1. Sammendrag

1.1 Innledning

       Kommunal- og arbeidsdepartementet viser til at under behandlingen av Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven, jf. Innst.O.nr.37 (1994-1995) ble departementet bedt om å komme tilbake til Stortinget med justerte forslag vedrørende § 89 og § 98a. I tillegg til forslag vedrørende disse bestemmelsene fremmer departementet også forslag om korrigering av noen henvisninger og skrivefeil som bl.a. fremkom ved behandlingen av Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) . Det er også foreslått tilføyelser i to bestemmelser (§ 86a og § 86b) om regler for bortfall av rett til bygging når en viss tid er gått, for å gi bedre sammenheng i regelverket.

       Et utkast til proposisjon har vært sendt på bred høring.

1.2 Pålegg om utbedring av bestående byggverk - § 89

       § 89 første ledd ble endret under den ovenfornevnte behandlingen i Stortinget, og lyder nå slik:

       I tillegg ba Stortinget om at det ble fremmet forslag vedrørende pålegg om vedlikehold og utbedring slik at disse kan innarbeides direkte i loven.

       På bakgrunn av flertallets merknader i Innst.S.nr.37 (1994-1995) forstår departementet Stortinget slik at loven fortsatt skal ha en forskriftshjemmel, men at rammene for innholdet i forskriften skal defineres nærmere i loven enn det som ble gjort i Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) .

       Forslaget som fremmes i denne proposisjonen er at bygningsmyndighetene i visse situasjoner skal kunne pålegge gjennomføring av krav i nyere bygningslovgivning, også overfor bestående byggverk, uavhengig av om andre tiltak gjøres i bygget. I forskrift skal det gis nærmere regler om hvor omfattende slike pålegg skal kunne være.

       Utgangspunktet for denne bestemmelsen er at mange eldre bygg er oppført i en tid da det ble stilt mindre krav til helse, miljø eller sikkerhet. Et aktuelt eksempel er inneklimaproblemer som rammer mange personer, til dels grupper som ikke selv kan gjøre mye for å bedre forholdene, som barn i barnehager og skoler, pasienter på sykehus og andre institusjoner. Krav om bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede er av nyere dato, og mange eldre bygg kan være utilgjengelige for denne gruppen. Nye målsettinger i samfunnet om bedre forhold i eldre bygg, særlig der mange mennesker ferdes eller oppholder seg, kan gi grunnlag for nye krav i framtida.

       Utbedring kan være kostnadskrevende. Det er derfor en forutsetning for bruk av forskriftshjemmelen at det foretas en nøye avveining mellom henholdsvis kostnader og ulemper og mulige farer på sikt for de som skal oppholde seg i bygg. I proposisjonen går departementet nærmere inn på ulike hensyn ved en slik avveining.

       Etter departementets oppfatning vil pålegg om utbedring pga. estetiske forhold være av en annen karakter enn pålegg som begrunnes i hensyn til sikkerhet og helse, og « estetikk » er derfor ikke foreslått medtatt i lovbestemmelsen. Departementet mener imidlertid at en ved vurdering av om utbedringspålegg skal gis, må ta hensyn til arkitektoniske og kulturhistoriske forhold. Dette bør komme til uttrykk i forskriften.

       Hensikten med lovforslaget som departementet her fremmer er at bygningsmyndighetene skal kunne få grunnlag for å gi visse pålegg innenfor sin sektor i helt nødvendige tilfelle. Samordning og avgrensning overfor andre myndigheter som Arbeidstilsynet, Helsetilsynet, forurensnings- og brannvernmyndigheter m.fl. blir også en problemstilling som må gjennomgås i forbindelse med at det utarbeides forskrifter.

       Departementet presiserer at forskrifter skal gi regler om pålegg innenfor rammen av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, dvs. innenfor bygningsmyndighetenes arbeidsområde. Forskrifter og pålegg må ikke alltid gå like langt som nybyggingsbestemmelsene. Det foreslås derfor en formulering som gir noe bedre uttrykk for grunnlaget for de aktuelle vurderinger enn den tidligere vedtatte lovtekst.

       Normalt vil det være kommunen som bygningsmyndighet som gir pålegg i medhold av plan- og bygningsloven § 89, men også overordnet myndighet kan gripe inn, om nødvendig.

