.2 Alminnelige saksbehandlingsregler

Sammendrag

       Det er i proposisjonen avsnitt 11.2.2 redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende alminnelige saksbehandlingsregler.

       De alminnelige saksbehandlingsreglene i ligningsloven kapittel 3 regulerer i stor grad de samme forhold som de alminnelige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Bestemmelsene er imidlertid tilpasset de særlige behovene i ligningsforvaltningen. Det gjelder blant annet bestemmelsene om veiledningsplikt (§ 3-1) og bestemmelsene om begrunnelse av vedtak (§ 3-11).

       Departementet viser til at ligningsloven kapittel 3 er egnet som grunnlag for regulering av saksbehandlingen i ligningsforvaltningen for Svalbard. Departementet foreslår ikke særskilte unntak fra disse bestemmelsene eller supplerende bestemmelser for ligningsforvaltningen for Svalbard.

       Bestemmelsene i ligningsloven kapittel 3 forutsettes også å få anvendelse i forhold til ligningsmyndighetenes oppgaver ved skattlegging etter lønnstrekk, jf. utkast til § 5-2 første ledd.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at ligningslovens kapittel 3 er egnet som grunnlag for regulering av saksbehandlingen i ligningsforvaltningen for Svalbard.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

9.2.3 Skattyternes opplysningsplikt om egne forhold

9.2.3.1 Sammendrag

       Det er i avsnitt 11.2.3 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende skattyternes opplysningsplikt om egne forhold.

       Det er av stor betydning for en riktig ligning at ligningsmyndighetene får så fullstendige og korrekte opplysninger som mulig om skattyternes formue og inntekt. I denne sammenheng står skattyternes opplysningsplikt om egne forhold sentralt. Opplysninger fra skattyterne selv kan dels ha funksjon som selvstendig informasjonsgrunnlag i ligningsarbeidet, dels tjene som sammenligningsgrunnlag for tredjemannsopplysninger.

       Ligningsloven kapittel 4 inneholder bestemmelser om skattyternes opplysningsplikt om egne forhold. Departementet finner det naturlig at disse bestemmelsene danner utgangspunktet for en lovregulering av opplysningsplikt om egne forhold for skattytere som er skattepliktige til Svalbard.

       En viktig del av skattyternes opplysningsplikt om egne forhold er selvangivelsesplikten. Kretsen av selvangivelsespliktige er angitt i ligningsloven § 4-2.

       Departementet viser til at det for inntekter som er gjenstand for ligning fortsatt vil være behov for detaljerte opplysninger fra skattyter om inntekts-, fradrags- og formuesforhold. Departementet foreslår således at det fortsatt skal være alminnelig selvangivelsesplikt på Svalbard for inntekter som er skattepliktige til Svalbard ved ligning.

       Det følger av lovutkastet § 4-3 at ligningsloven kapittel 4 om opplysningsplikt om egne forhold skal få tilsvarende anvendelse på Svalbard. Bestemmelsene i ligningsloven § 4-2, § 4-6 og § 4-7 om henholdsvis selvangivelsesplikt, leveringssted og tidsfrister lar seg imidlertid ikke anvende direkte på Svalbard. Departementet foreslår derfor en egen bestemmelse i svalbardskatteloven med tilsvarende løsninger tilpasset forholdene på Svalbard. Det vises til utkast til § 4-4.

       For inntekter som går inn under lønnstrekkordningen praktiseres det i dag ingen selvangivelsesplikt. Ved at skattlegging etter lønnstrekkordningen skjer på grunnlag av ytelsenes brutto verdi, foreligger det intet behov for opplysninger om individuelle fradragsforhold. Departementet foreslår at det fortsatt ikke skal være selvangivelsesplikt knyttet til ytelser som skattlegges ved lønnstrekk. Har vedkommende lønnstaker inntekter av annen art eller formue, vil det imidlertid på samme måte som i dag foreligge selvangivelsesplikt. Det vises til utkast til § 5-2 første ledd.

