1. Sammendrag

       I St.prp. nr. 58 (1995-1996) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996, jf. St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996, som legges fram samtidig med denne proposisjonen, foreslår Regjeringen at ordningen med lovfestet kompensasjon for merverdiavgift for utvalgte matvarer skal oppheves. Departementet viser til nærmere omtale i de nevnte dokumenter.

       Kompensasjonsordningen er hjemlet i loven om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer og i de årlige budsjettvedtak. Etter lovendringen i 1993 er det nødvendig også å oppheve loven dersom kompensasjonsordningen ikke lenger skal gjelde. På denne bakgrunn, og med særlig henvisning til budsjettdokumentene nevnt ovenfor, foreslås at lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer oppheves. Siden opphevelsen av denne loven inngår i budsjettopplegget er alminnelig høring ikke gjennomført.

       Kompensasjonsordningen administreres av Konkurransetilsynet og utbetalingene etter ordningen skjer a konto med senere avregning. For å kunne føre kontroll med kompensasjonsordningen etter at ordningen er vedtatt avviklet, er det derfor fortsatt nødvendig at bestemmelser gitt i medhold av denne loven gjelder i en periode framover. Det foreslås derfor at loven oppheves fra 1. juli 1996, men at kontrollbestemmelsene, gitt med hjemmel i lovens § 4, oppheves fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen foreslår å oppheve lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer uten at det på forhånd er gjennomført noen høringsrunde og uten at noen spesiell begrunnelse er gitt for forslaget. Regjeringen viser i St.prp. nr. 58 (1995-1996) til Christiansen-utvalgets innstilling, NOU 1993:8 Bør merverdiavgiften differensieres, hvor det bl.a. hevdes at differensiert merverdiavgift med lavere sats på matvarer « vil være et lite treffsikkert virkemiddel i fordelingspolitikken sammenliknet med andre tilgjengelige virkemidler ». Regjeringen peker på at de fordelingsmessige sidene ved en kompensasjonsordning for merverdiavgift i hovedsak er de samme som ved reduserte merverdiavgiftssatser for matvarer som kommer inn under ordningen. Disse medlemmer viser til at andre undersøkelser konkluderer med en gunstig fordelingsvirkning av lavere moms på matvarer fordi den kommer dem til gode som bruker en relativt stor andel av sine disponible midler til mat.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke foreslår forbedringer i noen av de « andre tilgjengelige virkemidler » som f.eks. barnetrygd, minstepensjon, stipendandelen i studiefinansieringen e.l., og at det derfor ikke kan være ønsket om å benytte mer treffsikre virkemidler som ligger til grunn for Regjeringens forslag. Forslagets eneste hensikt synes derfor å være å skaffe til veie penger som kan brukes til andre formål som Regjeringen prioriterer høyere enn billigst mulig mat til forbrukerne.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved sitt forslag vil trekke inn 550 mill. kroner for annet halvår 1996 og vel 1.100 mill. kroner hvert år deretter. Disse medlemmer viser til at bevilgningen for 1996 fordeler seg med 280 mill. kroner på melk, 197 mill. kroner på ost og 640 mill. kroner på kjøtt. Tilskuddet representerer 46 øre pr. liter melk, 330 øre pr. kg ost og 260 øre pr. kg kjøtt.

       Disse medlemmer viser til at ordningen med lovfestet momskompensasjon for visse matvarer ble innført våren 1993 som oppfølging av en avtale mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti høsten 1992, jf. Innst.O.nr.141 (1992-1993). De tre partiene ble enige om å støtte Regjeringens forslag om en økning av satsen på merverdiavgift fra 20 % til 22 % under den forutsetning at matvarene ikke dermed skulle bli dyrere, jf. B.innst.S.nr.II (1992-1993) s. 145. Uten en slik avtale ville det ikke vært flertall for en økning av momssatsen til 22 %.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ved flere anledninger senere har fremmet forslag med sikte på å redusere betydningen av ordningen med lovfestet momskompensasjon for melk, ost og kjøtt. Dette avslører klart at Regjeringen misliker ordningen. Disse medlemmer mener likevel at også Regjeringen bør respektere den avtalen som ble inngått mellom tre partier i Stortinget, og at den burde ta hensyn til at alle de forslag Regjeringen de siste årene har fremmet om endringer i ordningen med momskompensasjon for visse matvarer er blitt avvist av Stortinget.