       Både loven og forskriften foreslås utformet slik at plan- og bygningsmyndighetene « kan » gi pålegg, altså at de ikke pålegges en absolutt handlingsplikt. Kommunen skal følge med på de aktuelle forhold og vurdere om det er grunnlag for å gripe inn.

       Departementet foretar i proposisjonen en nærmere gjennomgang av de ulike kriterier i loven som skal sette grenser for innholdet i forskriften.

       Høringsinstansenes uttalelser inneholder mange synspunkter som illustrerer hvor sammensatte synspunktene er på temaet pålegg om utbedring av bestående bygg. De fleste momentene er relevante i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter, og departementet vil i stor grad ta hensyn til dette i forskriftsarbeidet.

       Departementet peker på at arbeidet med forskrift til § 89 forutsetter grundig forarbeid, med nærmere undersøkelser av behov for påbud og kostnader ved de aktuelle tiltak.

1.3 Kriterier for sentral godkjenning av utøvere for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven - § 98a

       Ordningen med en sentral godkjenningsordning for alle utøvere (foretak) som kan få egen ansvarsrett i bygge- og anleggssaker som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 93 ble vedtatt i forbindelse med den forrige revisjonen av denne loven, jf. Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) og Innst.O.nr.37 (1994-1995). Godkjenningen skal bl.a. avløse dagens godkjenning etter entreprenørloven, og skal legges til grunn ved tildeling av ansvarsrett i den enkelte sak, såkalt « lokal godkjenning ». Det betyr at dersom det foreligger sentral godkjenning, skal bygningsmyndighetenes vurdering i den enkelte sak bestå i å vurdere om den godkjenningen som er gitt er tilstrekkelig for det aktuelle tiltak. I proposisjonen var det framholdt at kriteriene skulle baseres på faglige kvalifikasjoner, dvs. bare de krav som følger av plan- og bygningslovgivningen. Den sentrale godkjenningen skal være frivillig, og det er dermed mulig å bare få lokal godkjenning. De faglige kriteriene skal være de samme ved lokal og sentral godkjenning. Av plan- og bygningsloven § 98a femte ledd framgår det at departementet kan gi nærmere regler om krav for godkjenning og ordningens omfang og organisering.

       Stortinget vedtok i forbindelse med den ovenfor nevnte behandlingen av plan- og bygningsloven å be Regjeringen om å fremme forslag til godkjenningskriterier slik at disse kan innarbeides direkte i loven.

       Departementet fremmer i proposisjonen forslag der det blir formulert rammer for de faglige kriteriene som skal avgrense forskriftskravene. Rammene for forskriften skal ta utgangspunkt i den samlede kompetanse et foretak har til å gjennomføre kravene etter plan- og bygningslovgivningen.

       Departementet foreslår at kriteriene baseres på den samlede kompetanse hos foretakets faglige ledelse, der utdanning og praksis hos de faglige lederne er utslagsgivende. Foretakets administrative ledelse eller administrative rutiner skal ikke omfattes. Kravene til utdanning og praksis er en videreføring av kravene i entreprenørloven. På samme måte som i entreprenørloven foreslås godkjenningen inndelt i klasser etter kvalifikasjoner.

       I tillegg til praksis og utdanning vil det også være andre forhold som beskriver evnen til å oppfylle kravene, og som er nye i forhold til kravene i entreprenørloven. Det gjelder foretakenes systemer for gjennomføring av kravene, og som etter hvert har fått større betydning og utbredelse i byggeprosessen. Særlig gjelder dette systemer for kvalitetssikring og kvalitetsstyring. Det bør også kunne stilles krav om en organisasjonsplan som viser foretakets kapasitet til å påta seg aktuelle oppdrag.

       På denne bakgrunn foreslår departementet en utfyllende forskriftshjemmel som inneholder en del begreper som er ment å avgrense hva det kan stilles krav om i forskrift. Bestemmelsene bør ikke være så detaljerte at nødvendig fleksibilitet ikke oppnås. Det kan f.eks. bli behov for mindre endringer i godkjenningskravene ut fra endringer i utdanninger, fagutvikling, tilpasning til internasjonale krav osv. På den annen side peker departementet på at forskriftshjemmelen klart bør avgrense hvilke typer krav som settes til yrkesutøverne med hjemmel i plan- og bygningsloven.

