Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Dok.nr.8:63 (1995-1996) i brev av 28. mars 1996 ble sendt finansministeren til uttalelse.

       I brev av 3. mai 1996 uttaler finansministeren:

« Jeg viser til Deres brev av 28. mars 1996 hvor De oversender Dok.nr.8:63 (1995-1996) for uttalelse:

Etter eiendomsskatteloven § 3, slik den lyder i dag, kan det skrives ut eiendomsskatt i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, samt for verk og bruk utenfor slike områder. En innføring av eiendomsskatt i en kommune må være generell slik at det utskrives skatt i alle områder i kommunen som omfattes av definisjonen i eiendomsskatteloven § 3. Det kan ikke gjøres unntak for enkelte områder som er helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utskrivningen kan heller ikke begrenses til bare å omfatte verk og bruk hvis det er områder i kommunen som er helt eller delvis utbygd på byvis eller områder der slik utbygging er i gang.

Lovforslaget i Dok.nr.8:63 innebærer at kommunene får adgang til å skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk i kommunen, selv om det er andre områder i kommunen som det kunne skrives ut eiendomsskatt på etter eiendomsskatteloven § 3. Som begrunnelse for forslaget er det anført den usikkerhet som følger i kjølvannet av Evje-dommen, der utskrivning på verk og bruk i kommunen ble kjent ugyldig fordi det ikke var utskrevet eiendomsskatt på områder i kommunen som Høyesterett anså for å være utbygd på byvis.

Den usikkerheten som råder omkring utskrivning av eiendomsskatt på verk og bruk skyldes i stor grad at avgrensningskriteriet for hvilke områder det kan skrives ut eiendomsskatt på kan fremstå som uklare og skjønnsmessige. Grensene for hvilke områder som er helt eller delvis utbygd på byvis må i stor grad baseres på en skjønnsmessig avveining i kommunene.

Finansdepartementet oppnevnte 19. januar 1995 et offentlig utvalg under ledelse av professor Frederik Zimmer, til å foreta en bred gjennomgang av reglene om eiendomsskatt. Under denne gjennomgangen hører det også å se nærmere på hensiktsmessige kriterier for utskrivning av eiendomsskatt. Eiendomsskatteutvalget er blitt noe forsinket i sitt arbeid, men skal avgi innstilling innen 1. juli 1996. Utvalgets innstilling vil da på vanlig måte bli sendt på høring, før det eventuelt fremmes forslag til lovendringer.

Adgangen til utskrivning av eiendomsskatt på verk og bruk må sees i sammenheng med grensene for utskrivning av eiendomsskatt for øvrig. Slik jeg ser det er det derfor noe forhastet å gjøre en slik endring som foreslått i Dok.nr.8:63, før eiendomsskatteutvalget har avgitt sin innstilling. Etter at innstillingen foreligger vil man ha et bedre grunnlag for å vurdere slike endringer Selv om den foreslåtte endringen skulle bli vedtatt nå, bør dette spørsmålet i alle fall vurderes på fritt grunnlag ved de mer omfattende endringene i eiendomsskatten som kan komme på bakgrunn av eiendomsskatteutvalgets innstilling.

På denne bakgrunn anser jeg det ikke nå hensiktsmessig med en slik endring av eiendomsskatteloven § 3 som foreslått. Det blir god anledning til å komme tilbake til spørsmålet i en bred og riktig sammenheng. »