       Utvalget foreslår at utlendinger som bare har lønnstrekksinntekt, men som er trygdet etter folketrygdloven under opphold på Svalbard, skal ha plikt til å levere selvangivelse. Bakgrunnen for utvalgets forslag er blant annet hensynet til en sikker registrering av opptjente pensjonspoeng. Departementet slutter seg til det synspunkt at det kan være behov for rutiner som medfører en sikrere registrering av pensjonspoeng for disse skattyterne. For skattytere som ikke er hjemmehørende på Svalbard eller på fastlandet, vil det kunne by på praktiske problemer å få gjennomført endringer etter at vedkommende har returnert til sin hjemstat. Det bør derfor etableres ordninger som sikrer en korrekt registrering av pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng.

       Departementet finner imidlertid at dette hensynet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte uten å pålegge selvangivelsesplikt. Innenfor lønnstrekkordningen svares såvel skatt som trygdeavgift på grunnlag av brutto arbeidsinntekt. Ligningsmyndighetene har således ikke behov for de opplysninger om individuelle fradragsforhold som fremkommer i selvangivelsen. Departementet foreslår i stedet at lønnstakere skal motta oppgave over skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng i tilknytning til arbeidsinntekt, og at det skal være alminnelig adgang til å påklage disse fastsettelsene. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 11.2.6. Et slikt system antas å gi tilfredsstillende sikkerhet for at feil i registreringen av pensjonspoeng m.v. blir oppdaget.

       Departementet foreslår at de fleste bestemmelsene i ligningsloven kapittel 4 og kapittel 6 om kontrollopplysninger og opplysninger fra tredjemann (se avsnitt 11.2.4) gis anvendelse på Svalbard. Det innebærer at nødvendig hjemmelsgrunnlag for innføring av forenklet selvangivelse på Svalbard vil foreligge. Foreløpig er det ikke aktuelt å gjennomføre et system med forenklet selvangivelse på Svalbard. På sikt kan det imidlertid bli aktuelt å gjennomføre dette. En slik gjennomføring vil bero på en nærmere avveining av tekniske, administrative og økonomiske hensyn.

       Departementet foreslår at ligningsloven § 4-4 om vedlegg til selvangivelsen gis anvendelse på Svalbard. I denne forbindelse vises til fullmaktsbestemmelsen i ligningsloven § 4-4 nr. 6 hvor departementet blant annet kan foreta nærmere avgrensing av oppgaveplikten.

       Etter ligningsloven § 4-9 skal deltakere i selskaper som nettolignes levere selskapsoppgave for vedkommende år. Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon av selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre opplysninger som er av betydning ved ligningen av deltakerne. Bestemmelsen fritar ikke deltakeren for selv å gi nødvendige opplysninger om selskapsdeltakelsen i egen selvangivelse. Omfanget av oppgaveplikten i selvangivelsen kan imidlertid bli redusert når selskapsoppgave vedlegges. Departementet viser til at bestemmelsene om beskatning av deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v. i selskapsskatteloven kapittel 6, foreslås gjort gjeldende også på Svalbard, se nærmere omtale i avsnitt 7.3.5. Det innebærer at ligningsmyndighetene vil ha behov for en selskapsoppgave som supplement til selvangivelsen for deltakere i slike selskaper. Departementet foreslår at ligningsloven § 4-9 om selskapsoppgave gis anvendelse på Svalbard. Etter utkastet til fullmaktsbestemmelse i § 4-5 annet ledd kan departementet gi nærmere regler om levering av selskapsoppgave.

       Ligningsloven § 4-10 gir ligningsmyndighetene adgang til å pålegge skattyteren å medvirke til spesielle undersøkelser. Ligningsmyndighetene kan således pålegge selvangivelsespliktige å fremlegge, utlevere eller sende inn nærmere angitte dokumenter av betydning for vedkommendes ligning. Bestemmelsen gir også ligningsmyndighetene hjemmel til å kreve adgang til befaring, besiktigelse, taksering, opptelling m.v. av eiendommer, anlegg og beholdninger. Adgangen til å treffe pålegg etter § 4-10 er ikke begrenset til regnskapspliktige skattytere.

       Departementet viser til at det også ved ligningsarbeidet på Svalbard vil være av stor betydning å ha tilfredsstillende hjemler for kontrolltiltak hos skattyter. Departementet foreslår således at bestemmelsene om medvirkning til undersøkelse i ligningsloven § 4-10 gis anvendelse på Svalbard. Departementet foreslår også en videreføring av gjeldende ordning hvoretter ligningsmyndighetene ved to revisorer kan forlange adgang til en skattyters regnskaper. Det vises til nærmere omtale i kapittel 13 og utkastet til § 4-8.