       I proposisjonen går departementet nærmere inn på de krav som skal kunne stilles for godkjenning.

       Departementet foreslår i lovteksten en presisering av at den lokale godkjenningen skal baseres på samme kriterier som den sentrale, samt en presisering av hva den lokale vurderingen skal inneholde.

       For å bringe bedre overensstemmelse i regelverket foreslår departementet at muligheten for personlig sentral godkjenning i § 98a bortfaller, men at det presiseres i § 93b nr. 2 om prosjektering og kontroll at personlig godkjenning lokalt (dvs. ansvarsrett) også skal kunne gis i særlige tilfelle. En tilsvarende bestemmelse gjelder for utførende i § 98 nr. 2.

       Videre foreslår departementet at det gis klar hjemmel for å kreve gebyr for godkjenning, og at forskriftene kan gi nærmere regler om dette. Gebyrhjemmelen i § 109 dekker bare kommunens arbeid, og vil derfor dekke den lokale godkjenningen, men ikke den sentrale.

       § 98a om klage foreslås strøket da den er unødvendig. Klageretten og klagebehandlingen er fastslått i plan- og bygningsloven § 15, som viser til forvaltningsloven, hvilket betyr at klageretten er lovfestet uansett om det står i den enkelte paragraf eller ikke.

       I høringsrunden til den foreliggende proposisjonen har departementets forslag stort sett fått tilslutning, både når det gjelder kravenes innhold og nivå. Flere av de innkomne merknadene vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av forskrifter.

1.4 Andre endringer - oppretting av visse mindre feil og andre mindre endringer

       I forbindelse med endringene som ble gjort i plan- og bygningsloven ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) , jf. Innst.O.nr.37 (1994-1995) gjorde Stortinget enkelte endringer i noen bestemmelser, bl.a. i forbindelse med at « meldingssystemet » ble opprettholdt. Dermed måtte henvisningene til de aktuelle meldingsregler tas inn igjen i noen paragrafer. Ved en inkurie ble henvisninger til reglene om fradeling av eiendom også inntatt igjen i § 20-6 annet ledd, § 31 nr. 1 første ledd annet punktum og § 33 første ledd Fradeling etter disse reglene skal inngå i § 93-tiltakene. Derfor må henvisningene til fradeling, samt ordene « og arbeid eller » i § 33 tas ut igjen av de nevnt bestemmelser.

       I § 85 om midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg er det i forbindelse med siste lovendring blitt et par feil som har betydning for forståelsen av innholdet i bestemmelsen. Feilene foreslås rettet opp.

       For å ta bort den usikkerheten som § 86a og § 86b kan skape ved at det her ikke sies noe om hvor lenge en melding etter disse bestemmelsene kan brukes for å sette igang det aktuelle tiltaket, foreslår departementet at det i både i § 86a og § 86b inntas en formulering som slår fast at rettigheten etter byggemeldingen bortfaller dersom den ikke benyttes i løpet av 3 år. Derved gjøres de samme regler som gjelder for tiltak med tillatelse etter § 93 eller med rett etter melding etter § 81 gjeldende for mindre byggetiltak.

       I § 87 nr. 2 angir en del spesielle tiltak der loven skal gjelde. Ordet « større » foran « reparasjoner » i bokstav d foreslås tatt bort. De materielle (tekniske) krav bør gjelde, enten det er større eller mindre reparasjoner som gjennomføres. Videre foreslås at det i § 87 nr. 1 første og annet ledd også inntas en henvisning til kommuneplanens arealdel (kap. VI), og ikke bare til reguleringsplan som nå. Dessuten endre « reguleringsplanen » til « planen » til slutt i første ledd annet punktum. Dette gjøres for å få dekkende henvisninger til bindende planbestemmelse i forhold til tiltak som omfattes av § 87. Henvisningen til plan er en påminning om at visse tiltak ikke kan gjennomføres hvis de er i strid med vedtatt plan.

