1. Sammendrag

1.1 Innledning

       Kommunal- og arbeidsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. Reglene baserer seg på Rådsdirektiv 94/45/EF , vedtatt av Rådet 22. september 1994. Direktivet er gjort til en del av EØS-avtalen, og frist til å fastsette nasjonale regler er 22. september 1996.

1.2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen

       Målsettingen med lovforslaget er å sikre arbeidstakerne en rett til å bli informert og konsultert i store internasjonale foretak og konserner om forhold knyttet til virksomheten og som er av generell interesse for arbeidstakerne, eller som gjelder foretakets eller konsernets pågående eller framtidige aktiviteter.

       Direktivet som de foreslåtte reglene baserer seg på er et minimumsdirektiv. Direktivet forutsetter etablering av et europeisk samarbeidsutvalg eller en prosedyre for informasjon og konsultasjon av arbeidstakerne i foretaket eller konsernet når arbeidstakerne anmoder om det. Forpliktelsen gjelder for alle foretak og konserner med minst 1.000 ansatte i medlemsstatene, og som omfatter virksomhet i minst to medlemsstater, hver med minst 150 ansatte. Direktivet er imidlertid fleksibelt med hensyn til hva som kan avtales, og åpner adgang for partene til å bestemme at det ikke skal inngås noen avtale overhodet. Direktivet inneholder et vedlegg med minimumsregler som forutsettes å komme til anvendelse dersom partene treffer beslutning om det, eller i tilfeller hvor hovedadministrasjonen avviser å innlede forhandlinger eller dersom forhandlingene ikke har ført til avtale.

       Departementet viser til at samarbeidsordninger, medbestemmelse og bedriftsdemokrati har lange tradisjoner i norsk arbeidsliv. Disse forhold er regulert både i selskapslovgivningen og i arbeidsmiljøloven. Samarbeidet mellom partene i konserner er regulert i Hovedavtalen mellom NHO og LO. Bestemmelsene gjelder bare slikt samarbeid i Norge.

       Norge vil, som part i EØS-avtalen, bli betraktet på samme måte som medlemsstatene i forhold til rådsdirektiv 94/45/EF .

       Departementet har mottatt 26 høringsuttalelser til sitt forslag til norsk regulering av bestemmelsene i direktivet. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene uttaler seg i det vesentlige positivt om etablering av slike arbeidstakerrettigheter som forslaget innebærer.

1.3 Tilpasning av reglene til norsk rett

       Direktivet innebærer at det i norsk rett må innføres regler om europeiske samarbeidsutvalg i konserner og grupper av foretak som omfattes av direktivet.

       Direktivets artikkel 14 åpner adgang for at den nasjonale tilpasningen til reglene i direktivet kan skje ved at partene i arbeidslivet ved avtale innfører de nødvendige bestemmelser. LO og NHO kontaktet Kommunal- og arbeidsdepartementet og orienterte om at de kunne tenke seg å inngå en slik avtale. Statsråden stilte seg positiv til dette initiativet fra de sentrale parter, som antas å være de mest representative organisasjonene i forhold til de virksomheter som i praksis vil bli berørt av direktivets bestemmelser. Partenes oppgave i denne forbindelse har vært å komme til enighet om regler om samarbeidsordninger som tilfredsstiller direktivets krav.

       LO og NHO har sluttført avtaleforhandlingene om « Europeisk samarbeidsutvalg, Avtale mellom LO og NHO om opprettelse av europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer ». Dette medfører endringer i Hovedavtalens kap. XIV, konsernutvalg og inntakelse av tilleggsavtale X i Hovedavtalen. Ikrafttredelse for avtalen er satt til 22. september 1996.

       I proposisjonen foreslås det en allmenngjøring av avtalen, slik at det rettsforhold som omfattes av avtalen kan gjøres gjeldende i et større omfang. Departementet foreslår således at bestemmelsene i avtalen gis generell anvendelse i egenskap av forskrift, fastsatt med hjemmel i loven.

       I proposisjonen er det referert en del høringsuttalelser fra organisasjoner som har prinsipielle innvendinger mot at en avtale som er forhandlet fram av hovedsammenslutninger gis allmenn anvendelse og de stiller seg kritiske til en slik framgangsmåte.

       Departementet anfører at den noe uvanlige framgangsmåten for implementering av direktiver som her anvendes, ikke tar sikte på å begrense organisasjonsfriheten eller det offentlige innsyn, som er vanlig ved fastsettelse av regler med et generelt anvendelsesområde. Etter at partene hadde ferdigforhandlet avtalen, ble den sendt på alminnelig høring. Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger mot avtalens egnethet eller materielle innhold.

