1. Innledning

       Til Odelstinget.

       I dokumentet vises det til at kommunelovens § 44 og § 45 gir adgang for kommuner og fylkeskommuner til å holde administrasjonens framlegg til budsjett og økonomiplan hemmelig helt til de er drøftet i de politiske komiteene, og formannskapet eller fylkesutvalget har vedtatt sin innstilling. Dette innebærer at kommunens og fylkets innbyggere ikke får anledning til å sette seg inn i budsjettforslaget før etter at de viktigste politiske avgjørelsene er tatt.

       Det vises i dokumentet til at flere enkeltpersoner og organisasjoner har reagert på slikt hemmelighold.

       Forslagsstilleren mener at folk flest blir fratatt demokratiske rettigheter som følge av utestengningen fra den viktigste delen av den politiske budsjettprosessen.

       Politikerne må på sin side forholde seg til en monopolisert informasjonskilde; administrasjonen, i den aktuelle perioden i budsjettarbeidet. Dette gir kommunenes administrative toppledelse svært stor makt.

       I dokumentet beskrives det hvordan de folkevalgte på grunn av den lukkede budsjettprosessen får vansker med å gjøre en grundig jobb og være i dialog med velgerne. Videre vises det til at folk flest, institusjoner og tiltak som det bevilges penger til har svekkede muligheter til å informere og påvirke politikerne som følge av knappe tidsfrister for det offentlige gjennomsyn av de aktuelle dokumenter.

       Ifølge Norsk presseforbund er offentlig debatt om budsjetter og økonomiplaner nærmest fraværende i de kommuner som holder seg til minstefristene. Det vises i dokumentet også til Norsk presseforbunds høringsuttalelse til forslag til revisjon av kommuneloven som konkluderer med at kommunelovens bestemmelser i forhold til behandling av årsbudsjett og økonomiplaner har ført til betydelig mindre åpenhet i kommunene nå enn før gjeldende kommunelov ble vedtatt i 1992.

       Forslagsstilleren peker på at det til sammenligning er en større grad av offentlighet og debatt rundt den politiske behandlingen av statsbudsjettet fra den dagen forslaget framlegges.

       Forslagsstilleren viser også til at den adgang som § 44 og § 45 gir til lukking av den politiske budsjettprosessen, motvirker de erklærte målsettingene om folkestyre, offentlig innsyn og demokratisk saksbehandling, jf. kommuneloven § 1 og § 4. Samtidig hevdes det stadig oftere at man er bekymret over lav deltakelse i kommunevalg og lav interesse for hva som foregår i kommunestyrene.

       På denne bakgrunn fremmes det i dokumentet følgende forslag:

       I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:

§ 44 Økonomiplan nr. 4 skal lyde:

       Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Administrasjonens saksframlegg og forslag til formannskap eller fylkesutvalg er offentlig, hvis ikke annet følger av unntakene i offentlighetslovens § 5a eller § 6.

§ 45 Årsbudsjettet nr. 3 skal lyde:

       Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 8 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Administrasjonens saksframlegg og forslag til formannskap eller fylkesutvalg er offentlig, hvis ikke annet følger av unntakene i offentlighetslovens § 5a eller § 6.

       Denne lov trer i kraft straks. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, mener åpenhet i den offentlige forvaltning er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Manglende åpenhet kan føre til at beslutninger fattes uten at de det angår er informert, og uten at instanser det er naturlig å høre har fått gitt sitt syn til kjenne.

       Komiteen viser i den forbindelse til at det i Norge er en kontinuerlig debatt, med utgangspunkt i ønskeligheten av - og behovet for - innsyn, åpenhet og offentlighet i forvaltningen. Komiteen er glad for den fokusering som er omkring dette. Komiteen vil i den forbindelse vise til de utfordringer og muligheter innføring av ny teknologi medfører innen den offentlige forvaltning.

       Komiteen viser til at økt åpenhet var et vesentlig mål for Stortingets arbeid med den nåværende kommuneloven. Både plikten til åpenhet, og til informasjon om kommunenes og fylkeskommunens arbeid var her sentralt.

       Komiteen viser til at erfaringene med kommuneloven så langt ikke fullt ut har innfridd målet om økt åpenhet og ber departementet ta hensyn til dette i den varslede revisjonen av loven. Komiteen vil i den forbindelse peke på kommunelovens intensjon om å gi de folkevalgte økt innflytelse i budsjettprosessen. Dette utifra en erkjennelse at det i mange kommuner har vært den administrative ledelse som har lagt premissene for den politiske debatten med sine budsjettframlegg. Komiteen mener det er viktig å styrke de folkevalgtes reelle innflytelse i alle faser av den kommunale beslutningsprosess, og at budsjettarbeidet i den sammenheng er den viktigste enkeltsak. Komiteen viser i den forbindelse til de vurderinger som ble gjort av det såkalte kommunelovutvalget, som forberedte arbeidet med den nåværende kommuneloven:

       Komiteen ser at det i en del kommuner og fylkeskommuner kan gis inntrykk av at vesentlige deler av budsjett og økonomiplan i realiteten er vedtatt før det blir offentlig kjent. Dette selv om budsjettforslag og økonomiplan som et minimum skal være offentlig i henholdsvis 8 og 14 dager før det fattes endelig vedtak i kommunestyre/fylkesting. Komiteen ser at dette er et resultat av at den politiske sammensetningen av formannskap/fylkesutvalg er tilsvarende hva den er i kommunestyre/fylkesting.

       Komiteen finner allikevel grunn til å minne om at det i de fleste kommuner/fylkeskommuner praktiseres en åpenhet som går utover de minstekrav som kommuneloven setter. Det vises i den forbindelse til de foreløpige undersøkelser som er gjort av Norsk presseforbund, som viser at det i over 50 % av landets kommuner praktiserer en åpenhet i beslutningsprosessen som går utover lovens minstekrav.

       Komiteen støtter de intensjoner som forslagsstiller har om økt åpenhet i den kommunale beslutningsprosess. Komiteen ønsker samtidig å få belyst mulighetene for å kombinere dette ønsket med behovet for årsbudsjett og økonomiplan. Komiteen mener samtidig det vil være rett å utvide den perioden som er mellom formannskaps-/fylkesutvalgs- og kommunestyre-/fylkestingsbehandling for årsbudsjett, slik at denne blir tilsvarende som for økonomiplanen.

       Komiteen viser til brev fra departementet av 12. mars 1996 hvor departementet skriver følgende:

       Komiteen ser en slik forlengelse som ønskelig, men vil i tillegg be Regjeringa vurdere andre forslag til endring av kommuneloven slik at hensynet til åpenhet kan bedres, uten at dette svekker de folkevalgtes innflytelse i budsjettarbeidet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:

§ 45 nr. 3 første punktum skal lyde:

       Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. »

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere endringer av kommuneloven, slik at hensynet til åpenhet kan bedres, uten at dette svekker de folkevalgtes innflytelse i budsjettarbeidet. »

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Odelstinget til å gjøre slike

A.

       I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:

§ 45 nr. 3 første punktum skal lyde:

       Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

B.

       Stortinget ber Regjeringa vurdere endringer av kommuneloven, slik at hensynet til åpenhet kan bedres, uten at dette svekker de folkevalgtes innflytelse i budsjettarbeidet.