1.1 Sammendrag

       Departementet legger i proposisjonen fram utkast til ny lov om skatt til Svalbard og ny lov om skattlegging av personer på Jan Mayen. De foreslåtte lover skal erstatte lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt og lov av 30. november 1956 nr. 1 om skattlegging av personer på Jan Mayen.

       Videre legges fram forslag til endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og lov av 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler som utføres fra Svalbard. Forslagene til endringer i disse lovene er opprettinger som følge av forslaget til ny svalbardskattelov.

       Departementet viser til at gjeldende lovgivning om skatt til Svalbard og skatt av inntekter opptjent på Jan Mayen til dels er uoversiktlig, mangelfull og foreldet. Dette gjelder både bestemmelsene om beregning av skattepliktig formue og inntekt, og bestemmelsene om ligningsforvaltning og skatteinnkreving. Gjennomføringen av skattereformen 1992 har også bidratt til å forsterke behovet for en revisjon av skattelovgivningen for Svalbard og Jan Mayen.

       Departementet legger til grunn en videreføring av det hovedprinsipp at så vel personer bosatt på Svalbard som selskaper hjemmehørende der på visse vilkår skal ha alminnelig skatteplikt til Svalbard. I forhold til gjeldende rett foreslår departementet enkelte endringer i kriteriene for alminnelig skatteplikt til Svalbard. Personer og selskaper skal ha begrenset skatteplikt til Svalbard for inntekt vunnet ved arbeid eller virksomhet under opphold på Svalbard, samt for formue og inntekt av fast eiendom der. Departementets forslag innebærer visse endringer i forhold til gjeldende regler om begrenset skatteplikt til Svalbard. Det vises til nærmere omtale av reglene om skatteplikt til Svalbard i kapittel 5 i proposisjonen.

       Hovedtrekkene i gjeldende system for fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue til Svalbard foreslås videreført. Således skal lønnsinntekter fortsatt skattlegges etter en særskilt lønnstrekkordning. Skattleggingen gjennomføres ved at arbeidsgiveren trekker skatt ved lønnsutbetalingen. Formue og inntekt av annen art enn lønn skal på samme måte som i dag være gjenstand for ligning. På en rekke punkter foreslår departementet nærmere presiseringer og justeringer i forhold til reglene om fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue i gjeldende svalbardskattelov. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7 og 10 i proposisjonen.

       Departementet foreslår at bestemmelsene i ligningsloven gis anvendelse på Svalbard, med en del unntak. Det foreslås enkelte supplerende regler om ligningen. Gjennomføringen av lønnstrekkordningen nødvendiggjør også visse særregler. Det vises til nærmere omtale i kapittel 11 i proposisjonen.

       Også betaling og innkreving av skatt foreslås regulert med utgangspunkt i tilsvarende bestemmelser for fastlandet. Departementet foreslår at en rekke bestemmelser i skattebetalingsloven gis anvendelse på Svalbard. Betaling og innkreving av skatt er behandlet i kapittel 12 i proposisjonen.

       Departementet foreslår at lovgivningen om skatt av inntekt fra opphold på Jan Mayen fortsatt skal være knyttet til tilsvarende regler i svalbardskatteloven. Skattelovgivningen for Jan Mayen er nærmere omtalt i kapittel 14 i proposisjonen.

       Departementet legger opp til at skattenivået på lønnsinntekter og andre inntekter som er definert som personinntekt i skatteloven skal være vesentlig lavere enn på fastlandet. Det legges opp til at slike inntekter skal skattlegges på grunnlag av ytelsenes brutto verdi etter en sats på 6 %, med tillegg av trygdeavgift. For lønnsinntekter innebærer dette isolert sett en skjerpelse i forhold til dagens sats på 4 %. I tillegg skal det svares trygdeavgift etter samme satser som på fastlandet. I forhold til gjeldende trygdeavgiftssatser innebærer dette en reduksjon på 1,1 prosentpoeng. Samlet blir det derfor en svært begrenset skjerpelse på 0,9 prosentpoeng. For kapitalinntekter legger departementet opp til at satsstrukturen skal være den samme som på fastlandet. Det vil si at skatt svares etter en sats på 28 %. Samtidig foreslås adgang til samordning av kapitalinntekter mellom Svalbard og fastlandet. Også beskatningen av formue foreslås basert på satsene på fastlandet. Satsstrukturen er nærmere omtalt i kapittel 6 i proposisjonen.

       Ved utformingen av lovutkastet har departementet nøye vurdert forholdet til Svalbardtraktaten av 9. februar 1920. Foreliggende lovutkast antas å være forenlig med de grenser traktaten oppstiller for beskatning på Svalbard.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Ola Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at gjeldende skattelov ble til da Svalbard var et isolert samfunn med et ensidig næringsliv. Utviklingen på Svalbard har forsterket behovet for en mer tidsmessig og fullstendig skattelovgivning.

       Komiteen viser til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om Svalbard i 1997. I den forbindelse har både Svalbardrådet og Svalbard Næringsutvikling gitt uttrykk for at nåværende skattelov bør føres videre, eventuelt med enkelte nødvendige endringer, slik at ny skattelov kan vurderes i lys av de premisser som legges gjennom behandlingen av stortingsmeldingen.

       Komiteen legger til grunn at de fastlagte målsettinger for utviklingen av Svalbardsamfunnet er tilstrekkelige for å kunne behandle forslaget til ny skattelov nå. Dette er ikke til hinder for at det seinere kan gjøres endringer og justeringer i Lov om skatt til Svalbard i tråd med vedtak og vurderinger som måtte følge av behandlingen av stortingsmeldingen.