1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       Regjeringen legger fram forslag til endringer i regelverket om tiltak mot hvitvasking av det økonomiske utbytte av kriminelle handlinger, såkalt hvitvasking av penger. Forslaget tar sikte på å styrke regelverket til forebyggelse og bekjempelse av slik kriminalitet.

       Det foreslås endringer i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 2-17 , samt enkelte andre bestemmelser.

       Etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 er finansinstitusjonene pålagt plikter som skal bidra til å forebygge at finansinstitusjonene blir misbrukt til hvitvasking av penger. Finansinstitusjonene skal bl.a. kreve skriftlig legitimasjon av sine kunder og oppbevare dokumenter tilknyttet slik legitimasjon og visse transaksjoner. Finansinstitusjonene skal videre foreta nærmere undersøkelser dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til nærmere bestemte straffbare handlinger. Dersom mistanken ikke avkreftes skal finansinstitusjonene av eget tiltak oversende opplysninger til Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, ØKOKRIM.

       I proposisjonen foreslås det en utvidelse av kretsen av institusjoner og virksomheter som skal omfattes av finansieringsvirksomhetsloven § 2-17. Etter forslaget vil bestemmelsen, i tillegg til de alminnelige finansinstitusjoner, omfatte bl.a. Norges Bank og bank som eies av staten ved Postverket (Postbanken), forvaltningsselskap for verdipapirfond, fondsmeglerforetak, eiendomsmeglerforetak, forsikringsmeglerforetak og inkassoforetak.

       Videre foreslås det en utvidelse av den undersøkelses- og rapporteringsplikt som gjelder dersom det foreligger mistanke om hvitvasking av penger. Institusjonene har i dag slik plikt ved mistanke om at pengene stammer fra bl.a. narkotikaforbrytelser, tyveri, underslag, ran, bedrageri og økonomisk utroskap. Det foreslås at plikten utvides til å gjelde ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte fra enhver type straffbar handling.

       Det foreslås også å oppheve begrensningen av ØKOKRIMs etterforskningsadgang etter finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 tredje ledd. ØKOKRIM kan i dag anvende opplysninger mottatt i henhold til rapporteringsplikten i forbindelse med etterforskning av de handlinger som utløser rapporteringsplikt og de underliggende straffbare handlinger. Endringen vil innebære at ØKOKRIM kan etterforske også andre straffbare handlinger som avdekkes. Opplysninger som ØKOKRIM mottar skal imidlertid bare kunne brukes i forbindelse med påtalemyndighetens eget arbeid. Dette formål vil således begrense kretsen av hvem politiet kan gi tilgang til de innrapporterte opplysningene.

       Det foreslås også en tilpasning av reglene om taushetsplikt for Norges Banks tjenestemenn, slik at Norges Bank kan gi opplysninger til ØKOKRIM og Kredittilsynet.

       Departementet foreslår videre en lovfesting av de viktigste reglene om et kontrollutvalg som skal føre kontroll med ØKOKRIMs behandling av opplysninger mottatt fra institusjoner i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-17. Det foreslås videre at ØKOKRIM uten hinder av taushetsplikt skal ha plikt til å gi utvalget de opplysninger m.v. som utvalget finner nødvendig av hensyn til sin kontrollfunksjon. ØKOKRIMs tjenestemenn vil også få plikt til å forklare seg for utvalget. Det foreslås videre en lovfesting av regler om sletting av opplysninger oversendt ØKOKRIM i henhold til finansieringsvirksomhetsloven § 2-17.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for forslagene, høring, internasjonalt regelverk på området og gjennomføring av tiltak mot hvitvasking i andre land.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Brudevoll, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Tore Nordtun, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Tommy Skar, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at det høsten 1995 ble oppnevnt et utvalg, med konserndirektør Arne Skauge som leder, som skal utrede behov for endringer i personregisterloven. Komiteen ber departementet foreta en bred gjennomgang av hvitvaskingsbestemmelsene, med særlig vekt på forholdet mellom kontrollbehov og personvernhensyn, i forbindelse med oppfølgingen av Skauge-utvalgets innstilling, og legge resultatet av denne gjennomgangen fram for Stortinget på egnet måte.

       Komiteen foreslår at sletting av opplysninger oversendt ØKOKRIM underlegges samme regelverk som opplysninger i politiets arbeidsregistre for øvrig. Dette innebærer at slettefristen reduseres fra 25 år til 5 år, men at muligheten til å gjøre unntak fra 5- årsfristen innsnevres i forhold til det generelle regelverket. Det vises blant annet til merknader og forslag under punktene 2.2.2 og 2.4.2.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener at summen av endringer som Regjeringen foreslår ikke ivaretar hensynene til personvern i tilstrekkelig grad. Flertallet vil derfor endre proposisjonens forslag på følgende punkter:

-	Utvidelse av hvitvaskingsbestemmelsens anvendelsesområde begrenses og eiendomsmeklere, inkassatorer og eiendoms- og investeringsselskaper inkluderes ikke.

