Departementet legger fram forslag til ny lov om studentsamskipnader ut fra Stortingets behandling av Innst.S.nr.101 (1993-1994) og St.meld. nr. 14 (1993-1994) om studiefinansiering og studentvelferd. Gjeldende velferdslov for elever og studenter fra 1986 foreslås opphevet, med unntak av § 3 vedrørende skyss og innlosjering av elever ved videregående skoler som vil bli vurdert i sammenheng med ny opplæringslovgivning.

       Loven gjelder institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler, og privathøyskoleloven, samt statlige kunstfaghøgskoler. Alle høgre utdanningsinstitusjoner skal dermed knyttes til en samskipnad. For private høgskoler kan det imidlertid gjøres unntak når de allerede har tilfredsstillende velferdsordninger for studentene (§ 2).

       Departementet ønsker å beholde studentsamskipnadene og legger til grunn at disse skal bestå som egne rettssubjekter og ha det operative ansvaret for studentenes velferd (§ 4). I tillegg til å stå for driften av studentvelferdstiltakene vil samskipnadene etter loven ha anledning til å stifte og delta i selskaper som skal drive studentrelatert forretningsvirksomhet (§ 8). Dette gir grunnlag for konserndannelse. Departementets tilsynsplikt foreslås utvidet til å omfatte eventuelle datterselskaper (§ 14). Utdanningsinstitusjonenes ansvar for det helhetlige læringsmiljøet blir understreket og utdypet i forhold til tidligere lov. Utdanningsinstitusjonene skal ha det overordnede og strategiske ansvar for studentenes læringsmiljø og vurdere hvilke tiltak innenfor studentsamskipnadens virksomhetsområde som bør prioriteres og iverksettes. Departementet legger til grunn at det etableres et forpliktende samarbeid mellom samskipnad og de enkelte tilknyttede utdanningsinstitusjoner.

       Det er ikke lagt opp til noen definisjon av studentvelferdsbegrepet. Departementet legger til grunn at studentenes velferdsbehov primært skal kunne dekkes gjennom alminnelige samfunnsmessige løsninger. Studenter vil imidlertid kunne ha velferdsbehov som er spesifikt knyttet til studentrollen, og som best kan løses ved at det etableres tilbud som en del av det helhetlige læringsmiljøet, innrettet særskilt mot studenter som målgruppe. Samskipnadenes tilbud må sees i lys av dette og som et supplement til de kommunalt utbygde velferdstilbudene. Departementet anser at en avgrenset definisjon av begrepet studentvelferd kan virke hemmende i forhold til nødvendig fleksibilitet. Det er derfor, i tråd med forarbeidene, ikke tatt inn en egen formålsparagraf.

       Når det gjelder fri stasjon, foreslår departementet en presisering i loven av at utdanningsinstitusjonenes ansvar også omfatter å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden. Egnede lokaler kan også gis til studentrettede tiltak i regi av andre enn studentsamskipnaden (§ 3).

       Departementet foreslår en videreføring av ordningen med semesteravgift (§ 12), og forutsetter at inntektene nyttes på en slik måte at de kommer studentene på lærestedet til gode.