       Departementet legger etter dette til grunn at LO og NHO har kommet fram til en godt egnet avtale på dette området. Departementet påpeker at bestemmelsene i den allmenngjorte avtale kun fastsetter minimumskrav. Det står fritt for andre fagorganisasjoner å inngå bedre avtaler, både på organisasjonsnivå og på foretaks- eller konsernnivå.

       Loven foreslås ikke gjort gjeldende for arbeidstakere i utenriks sjøfart.

1.4 Taushetspliktregler

       Direktivet pålegger medlemsstatene plikt til å regulere de forhold som kan oppstå i forbindelse med at hovedadministrasjonen krever fortrolighet, eller utøver tilbakeholdsrett av opplysninger samt muligheter til å få overprøvet avgjørelsenes rettslige holdbarhet. Departementet er av den oppfatning at det ikke er ønskelig å fastsette selskapsrettslige taushetspliktregler ved lov, før dette er vurdert i et helhetlig perspektiv. Norge er allikevel som stat ansvarlig for at reglene i direktivet blir implementert i norsk rett. Da dette ikke er tilstrekkelig regulert i avtalen, tas det sikte på å fastsette nærmere regler om taushetspliktens rekkevidde og innhold i forskrift, som etter utkastet kan gis med hjemmel i § 2 siste ledd.

1.5 Tvisteløsningsmodeller

       Norske myndigheter har i henhold til direktivet en forpliktelse til å påse at det finnes rettsmidler mot manglende etterkommelse av reglene. Disse må etter direktivet ikke gi et dårligere vern for arbeidstakerne enn hva tilsvarende regler gjør i nasjonal rett.

       I proposisjonen drøfter departementet ulike organ som kan være egnet til å behandle tvister som oppstår i forbindelse med overholdelse av forpliktelsene i direktivet. I overensstemmelse med partenes holdninger til spørsmålet om tvisteløsningsorgan, er departementet av den oppfatning at disse sakene best kan håndteres av Bedriftsdemokratinemnda. Nemnda har lang erfaring i å løse konflikter vedrørende de ansattes representasjonsrettslige rettigheter i selskaper. Denne typen konflikter er ikke vesensforskjellig fra dem som naturlig vil kunne oppstå i tilknytning til reglene om europeisk samarbeidsutvalg. Løsningen innebærer bruk av eksisterende faglig kompetanse, og bruk av et nøytralt organ som i dag nyter tillit hos begge parter i arbeidslivet.

       I proposisjonen går departementet nærmere inn på hva Bedriftsdemokratinemndas kompetanse må inneholde for å ivareta direktivets krav til håndheving, samt prosessuelle regler i forbindelse med håndhevingen av rettigheter og forpliktelser etter direktivet.

       Domstolenes adgang til å overprøve denne type saker etter gjeldende rett, er etter departementets vurdering også hensiktsmessig i saker etter reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

       Departementet mener Kongen bør gis hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser om tvisteløsningsorgan og hvilke regler som skal gjelde ved tvisteløsningen.

       Det foreslås også inntatt en sanksjonsbestemmelse i loven.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

       De økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige i forbindelse med innføring av regler om europeisk samarbeidsutvalg, antas å være små. Ved å legge tvisteløsningsfunksjonen til Bedriftsdemokratinemnda, vil det ikke bli noen økonomiske utgifter til opprettelse av eget organ. Departementet antar at tallet på tvistesaker ikke vil være mange, da dette er regler som partene i arbeidslivet i det vesentlige er enige om og har forhandlet fram selv. Noen omfattende utvidelse av nemndas arbeidsbyrde eller budsjett, behøver derfor ikke påregnes.

       Også for næringslivet anses de økonomiske og administrative kostnadene å være beskjedne.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at LO og NHO har sluttført avtaleforhandlingene om « Europeisk samarbeidsutvalg, avtale mellom LO og NHO om opprettelse av europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer » og at ikrafttredelse for avtalen er satt til 22. september 1996.

       Komiteen mener at LO og NHO har kommet fram til en godt egnet avtale på dette området.

       Komiteen viser til at denne avtalen kun fastsetter minimumskrav. Det står derfor fritt for andre fagorganisasjoner å inngå bedre avtale, både på organisasjonsnivå og på foretaks- og konsernnivå. Komiteen har merket seg at det er få andre land hvor partene har lykkes med å komme fram til en slik avtale for nasjonal implementering, noe som gjør avtalen spesiell i europeisk sammenheng.