       Departementet foreslår § 93b nr. 1 første ledd endret for å klargjøre at ansvarlig søker ikke har ansvar for innholdet av den enkelte delprosjekteringen, dersom dette ivaretas av egne ansvarlig prosjekterende. Hvis ansvarlig søker har ansvaret også for hele eller deler av prosjekteringen, må det framgå uttrykkelig av søknaden. Ansvarlig søker har ansvaret for å framskaffe dokumentasjon som skal vedlegges søknaden eller være tilgjengelig for kommunen, men han har ikke ansvaret for innholdet av dokumentasjonen hvis han ikke uttrykkelig har påtatt seg det. Etter departementets vurdering uttrykkes dette tilstrekkelig nøyaktig i den nåværende lovtekst, men da det har oppstått misforståelser når det gjelder ansvarsforholdene foreslås det en presisering.

       Videre foreslår departementet at personlig godkjenning begrenses til den lokale tildelingen av ansvarsrett, for å bringe formuleringen i regelverket i overensstemmelse med intensjonene i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) . Det innebærer at regelen i § 98a om personlig godkjenning bør bortfalle (se foran). For ansvarlig utførende finnes det en regel om lokal personlig ansvarsrett i § 98 nr. 2, men en slik regel mangler for prosjekterende og kontrollerende. Det foreslås derfor tatt inn en regel om dette i nytt annet ledd i § 93b nr. 2.

       Det foreslås at ordet « også » byttes ut med « likevel » i § 95 a nr. 2 siste punktum. « Også » virker noe malplassert idet ordet « henger igjen » fra en formulering i høringsutkastet til loven. Lovutkastet ble senere omskrevet en del, men den tidligere formuleringen ble ikke rettet opp i den nye sammenhengen.

       Departementet fremmer forslag om at § 115 endres slik at kompetansen for bruk av sanksjonsmidler utvides også til å gjelde overordnet plan- og bygningsmyndighet, da det ikke kan anføres noen saklig grunn til å begrense kompetansen etter § 115 til kommunen. § 116 b annet ledd om muligheten til å avstå fra å forfølge overtredelser av bagatellmessig betydning foreslås endret tilsvarende.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, finner at de forslåtte endringene vedrørende mer utfyllende bestemmelser (§ 89 og § 98a) er i tråd med de ønsker som Stortinget fremmet i sitt vedtak 6. april 1995 i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) , jf. Innst.O.nr.37 (1994-1995). Komiteen tar til etterretning forslagene om å rette opp visse mindre feil og foreta andre mindre endringer.

       Komiteen har på et par punkter vedrørende § 89 og § 98a vurdert å gjøre noen mindre forandringer i forhold til proposisjonen. Det vises i denne forbindelse til komiteens brev til Kommunal- og arbeidsdepartementet, v/statsråden, datert 23. april 1996, og svarbrevet av 30. april 1996 som er vedlagt innstillingen.

       Med hensyn til § 89 vedrørende pålegg om utbedring av bestående byggverk, finner komiteen fremdeles at uttrykket « bestemte typer byggverk » i bestemmelsens tredje punktum fortsatt kan virke noe ubestemt. Komiteen vil likevel på bakgrunn av departementets brev av 30. april 1996, med de eksemplifiseringer som der fremgår, slutte seg til Regjeringens forslag til lovtekst.

       Når det gjelder kriterier for sentral godkjenning av utøvere med ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, § 98a, vil komiteen vise til at komiteen i brevet av 23. april 1996 til departementet har bedt departementet vurdere en omformulering av forslaget til lovtekst for å unngå mulige misforståelser. I sitt svar til komiteen foreslår departementet to alternativer til ny lovtekst. Komiteen vil forslå at departementets alternativ 2 tas inn i § 98a i stedet for den formuleringen som er benyttet i proposisjonen. Komiteen foreslår således at:

« § 98a fjerde ledd andre punktum skal lyde:

       Godkjenningskravene skal gjelde foretakenes evne til å tilfredsstille denne lovs krav, og kan gjelde krav til foretakenes organisasjon, system for oppfyllelse av kravene, og kompetanse hos foretakets faglige ledelse, basert på utdanning og praksis. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Regjeringen i at faglige krav ikke bare skal omfatte tradisjonelle krav hos foretakets faglige ledelse (utdanning, praksis og organisering), men at visse systemkrav vil avgjøre hva for godkjenning som skal gis, jf. omtalen av og bakgrunnen for endring av § 98a.

