Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag om at det i tvistemålsloven inntas en hjemmel for en begrenset forsøksordning med utvidet mekling i sivile saker som er brakt inn for herreds- og byrett eller lagmannsrett (såkalt « rettsmekling »).

       Flertallet ser det som en fordel at i saker som faller inn under forsøksordningen vil domstolen kunne gå lenger i å søke å forlike partene enn domstolen har adgang til etter dagens regler. Flertallet støtter departementet i at en tar sikte på en forsøksordning med rettsmekling ved et relativt begrenset antall domstoler over en periode på et par år.

       De erfaringer som en vinner med rettsmekling i løpet av denne perioden vil etter flertallets mening være et godt grunnlag for en vurdering av i hvilken utstrekning rettsmekling bør innføres som et permanent og generelt alternativ til ordinær saksforberedelse med sikte på hovedforhandling og domsavsigelse. Flertallet har merket seg at departementet er av den oppfatning at rettsmekling innebærer en fordel ved at det er en mer effektiv og kostnadsbesparende løsning der partene kommer fram til et forlik. Flertallet legger vekt på at et flertall av høringsinstansene har vært positive til den foreslåtte forsøksordning. Flertallet ser positivt på at dommeren vil få en friere og mer aktiv rolle enn innenfor dagens ordning. Flertallet forutsetter at dommere ved prøveembetene og utenforstående tredjeperson som ønsker å påta seg rollen som rettsmekler, får tilbud om adekvat opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser at ordningen med rettsmegling kan ha flere positive sider. Ordningen kan spare samfunnet og partene for kostnader som domstolsbehandling medfører. Disse medlemmer er derfor enig i at det bør iverksettes forsøksordninger med rettsmegling i sivile saker.

       Disse medlemmer mener det er viktig at partenes prosessuelle rettigheter og plikter klart fremgår av loven selv. Prosessuelle regler kan komme til å avgjøre hvorvidt personer som har rett også får rett ved en dom. Det er derfor viktig at reglene er så lett tilgjengelige som mulig.

       Disse medlemmer er enig i at det i en rekke tilfeller er nødvendig at Regjeringen har fullmakt til å regulere detaljspørsmål. Disse medlemmer mener imidlertid at det foreliggende forslaget gir for vide fullmakter til Regjeringen.

       Disse medlemmer vil derfor anmode om at Regjeringen fremmer forslag til en egen midlertidig lov om den foreslåtte ordningen. Disse medlemmer mener det bør være tilstrekkelig at Regjeringen får fullmakt til å regulere ved hvilke domstoler ordningen med rettsmegling skal prøves ut.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot det foreliggende forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at domstolenes funksjon som samfunnets sentrale konfliktløsningsorganer krever at dommerne må ha partenes fulle tillit mht. upartiskhet og nøytralitet. Dette helt sentrale prinsippet må legges til grunn når man vurderer prosessreglene og retningslinjene for hvordan dommerne skal håndtere de enkelte saker. Dette medlem mener det er grunn til å være tilbakeholdende med endringer som kan føre til tvil om dommernes upartiskhet av hensyn til tilliten til hele domstolssystemet.

       Dette medlem vil peke på at de nye reglene vil medføre at en dommer blir inhabil i en sak som er tatt under behandling dersom rettsmekling er forsøkt uten hell. Ordningen krever m.a.o. et engasjement fra dommernes side på vegne av partene som ikke er forenlig med kravet til uavhengighet. Rettsmeklingsinstituttet fratar således dommeren den distanse til partene som ligger i systemet i dag. Dette medlem ser store betenkeligheter med en slik ordning, ikke minst på små steder der samme dommer bl.a. vil kunne møte partene igjen i en senere rettssak. Dette medlem mener det vil kunne være vanskelig for en part å ha den nødvendige tillit til en dommer som i en tidligere sammenheng har engasjert seg til fordel for vedkommendes daværende motpart.

       Departementets hovedargument for ordningen er å få en raskere og rimeligere konfliktløsning. Dette medlem stiller seg tvilende til om ordningen vil få en slik effekt - særlig i saker der mekling ikke fører fram, og viser til høringsuttalelsen fra Nord-Troms herredsrett som dette medlem i det vesentlige kan tiltre. Dette medlem er naturligvis positiv til mekling mellom partene underveis i saken for å finne fram til raskere og rimeligere løsninger, men mener denne oppgaven bør utføres av partenes advokater.

       Dette medlem vil etter dette stemme imot forslaget.