2. Komiteens merknader
Generelt
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, samt representanten Ellen Chr. Christiansen, vil understreke nødvendigheten av å få regelverket for 6-åringene i skolen på plass slik at den usikkerhet og uklarhet som har vært i kommunesektoren knyttet til reformen reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at det ikke er bestemmelser knyttet til skolefritidsordningene i grunnskoleloven, og ber departementet foreta en gjennomgang av skolefritidsordningene i henhold til tidligere merknader. Departementet bes komme tilbake med sak om retningslinjer om skolefritidsordningene senest våren 1997.
Det vises i den forbindelse spesielt til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall uttaler:
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at skolefritidstilbudet skal være et faglig forsvarlig tilbud. Flertallet viser til at skolefritidsordningene er lagt opp svært forskjellig fra kommune til kommune. Dette gjelder både innhold, kvalitet og foreldrebetaling. Flertallet mener det skal være rom for lokale tilpasninger, men mener likevel det er behov for retningslinjer for skolefritidsordningene. Slike retningslinjer bør bl.a. inneholde krav til kvalifisert leder og de fysiske lokaler for ordningene. » |
Videre sier det samme flertallet:
| « Flertallet er enig i at utgiftene til skolefritidsordninger skal bæres av stat, kommune og foreldre. (...) Flertallet vil slå fast at skolefritidsordningen ikke kun skal kunne finansieres med statstilskudd og foreldrebetaling, men at det er en forutsetning at kommunene bidrar til finansieringen. Dette er nødvendig for å sikre at egenandelen på foreldrebetalingen ikke overskrider andelen for statstilskuddet. Flertallet mener det er uheldig med store variasjoner i egenandel for foreldre mellom kommunene. Flertallet vil derfor be departementet legge til rette for at det innføres en hjemmel for et maksimaltak på foreldrebetaling. » |
Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte punkter nedenfor og til Innst.S.nr.184 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996) om investeringskostnadene ved grunnskolereformen.
Komiteen vil be departementet gjennomføre betegnelsen 1. klasse/førskolen i hele grunnskoleloven og foreslår utkast til vedtak endret i samsvar med dette.
Skoleskyss
Komiteen viser til at departementet foreslår skyssgrense for 6-åringene på 2 km. Dette begrunnes med 6-åringenes særskilte behov for skyss på grunn av lav alder og liten evne til å orientere seg i trafikken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, støtter departementets forslag om å innføre en skyssgrense for 6-åringene på 2 km. Flertallet vil be departementet om å komme tilbake med en grundigere vurdering av skyssproblematikken i forbindelse med opplæringslovene. I den forbindelse vil det være naturlig å ta stilling til om det skal innføres en ytterligere differensiering av skyssgrensen. Flertallet vil be om at kostnadene ved en ytterligere differensiering beregnes, og at det foretas en vurdering av hvem som i tilfelle skal dekke disse.