9.2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at ligningsloven kapittel 4 om opplysningsplikt om egne forhold skal få tilsvarende anvendelse på Svalbard, jf. forslag til lov om skatt til Svalbard § 4-3. Komiteen slutter seg videre til de foreslåtte bestemmelser om selvangivelsesplikt, jf. forslag til lov om skatt til Svalbard § 4-4 og § 5-2 første ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende fullmakt til departementet om å gi nærmere regler om levering av selskapsoppgaver, jf. forslag til lov om skatt til Svalbard § 4-5 annet ledd.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

9.2.4 Kontrollopplysninger og opplysninger fra tredjemann

Sammendrag

       Det er i avsnitt 11.2.4 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende kontrollopplysninger og opplysninger fra tredjemann.

       Av hensyn til ligningsmyndighetenes behov for fullstendige og korrekte opplysninger om skattyternes formue og inntekt, er det viktig at skattyternes egne opplysninger suppleres av opplysninger fra tredjemann.

       Ligningsloven kapittel 6 inneholder bestemmelser om kontrollopplysninger og ligningsoppgaver fra tredjemann. Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene også er egnet som utgangspunkt for en nærmere regulering av innhenting av tredjemannsopplysninger også på Svalbard.

       Etter ligningsloven § 6-2 skal den som selv eller gjennom andre har ytet fordel som nevnt i bestemmelsen, ukrevet levere oppgjør over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker (lønnsoppgave). Departementet foreslår at denne bestemmelsen også gis anvendelse på Svalbard.

       Hovedbestemmelsen i § 6-2 nr. 1 bokstav a omfatter all godtgjøring for utført arbeid. Departementet viser i denne sammenheng til at lønnstrekkordningen foreslås videreført for arbeidsinntekter. Omfanget av oppgaveplikten etter § 6-2 nr. 1 bokstav a er i det vesentligste samsvarende med anvendelsesområdet for lønnstrekkordningen, jf. utkastet til § 5-1. Det vil etter departementets forslag ikke være noen selvangivelsesplikt knyttet til inntekter som er gjenstand for lønnstrekk. For slike inntekter vil opplysningene i lønnsoppgaven og oppgaver over utbetalte sykepenger og dagpenger m.v. være ligningsmyndighetenes eneste grunnlag for å beregne skatt og trygdeavgift og fastsette eventuelle pensjonspoeng.

       For øvrig pålegger ligningsloven § 6-2 nr. 1 oppgaveplikt ved ulike utbetalinger av annen art enn lønn. Ligningsloven § 6-2 nr. 2 og nr. 3 gir nærmere presiseringer av hvilke opplysninger som skal gis i lønnsoppgaven. Etter § 6-2 nr. 4 kan Kongen gi nærmere forskrifter om særskilt oppgaveplikt for nærmere angitte ytelser. Departementet foreslår at også disse bestemmelsene gis anvendelse på Svalbard.

       Ligningsloven § 6-2 nr. 5 fastsetter frist for levering av lønnsoppgave, og bestemmer hvor oppgavene skal leveres. Departementet foreslår at det for Svalbard fastsettes en egen bestemmelse om tid og sted for levering av lønnsoppgave. Det vises til utkast til § 5-2 annet ledd.

       Departementet foreslår at øvrige bestemmelser om oppgaveplikt i ligningsloven kapittel 6 gis anvendelse på Svalbard. Behovet for tredjemannsoppgaver ved ligningen av inntekter og formue som er skattepliktig til Svalbard, er imidlertid i enkelte tilfelle et annet enn på fastlandet. Det vil derfor være aktuelt å foreta en nærmere avgrensning av oppgavepliktens omfang i forskrift. I flere av bestemmelsene i ligningsloven kapittel 6 er tid og sted for levering tilpasset forholdene på fastlandet. Det må fastsettes avvikende forskriftsbestemmelser om tid og sted for levering av oppgaver til ligningsmyndighetene for Svalbard. Departementet har hjemmel for å fastsette slike bestemmelser i utkastet til § 4-5 annet ledd, samt i ligningsloven § 6-16 som foreslås gjort gjeldende på Svalbard.

