Departementet foreslår endringer i grunnskoleloven og lærerutdanningsloven i forbindelse med innføringen av 10-årig obligatorisk grunnskole med skolestart for 6-åringer 1. juli 1997 (§ 4). Endringene er første skritt i en større gjennomgang av opplæringslovene.

       Departementet foreslår at fylkeskommunen skal sørge for skyss for 6-åringer som har mer enn 2 km skolevei. For øvrige klassetrinn vil skyssgrensen fortsatt være 4 km. Forslaget om senket skyssgrense innebærer årlig en kostnadsøkning på 102,5 mill. kroner. Departementet viser ellers til at kommunen etter grunnskoleloven har et selvstendig ansvar for å sørge for skyss, og at eleven i unntakstilfeller når skoleveien er særlig vanskelig eller farlig, har krav på fri skyss selv om skoleveien er mindre enn 4 km.

       Departementet foreslår å lovfeste krav om at det skal være i gjennomsnitt 2 lærere i hver undervisningstime når den nye 1.-klassen/førskolen har mer enn 18 elever, jf. Innst.S.nr.15 (1995-1996). Med 20 undervisningstimer pr. uke skal klassen med andre ord tilføres 40 lærertimer. Klassedelingstallet skal fortsatt være 28 i fulldelte skoler. Dette forslaget medfører en årlig kostnadsøkning på ca 300 mill. kroner for kommunesektoren.

       Når det gjelder det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, foreslår departementet adgang til fritak fra bestemte deler av faget etter skriftlig melding fra foreldrene. Dette foreslås i lovteksten spesifisert som fritak fra å framsi trosbekjennelser eller bønner, delta i salmesang eller i andre religiøse aktiviteter, delta i dramatisering e.l. og være tilstede ved ritualer eller gudstjenester i ulike trossamfunn. Elever som har fylt 15 år, avgjør selv spørsmålet om fritak. Departementet vil gi forskrifter med nærmere regler for fritak og alternativ undervisning og vil legge til grunn retningslinjene i Innst.S.nr.15 (1995-1996), St.meld. nr. 14 (1995-1996) og Innst.S.nr.103 (1995-1996). Vedtak om fritak kan innklages til Statens utdanningskontor. Fritaksretten for undervisningspersonalet foreslås opphevet, ettersom undervisningen i det nye faget skal være nøytral og objektiv. Men lærerplanen pålegger ikke læreren å delta i slikt som kan gi grunn til fritak for elevene.

       Departementet foreslår videre en forskriftshjemmel slik at kvenske/finske elever kan velge finsk i stedet for opplæring i sidemål, jf. Innst.S.nr.105 (1995-1996). Tilsvarende foreslås for elever med tegnspråk- eller annen særskilt språkopplæring. Merkostnaden ved finsk som 2. språk er ca 1,5 mill. kroner.

       Lærerutdanningsloven foreslås endret slik at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra utdanningskravene, herunder fastsette regler om tilleggsutdanning, med sikte på tilsetting av førskolelærere, jf. Innst.O.nr.36 (1993-1994).