-	Utvidelse av institusjonens undersøkelses- og rapporteringsplikt begrenses slik at denne plikten ikke gjelder dersom det er grunn til å tro at utbyttet stammer fra straffbare handlinger som ikke kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder.

-	ØKOKRIMs bruk av opplysninger på bakgrunn av rapport fra finansinstitusjon m.m. begrenses til forhold der strafferammen er fengsel i mer enn seks måneder.

-	Sletting av opplysninger i ØKOKRIMs arkiver skal som hovedregel skje etter 5 år og ikke etter 25 år som foreslått av Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet finner at de forslagene til lovendringer som Regjeringen nå legger fram, på en hensiktsmessig måte ivaretar de behov samfunnet har for å hindre at penger som stammer fra lovstridig virksomhet gjennom transaksjoner i etablerte finansinstitusjoner av ulike slag - blir «hvitvasket».

       Disse medlemmer finner imidlertid at det av personvernhensyn vil være behov for å justere bestemmelsene for sletting av opplysninger, slik at disse på en bedre måte er i samsvar med den utvidede rapporteringsplikten.

       Videre finner disse medlemmer at hvitvaskingsbestemmelsene avgrenses slik at eiendomsmeglere og eiendoms- og investeringsselskaper ikke inkluderes.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at Regjeringa foreslår lovendringer og tiltak som ikke vil ha noen nevneverdig virkning hvis formålet er å stanse de store blant de som driver med hvitvasking av penger som er tjent gjennom økonomisk kriminalitet. Derfor vil lovvedtak som gjøres mer eller mindre i tråd med Regjeringas forslag om å utviske skillet mellom ansatte i politi/påtalemyndighet og ansatte i finansinstitusjoner stort sett bare tjene som et slags « beis » på at Regjeringen og Stortinget virkelig gjør noe med problemet.

       Dersom de blir tatt i bruk for alt de er verdt, kan flere av lovendringene derimot komme til å få stor - og negativ - betydning på helt andre samfunnsområder. Når det gjelder hva slags mistanke som kan foranledige undersøkelse eller overvåking, så står avgrensinga av den undersøkelsesplikt som nå pålegges ansatte i en del finansinstitusjoner ikke nevneverdig tilbake for f.eks. den « avgrensing » som er gjort i Overvåkingspolitiets instruks. Det betyr m.a.o. at hvis undersøkelsesviljen (eller overvåkingsviljen) er til stede, så kan man gyve løs på nesten hvem som helst. Etter dette medlems syn ville Norge neppe hatt behov for en Lund-kommisjon dersom Norge allerede fra 1945 hadde hatt et lovverk tilsvarende det Regjeringen nå foreslår. Såvidt dette medlem kan se, ville det da vært mulig å drive på lovlig vis det aller meste av den irregulære virksomheten som regjeringspartiene har blitt kritisert for å ha bedrevet sammen med visse statlige etater.

       Dette medlem mener imidlertid at det trengs tiltak mot hvitvasking av penger som er tjent gjennom økonomisk kriminalitet, og er enig i at det alltid vil være svært vanskelig å finne effektive tiltak, bl.a. fordi de store aktørene innen den svarte økonomien til enhver tid har råd til å holde seg med det beste som finnes av advokater og annen sakkyndig hjelp. De som betaler jurister for å omgå lovene, vil alltid ha råd til å betale langt bedre enn det staten kan betale jurister for å utarbeide lover. Dette medlem mener likevel det vil være større sjanse til å lykkes om det lages lovregler som går direkte på pengene og på å kartlegge pengestrømmene, i stedet for det svært utflytende systemet for rapportering av personer, som Regjeringa har lagt fram.

       Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Ot.prp. nr. 22 (1995-1996) sendes tilbake til Regjeringa. »

       Dette medlem vil for øvrig støtte forslagene til endring i lov om valutaregulering, lov om Kredittilsynet og lov om Norges Bank.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se hvilke forhold som utløser behov for mer vidtrekkende hvitvaskingsregler enn det som følger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. I det hele fortoner det seg underlig at Regjeringen med et så spinkelt erfaringsgrunnlag som finnes med de nye hvitvaskingsbestemmelsene, og uten at det er foretas en overordnet vurdering av totaliteten i forslaget i forhold til sentrale personvernprinsipper, foreslår regler som langt går utover disse rettslige forpliktelser.