Flertallet vil peke på at kommunene bør legge til rette for at elever fra 2.-4. klasse kan benytte samme transport når dette ikke fører til særlige merkostnader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der en samlet komité uttalte at:
| « (...) skyssgrensen for 6-åringene og småskoletrinnet for øvrig bør settes til 2 km fra reformen kommer i gang. » |
Disse medlemmer finner det naturlig når det blir en differensiering av skyssgrensen i grunnskolen, at ordningen også utvides til å gjelde hele småskoletrinnet. Det er liten tvil om at også 7-, 8- og 9-åringene har relativt liten evne til å orientere seg i trafikken. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« § 4 nr. 1 første ledd, første og andre punktum, skal lyde:
For elevar i 1. - 4. klasse som har meir enn 2 km veg frå heimen til skolen eller må nytte båt, skipar fylkeskommunen dagleg skyss i samråd med kommunane. For elevar i 5. - 10. klasse er skyssgrensa 4 km. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at hovedprinsippet etter grunnskoleloven er at elever skal gå på nærmeste skole. Flertallet ønsker ikke innføring av fritt skolevalg, men erkjenner at lovverket kan tolkes ulikt på dette punkt. Flertallet forutsetter at denne problemstillingen blir belyst ved behandling av opplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at disse medlemmer ønsker å innføre fritt skolevalg ved å gi foreldrene rett til å velge skole for egne barn. Disse medlemmer mener at det må være opp til den enkelte kommune å avgjøre om den vil dekke utgifter til skyss dersom foreldrene velger en annen skole enn den nærmeste. Disse medlemmer vil be departementet vurdere denne problemstillingen i forbindelse med opplæringsloven og fremmer derfor følgende forslag:
« Det henstilles til Regjeringen i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene å vurdere hvordan skyssgrenseproblematikken skal løses i de kommuner som har fritt skolevalg, og eventuelt fremme forslag som gir kommunen rett til å avgjøre om elever som velger en annen skole enn den nærmeste, skal få dekket utgifter til skyss. »
Lærerressursen i 1. klasse/førskolen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at departementet følger opp flertallets anmodning om at 1. klassen/førskolen med mer enn 18 elever skal ha 2 lærere i hver undervisningstime. Dette innebærer en gjennomsnittlig ressurs på 40 lærertimer pr. uke. Flertallet er innforstått med at kan være hensiktsmessig for undervisningen å dele klassen i enkelte situasjoner i tråd med grunnskoleforskriften.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at lærerressursen pr. klasse med 6-åringer skal være høyere enn dagens standard for 1. klasse. Disse medlemmer vil imidlertid gå imot forslag om å lovfeste et fast forholdstall mellom antall elever og antall pedagoger pr. klasse. Det vises til at det ikke eksisterer et slikt lovfestet forholdstall for andre klassetrinn. Disse medlemmer mener at det heller ikke vil være tjenlig fordi det vil hemme nødvendig fleksibilitet. Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) hvor disse medlemmer uttalte:
| « Høyre og representanten Christiansen mener at et regelverk som angir antall barn pr. pedagog vil være stivbent. Disse medlemmer vil gi skolene større frihet i organiseringen av undervisningen. Dette vil gi større muligheter for å variere undervisningen med små og store grupper. Disse medlemmer ser også positivt på samarbeid på tvers av klassetrinnene. Det gir større muligheter for å tilpasse undervisningen til elevene, samtidig som det vil virke stimulerende på yngre og eldre elever å kunne arbeide sammen i enkelte timer eller om enkelte prosjekter. » |
Komiteen er enig i departementets forslag når det gjelder de fådelte skolene.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, mener at det er grunn til å rette spesiell oppmerksomhet mot 6-åringenes situasjon ved udelte og todelte skoler. For at 6-åringene ved slike skoler skal få en opplæring preget av lek og førskoleaktiviteter, vil det være nødvendig med ekstrapersonell som kan gi de yngste elevene større muligheter til frie aktiviteter. Flertallet vil derfor fremme forslag om å få utredet personellsituasjonen ved udelte og todelte skoler:
« Stortinget ber Regjeringen utrede personellsituasjonen ved udelte og todelte skoler med tanke på å sikre 6-åringene reell mulighet til opplæring der lek skal være et viktig element. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti merker seg at departementet forutsetter et klassedelingstall på 28 i fulldelte skoler. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en gjennomgang og ny vurdering av klassedelingstall for hele grunnskolen. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake med pedagogiske, sosiale, miljømessige og kostnadsmessige vurderinger av redusert delingstall for alle klasser i grunnskolen i forbindelse med den bebudede gjennomgangen av grunnskoleloven på bakgrunn av Smith-utvalgets innstilling.
Opplæringa i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering
Om fagets innhold
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelige Folkeparti, viser til den lange tradisjon i norsk skolelovgivning om å presisere innholdet i religionsundervisningen gjennom en egen paragraf i grunnskoleloven, slik § 7 nr. 4 i nåværende lov gjør dette.
Flertallet finner grunn til å peke på at begrunnelsen for fagrevisjonen har vært ønsket om å sikre et felles kunnskaps-, verdi-, og kulturgrunnlag i befolkningen og skolens formålsparagraf, jf. flertallets merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).