       Komiteen har merket seg proposisjonens omtale vedrørende tilpasning av reglene til norsk rett, taushetspliktsregler og tvisteløsninger. Komiteen slutter seg til departementets vurderinger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de innvendinger som i denne sak har kommet fra arbeidstakersiden ved Akademikernes Fellesorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, og fra arbeidsgiverne representert ved Arbeidsgiverforeningen for skip og offshorefartøyer, omkring Regjeringens fremgangsmåte for å gjennomføre EU-direktivene i norsk rett. Disse medlemmer vil be Regjeringen merke seg dette. Disse medlemmer mener det bør legges opp til en fremgangsmåte rundt gjennomføring av EU-direktiver på arbeidslivsområdet som sikrer bred deltagelse fra arbeidslivets organisasjoner.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen om å bidra til at det ved fremtidig implementering av direktiver blir sikret at alle hovedorganisasjoner samt eventuelle særlig berørte fagorganisasjoner trekkes med i implementeringsarbeidet. »

       Komiteens medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringa velje ein framgangsmåte rundt gjenomføring av EU-direktiv på arbeidslivsområdet som sikrar relevant deltaking frå arbeidslivet sine organisasjonar.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

       Det henstilles til Regjeringen om å bidra til at det ved fremtidig implementering av direktiver blir sikret at alle hovedorganisasjoner samt eventuelle særlig berørte fagorganisasjoner trekkes med i implementeringsarbeidet.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

§ 1. Lovens formål og virkeområde

       Lovens formål er å åpne adgang til å allmenngjøre bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer, for å bedre arbeidstakernes rett til informasjon og konsultasjon i foretak og konserner som driver virksomhet i flere EØS-stater. Kongen kan fastsette forskrift om hvilke arbeidsforhold som omfattes av loven her og vedtak som er truffet i medhold av loven.

       Loven gjelder ikke for arbeidstakere i utenriks sjøfart.

§ 2. Allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale m.v.

       Kongen kan treffe vedtak om at bestemmelser i landsomfattende tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer skal gjelde i alle arbeidsforhold. Vilkåret er at krav om slik allmenngjøring er fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter lov av 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister § 11 nr. 1.

       Vedtak om allmenngjøring etter første ledd kan bare gjelde de deler av en tariffavtale som gjelder europeiske samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer. Bestemmelser som omfattes av slikt vedtak kan ikke fravikes til skade for arbeidstakerne.

       Innenfor rammen av bestemmelsene som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å gjennomføre, kan Kongen fastsette utfyllende forskrift om gjennomføringen av arbeidstakernes og arbeidsgivernes rettigheter og plikter ved informasjon og konsultasjon i foretak og konserner som omfattes av vedtak etter loven her.

§ 3. Tvisteløsning m.v.

       Kongen kan bestemme at en særskilt nemnd skal ha myndighet til å avgjøre tvister som knytter seg til bestemmelser i loven her, eller vedtak truffet med hjemmel i loven, og tvister som knytter seg til avtaler om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsformer og som gjelder slike avtalers gyldighet, forståelse eller beståen eller krav som grunner seg på slike avtaler.

       Kongen kan gi forskrift om nemndas funksjon som tvisteløser, og herunder fastsette bestemmelser om nemndas sammensetning, saksbehandling, og kompetanse, samt bestemmelser om hvem som kan fremme saker for nemnda og på hvilken måte dette skal gjøres.

§ 4. Sanksjoner ved brudd på reglene

       Ved tilsidesettelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, kan foretaket eller konsernet, medlemmer av og observatører i utvalg opprettet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og rådgivere for disse, ilegges tvangsmulkt av nemnd som nevnt i § 3.

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.

       Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 5. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Loven gjelder ikke for arbeidsforhold i foretak eller konserner som før lovens ikrafttredelse har inngått avtale om informasjon og konsultasjon på tvers av landegrensene, såfremt avtalen er i overensstemmelse med lovens formål og omfatter alle arbeidstakerne i foretaket eller konsernet. Lovens bestemmelser om tvisteløsning gjelder likevel ved tvist om en slik avtales gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en slik avtale, med mindre avtalen inneholder egne bestemmelser om tvisteløsning. Dersom partene ikke fornyer avtalen, gjelder loven fullt ut.

II.

       Fra den tid Kongen bestemmer gjøres følgende endring i lov av 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister:

§ 7 nr. 2 skal lyde:

       Med de unntak som er nevnt under nr 3 og nr 4, skal Arbeidsretten behandle de tvister som er omhandlet i § 4 og § 6 nr 1, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i § 6 nr 3.

       Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som er omhandlet i § 4 når saken utelukkende er anlagt mot arbeidere som nevnt i § 4 annet ledd. Tvister som knytter seg til tariffavtaler om europeisk samarbeidsutvalg eller tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg.

       Arbeidsretten skal også treffe de avgjørelser som er nevnt i § 6 nr 2 og i § 29 nr 1 femte ledd.

       Partene kan vedta privat voldgift om de tvister som er nevnt i § 4 og i § 6 nr 1.