1. Sammendrag

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Vedtak til lov om endringer i lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger.

       I lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd skal lyde:

       Loven gjelder ikke for utleie som ledd i drift av hotell, pensjonat eller annet herberge.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Forslagsstilleren viser til at husleiereguleringslovens regler om særskilt husleieregulering (kap. II) bare gjelder for førkrigsboliger med mer enn to rom i Oslo, Bergen og Trondheim. I dokumentet redegjøres det for hvordan det siden tidlig på 1970-tallet har skjedd en utvikling som har medført at lovens § 2 gradvis har fått en utforming slik at den bare gjelder for den private delen av utleiemarkedet i de tre byene. Det pekes på at lovens forarbeider ikke tilsier at det har vært lovgivers hensikt å skape en slik forskjellsbehandling mellom leietakere som leier hos private og de som leier hos staten, en fylkeskommune eller en kommune.

       Forslagsstilleren mener at det er skapt en utilsiktet juridisk situasjon ved at offentlige utleiere av førkrigsboliger med mer enn to rom og kjøkken i Oslo, Bergen og Trondheim kan heve husleiene uten hensyn til maksimalleier som gjelder tilsvarende boliger med andre eiere. Dermed står leietakerne uten den beskyttelse de ville hatt i husleiereguleringslovens kap. II, hvis utleieren var en privatperson eller et privateid selskap.

       For å illustrere denne situasjonen er det i dokumentet gitt et eksempel fra Oslo kommune, B.F.gate, hvor en beboer, M.B, måtte flytte fra en kommunal leilighet da hun ikke klarte å betale den husleien som kommunen krevde.

       På denne bakgrunn fremmes det i dokumentet forslag om endring av husleiereguleringsloven § 2 andre ledd, slik at utleie fra staten, fylkeskommune eller kommune ikke lenger unntas fra lovens virkeområde.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, har i forbindelse med behandlingen av forslaget fremsatt av Erling Folkvord bedt om Administrasjonsdepartementets og Oslo kommunes vurdering. Komiteen har mottatt svar fra Administrasjonsdepartementet i brev av 17. april 1996 og brev av 3. mai 1996 fra Oslo kommune.

       Komiteen viser til at den offentlige regulering av husleie etter husleiereguleringsloven kap. II i dag gjelder bare Oslo og Trondheim. Bergen kommune ble fra 1. januar 1986 unntatt fra reguleringen i lovens kap. II. Reguleringen gjelder bare boliger oppført før 8. april 1940. Komiteen viser også til at utleie fra stat, fylkeskommune og kommune ble unntatt fra lovens § 2 annet ledd i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 41 (1970-1971). Ifølge departementet var bakgrunnen for dette at man antok at det ved utleie fra statlig eller kommunale organer var mulig å ha kontroll med leien på en annen måte enn ved særskilt husleieregulering. Unntaket er ikke særskilt begrunnet i forarbeidene.

       Komiteen har merket seg at departementet mener en må se unntaket i lys av den perioden det ble vedtatt i. Det ble forutsatt at utleie fra det offentlige var aktuelt bare ut fra spesielle sosiale eller personalmessige forhold og at det offentlige var en « rimelig » utleier.

       Komiteen viser til at dersom det offentlige har urimelige leier, vil leietakerne ikke være beskyttet av husleiereguleringsloven. Det vanlige systemet for prøving av husleieforhøyelser gjennom søksmål etter husleieloven gjelder imidlertid også utleie fra det offentlige. Det samme gjør pristiltaksloven § 2 som forbyr urimelig pris og forretningsvilkår. Komiteen viser til at for det store flertall av boliger som leies ut i Norge er det disse reglene som gir rammene for utleie.

       Komiteen har merket seg Oslo kommunes redegjørelse vedrørende omtalen av M.Bs leieforhold, og er enig i at denne saken er spesiell og et lite egnet eksempel for å belyse ulike sider ved husleiereguleringen. I brevet fra Oslo kommune fremgår det videre at Oslo bystyre gjennom de årlige budsjettbehandlinger vedtar husleienivået i kommunale boliger og at leienivået har ligget svært lavt og i nærheten av det regulerte private markedet. Komiteen viser til at flertallet i byutviklings- og finanskomiteen i Oslo i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1996 forutsetter en gradvis tilpasning til markedspris med 10 % økning hvert år for kommunale boliger, og at kommunen ønsker å gi støtte til kommunale leietakere gjennom mer målrettede ordninger. Komiteen har også merket seg at Oslo bystyre har søkt Administrasjonsdepartementet om at Oslo skal unntas fra husleiereguleringslovens kap. II og III.

       Komiteen er kjent med at Husleielovutvalget i NOU 1993:4 har foreslått at det på sikt skal være en husleielov som regulerer all utleie i stedet for, som i dag, to lover, husleiereguleringsloven og husleieloven. Husleiereguleringsloven er foreslått opphevet, med en overgangsperiode på 10 år. I forslaget til ny lov er det ikke skilt mellom private og offentlige utleiere. Komiteen viser til at Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider med en odelstingsproposisjon om ny husleielov på bakgrunn av denne innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som naturlig at husleiereguleringsloven § 2 annet ledd, om unntak for utleie fra offentlige organer blir vurdert i denne sammenheng, og vil foreslå at dokumentet vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå inn for opphevelse av husleiereguleringsloven. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres merknad i Innst.S.nr.123 (1980-1981) hvor det heter:

       Disse medlemmer mener en gjeninnføring av husleieregulering for kommunale boliger er et tilbakeskritt. Husleiereguleringsloven er fortsatt en klar sperre for naturlig og nødvendig fornyelse av aktuelle boliger. Etter disse medlemmers vurdering er det heller ingen spesielle forhold som burde tilsi at loven skal opprettholdes. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger, oppheves. »

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil vise til at det er ein urimeleg forskjell mellom privat og offentleg utleigar i dagens lov om husleigeregulering. Dette gjeld moglegheit for husleigejustering for små førkrigsbustader i Oslo og Trondheim, oppført før 8. april 1940. Desse medlemene ynskjer at dette vert retta opp i lovverket og gjer framlegg om dette:

       I lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd skal lyde:

       Loven gjelder ikke for utleie som ledd i drift av hotell, pensjonat eller annet herberge.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Desse medlemene er sjølvsagt klar over at Regjeringa vil kome tilbake til dette spørsmålet ved handsaminga av og i oppfølginga av Husleigelovutvalet NOU 1993:4 , men vel likevel å gjere framlegg om ei endring umiddelbart. Dette ikkje minst av omsyn til berørte leigetakarar.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       I lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd skal lyde:

       Loven gjelder ikke for utleie som ledd i drift av hotell, pensjonat eller annet herberge.

       Denne lov trer i kraft straks.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger, oppheves.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:44 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om lov om endring i lov av 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger. (Endring av § 2 andre ledd for dermed å tette igjen det juridiske smutthullet som i dag gjør at Oslo, Bergen og Trondheim kommuner fritt kan øke husleien i førkrigsboliger etter eget forgodtbefinnende) - vedlegges protokollen.