Flertallet vil peke på at Innst.S.nr.103 (1995-1996) drøfter innholdet i fagplanen for Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, og flertallet vil i denne sammenheng vise til sine partiers merknader. Flertallet vil understreke at denne behandlingen av fagplanen gjennom Innst.S.nr.15 (1995-1996) og Innst.S.nr.103 (1995-1996) ligger fast. For å videreføre prinsippene fra den faglige og politiske prosess som endte i vedtaket av fagplan, mener flertallet fagets innhold også bør forankres i grunnskoleloven slik tradisjonen har vært hittil.
Flertallet viser også til Innst.S.nr.103 (1995-1996) der flertallet blant annet sa:
| « Flertallet vil også understreke at undervisningen ikke skal være verdinøytral. At undervisningen ikke skal være forkynnende, må aldri tolkes slik at den skal skje i et religiøst/verdimessig tomrom. All opplæring og oppdragelse i vår grunnskole skal ha utgangspunkt i skolens formålsparagraf, og i dette faget skal kristendommen, de forskjellige religioner og livssyn framstilles ut fra sin egenart. Hovedvekten i faget ligger på kristendomsundervisningen. » |
Flertallet mener på denne bakgrunn at grunnskoleloven bør beholde en presisering av innholdet i skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til nytt annet og tredje ledd i § 7 nr. 4:
§ 7 nr. 4 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
« Undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal:
| - | gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru, |
| - | gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn, |
| - | gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne, |
| - | fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar. |
Faget skal fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trus- og livssynsspørsmål.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.103 (1995-1996) og Innst.S.nr.105 (1995-1996). I Innst.S.nr.15 (1995-1996) uttalte dette medlem at følgende bør ligge til grunn for et nytt tros- og livssynsfag:
| « Opplæringen må være felles for alle, åpen og inkluderende. Skolen skal ikke skille elevene etter religion og livssyn, men organisere opplæringen slik at elevene kommer i vane med å drøfte også disse spørsmål med innsikt og åpenhet overfor hverandre i tråd med enhetsskolens bærende side. |
| I en skole som skal være felles for alle - og der elevgruppen er uensartet - vil et fellesfag øke forståelsen for hverandres religioner, livsanskuelser og kulturelle særpreg og demme opp mot fremmedfrykt og intoleranse. Opplæringen skal med andre ord ikke være verdinøytral, men nøytral i forhold til religion. Det som er felles, uavhengig av religion og livssyn, etikk, normer og verdier skal ha størst vekt i faget. I tillegg vil faget omfatte filosofi og kunnskap om de ulike religioner og livssyn. Målet må være opplæring på felles grunn. » |
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.103 (1995-1996), Innst.S.nr.105 (1995-1996) og Innst.S.nr.15 (1995-1996).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen konstaterer at komitéflertallet står fast på en evangelisk-luthersk forankring i det nye faget, og at fagets prinsipielle tilnærming til det evangelisk-lutherske lærestoff i det nye faget ikke er prinsipielt annerledes enn i det tidligere faget. Dette står i kontrast til departementets beskrivelse av faget som « nøytralt og objektivt ». Disse medlemmer fastholder at dette faget ikke er et fag slik skolen trenger det, men et uttrykk for den evangelisk-lutherske majoritets ønske om å sikre kristendommens plass i skolen. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer fremmet forslag i Innst.S.nr.15 (1995-1996) om et felles obligatorisk tros- og livssynsfag uten konfesjonell forankring, og at det nåværende livssynsfaget videreføres. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at retten til alternativ undervisning lovfestes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 7 nr. 4 andre ledd skal lyde:
Elevar som er fritekne frå undervisning i Kristendom med religions- og livssynsorientering, har rett til alternativ undervisning. »
Spørsmålet om fritak
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag, jf. merknader nedenfor:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med proposisjon om opplæringslovene å komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten knyttet til faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. En slik vurdering må innbefatte en juridisk vurdering og legge til grunn at grunnskolens formålsparagraf opprettholdes, og at de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt, skal overholdes. »