       Flertallet vil peke på at dette må sikre tiltak for å garantere kvalitativt riktig gjennomføring, samtidig som systemkravet inneholder mal for hvordan oppfyllelsen skal kontrolleres.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er også enig med Regjeringen i at godkjenningen blir inndelt i klasser etter kompetanse, slik at intensjonene i den tidligere entreprenørgodkjenningen kan videreføres. Dette er viktig for å sikre at det blir mulighet for å stille ekstra krav knyttet til kvalitetskontroll, helse, miljø og sikkerhet i større byggeprosjekt. Internkontrollsystemet er her et virkemiddel som kan aktiveres gjennom at det i godkjenningskriteriene blir stilt krav om dokumentasjon, bl.a. ved at Arbeidstilsynet attesterer godkjenningen. Dette medlem fremmer forslag om dette.

       Dette medlem vil vise til det som er sagt ovenfor om behovet for øket vektlegging av kvalitetskontroll. I den forbindelse vil man bl.a. vise til hendelsen på Nytt rikshospital hvor en stålbjelke løsnet og betongdekker på ca 200 km² og til sammen 80 tonn falt ned. Til alt hell skjedde episoden utenfor arbeidstid og man unngikk tap av menneskeliv.

       Dette medlem vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag for å sikre kvalitetskontroll, HMS, opplegg og rutiner knyttet til større byggeprosjekter. Dette for å være føre var og sikre mot ulykker, og for å få vurdert om kompliserte konstruksjoner i større byggeprosjekt bør undergis fortløpende kontroll av uhilda fagkontrollinstans.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 98a nytt fjerde ledd skal lyde:

       Arbeidstilsynet skal attestere godkjenningen, herunder at internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet er dokumentert å være i samsvar med gjeldende lov og regelverk.

Fjerde ledd blir nytt femte ledd. »

       Komiteen viser til at Landsforeningen for bygg og anlegg i brev av 21. mai 1996 til komiteen har uttrykt bekymring for at innføringen av dokumentert egenkontroll og tredjepartskontroll i plan- og bygningsloven, der hensikten er å dokumentere at myndighetskravene er oppfylt, skal kunne fortolkes slik at det kan føre til momsvridning mellom de to kontrollformene, hvilket kan resultere i en konkurransemessig skjevhet innad i næringen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til uttalelse fra Finansdepartementet, side 18 punkt 3.2.7 i proposisjonen, jf. brev av 19. februar 1996 fra Finansdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, som komiteen forstår slik at det ikke vil foreligge konkurransevridning mellom uavhengige kontrollører og entreprenører som driver egenkontroll.Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil be Regjeringen om å vurdere på nytt de problemstillinger som er tatt opp i det nevnte brevet fra Landsforeningen for bygg og anlegg.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

§ 98a nytt fjerde ledd skal lyde:

       Arbeidstilsynet skal attestere godkjenningen, herunder at internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet er dokumentert å være i samsvar med gjeldende lov og regelverk.

Fjerde ledd blir nytt femte ledd.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og ber Odelstinget om å gjøre slikt

       I plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 gjøres følgende endring:

§ 86b annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Er arbeidet ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn 3 måneder, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende.

       I lov av 5. mai 1995 nr. 20 om endringer i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 avsnitt I gjøres følgende endringer:

§ 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i § 81, § 86a, § 86b og § 93 må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan.

§ 31 nr. 1 første ledd annet punktum oppheves. Første ledd tredje punktum blir nytt annet punktum.

§ 33 første ledd første punktum skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at tiltak som nevnt i § 81, § 86a, § 86b og § 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort.

§ 85 annet ledd første punktum skal lyde:

       Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal på forhånd meldes til kommunen.

§ 85 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Reglene i annet ledd og i tredje ledd første punktum gjelder ikke bygninger, konstruksjoner eller anlegg på bygge- eller anleggstomt eller plassering av campingvogn på eiendom bebygd med helårsbolig i form av småhus eller for plassering av mindre, bærbare telt.

§ 86a annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Er arbeidet ikke satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn 3 måneder, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende.

§ 87 nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:

       På byggverk som er i strid med plan etter kap. VI og VII må ikke utføres arbeid som nevnt i nr. 2 a, c eller e med mindre planen følges.

