4. Komiteens tilråding
Komiteen viser til det som står over og rår Odelstinget til å gjøre slikt
I.
§ 1.
Denne lov gjelder de institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22 og lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler av 11. juli 1986 nr. 53 og statlige kunstfaghøgskoler.
Departementet kan gi forskrifter for en studentsamskipnad for norske studenter i utlandet. For denne samskipnaden kan bestemmelser i denne lov fravikes.
§ 2.
Alle institusjoner som er nevnt i § 1 skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Departementet avgjør hvilken studentsamskipnad den enkelte institusjon skal være tilknyttet.
Departementet beslutter om studentsamskipnader skal opprettes, legges ned eller slås sammen.
For institusjoner som er omfattet av lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler, kan departementet gjøre unntak for kravet om tilknytning til en studentsamskipnad, når institusjonen har andre tilfredsstillende velferdsordninger.
§ 3.
Utdanningsinstitusjonen har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre det helhetlige læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonen.
Ansvaret omfatter også å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden. Egnede lokaler kan også gis til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden. Departementet fastsetter nærmere regler om dette.
Samskipnadsstyrets leder eller den styret gir fullmakt kan møte med tale- og forslagsrett under utdanningsinstitusjonens behandling av saker som berører studentsamskipnadens arbeid.
§ 4.
En studentsamskipnad har til oppgave å ta seg av interesser som knytter seg til studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested.
En studentsamskipnad er et eget rettssubjekt. Bare studentsamskipnaden er overfor kreditorene ansvarlig for sine forpliktelser.
§ 5.
En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende.
Styret plikter å melde studentsamskipnaden til Foretaksregisteret før den trer i virksomhet. Lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 2-13 første og annet ledd, gjelder tilsvarende.
§ 6.
Departementet fastsetter nærmere bestemmelser for studentsamskipnadene, herunder bestemmelser om styrets funksjonstid og sammensetning og om valg av styremedlemmer.
Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge et flertall av styrets medlemmer.
Utdanningsinstitusjonen skal være representert i styret. Dersom flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme studentsamskipnad, velges en eller flere felles representanter fra utdanningsinstitusjonene. Forvaltningslovens § 6 første ledd bokstav e gjelder ikke for utdanningsinstitusjonens representanter i studentsamskipnadens styre når utdanningsinstitusjonens organer behandler saker som angår studentsamskipnaden.
Aksjeloven § 8-17 om de ansattes styrerepresentasjon gjelder tilsvarende for studentsamskipnader.
Daglig leder i studentsamskipnaden er styrets sekretær og har tale- og forslagsrett. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
§ 7.
For styret og daglig leder i en studentsamskipnad gjelder reglene i aksjelovens §§ 8-1 til 8-16 så langt de passer.
Mindretallet i styret kan klage et styrevedtak inn for departementet for så vidt angår spørsmålet om vedtaket er i samsvar med denne loven, eller med forskrifter og reglementer fastsatt med hjemmel i loven. Klagen må meddeles på møtet. Klagen har oppsettende virkning.
§ 8.
Studentsamskipnaden kan stifte eller delta i selskaper som skal drive studentrelatert forretningsvirksomhet. Eier en studentsamskipnad så mange aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet av stemmene i dette, anses studentsamskipnaden som morselskap og selskapet som datterselskap. Mor- og datterselskap utgjør til sammen et konsern, jf. selskapsloven § 1-2.
§ 9.
Studentsamskipnaden har regnskapsplikt etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven).
I tilknytning til årsregnskapet (jf. regnskapsloven kap. 3) skal det utarbeides en årsmelding med det innhold som følger av aksjelovens § 11-12 første, andre og femte til sjette ledd.
Årsregnskapet og årsmeldingen skal sendes de organer som etter reglementet velger eller oppnevner styrets medlemmer samt Riksrevisjonen og departementet.
§ 10.
Revisor velges av styret. Valg av revisor krever godkjenning av departementet. Om revisors kvalifikasjoner og habilitet gjelder aksjeloven § 10-2 og § 10-4.
Departementet kan gi revisor pålegg og instrukser med hensyn til revisjonen, men disse må ikke medføre innskrenkning av vedkommendes rettigheter eller plikter etter lov eller forskrifter.
§ 11.
Styremedlemmer som forsettlig eller uaktsomt volder studentsamskipnaden tap, svarer en for alle og alle for en for skaden, jf. § 5-3 og § 2-3 nr. 3, jf. nr. 1 i lov om skadeserstatning. Tilsvarende gjelder for andre som har verv i studentsamskipnaden og for daglig leder.
§ 12.
Alle studenter skal betale en semesteravgift til studentsamskipnaden. En student kan ikke tilpliktes å betale semesteravgift til mer enn én studentsamskipnad for samme tidsrom.
Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for å kreve inn semesteravgift etter forskrift gitt av departementet. Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke adgang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.
Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal være. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av semesteravgiften skal godkjennes av departementet.
§ 13.
Departementet kan bestemme hvilke saksområder innen studentsamskipnadens forvaltning som er av en slik art at forvaltningsloven og offentlighetsloven får anvendelse.
§ 14.
Studentsamskipnaden og selskaper som er omfattet av denne lovs § 8, står under tilsyn av departementet.
Riksrevisjonen fører kontroll med departementets myndighetsutøvelse etter instruks som fastsettes av Stortinget.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9. mai 1986 nr. 19 § 1 og § 2 samt §§ 4 til 22.
Forskrifter gitt med hjemmel i lov om organisering av velferd for elever og studenter av 9. mai 1986 nr. 19 skal forsatt være gyldige i den grad de ikke strider mot loven her.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 6. juni 1996. |
Jon Lilletun, | Tomas Norvoll, | Siri Frost Sterri, |
leder. | ordfører. | sekretær. |