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996) og Innst.S.nr.103 (1995-1996), der dette flertall støtter prinsippet om begrenset fritak fra undervisningen i faget. I Innst.S.nr.103 (1995-1996) sa flertallet:
| « Flertallet finner også å kunne godta den måten fritaksretten er forsøkt klargjort på. » Dette flertallet vil likevel be om at departementet i forbindelse med proposisjon om ny opplæringslov utreder fritaksbestemmelsene i samsvar med tidligere vedtak, jf. ovenfor. |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.103 (1995-1996) ble følgende forslag oversendt Regjeringen:
| « Den henstilles til Regjeringen i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene å komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten knyttet til faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. En slik vurdering må innbefatte en juridisk vurdering og legge til grunn at grunnskolens formålsparagraf opprettholdes, og at de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt, skal overholdes. » |
Disse medlemmer konstaterer at en slik vurdering ikke er foretatt av departementet. I stedet presenteres Utenriksdepartementets uttalelse til NOU 1995:9 . Stortinget har som kjent behandlet fagplanene for faget etter at denne uttalelsen ble skrevet. Disse medlemmer vil be departementet utrede spørsmålet om fritaksretten nærmere på grunnlag av den vedtatte fagplan, og komme tilbake til Stortinget med denne vurderingen, jf. forslag til vedtak ovenfor.
Disse medlemmer vil også peke på at det i høringen i komiteen har kommet flere spørsmål til departementets vurderinger i proposisjonen. En nærmere utredning bør derfor klargjøre spørsmålene om retten til fritak i forhold til forvaltningsloven, hvem skal avgjøre omfanget av fritaket, og forholdet mellom den religiøse myndighetsalder og retten til fritak fra skolens undervisning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.103 (1995-1996) hvor disse medlemmer begrunner behovet for en grundig vurdering av fritaksproblematikken knyttet til det nye faget. Disse medlemmer minner om at Høyre gikk inn for å opprettholde en rett til delvis fritak fra faget, og derfor ba om
| « en klarere markering av hvilke deler av læreplanen som kan være obligatorisk, og hvilke deler enkeltelever kan fritas fra. » |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil henvise til Innst.S.nr.15 (1995-1996), der det heter:
| « På samme måte som opplæringen i kristendomskunnskap presenteres ut fra sin egenart, kultur og tradisjon, må kunnskap om andre livssyn og religioner presenteres ut fra sin egenart. Og hele tiden må de samme pedagogiske prinsipper legges til grunn. » |
En presisering av undervisningens innhold også i forhold til lærerens ansvar vil være nyttig for å sikre fagets egenart og bredde. På denne bakgrunn vil flertallet foreslå å endre § 18 nr. 3 første ledd:
« § 18 nr. 3 første ledd skal lyde:
Den som skal undervise i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, skal ta utgangspunkt i skolen sin føremålsparagraf og presentera kristendommen, dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emne. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til Innst.S.nr.103 (1995-1996), der flertallet påla departementet å foreta en juridisk vurdering av spørsmålet om fritaksrett knyttet opp til internasjonale konvensjoner Norge er medlem av. Disse medlemmer konstaterer at en slik utredning ikke er foretatt. Disse medlemmer finner det sannsynlig at grunnen til departementets manglende oppfølging, er frykt for de konklusjoner som måtte trekkes.
Disse medlemmer fastholder at en slik utredning burde vært foretatt før Stortinget endrer grunnskolelovens paragrafer, og finner det lite tilfredsstillende at denne skal foretas i etterkant av Stortingets behandling. Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:
« Fritaksbestemmelsene for faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering vedtas ikke før Regjeringen har lagt fram juridiske vurderinger knyttet til internasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av. »
Disse medlemmer vil gi subsidiær støtte til flertallets utkast til vedtaket om utsettelse av fritaksspørsmålet til behandlingen av grunnskoleloven.
