Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer i lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet
Dette dokument
- Innst. O. nr. 57 (1995-1996)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 50 (1995-96)
- Dato: 14.05.1996
- Utgiver: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
- 1. Sammendrag
- 2. Verdiskapningstiden i lærebedrift (§ 1b)
- 3. Unntak fra pliktig teoriopplæring (§ 13)
- 4. Unntak fra krav til teoretisk del (§ 19)
- 5. Komiteens tilråding
Departementet foreslår endringer i fagopplæringsloven ut fra hensynet til enkeltungdommer med helt spesielle problemer. Etter dagens lov skal lærlingene ha fullført og bestått teorien før de kan avlegge praktisk prøve. Departementet foreslår at lærlinger i særlige tilfeller kan gå opp til den praktiske delen av fagprøven selv om teorien ikke er dekket. Etter forslaget vil det fortsatt være regelen at det ikke skal være mulig å få fagbrev uten at alle fag er bestått. Departementet foreslår imidlertid at det blir åpnet for at enkelte lærlinger kan få fagbrev uten å ha bestått alle felles allmenne fag, f.eks. lærlinger med store dysleksiproblemer. Departementet vil gi nærmere bestemmelser om hvordan ordningene skal praktiseres.
I fagopplæringsloven § 1b foreslås et nytt åttende ledd som går ut på at departementet kan bestemme at bedriftsdelen av læretiden for et fag skal bestå av bare verdiskapning. Departementet forutsetter at verdiskapningstiden i bedriften støtter opp under læreplanens kompetansemål. Opplæring tre år i skole før verdiskapningsdel i bedrift vil gjelde i enkelte svært få fag, og ikke medføre nye utgifter for fylkeskommunen.
Komiteen har merket seg synspunktene fra departementets høringsrunde om at lovhjemmelen bare skal benyttes når tariffpartene er enige, og at LO, NHO og RFA foreslår alternativ utforming av lovteksten.
Komiteen vil her vise til proposisjonen hvor det sies at « Partene i arbeidslivet er gjennom opplæringsrådene sikret medvirkning når opplæringsstrukturen for et fag skal fastsettes, jf. lov om fagopplæring i arbeidslivet § 18 ».
Komiteen vil understreke at lov om fagopplæring forutsetter et tett og godt samarbeid mellom departementet og partene i arbeidslivet. Komiteen forutsetter at departementets fullmakt benyttes slik at avvik fra hovedmodellen i størst mulig grad utøves i tråd med partene i arbeidslivets tilråding. Komiteen konstaterer at hovedmodellen i de fleste tilfeller følges, men ser at enkelte fag vil ha behov for unntak for å ivareta arbeidslivets krav om kvalitet i fagopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til brev fra departementet 14. mai 1996, hvor det står:
« Forslaget vil gi en viss utvidet mulighet til å fastsette struktur i enkelte spesielle fag tilpasset fagets særskilte behov. Forslaget innebærer ikke noen endring i balansen mellom partene og departementet om mulighet for å gjøre unntak fra hovedmodellen. » |
Disse medlemmer legger denne tolkning til grunn og forutsetter at lovendringen øker muligheten til avvik fra hovedmodellen. Disse medlemmer viser for øvrig til at Høyre tidligere har fremmet forslag om alternative løp innen fagopplæringen og forslag om økt fleksibilitet. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at disse forslagene så langt ikke har samlet flertall i Stortinget.
Departementet foreslår å lovhjemle forskrift om unntak fra bestemmelsen om at pliktig teoriopplæring skal være gjennomført med godkjent resultat før det kan avlegges fagprøve. Lærlingen vil dermed få prøvet sine kunnskaper og ferdigheter i den opplæringen som faktisk er gjennomført i bedriften, og få dette dokumentert. Endringen vil medføre at kvalitetssikringstilskuddet til lærebedrifter blir utbetalt i flere tilfeller. Etter departementets beregninger kan det dreie seg om rundt 2.000 elever, og en økning i utbetalt kvalitetssikringstilskudd på under 30 mill. kroner pr. år.
Komiteen mener at det er av stor betydning at lærlinger får prøvet sine kunnskaper og ferdigheter i den opplæringen som faktisk er gjennomført, og få dokumentasjon på den kompetanse som faktisk er oppnådd. Komiteen ser imidlertid at dagens krav om bestått teoridel før den praktiske del avlegges, er til hinder for dette. Komiteen støtter departementets forslag til endring i § 13, men vil understreke at en slik endring ikke innebærer noen endring i hovedregelen om at både teori og praksis må være bestått for at fag- eller svennebrev kan utstedes.
Komiteen støtter den foreslåtte lovendring, men vil påpeke at fag som har forlenget teoridel ut over VK I kan rammes av lovendringen. Komiteen antar at dette ikke har vært hensikten med forslaget. Komiteen vil derfor be departementet forskriftsfeste at de fag som har teoriopplæring ut over VK I, skal kvalitetssikres ved at eksamen i overskytende teori avlegges under ansvar av en videregående skole.
Departementet foreslår å lovhjemle forskrift om unntak fra kravet om at alle allmenne fag skal være bestått før fagbrev kan utstedes. Det var slik dispensasjonsadgang før 1994. Departementet forutsetter her en begrenset dispensasjonsadgang med klare avgrensninger og etter individuell vurdering. Unntaket vil gjelde lærlinger med sakkyndig erklæring f.eks. om dysleksi, som gjør at det bare bør stilles krav om deltatt og ikke bestått teorifag for å få fag- eller svennebrev. Det kan også være aktuelt i tilfeller der enkelte felles allmenne fag mangler fra grunnskole gjennomgått i et annet land. Det kan også som tidligere gjøres unntak for krav om bestått i engelsk for lærlinger som har vært fritatt for dette faget i grunnskolen.
Komiteen vil understreke betydningen av at det tas hensyn til ungdommer med spesielle problemer, uten at dette svekker fag- og svennebrevets status. Det antas at det er snakk om svært små grupper av lærlinger som kan ha behov for dispensasjon fra kravet om bestått teoridel.
Komiteen støtter departementets forslag til forskrift om at det i spesielle tilfeller bare bør stilles krav om deltatt og ikke bestått i teorifag for å få fag- eller svennebrev. Komiteen vil for øvrig vise til at slike saker avgjøres av Yrkesopplæringsnemnda i det enkelte fylke.
Komiteen viser til proposisjonen og til merknadene og rår Odelstinget til å gjøre slikt
I lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet gjøres følgende endringer:
§ 1 b nytt åttende ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at bedriftsdelen av læretiden for et fag skal bestå bare av verdiskaping.
§ 13 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra første ledd.
§ 13 annet til femte ledd blir nytt tredje til sjette ledd.
§ 19 andre ledd skal lyde:
Fagprøve/svenneprøve består av en teoretisk og en praktisk del. Den teoretiske delen betraktes som avlagt hvis kandidaten har bestått prøve etter gjennomgått teoretisk undervisning som nevnt i § 13. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra bestemmelsen her og fastsette vilkår for unntak.
Loven her trer i kraft straks.
Oslo i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 14. mai 1996. |
Jon Lilletun, | Trond Mathisen, | Siri Frost Sterri, |
leder. | ordfører. | sekretær. |