7.1 Sammendrag

       Etter gjeldende rett er det lagt til grunn at delingsmodellen får anvendelse på Svalbard ved fastsettelsen av trygdeavgiftsgrunnlaget for næringsdrivende og aktive selskapsdeltakere. Det vises til nærmere redegjørelse for dette i avsnitt 8.2.1 i proposisjonen.

       Departementet foreslår at de samme inntektsbegrepene som gjelder på fastlandet i utgangspunktet skal gjelde på Svalbard. Alminnelig inntekt er et netto inntektsbegrep. I alminnelig inntekt inngår på fastlandet alle skattepliktige inntekter fra arbeid, virksomhet og kapital, fradratt de utgifter som skattelovgivningen godkjenner. Personinntekt er et brutto inntektsbegrep. I personinntekt inngår inntekter fra personlig utført arbeid, og visse lignende ytelser. Personinntekt er grunnlag for beregning av toppskatt og trygdeavgift. På Svalbard legges det imidlertid opp til at det ikke skal svares toppskatt. I stedet foreslås det at det svares skatt med en egen lav sats (6 %) på personinntekt. Lønnsinntekter og andre inntekter som er definert som personinntekt skal ikke inngå i grunnlaget for beregning av alminnelig inntekt (som skattlegges med 28 %). Her blir det altså en forskjellig definisjon av alminnelig inntekt på Svalbard og på fastlandet. Den totale beskatning av inntekter som er definert som personinntekt vil dermed bli 6 % med tillegg av trygdeavgifter. Sum skatt og trygdeavgift for personinntekt for lønnstakere blir 13,8 %, for næringsdrivende 16,7 % og for pensjonister 9 %.

       På samme måte som på fastlandet vil det for næringsdrivende og aktive aksjonærer være behov for å foreta en sjablonmessig deling av inntekten i alminnelig inntekt og personinntekt. Departementet viser til at avkastningen som skyldes bruk av eiendeler (kapital) i virksomheten, sjelden vil fremkomme eksplisitt. Slik avkastning vil i stedet være integrert i næringsinntekten. Det er således påkrevet med en administrativ beregning av kapitalinntektsdelen eller personinntektsdelen. Delingsbehovet har imidlertid et motsatt fortegn, ved at personinntekt skal skattlegges lavere enn kapitalinntekt. Dette reiser særlige spørsmål.

       Departementet har vurdert hvorvidt de særskilte forhold på Svalbard tilsier en annen løsning for administrativ inntektsdeling enn på fastlandet. Som slike særskilte forhold kan nevnes ønsket om et enkelt og oversiktlig regelverk og det begrensede antall skattytere på Svalbard.

       Et mulig utgangspunkt for beregning av trygdeavgift for næringsdrivende kunne ha vært et system tilsvarende de tidligere regler for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt i folketrygdloven § 6-4. I praksis anser imidlertid ikke departementet dette for å være et hensiktsmessig alternativ. Det vises i denne sammenheng til kritikken som ble rettet mot de tidligere reglene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for næringsdrivende. Disse reglene kunne ha vilkårlige virkninger, og til dels gi urimelige resultater. Det må videre tas i betraktning at disse reglene ikke løser problemet med fastsettelse av bruttoskattegrunnlag for aktive aksjonærer. Departementet viser i denne forbindelse til omtalen av reglene i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) , og Innst.O.nr.80 for samme år.

       Departementet finner at det ikke er naturlig å vurdere nærmere bruk av andre alternative modeller for fastsettelse av et beregningsgrunnlag for trygdeavgift. Departementet legger vekt på at enhet i regelverket bør ha betydelig egenverdi . Et administrativt system for fastsettelse av trygdeavgiftsgrunnlag må nødvendigvis få en forholdsvis komplisert utforming. Selv om en tenker seg at særlige forhold på Svalbard kunne ha gjort det hensiktsmessig å legge et noe avvikende system til grunn for fastsettelse av personinntekt, vil dette totalt sett gjøre regelverket vanskeligere tilgjengelig. Dertil tilsier ikke minst mulighetene for å supplere rettsreglene med en omfattende rettspraksis og forvaltningspraksis fra fastlandet at det legges vekt på regelenhet her.