       Etter ligningsloven § 6-17 skal ulike oppgaver som leveres i maskinlesbar form avgis ukrevet, og inneholde skattyterens fødselsnummer eller foretaksnummer. Bestemmelsen foreslås gjort gjeldende på Svalbard.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende fastsettelse av egen bestemmelse om tid og sted for levering av lønnsoppgaver, jf. forslag i denne innstilling til lov om skatt til Svalbard § 4-5 første ledd.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

9.2.5 Takseringsregler

Sammendrag

       Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende takseringsregler.

       En vesentlig del av de avgjørelser som treffes under ligningen er av skjønnsmessig karakter. Ikke minst gjelder dette verdsettelser av ulike formuesobjekter eller ytelser, som eksempelvis faste eiendommer eller ansattes private bruk av arbeidsgivers bil. Skjønnsavgjørelser av denne art kan ha stor betydning for skattens størrelse, samtidig som adgangen til å overprøve slike skjønnsavgjørelser ved domstolene er begrenset. Det er derfor nødvendig å etablere systemer som sikrer at skjønnsfastsettingene blir så gode som mulig. Bruk av særskilte takseringsregler er et hensiktsmessig hjelpemiddel i denne sammenheng.

       Takseringsregler er for øvrig et nødvendig hjelpemiddel for å få avviklet en stor mengde delavgjørelser på grunnlag av sparsomme opplysninger om hvert enkelt tilfelle, samtidig som slike regler bidrar til ensartede skjønnsavgjørelser.

       På fastlandet fastsettes det for hvert enkelt års ligning egne takseringsregler for formues-, inntekts- og fradragsposter. Takseringsreglene fastsettes av Skattedirektoratet, med hjemmel i ligningsloven § 7-1. Takseringsreglene legges til grunn ved ligningen med mindre forholdene i den enkelte sak tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsreglene.

       Departementet foreslår at ligningsloven § 7-1 gis anvendelse på Svalbard. Det forutsettes at det blir utarbeidet nærmere takseringsregler med utgangspunkt i takseringsreglene på fastlandet, men at nødvendige tilpasninger til forholdene på Svalbard blir foretatt.

       Som nevnt i avsnitt 7.2.1.4 oppstår særlige problemer ved verdsettelsen av naturalytelser ved bruk av lønnstrekkordningen. Ordinær bruk av lønnstrekkordningen overfor slike ytelser forutsetter at ytelsenes verdi kan fastsettes av arbeidsgiveren på en enkel og sikker måte når skattyteren mottar ytelsen. Problemstillingen kan et stykke på vei sammenlignes med situasjonen hvor arbeidsgiver skal foreta forskuddstrekk i naturalytelser som er gjenstand for ligning. Også i slike tilfelle er det påkrevet å fastsette verdien når den ansatte mottar ytelsen. På fastlandet er utgangspunktet nå at alle naturalytelser inngår i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk. Ved forskrift av 21. juni 1993 er det fastsatt nærmere regler om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket.

       Det må imidlertid tas i betraktning at ved ligning vil verdifastsettelsen på trekktidspunktet ikke være det endelige grunnlag for verdsettelse av fordelen. En avvikende verdsettelse kan bli lagt til grunn ved den etterfølgende ligningsbehandlingen, og feil på trekktidspunktet kan kompenseres gjennom rentebelastning eller -godskrivelse ved avregningen mot utlignet skatt.

       Etter lønnstrekkordningen utgjør verdsettelsen på utbetalingstidspunktet det endelige skattegrunnlaget. Det stiller store krav til de benyttede verdsettelsesreglene, eller forutsetter særregler for naturalytelser ved lønnstrekkordningen.

       Departementet forutsetter at det utarbeides nærmere forskrifter om gjennomføring av lønnstrekk i naturalytelser, etter mønster av reglene på fastlandet om forskuddstrekk i naturalytelser. Det legges videre opp til en videreføring av gjeldende ordning hvoretter arbeidsgiver holdes ansvarlig for lavt innbetalt lønnstrekk, jf. utkast til § 6-2 femte ledd. Det vil også gjelde for liten innbetaling som følge av feilaktige verdsettelser. En slik løsning er nødvendig da den ansatte ikke blir lignet, og det således ikke finner sted noe senere avregningsoppgjør overfor den ansatte.