       Komiteen vil peke på at eiendomsskatten er en kommunal skatt, og at denne er en av de få virkemidler kommunene har til selv å hente inn inntekter. Gjeldende lov om eiendomsskatt til kommunene av 1975, kom i stand som en følge av sammenslåingen av skattelovene for landområder og byene samme år. Utgangspunktet for endringene var at det ikke skulle gjøres andre endringer i regelverket enn de det var behov for ut fra hensynet til en språklig og systematisk gjennomarbeiding, jf. Ot.prp. nr. 44 (1974-1975) . Kommunene har i henhold til § 3 i loven i dag adgang til å skrive ut eiendomsskatt i områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Kommunen kan også, uavhengig om slike tettsteder finnes i kommunen, skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk. Imidlertid kan ikke kommunen skrive ut eiendomskatt kun på verker og bruk, dersom det i kommunen finnes tettsteder utbygd på byvis, eller slike er under utbygging. Dette ble blant annet fastslått i den såkalte Evje-saken, der Høyesterett avsa dom 14. oktober 1994.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, vil hevde at en forutsetning for at eiendomsskatt kan representere en forutsigbar og stabil inntektskilde for kommunene, er at   eventuelle avgrensningsproblemer reduseres. Flertallet viser til at det er særlig bestemmelsene i lovens § 3, hvorvidt kommunene har tettsteder som er « heilt eller delvis utbygde på byvis », som skaper slike avgrensningsproblemer. Problemene oppstår for kommuner med en viss tettstedsutvikling som kan ha et ønske om å utskrive eiendomsskatt på verker og bruk i kommunen. Er de da etter loven pålagt også å skrive ut eiendomsskatt i kommunesenteret? Hverken Evje-saken eller andre kjennelser har gitt klare retningslinjer for hva som kan anses å være tettsteder « utbygd på byvis ». Kommuners forsøk på tilpasning gjennom utvidelse av eiendomsskattegrunnlaget i kommunen er da også møtt med søksmål fra andre interessenter, bosatt i tettsteder. Flertallet peker på at en lang rekke saker er brakt inn for rettsapparatet og avventer sin behandling. Som en følge av kjennelser i saker der Statnett og Statkraft som saksøker tapte, bl.a. mot kommunene Eidfjord, Ulvik og Jondal, er nå en del søksmål trukket. Dette bidrar imidlertid på ingen måte til noen nærmere avklaring for de berørte kommuner, i det sakene når som helst kan bli reist på nytt. Det samme kan i prinsippet også gjelde saker som er avgjort, i det en videre utbygging av tettsted kan forandre tettstedenes status i forhold til lovbestemmelsene.

       Flertallet mener at forslagsstiller har fremsatt et forslag som på en tilfredsstillende måte vil rydde opp i eksisterende uklarheter, og på den måten kunne redusere muligheten for rettstvister basert på uklare lovbestemmelser til et minimum for fremtiden.

       Flertallet viser til brev fra finansministeren av 28. mars 1996, der statsråden med henvisning til det pågående utvalgsarbeid ledet av professor Frederik Zimmer, uttaler at det fra departementets side ikke anses hensiktsmessig med en endring av lovens § 3 som forslått, nå.

       Flertallet vil på sin side vise til behandlingen av Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) om Skattlegging av kraftforetak. Kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på kraftverk representerer en betydelig del av inntektene til kommuner som nå berøres av omleggingen av kraftskattesystemet. Flertallet anser at en fjerning av uklarhetene, og dermed avgrensningsproblemene, i § 3 i eigedomsskattelova, vil bidra til å redusere usikkerheten mange kommuner føler i forhold til fremtidige skatteinntekter fra kraftproduksjon. Et mulig usikkerhetsmoment for berørte kommuner vil med dette kunne falle bort. Det betydelige antall saker reist for rettsapparatet er et godt uttrykk for at lovverket ikke i tilstrekkelig grad fanger opp den faktiske situasjonen i en rekke kommuner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, anser videre at en lovendring som foreslått i det framsatte Dok.nr.8:63 (1995-1996) er av en slik art at det kan behandles uten videre forutgående utredning.

       Flertallet vil på denne bakgrunn slutte seg til forslag om endring i lov av 6. juni 1975 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) som framsatt i Dok.nr.8:63 (1995-1996).