       Etter en samlet vurdering er departementet kommet til at de samme regler for fastsettelse av en personinntektsdel og en alminnelig inntektsdel som gjelder på fastlandet, i utgangspunktet bør få anvendelse på Svalbard. Departementet foreslår således at delingsmodellen fortsatt gis anvendelse på Svalbard.

       Forskjellene i satsstruktur på Svalbard og på fastlandet nødvendiggjør imidlertid enkelte modifikasjoner i delingsmodellen. På fastlandet er personinntekt grunnlag for beregning av toppskatt og trygdeavgift, og inntekter som er definert som personinntekt inngår også i grunnlaget for beregning av alminnelig inntekt. På Svalbard skal personinntekt etter forslaget være grunnlag for beregning av en særskilt skatt med lav sats og trygdeavgift, og slike inntekter skal ikke inngå i grunnlaget for beregning av alminnelig inntekt. I motsetning til på fastlandet vil det være skattemessig lønnsomt å få beregnet en så høy personinntektsandel som mulig av det samlede overskudd. Presset mot omgåelser av delingsmodellen vil således gå i motsatt retning av hva som er tilfellet på fastlandet.

       Dette forholdet må det for det første tas hensyn til gjennom fastsettelsen av kapitalavkastningsraten. Stortinget fastsetter den maksimale kapitalavkastningsraten for det enkelte inntektsår, jf. skatteloven § 60 annet ledd. På fastlandet kan skattyterne fritt velge å benytte en lavere kapitalavkastningsrate. På Svalbard må kapitalavkastningsraten utgjøre en fast sats, for å unngå at skattyterne gjennom valg av lav eller null kapitalavkastningsrate får hele overskuddet beregnet som personinntekt som skattlegges med en egen lav sats. Det vises til utkast til § 3-2 annet ledd.

       For det andre må delingsmodellens regler om begrensning av personinntekten, de såkalte « tak », unntas ved svalbardbeskatningen. I motsatt fall ville personinntekten over taket bli underlagt en økt skatt, jf. at kapitalskattesatsen er høyere enn personskattesatsen.

       Den foreslåtte satsstrukturen innebærer at aktive aksjonærer og deltakere i kommandittselskaper kan prøve å omgå delingsmodellen gjennom høyere formelle lønnsuttak enn det aktiviteten i selskapet skulle tilsi. Lønnsuttakene vil redusere delingspliktig overskudd fra virksomheten. Lønnsuttaket vil bli skattlagt med 6 % med tillegg av 7,8 % trygdeavgift, dvs. samlet 13,8 %. Den del av overskuddet som ikke tilordnes deltakerne som personinntekt vil bli skattlagt med 28 %. Den del av overskuddet som tilordnes selskapsdeltakerne som personinntekt vil bli skattlagt med 6 % med tillegg av 10,7 % trygdeavgift, dvs. samlet 16,7 %.

       Departementet legger opp til at det på lønn som overstiger 16 ganger folketrygdlovens grunnbeløp skal svares den særskilte arbeidsgiveravgift på 10 % av overskytende beløp. Dette er samme ordning som gjelder på fastlandet, også i sone 5 (nullsats). Ved lønninger ut over 16 ganger folketrygdens grunnbeløp vil dermed den samlede skatte- og avgiftsbelastning bli 23,8 %. For svært høye inntekter vil forskjellene i beskatning av lønn og kapitalinntekter således ikke være like betydelige.

       Departementet viser for øvrig til at ligningsmyndighetene med hjemmel i den ulovfestede gjennomskjæringsregelen kan sette overdrevne lønnsuttak til side ved ligningen. Lønnsuttak vil være lett synlige, slik at det vil være forholdsvis høy oppdagelsesrisiko for urealistisk høye uttak.