       Tilsvarende problemer oppstår i forhold til godtgjørelser for utgifter den ansatte har hatt i forbindelse med arbeidet. Det følger av alminnelige skatterettslige prinsipper at bare overskudd på slike utgiftsgodtgjørelser skal være skattepliktig for den ansatte. Gjeldende ordning for skattlegging av utgiftsgodtgjørelser i ansettelsesforhold er ikke i overensstemmelse med dette alminnelige utgangspunktet.

       På utbetalingstidspunktet må arbeidsgiveren kunne fastslå om utgiftsgodtgjørelsene er skattepliktige. Ved vurderingen av om arbeidsgivers dekning av utgifter gir overskudd (dvs. er fordel vunnet ved arbeid) er det derfor nødvendig å ha standardiserte satser for hvilke utgifter som godtas. Takseringsreglene er et viktig hjelpemiddel i denne forbindelse. På fastlandet er det med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 tredje ledd fastsatt regler om forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser ved forskrift av 14. oktober 1976 nr. 9830 . Departementet foreslår en fullmaktshjemmel hvoretter tilsvarende forskrifter kan fastsettes til bruk ved lønnstrekkordningen, jf. utkastet til § 5-2 siste ledd.

       Av kontrollhensyn må det utarbeides rutiner hvoretter arbeidsgiver får særskilt plikt til å spesifisere naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser i lønnsoppgaven. Ligningsloven § 6-16 gir hjemmel for å kreve slik spesifikasjon.

       Etter ligningsloven § 7-3 og § 7-4 skal det være egne takstutvalg i hver kommune og hvert fylke. Takstutvalgets oppgave er å gi veiledende takster etter anmodning fra ligningsmyndighetene i kommunen eller fylket. Takstutvalgets kompetanse er ikke begrenset til verdsettelse av fast eiendom, men utvalget er også tiltenkt oppgaver ved taksering av eksempelvis varelagre og større lystfartøyer. Departementet antar at behovet for individuelle takseringer av større formuesobjekter i forbindelse med ligningen vil bli lite på Svalbard. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det i stedet engasjeres sakkyndige eller oppnevnes et særskilt takstutvalg etter ligningsloven § 7-5 når det er behov for bistand i forbindelse med verdsettelse av eiendommer og anlegg.

9.2.5.1 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende arbeidsgivers ansvar for for lavt innbetalt lønnstrekk, jf. forslag i denne innstilling til lov om skatt til Svalbard § 5-2 femte ledd.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende fullmaktshjemmel for forskrifter om lønnstrekk i utgiftsgodtgjørelser, jf. forslag til lov om skatt til Svalbard § 4-6 siste ledd.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

9.2.6 Ligning. Kontroll m.v. av lønnstrekk

Sammendrag

       Det er i avsnitt 11.2.6 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende gjennomføring av ligningen og kontroll m.v. av lønnstrekk.

       Departementet deler utvalgets syn på at bestemmelsene i ligningsloven kapittel 8 om ligning bør gis tilsvarende anvendelse på Svalbard.

       Ligningsloven § 8-5 oppstiller regler om særskilt avgjørelsesmyndighet i enkelte spesielle tilfelle. Bestemmelsen foreslås ikke gjort gjeldende for Svalbard. I den grad det er behov for å legge særskilte avgjørelser til en spesiell ligningsmyndighet, kan Kongen treffe bestemmelser om dette med hjemmel i utkastet § 4-2 annet ledd.

       Ligningsloven § 8-6 angir hvor ligning skal foretas. Denne bestemmelsen er tilpasset ligningsforvaltningen på fastlandet og foreslås ikke gjort gjeldende for Svalbard. Bestemmelser om fordeling av oppgaver mellom ligningsmyndighetene for Svalbard kan gis med hjemmel i § 4-2 annet ledd.

       Bestemmelsene i ligningsloven kapittel 8 er direkte knyttet til ligning. I stor grad er det behov for en tilsvarende regulering av ligningsmyndighetenes oppgaver i forbindelse med lønnstrekkordningen. Departementet foreslår derfor at det gis tilsvarende bestemmelser for lønnstrekk. Det vises til utkastet til § 5-2 hvor det blant annet gis bestemmelser tilsvarende ligningsloven § 8-2 om skjønnsligning, § 8-3 om varsel om fravikelse av oppgaver, § 8-8 om skatteliste og § 8-9 om skatteseddel.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende gjennomføring av ligningen og kontroll av lønnstrekk.