       Flertallet vil komme tilbake til eventuelle ytterligere avgrensninger i eiendomsskatten når Stortinget skal behandle oppfølgingen av Zimmer-utvalgets utredning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i forslagsstillernes intensjon om å rydde opp i de uklarheter som i dag eksisterer m.h.t. kommunenes utskriving av eiendomsskatt på kraftverk uten å samtidig måtte innføre eiendomsskatt på boliger o.l.

       Disse medlemmer mener det ikke bør være en betingelse for at energiverk ilegges eiendomsskatt at boliger eller næringsvirksomhet ellers i kommunen må ilegges eiendomsskatt. Forslaget til lovtekst vil innebære at kommunene for å ilegge energiverkene eiendomsskatt samtidig må ilegge andre verker og bruk i kommunen eiendomsskatt. Disse medlemmer mener det ikke bør være en automatikk i at annen næringsvirksomhet i kommunen skal ilegges eiendomsskatt for at kommunen skal kunne eiendomsbeskatte energiverkene. Disse medlemmer mener det bør være en valgmulighet for kommunene å kun ilegge energiverkene eiendomsskatt. Disse medlemmer foreslår at § 3 skal lyde:

« § 3 skal lyda:

       Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Vedtaket kan likevel gjelda for verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden, andre og tredje punktum, som ligg utanfor område som nemnd i første punktum. Utan omsyn til om det i kommunen er område som nemnd i første punktum eller ikkje, kan kommunestyret skriva ut eigedomsskatt berre på kraftverk og overføringsanlegg. Vedtaket kan gjelda heile kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har betydelig sympati for intensjonen bak forslaget i Dok.nr.8:63 (1995-1996), et ønske om avklaring i forhold til den usikkerhet som i dag råder om tolkning av eiendomsskatteloven § 3. Når dette medlem allikevel ikke kan gi sin tilslutning til forslaget er det flere grunner til det. Formelt er det nærliggende å vise til Zimmer-utvalget som etter planen skal avgi innstilling innen 1. juni 1996, og at det vil være utidig av komiteen allerede nå å konkludere i en enkelt problemstilling uten å vurdere helheten i utvalgets fremlegg. Dette medlem registrerer at finansministeren i sitt brev av 3. mai 1996 til komiteen, gir uttrykk for det samme.

       Formalia er allikevel ikke den viktigste grunn til at dette medlem vegrer seg for å gå inn for lovendringen. Utgangspunktet for eiendomsskatten har vært ønsket om å beskatte avkastningen av naturressurser og verdistigning på eiendom som følge av samfunnsutviklingen. Eiendomsskatten må således i utgangspunktet regnes for å være en form for grunnrenteskatt. Som det fremgår av dette medlems merknader i innstillingen til Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) , anerkjenner ikke dette medlem kommuner og fylkeskommuners rett til å kreve skatt av grunnrente, idet dette dreier seg om avkastning på en nasjonal ressurs, samfunnets felleseie, som følgelig bør tilfalle staten. Når det gjelder kraftverk vil grunnrenten etter det nye skattesystemet beskattes eksplisitt. Skatt på eiendom i alminnelighet kan, om ønskelig, ivaretas på annen måte. Dette medlem ønsker således primært å avvikle ordningen med kommunal eiendomsskatt.

       Så lenge det er flertall for å holde fast på kommunal eiendomsskatt, ønsker dette medlem ikke å bidra til uthuling av skattegrunnlaget. Da eiendomsskatteloven sist var oppe til revisjon, gikk dette medlem av prinsipielle årsaker inn for at også statlige eiendommer i Oslo skulle underlegges plikt til å betale eiendomsskatt. Ikke fordi dette medlem er for eiendomsskatt, men fordi det ikke skal være mulig å påføre andre skatter en selv er fritatt fra. Innfører man skatter som store deler av befolkningen er fritatt fra vil det svekke incentivene for konstruktiv debatt i opinionen mot disse, uansett hvor urimelig de måtte være. Ganske enkelt fordi den enkelte er seg selv nok.