5. Verdipapirhandel gjennom investeringsforetak
5.1 Innledning
Det er i proposisjonen, jf. pkt. 5.1, redegjort for gjeldende rett vedrørende verdipapirhandel gjennom investeringsforetak.
5.2 Endringsforslag
5.2.1 Generelt om regulering av investeringsforetaks forretningsvilkår
5.2.1.1 Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for Verdipapirhandellovutvalgets forslag og høringsuttalelsene vedrørende regulering av investeringsforetaks forretningsvilkår.
Finansdepartementet slutter seg til utvalgets prinsipielle utgangspunkt. Det anses mest hensiktsmessig at det er opp til foretakene selv å fastsette vilkårene for en handel, fremfor at slike regler fastsettes i loven. Det vises i denne sammenheng til at mange av de gjeldende bestemmelser kan fravikes ved avtale.
Som påpekt av utvalget er det gitt regler, som vil kunne komme til anvendelse på urimelige avtalevilkår både i avtaleloven og markedsføringsloven. I tillegg kommer konkurranselovens bestemmelser om avtalevilkår som begrenser konkurransen. På bakgrunn av de nevnte bestemmelser, ser departementet ikke behov for en særskilt hjemmel for Kredittilsynet til å gi pålegg om endringer i verdipapirforetakenes forretningsvilkår.
Departementet legger til grunn at den særlige reguleringen som gjelder for opsjons- og terminhandel, herunder handelsreglene, skal opprettholdes i påvente av Verdipapirhandellovutvalgets neste innstilling.
Departementet har som nevnt mottatt en anmodning fra Verdipapirsentralen om å foreta en revisjon av verdipapirsentralloven. Departementet avventer dessuten Verdipapirhandellovutvalgets vurdering av verdipapirdefinisjonen i verdipapirhandelloven i utvalgets neste innstilling. Det vil på denne bakgrunn vurderes i hvilken grad det skal gis adgang til registrering av alle finansielle instrumenter som etter forslaget vil omfattes av verdipapirhandellovens regler om verdipapirforetak. Departementet legger til grunn at en eventuell utvidelse av registreringsretten og/eller -plikten forutsetter en nærmere utredning som bør sendes på separat høring.
5.2.1.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets vurdering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er prinsipielt betenkelig at foretakene selv gis anledning til å regulere forretningsvilkårene. Dersom disse reglene var forankret i loven, ville dette etter disse medlemmers vurdering gitt klarere, sikrere, og mer forutsigbare regler for forretningsvirksomheten. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under de enkelte punkter.
5.2.2 Rettigheter og plikter etter megleroppdraget
5.2.2.1 Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for Verdipapirhandellovutvalgets forslag og høringsuttalelsene vedrørende rettigheter og plikter etter megleroppdraget, jf. pkt. 5.2.2 i proposisjonen.
Departementet foreslår en videreføring av verdipapirhandelloven § 40 om at oppdrag skal utføres i verdipapirforetakets navn. Det foreslås imidlertid ingen videreføring av forbudet mot at foretaket kan opplyse hvem det opptrer på vegne av eller slutter avtaler med. Departementet er oppmerksom på at det forekommer tilfeller hvor det er et fortrolighetsbehov i næringslivet. Departementet kan imidlertid vanskelig se at dette hensynet er av en slik art at det bør begrunne et særskilt lovforbud. Etter departementets syn er dette i første rekke et forhold mellom foretakene og kundene som vil kunne avklares gjennom avtaler mellom disse. Det vises for øvrig til at bestemmelsen om foretakenes alminnelige taushetsplikt foreslås videreført. Hvorvidt slike opplysninger som nevnt vil være omfattet av taushetsplikten vil måtte avgjøres etter denne bestemmelse.
Det foreslås en videreføring av verdipapirhandelloven § 47 om at foretaket er ansvarlig overfor oppdragsgiveren, og den det slutter avtale med, for oppfyllelse av kjøp eller salg det har foretatt. Ettersom det åpnes for lån av finansielle instrumenter foreslås det imidlertid presisert at foretaket også ved formidling av slike avtaler er ansvarlig for oppfyllelsen.
Det foreslås videre en videreføring av verdipapirhandelloven § 43, første setning om at foretaket straks skal gi oppdragsgiveren underretning om avtale som er sluttet for hans regning, samt verdipapirhandelloven § 26, annet ledd første setning om at utførte oppdrag skal bekreftes ved sluttseddel. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at de nevnte bestemmelser ikke bør kunne fravikes ved avtale.