Disse medlemmer vil peke på at den begrensede fritaksretten komitéflertallet legger til grunn vil være svært vanskelig å praktisere i en skolehverdag. Det vil virke svært stigmatiserende på de barn som ikke skal delta i deler av undervisningen. I tillegg er fritaksbestemmelsene sannsynligvis ikke i samsvar med de forpliktelser Norge har påtatt seg ved ratifisering av internasjonale konvensjoner knyttet til religionsfrihet og barns rett til ikke å læres opp i en tro de ikke deler. Disse medlemmer fastholder derfor at det må innvilges fullt fritak fra faget, og at alternativ undervisning skal tilbys.
Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som skal sikre alle elever i grunnskolen full fritaksrett fra faget Kristendom med religions- og livssynsorientering. »
Komiteens medlem representanten Christiansen vil også peke på at en begrenset fritaksrett vil kunne få andre negative konsekvenser i den forstand at den lett vil kunne føre til en konstant kamp mellom hjem og skole om hvordan den skal forstås og tolkes.
Dette medlem mener i tråd med tidligere merknader at man, når man etablerer et nytt kristendomsfag, også burde vurdere skolens formålsparagraf juridisk i forhold til de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt. Flertallet deler beklageligvis ikke et slikt syn. Dette medlem mener dette kan skyldes at motivene som ligger til grunn for kompromisset regnes som så viktige at man helst vil slippe å vite om man gjennom konfesjonstilknytningen bryter slike konvensjoner. Dette medlem ser i denne sammenheng på det nye faget og fritaksreglene som et kompromiss mellom dem som i sitt forsvar for enhetsskolen aksepterer en konfesjonstilknytning for å demme opp mot private skoler, og dem som gjennom skoleverket søker å bidra til gjennomføringen av misjonsbefalingen. Dette medlem mener det er elevene som blir tapere i denne kampen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til at departementet foreslår å endre grunnskoleloven slik at eleven selv får rett til å bestemme i spørsmålet om fritak fra fylte 15 år. Disse medlemmer deler dette syn og fremmer proposisjonens forslag om dette:
« § 13 nr. 9 første ledd andre punktum skal lyde:
Elevar som har fylt 15 år, avgjer sjølve i spørsmålet om fritak. »
Om fritak for undervisningspersonalet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor flertallet sier:
| « Fordi faget skal gi kunnskap om kristendom, andre religioner og livssyn og ikke opplæring til en bestemt tro, bør ikke lærere ha andre fritaksregler i dette faget enn i andre fag. » |
Flertallet er enig med departementet når det foreslår å fjerne fritaksretten for lærere i § 18 nr. 3 andre ledd. Flertallet mener at de som underviser i norsk grunnskole og har kompetanse til å undervise i faget, må kunne undervise i dette faget på samme måte som i andre fag. Ut fra fagets innhold kan flertallet heller ikke se behovet for et slikt fritak, da alle lærere bør kunne undervise faglig og saklig både om kristendom og andre religioner. Et delvis fritak for undervisning i faget for lærere vil være pedagogisk uheldig idet det bidrar til en fragmentering av elevenes opplevelser og skaper lite gode læringsforhold. Det vil også skape vansker i evalueringsarbeidet i faget. Flertallets forslag til vedtak blir etter dette at § 18 nr. 3 andre ledd bortfaller.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at undervisningspersonale skal ha mulighet til fritak fra deler av undervisningen i det nye kristendomsfaget på samme måte som elever.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til at departementet foreslår at fritaksretten for lærere som ikke tilhører Den norske kirke eller Den evangelisk-lutherske frikirke, skal oppheves. Disse medlemmer mener at det fortsatt bør være anledning for lærere å reservere seg mot undervisning i kristendomsfaget. Disse medlemmer har merket seg at Utenriksdepartementet i uttalelsen til NOU 1995:9 vektlegger at undervisning som utløser fritaksrett for elever også bør omfatte lærere, og at undervisningsplikt « (...) må være i strid med retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet ».
Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innholdet i § 18 nr. 3 andre ledd opprettholdes:
« § 18 nr. 3 andre ledd skal lyde:
Ein lærar som ikkje høyrer til Den norske kyrkja eller Den evangelisk-lutherske frikyrkja, skal ikkje ha plikt til å undervise i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, jf. § 22 nr. 2. »
Fritak fra opplæring i sidemål for kvenske/finske elever
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, merker seg at departementet foreslår en generell lovhjemmel for unntak i sidemålsundervisning. Flertallet vil presisere at unntak bare skal gjelde for kvenske/finske elever, elever som får opplæring på tegnspråk eller annen særskilt språkopplæring (morsmålsopplæring).
Flertallet viser til Innst.S.nr.105 (1995-1996) hvor komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, uttalte:
| « Spørsmålet om antall elever som må ønske finsk for at det skal gis opplæring i finsk som 2. språk, vil flertallet komme tilbake til ved behandling av opplæringslovene. » |
Flertallet vil be departementet om å vurdere dette spørsmålet og komme tilbake med en vurdering og eventuelle forslag i forbindelse med opplæringslovene.
Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.105 (1995-1996) hvor dette medlem går imot at finsk skal gis status som 2. språk i deler av landet, men tar til etterretning at Stortinget har innført en slik bestemmelse. Dette medlem vil ikke i denne sammenheng på nytt ta opp sin dissens. Dette medlem mener imidlertid at når stadig flere elever gis mulighet til å velge bort sidemålet i skolen, så er det urimelig at elever som ikke har noen særskilt språklig bakgrunn å skilte med, skal tvinges til sidemålsopplæring. Dette medlem mener derfor at samtlige elever bør gis mulighet til å velge bort sidemålet til fordel for annen språkopplæring. Det bør være mulig å velge enten fordypning i norsk eller et annet fremmedspråk - som fordypning i 1. eller 2. fremmedspråk eller innføring i et tredje språk - istedenfor undervisning i skriftlig sidemål. Dette medlem vil be Regjeringen legge frem forslag om dette og fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å gjøre sidemålsopplæringen valgfri for elever i norsk skole, og legge til rette for at elevene isteden skal kunne velge å bruke flere timer på fremmedspråkopplæring eller på fordypning i norsk hovedmål. »
Kompetansekrav for førskolelærere
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag når det gjelder kompetansekrav for førskolelærerne, og finner særlig grunn til å understreke at også de som allerede har 10-vekttallsenhet, snarlig får tilbud om påbygging.
Flertallet vil imidlertid også understreke betydningen av at allmennlærerne som skal undervise 6-åringene, får etter- og videreutdanningstilbud i førskolepedagogikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil gå imot forslag som innebærer at førskolelærerutdanning sidestilles med allmennlærerutdanning som generell undervisningskompetanse for undervisning på grunnskolens småskoletrinn. Disse medlemmer finner det naturlig at det kan ansettes personale med førskolekompetanse og allmennlærerkompetanse for 6-årstrinnet. For øvrig mener disse medlemmer at dagens praksis bør videreføres for de øvrige trinn. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslag til endring av loven. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst.S.nr.101 (1994-1995), hvor disse medlemmer fremmet forslag om en omorganisering av lærerutdannelsen med sikte på differensierte opplegg rettet inn mot småskolen, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og forslag om en opptrappingsplan for faglig oppdatering av lærere i grunnskolen.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader i Innst.S.nr.184 (1995-1996) om investeringskostnadene ved gjennomføring av reformen.
Om muligheten til å utsette skolestarten
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen viser til at Stortinget har vedtatt opplæringsplikt fra det kalenderår barnet fyller 6 år. Disse medlemmer erkjenner at noen foreldre vil ønske utsatt skolestart. Begrunnelsen vil være ulik. For enkelte vil det være en vurdering av barnets modenhet, for andre vil det være lang skolevei eller andre forhold som vil ligge til grunn. Disse medlemmer vil gi foreldrene mulighet til å utsette skolestarten med ett år. Avgjørelsen skal tas av foreldrene i samråd med skolen. Er det uenighet, er det imidlertid foreldrene som skal ta den endelige avgjørelsen.
Disse medlemmer vil understreke at barn som får utsatt skolestart med ett år, skal kunne få plass i barnehage.
Disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:
« § 13 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare. »