       Disse medlemmer viser til at grensehandelen mot Sverige har vist en økende tendens hittil i år. Det er ikke urimelig å se dette i sammenheng med at svenskene senket momsen på matvarer fra 23 % til 12 % fra 1. januar 1996. Det er all grunn til å frykte at handelslekkasjen vil øke ytterligere hvis Regjeringens forslag om å fjerne momskompensasjonen på melk, ost og kjøtt skulle bli vedtatt. I stedet for å øke skattleggingen av mat burde man heller gå motsatt vei. Tiden burde nå være inne til at også Norge innfører gradert merverdiavgift med en betydelig lavere sats på matvarer slik alle land i Europa, unntatt Danmark, alt for lengst har gjort. Disse medlemmer viser til at satsen på matmomsen varierer mellom 0 og 12 % i de fleste land i vår verdensdel.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 62 (1995-1996) er et gammelt Høyre-forslag. Det er likelydende med et forslag som Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmet senest i Innst.O.nr.73 (1993-1994). Dessverre går nå også Arbeiderpartiet inn for forslaget og bryter derved sin avtale med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fra høsten 1992. Det er uakseptabelt at landets største parti ikke har ryggrad til å holde de avtaler som inngås med andre partier, men går sammen med partier som framstiller seg som hovedopponenter til regjeringspartiet om å oppheve en ordning som Arbeiderpartiet selv nylig har vært med på å innføre.

       Disse medlemmer viser til ovenstående og avviser Regjeringens forslag om å oppheve lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot Regjeringens forslag om å oppheve lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer ut fra følgende begrunnelse:

       Disse medlemmer vil peke på at Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelse viser at fordelingen har blitt betydelig skjevere på 1990-tallet. Disse medlemmer mener at utviklingen i retning av at de ca 10 % fattigste sakker akterut, mens de ca 10 % rikeste legger beslag på en stadig høyere andel av inntekt og formue er bekymringsfull. Disse medlemmer mener at denne utviklingen kan spores tilbake til politiske vedtak som har gitt skatteletter for de med høye formuer og inntekter, mens det er strammet til i viktige velferdsordninger. Inntekts- og formuesundersøkelsen viser at de to gruppene som har sakket mest akterut er unge enslige og enslige forsørgere. Disse medlemmer ser at momskompensasjonen ikke er det mest treffsikre fordelingsvirkemiddelet for å rette opp situasjonen for disse gruppene, men kan ikke se at Regjeringen fremmer et eneste annet tiltak som vil bedre situasjonen for disse gruppene. Tvert imot viste behandlingen av Velferdsmeldingen at Regjeringen ville stramme inn overfor gruppen enslige forsørgere.

       Disse medlemmer mener at momskompensasjon kan være et relativt treffsikkert virkemiddel i forhold til barnefamilier, og viser til at mange av disse er i en etableringsfase med høye utgifter til bolig, studielån etc. i tillegg til høyt forbruk av basis matvarer.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om å fjerne merverdiavgiftkompensasjonen står i skarp kontrast til Regjeringens landbrukspolitikk. Disse medlemmer viser til at landbrukspolitikken de senere årene relativt ensidig har vært rettet inn mot lavest mulig matvarepriser uten hensyn til de strukturendringene dette har medført i jordbruket. Disse medlemmer viser til at forslaget vil føre til høyere priser på melk, kjøtt og ost. På denne bakgrunn finner disse medlemmer forslaget om å oppheve momskompensasjonen underlig.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti ikke deltok i forliket som omfattet momskompensasjonsordningen. Disse medlemmer har likevel merket seg den manglende respekt regjeringspartiet har behandlet dette forliket på, og mener dette er uheldig for framtidig samarbeidsklima mellom partiene i Stortinget.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om å oppheve lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til egne merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) om Revidert nasjonalbudsjett og vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om oppheving av lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       Lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer oppheves.

       Lovens § 1, § 2, § 3 og § 5 oppheves fra 1. juli 1996. § 4 oppheves fra det tidspunkt Kongen bestemmer.