       Dette medlem finner Regjeringens forslag totalt uakseptabelt. Fremfor alt synes forslagene å være motivert av politiets ønske om å kunne nyttegjøre seg av all informasjon som tilkommer dem gjennom den pliktige innrapporteringen. Nyttbar informasjon skal altså ikke lenger begrense seg til den virksomhet som i utgangspunktet motiverte innrapporteringen, men i realiteten omfatte alt man måtte komme over. Parallellen er klar til rom- og telefonavlytting, hvor politiet lenge har bedrevet sterk lobbyvirksomhet for å få anledning til å nyttegjøre seg overskuddsinformasjon. Dette medlem oppfatter at det som nå foreslås i realiteten er en avskaffelse av begrepet overskuddsinformasjon. Perspektivene er skremmende når man vet at Datatilsynet i sine årsmeldinger flere år på rad har bemerket at domstolene er for rutinemessige og ukritiske når de behandler politiets begjæringer om tillatelse til avlytting. Mer beroliget blir man neppe ved at polititjenestemennenes fremste talsmann, Arne Johannessen, i et debattprogram om temaet i TV2 får seg til å hevde at det hele dreier seg om et valg mellom hvorvidt man ønsker personvern eller at forbrytelser kan oppklares. Utsagnet er ikke dementert og må således antas å være dekkende for etatens syn. Dette medlem mener dette med all tydelighet viser hvilket ansvar som tilligger politikerne i forhold til det å lage klare regler som verner borgerne mot overgrep.

       Dette medlem vil hevde at det i Regjeringen og i offentlige etater generelt er en bevisstløs holdning til personvern. Den som har god samvittighet har jo intet å frykte, er gjengangeren. Så også i herværende proposisjon. En har ikke engang evnet å se sammenheng mellom de forslag en her fremmer og det mandat man har gitt det såkalte Skauge-utvalget hvis hovedoppgave er å forbedre og oppdatere personregisterlovgivningen i lys av den teknologiske, økonomiske og administrative utviklingen på området. Bare dette siste gir isolert sett grunnlag for å sende saken tilbake til Regjeringen.

       Dette medlem vil advare mot den ytterste konsekvens av den argumentasjon Regjeringen legger seg på i proposisjonen. Viker man en tomme i den retning Regjeringen ønsker, finnes det i neste omgang ikke troverdige argumenter mot å gå enda lengre. I et notat av 29. februar 1996 til finanskomiteen skriver stipendiat Jens Petter Berg ved UiO:

« Proposisjonen representerer derfor et betenkelig skritt i retning av et « Storebror ser deg »-samfunn, slik vi kjenner det i George Orwells klassiker fra 1948. Eller omsatt til 90-årenes IT-vokabular - et byks i retning informantsamfunnet snarere enn i retning av informasjonssamfunnet. »

       Dette medlem deler denne oppfatningen. Spørsmålet er bare om man i dette landet har politikere som evner å se hva beslutninger i saker som denne gjør med personvernet - ikke bare i dag og i morgen - men på sikt. Hvert enkelt av de tiltak som foreslås ledsages av en overbevisende argumentasjon. Selvsagt, er man mot forbrytelser og forbrytere, da må man gi politiet ethvert middel for å komme det onde til livs. Og slik resonnerer mange. De som stiller spørsmålstegn ved midlene, de må enten sympatisere med forbrytere eller være for kriminalitet. Det er det som gjør det så vanskelig å forsvare personvernet. Når noen allikevel gjør det er det fordi de vet at « veien til helvete er brolagt med gode forsetter ». Også STASIs metoder i gamle DDR hadde sikkert en tilforlatelig begrunnelse.

1.3 Uttalelse fra Stortingets justiskomité

       Komiteen har 21. mars 1996 oversendt komiteens utkast til innstilling til justiskomiteen til uttalelse. Justiskomiteen har i brev av 28. mars 1996 uttalt følgende:

« Justiskomiteen viser til brev fra finanskomiteen av 21. mars d.å., med anmodning om en uttalelse til finanskomiteens utkast til innstilling til Ot.prp. nr. 22 (1995-1996) om tiltak mot hvitvasking av penger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive partifraksjoners merknader i finanskomiteens utkast til innstilling, og har ikke ytterligere merknader til saken.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg i hovedsak til komitémerknadene fra representanten Bråthen. Den formen for « angiveri » som tilfeldige bankfunksjonærer og andre ansatte i finansieringsinstitusjonene oppfordres til gjennom paragrafene i finansieringsvirksomhetsloven, medfører etter dette medlems vurdering en betydelig risiko for mistenkeliggjøring av uskyldige, og kan føre til uberettigede straffeforfølgelser. Dette medlem er derfor imot enhver utvidelse av loven som kan medføre en risiko for enkeltmenneskers rettssikkerhet og personvern. Det eneste punkt hvor dette medlem er uenig med representanten Bråthen, og slutter seg til flertallet, er opphevelsen av Norges Banks taushetsplikt etter valutareguleringsloven § 7, fjerde ledd og endringen i sentralbankloven § 12. »

       Komiteen har ingen merknader til justiskomiteens brev.