9.2.7 Endring av ligning og endring av fastsatt lønnstrekk

Sammendrag

       Det er i avsnitt 11.2.7 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringsuttalelser vedrørende endring av ligning og endring av fastsatt lønnstrekk.

       Departementet legger til grunn at alle endringsspørsmål i utgangspunktet bør behandles etter samme regler uansett hvem som har reist spørsmålet, og uansett om endringen er til gunst eller ugunst for skattyteren. Bestemmelsene i ligningsloven kapittel 9 om endring av ligning er bygget på en slik målsetting, hvor sonderinger etter ulike kategorier endringssaker bare finner sted i begrenset utstrekning. De tilsvarende bestemmelser i svalbardskatteloven er ikke tilfredsstillende fra et slikt synspunkt. Også i andre sammenhenger fremstår bestemmelsene om endring av ligning i svalbardskatteloven som lite i samsvar med endringsreglene i ligningsloven.

       Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å gi ligningsloven kapittel 9 tilsvarende anvendelse på Svalbard. Det vil blant annet innebære en utvidelse av adgangen til å endre ligningen i skattyterens favør.

       Departementet foreslår at samtlige bestemmelser i ligningsloven kapittel 9 gis anvendelse på Svalbard. På grunn av forskjeller i ligningsforvaltningen for Svalbard og for fastlandet, vil det kunne være behov for justeringer i ligningsloven § 9-2 og § 9-8. Eventuelle korreksjoner i forhold til disse bestemmelsene kan gjennomføres ved forskrift med hjemmel i den foreslåtte fullmaktsbestemmelse i § 4-2 annet ledd.

       Når inntekten skattlegges etter lønnstrekkordningen finner det ikke sted noen ligningsbehandling av inntekten. I visse sammenhenger kan det likevel være aktuelt å overprøve ulike ledd i skattleggingen etter en slik ordning.

       Behovet for overprøving kan eksempelvis knytte seg til spørsmålet om grunnlaget for beregning av skatten er korrekt. Tvilsspørsmål kan blant annet tenkes å oppstå i forbindelse om en ytelse er foranlediget av et arbeidsforhold, og derfor skattepliktig som lønn. Det kan også tenkes at ønsket om endring er knyttet til uenighet vedrørende verdsettelsen av naturalytelser i arbeidsforhold.

       Selv om grunnlaget for beregningen av skatt er korrekt, kan det senere ha skjedd feil som innebærer at skattyter eksempelvis får fastsatt et feil antall pensjonspoeng.

       Departementet foreslår at det innføres en lovfestet endringsadgang også hvor skatten er fastsatt etter lønnstrekkordningen. Det vises til utkast til § 5-3. Det legges til grunn at utgangspunktet for klagefristen også i forhold til lønnstrekk skal være kunngjøringen av at skattelisten er utlagt, jf. ligningsloven § 9-2 nr. 4 og utkastet til § 5-2 femte ledd.

       Endringsreglene som er omtalt foran gjelder endring i ligningsavgjørelser. Ved avgjørelser fattet under saksbehandlingen ellers etablerer ligningsloven i en viss utstrekning egne klageordninger. Det gjelder blant annet bestemmelsene om partsoffentlighet i § 3-4, om pålegg i § 3-6 og saksomkostningsbestemmelsene i § 9-11. Departementet foreslår at disse bestemmelsene også gis anvendelse på Svalbard.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til de foreslåtte bestemmelser vedrørende endring av ligning og endring av fastsatt lønnstrekk.

9.2.8 Sanksjoner

Sammendrag

       Det er i avsnitt 11.2.8 i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, utvalgets vurderinger og forslag samt høringer vedrørende sanksjoner.

       Departementet foreslår at bestemmelsene om tilleggsskatt, forsinkelsesavgift, tvangsmulkt og gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver i ligningsloven kapittel 10 gis anvendelse på Svalbard. Departementet foreslår også at straffebestemmelsene i ligningsloven kapittel 12 gis anvendelse.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende sanksjoner.