Sivillovbokutvalet, som er Justisdepartementets faste utredningsutvalg for tingsrettslige spørsmål, ble i 1988 gitt i oppdrag å gjennomgå gjeldende tomtefestelov av 1975 med tanke på revisjon. Hovedpunktene i mandatet er gjengitt i proposisjonen. Det fremgår at tomtefesteordningen har lang tradisjon i vårt land og er mye brukt. 10-12 % av landets eiendommer er festet, hvorav ca 40 % er boligeiendommer, og ca 35 % er fritidseiendommer.

       Det er i første rekke reglene om festeavgift som har skapt problemer i praksis. Dette har bl.a. resultert i prisreguleringer i store deler av etterkrigstiden for å beskytte festerne mot urimelige avgiftsforhøyelser. På den annen side har Høyesterett i to dommer i 1988 kommet til at avtaleloven i visse tilfeller gir bortfesteren rett til en oppregulering av festeavgiften i samsvar med reduksjon i kroneverdien selv om dette ikke har vært avtalt mellom partene.

       De såkalte innløsningspliktklausulene har også skapt problemer. Dette er klausuler som gir bortfesteren rett til å kreve at festeren innløser tomten til markedsverdi. Et slikt krav vil være i strid med gjeldende tomtefestelov § 6 om minste festetid, men denne regelen gjelder ikke eldre festeavtaler. Ved en lovendring i 1989 ble det derfor vedtatt en endring i § 4 som innebærer at slike klausuler i eldre festeavtaler skal være uvirksomme så langt en tilsidesetting ikke vil virke urimelig overfor bortfester.

       Sivillovbokutvalet la frem sin utredning i NOU 1993:29 Ny lov om tomtefeste. Hovedinnholdet i NOU-en er gjengitt i proposisjonen. Utredningen har vært sendt på høring til en rekke instanser.