Som lagt til grunn av lovutvalget, anses gjeldende bestemmelse om at departementet kan kreve kopier av sluttsedler ikke lenger særlig praktisk. Det vises til at Kredittilsynet kan innhente sluttsedler med hjemmel i lovens § 35 som foreslås videreført i lovforslaget. Heller ikke gjeldende bestemmelse om at departementet skal godkjenne sluttseddelformularets innhold og form, anses praktisk med det system det legges opp til i lovforslaget. Departementet mener at det i første rekke bør påligge foretakene å velge sluttsedlenes utforming, så lenge de lovpålagte opplysninger om f.eks. at foretaket handler for egen regning, tas inn. Dersom det utvikler seg en mindre heldig praksis, bør imidlertid Kredittilsynet kunne gripe inn. Det foreslås derfor, i samsvar med utvalgets forslag, at Kredittilsynet kan gi regler om sluttsedlers form og innhold.
Departementet anser det ikke nødvendig å ha regler i loven om hvordan oppdrag skal gis, oppdragets varighet, foretakets godtgjørelse og reklamasjon. Hensynet til verdipapirforetakenes kunder må anses ivaretatt ved at det stilles krav om at de nevnte forhold skal reguleres i forretningsvilkårene.
Når det gjelder utvalgets forslag om å oppheve forbudet mot at andre enn verdipapirforetak får andel i kurtasje, slutter departementet seg til at de etiske regler som foreslås bør gjøre at et slikt forbud i fremtiden ikke vil være nødvendig. De betenkeligheter både utvalget og Kredittilsynet påpeker mht. forholdet mellom verdipapirforetak og ansatte i forvaltningsselskap for verdipapirfond, vil etter departementets syn kunne være i strid med kravene til at foretakene skal opptre i samsvar med god forretningsskikk. Det vises til at et slikt krav også følger av verdipapirfondloven. Departementet antar at opplysninger om deling av kurtasje skal fremgå av de oppgaver verdipapirforetak er pliktig til å føre. Eventuelle uheldige forhold vil dermed kunne fremkomme i forbindelse med Kredittilsynets kontrollvirksomhet. Departementet slutter seg for øvrig til utvalgets vurdering av at deling av provisjon bør gå frem av avtalen mellom foretaket og kunden. Departementet foreslår inntatt en bestemmelse om dette i loven. Det anses etter dette ikke nødvendig med en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette nærmere regler om deling av godtgjørelse og provisjon. Kundens interesse anses tilstrekkelig ivaretatt ved at det skal fremgå av forretningsvilkårene om, og eventuelt med hvem, foretaket deler godtgjørelse.
5.2.2.2 Komiteens merknader
Komiteen tar departementets vurdering til etterretning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under verdipapirhandelloven § 6-1 vedrørende utførelse av oppdrag, samt verdipapirhandelloven § 6-4 vedrørende underretning om utførte oppdrag.
Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag under verdipapirhandelloven § 6-2 vedrørende verdipapirforetaks rettigheter og plikter etter megleroppdraget.
5.2.3 Avtalers oppfyllelse
5.2.3.1 Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for Verdipapirhandellovutvalgets forslag og høringsuttalelsene vedrørende avtalens oppfyllelse, jf. pkt. 5.2.3 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til en videreføring av bestemmelsene om innbyrdesforretninger, med unntak av det særlige kravet om å melde innbyrdesforretninger i børsnoterte finansielle instrumenter til børsen. Det vises til at forslaget om en generell plikt til å melde transaksjoner knyttet til børsnoterte instrumenter til børsen, også vil omfatte innbyrdesforretninger. Departementet foreslår videre, i samsvar med utvalgets forslag, at regler om levering og oppgjør, herunder oppgjørsfrister og hva som skal anses som tilstrekkelig bevis for at verdipapirene er stillet til rådighet for kunden, skal fremgå av foretakets forretningsvilkår. Skattedirektoratets merknader til forslaget om opphevelse av maksimal oppgjørsfrist, anses ivaretatt ved det tidligere nevnte forslag om at handler i VPS-registrerte finansielle instrumenter, skal registreres i VPS på avtaledagen. Departementet viser for øvrig til at Verdipapirsentralen i sin høringsuttalelse har lagt til grunn at det ikke vil være problemer knyttet til VPS-systemet i relasjon til å utvide dagens oppgjørsfrister.
Når det gjelder foretakenes adgang til å foreta dekningssalg, slutter departementet seg til Kreditttilsynets forslag om at slikt salg bør kunne foretas 3 dager etter oppgjørsdag. Departementet legger til grunn at tidvise forsinkelser i oppgjørssystemene, tilsier at det ikke bør kunne foretas dekningssalg umiddelbart etter utløpet av oppgjørsfristen. Fondsmeglerforbundets forslag om at salg kan foretas etter at mislighold er konstatert eller det er åpenbart at oppdragsgiver ikke kan eller vil betale, gir etter departementets syn grunnlag for stor grad av skjønn. Det vises for øvrig til lovutvalgets begrunnelse for de endringer som foreslås i gjeldende bestemmelse.