       Departementet har ut over dette vurdert særskilte tiltak for å avskjære muligheten for å omgå delingsmodellen gjennom høye lønnsuttak. Delingsmodellen inneholder ikke elementer som kan beskytte mot høye lønnsuttak. Departementet har blant annet vurdert systemer hvor lønnsuttak til deltakere og aksjonærer som oppfyller vilkårene for deling, blir skattlagt med samme sats som selskapet betaler av sitt overskudd, med tillegg av trygdeavgift. For å kompensere for at lønn til aktive blir skattlagt med høyere sats enn annen arbeidsinntekt, kunne det da gis fradrag i skatt med et bestemt beløp eller gis annen kompensasjon. Departementet har også vurdert systemer med lavere grense for innslag av ekstra arbeidsgiveravgift på lønn.

       Etter en samlet vurdering finner departementet at det foreløpig ikke er påkrevet med særskilte tiltak av denne art for å motvirke omgåelser av delingsmodellen.

       Departementet vil imidlertid understreke at det senere kan bli aktuelt å vurdere tiltak dersom det viser seg å oppstå et press i retning av omgåelser av delingsmodellen på Svalbard gjennom overdrevne lønnsuttak til aksjonærer og deltakere i kommandittselskaper.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under kapittel 4.1.1.2.

       Komiteen viser til brev fra finansministeren av 10. oktober 1996 hvor det blant annet heter:

« Etter gjeldende rett benyttes delingsmodellen som metode for å fastsette et trygdeavgiftsgrunnlag for næringsdrivende og aktive aksjonærer på Svalbard. Delingsmodellen fungerer på samme måte som på fastlandet.

I proposisjonen foreslås det at delingsmodellen fortsatt skal gjelde på Svalbard. Inntektsbegrepene vil imidlertid få et noe annet innhold på Svalbard, noe som får konsekvenser for hvordan delingsmodellen virker. I forslaget er det lagt stor vekt på å skattlegge avkastning av arbeid og annen personlig aktivitet lavt, til dels vesentlig lavere enn i dag. Det er også lagt stor vekt på at beskatningen av ulike former for arbeid og innsats i næringsvirksomhet skal skattlegges nøytralt. Det innebærer at all personinntekt, også beregnet personinntekt etter delingsmodellen, skal skattlegges med lønnssats.

For det første vil lavere beskatning av personinntektsdelen enn kapitaldelen innebære at selskapet ikke kan svare skatt med kapitalskattesats på hele overskuddet, men at den del av avkastningen som blir beregnet personinntekt skattlegges for seg hos den næringsdrivende/aktive.

Dernest innebærer det avvikende delingsbehovet at det ikke benyttes valgfri kapitalavkastningsrate og at reglene om begrensning av personinntekten ( « tak ») ikke passer.

Dersom dagens kapitalskattesats på 10 prosent skal videreføres vil differansen mellom skattesatsen for lønn og kapitalinntekt bli mindre. Det gjør det aktuelt å vurdere « ordinær » bruk av delingsmodellen, det vil si at virksomheten svarer skatt av hele avkastningen med en sats på 10 prosent, og at beregnet personinntekt kun blir grunnlag for å fastsette trygdeavgift hos den næringsdrivende/aktive. En slik løsning eliminerer behovet for særregler med hensyn til kapitalavkastningsrate og « tak » for personinntekten. En innvending mot en slik løsning kan være at beskatningen av lønn og beregnet personinntekt i delingsmodellen ikke blir nøytral. Lønn vil bli skattlagt med 6 prosent pluss trygdeavgift på 7,8 prosent (i alt 13,8 prosent), mens beregnet personinntekt vil bli skattlagt med 10 prosent pluss trygdeavgift på 10,7 prosent (i alt 20,7 prosent).

Også med en kapitalskattesats på 10 prosent vil det være mulig å gjennomføre et opplegg med den lavere lønnssatsen på beregnet personinntekt, og « om.v.endt » delingsmodell. Departementet antar imidlertid at det vil være mest aktuelt å gjennomføre vanlig bruk av delingsmodellen på Svalbard når også kapitalavkastning skal være gjenstand for særlig lav beskatning. Dette vil gi et enkelt system. Fordelene ved en justert « om.v.endt » delingsmodell må anses begrenset i forhold til den økte kompleksiteten som ville følge av dette. »

       Komiteen slutter seg til dette og viser til forslag i denne innstilling til lov om skatt på Svalbard § 3-1.