§ 87 nr. 1 annet ledd skal lyde:

       Byggverk som er i strid med plan etter kap. VI og VII må ikke tas i bruk til annet formål enn tidligere.

§ 87 nr. 2 bokstav d skal lyde:

§ 89 skal lyde:

       Eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av denne loven holdes i slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Departementet kan i forskrift gi regler for plan- og bygningsmyndighetenes adgang til å gi pålegg om utbedring av bestående byggverk og installasjoner innenfor rammen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven der tungtveiende hensyn til helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet gjør det nødvendig. Pålegg kan bare gis til bestemte typer byggverk der utbedring vil gi en vesentlig forbedring av de bygningsmessige funksjoner. I vurderingen skal det også legges vekt på kostnadene ved pålegget, antall brukere, hvilke farer eller ulemper de utsettes for og avstanden mellom den aktuelle tilstanden og de gjeldende krav. Eieren skal gis rimelig tid til å etterkomme pålegg.

       Plan- og bygningsmyndighetene kan gi de pålegg som finnes nødvendig for å forebygge eller få brakt i orden forhold som rammes av bestemmelsene i første ledd.

§ 93b nr. 1 første ledd skal lyde:

       Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig søker som skal være et bindeledd mellom de ansvarlig prosjekterende, tiltakshaver og kommunen. Ansvarlig søker skal sørge for at det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov skal oppfylles, hvis ikke annet fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker.

§ 93b nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:

       Personlig ansvarsrett kan gis i særlige tilfelle.

§ 95 a nr. 2 siste punktum skal lyde:

       Det kan likevel gis tillatelse til igangsetting av deler av tiltaket, herunder tillatelse til graving.

§ 98a skal lyde:

       Foretak som er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig søker/prosjekterende etter § 93b, ansvarlig utførende etter § 98, eller uavhengig kontrollør eller med dokumentert egenkontroll etter § 97, kan få sentral godkjenning. Godkjenning foretas av godkjenningsorgan med myndighet tildelt av departementet, og registreres i et sentralt, åpent register.

       Godkjenning kan trekkes tilbake ved overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov, ved gjentatte advarsler eller dersom godkjent foretak ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner. Tilbaketrekking kan skje for bestemte tidsrom.

       Ved lokal godkjenning av ansvarsrett skal sentral godkjenning normalt legges til grunn uten ytterligere vurdering. Der det ikke foreligger sentral godkjenning, skal likevel de samme kriterier legges til grunn ved lokal godkjenning. Kommunen skal i tillegg vurdere kvalifikasjonene i forhold til tiltaket.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om krav for godkjenning, ordningens omfang og organisering, og om gebyr for godkjenning som ikke kan gå ut over selvkost. Godkjenningskravene skal gjelde foretakenes evne til å tilfredsstille denne lovs krav, og kan gjelde krav til foretakernes organisasjon, system for oppfyllelse av kravene, og kompetanse hos foretakenes faglige ledelse, basert på utdanning og praksis. Det kan fastsettes forskjellige nivåer for godkjenning i forhold til vanskelighetsgrad og konsekvenser i forkjellige tiltaksklasser.

§ 115 første ledd og andre ledd første punktum skal lyde:

       Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan plan- og bygningsmyndighetene la de nødvendige arbeider utføre for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14.

       Plan- og bygningsmyndighetenes pålegg kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller forelegg kreves, når det gjelder forhold som medfører fare for dem som oppholder seg i bygningen eller andre, dersom pålegget ikke er etterkommet innen fastsatt frist.

§ 116 b annet ledd skal lyde:

       Finner plan- og bygningsmyndighetene at overtredelsen er av bagatellmessig betydning, kan de helt avstå fra å forfølge ulovligheten med sanksjoner. Beslutning om dette er ikke å anse som enkeltvedtak.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

Vedlegg 1: Brev fra kommunalkomiteen til Kommunal- og arbeidsdepartementet v/statsråden, datert 23. april 1996.

       Under pkt. 2.3.4.3 side 8 i proposisjonen omtales kriteriet « bestemte typer byggverk ». Det framgår at forskriften skal fastslå hvilke typer byggverk og installasjoner som her er aktuelle. Komiteen ber departementet om å gi noen eksempler på byggverk og installasjoner som er tenkt definert under det nevnte kriteriet.