5.2.3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar departementets vurdering til etterretning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under verdipapirhandelloven § 6-2 vedrørende avtalers oppfyllelse, forslag under verdipapirhandelloven § 6-3 vedrørende innbyrdes forretninger, samt forslag under verdipapirhandelloven § 6-5 vedrørende verdipapirforetaks sikkerhetsnett.
5.2.4 Mislighold, erstatningskrav m.v.
5.2.4.1 Sammendrag
Verdipapirhandellovutvalget foreslår en videreføring av verdipapirhandelloven § 48 om at de alminnelige regler om avtalers ugyldighet gjelder tilsvarende i forholdet mellom kjøper og selger der handelen er foretatt gjennom fondsmeglerforetak. Utvalget viser til at det ikke er kjent med i hvilken grad fondsmeglerforetaks kunder har påberopt seg bestemmelsen, men antar at den er lite praktisk. I den grad bestemmelsen overhodet fyller et praktisk behov bør den imidlertid etter utvalgets syn videreføres.
Verdipapirhandelloven § 50 om at avtaler om kjøp eller salg av verdipapirer i strid med §§ 20, 21 og 22 ikke kan gjøres gjeldende av fondsmeglerforetaket, fondsmegler eller person som nevnt i § 22 annet og tredje ledd, foreslås opphevet. Etter utvalgets syn bør de begrensninger som foreslås når det gjelder egenhandelen, ses som offentligrettslige bestemmelser av hensyn til investeringsforetakets rolle som uavhengig mellommann i verdipapirhandelen. Utvalget uttaler videre ( NOU 1995:1 s. 108-109):
| « Hensynet til foretakets kunder er foreslått ivaretatt gjennom de etiske krav som stilles. Det bør tilligge tilsynsmyndighetene å sørge for adekvate reaksjoner ved eventuelle overtredelser av reglene om egenhandel. Hvorvidt overtredelse av lovens bestemmelser om virksomhetsutøvelsen skal ha privatrettslig betydning må bero på de enkelte bestemmelsers formål. Etter utvalgets syn er det ikke behov for særskilte regler om privatrettslige virkninger av eventuelle brudd på virksomhetsreglene. » |
Verdipapirhandelloven § 51 om reklamasjon der det gjøres gjeldende at en avtale ikke er bindende etter reglene i verdipapirhandelloven §§ 48-50, foreslås opphevet.
Utvalget foreslår en videreføring av verdipapirhandelloven § 54 om at en part som vil påberope seg forsinkelse som grunnlag for å heve avtalen eller slutte dekningsavtale, straks må gi fondsmeglerforetaket meddelelse. Det er vist til at bestemmelsen er strengere enn kjøpslovens regler, men at det er særlige forhold som gjør seg gjeldende i verdipapirmarkedet for så vidt gjelder hurtighet i handler og kursutvikling.
På bakgrunn av prinsippet om at forretningsvilkår i minst mulig grad bør fastsettes i loven, foreslår utvalget at verdipapirhandelloven § 55 om retten til å heve avtalen eller inngå dekningsavtale oppheves. Bestemmelser om heving og eventuell adgang til å slutte dekningsavtale skal etter utvalgets forslag fremgå av investeringsforetakets forretningsvilkår.
Utvalget antar at verdipapirhandelloven § 46 om fondsmeglerforetakets erstatningsansvar, ikke medfører annet enn det som følger av alminnelige erstatningsrettslige regler. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet. Tilsvarende gjelder verdipapirhandelloven § 56 første legg om erstatning i samsvar med kjøpslovens regler ved tap som følge av forsinkelse. Beregning av erstatning i tilfelle der det er sluttet dekningsavtale (verdipapirhandelloven § 56 annet ledd), foreslås i likhet med regler om adgangen til å inngå dekningsavtale, å skulle fremgå av forretningsvilkårene.
Ingen av høringsuttalelsene har hatt merknader til lovutvalgets forslag.
Departementet slutter seg til lovutvalgets forslag med de vurderinger som er gitt.
5.2.4.2 Komiteens merknader
Komiteen tar vurderingene fra lovutvalget og departementet til etterretning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under verdipapirhandelloven § 6-2 vedrørende mislighold, erstatningsansvar m.v., forslag under verdipapirhandelloven § 6-6 vedrørende alminnelige ugyldighetsregler, samt verdipapirhandelloven § 6-7 vedrørende innsigelser ved forsinkelser.