       I forslaget til endringer i § 98a fjerde ledd andre punktum står det bl.a:

       På side 14 i proposisjonen står det følgende:

       Komiteen ber departementet om å vurdere å bytte ut ordet organisering i lovteksten i § 98a fjerde ledd andre punktum med ordet organisasjonsplan, evt. presisere krav til organisering nærmere, da en ikke kan se bort fra at krav til organisering vil kunne tolkes på en annen måte enn det som er departementets hensikt i denne sammenheng.

Vedlegg 2: Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 30. april 1996.

       Det vises til brev fra Stortingets kommunalkomité av 23. april 1996.

Vedr. pbl § 89 ... « bestemte typer byggverk »:

       Hvilke typer byggverk som kan bli aktuelle er antydet i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) i forbindelse med Regjeringens opprinnelige utkast til endringer i plan- og bygningsloven (pbl) § 89. På s. 161 anføres bl.a.: « Slike krav vil i utgangspunktet vurderes rettet mot spesielle kategorier bebyggelse, f.eks. der sterke hensyn til mange brukere eller brukergrupper gjøre det berettiget med inngrep. Det kan være bygg som skoler, sykehus og andre større publikumsbygg samt offentlige kontorer. For boliger vil det bare kunne bli tale om å vurdere tiltak i helt spesielle tilfelle. » I Ot.prp. nr. 44 (1995-1996) er det i avsnitt 2.3.4.3 vist til ovennevnte avsnitt. For øvrig fremgår det en del eksempler i forskjellige sammenhenger i forbindelse med omtalen av lovutkastet i Ot.prp. nr. 44. Under 2.3.4.6 nevnes offentlige kontorer, bygg for kollektivtrafikk, butikker, hoteller, restauranter, kinoer, teatre, idrettsanlegg og annen offentlig eller privat tjenesteyting.

       Ovennevnte eksempler er trukket frem som en del kategorier bygg det kan bli aktuelt å stille krav til. Som lovteksten viser til, er det en rekke kriterier som vil bli vurdert som ledd i å avgrense klarere hvilke bygg en er ute etter. Jeg antar derfor at utvalget i praksis vil gjelde visse bygg innenfor en kategori, noen ganger kombinert med krav til en type installasjon, f.eks. ventilasjonsanlegg. Eksempler kan være:

Vedr. krav til organisering i § 98a:

       Med uttrykket «krav til organisering» i fjerde ledd annet punktum har departementet ment at det bør gis hjemmel til å kreve at et foretak er organisert slik at det sikres klare ansvarslinjer og tilstrekkelig byggfaglig ledelse osv. til å gjennomføre aktuelle tiltak. Dette skal kunne kreves dokumentert ved fremleggelse av foretakets organisasjonsplan.

       Dersom ordet « organisering » byttes ut med « organisasjonsplan » i § 98a fjerde ledds annet punktum, må det ikke tolkes så snevert at man bare kan stille krav til fremleggelse av slik plan, men ikke til innholdet i planen.

       Et annet alternativ (alt. 2 nedenfor) for bedre å få fram at det ikke dreier seg om andre betydninger av ordet « organisering », f.eks. organisering i fagforening o.l., kan være at ordet « foretakenes » legges til i lovteksten, slik at det fremgår klarere at det er krav til foretakenes organisering som skal fremgå av organisasjonsplanen.

       Med det ovenstående som utgangspunkt blir alternativ ordlyd i § 98a fjerde ledds annet punktum følgende (endringer understreket):

       Alt. 1 (komiteens forslag):

       « Godkjenningskravene skal gjelde foretakenes evne til å tilfredsstille denne lovs krav, og kan gjelde krav til organisasjonsplan, system for oppfyllelse av kravene, og kompetanse hos foretakenes faglige ledelse, basert på utdanning og praksis. »

       Alt. 2:

       « Godkjenningskravene skal gjelde foretakenes evne til å tilfredsstille denne lovs krav, og kan gjelde krav til foretakenes organisasjon, system for oppfyllelse av kravene, og kompetanse hos foretakenes faglige ledelse, basert på utdanning og praksis. »