Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis-Johansen, Eva Lian og Morten Lund, og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, viser til at Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider med en revidering av arbeidsmiljølovens § 58 A. I forbindelse med dette ble det i 1995 sendt ut et høringsbrev til alle berørte instanser.

       Flertallet viser til at departementet i sitt høringsbrev har foreslått en utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse for visse grupper. En del kunstnerisk virksomhet, idrett og forskning har i lang tid pekt seg ut som spesielle i forhold til behovet for midlertidig ansettelse. Ved å vurdere en særregel for disse gruppene følger departementet opp Stortingets forutsetning.

       Flertallet forutsetter at departementet opprettholder de interesser arbeidsmiljøloven skal ivareta, slik at unntak ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

       I påvente av at Kommunal- og arbeidsdepartementet fremmer de nødvendige endringene vedrørende arbeidsmiljøloven § 58 A, vil flertallet foreslå at Dok.nr.8:03 (1995-1996) vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, vil vise til at stortingsvedtaket som innførte en forbudslignende bestemmelse mot midlertidige tilsettinger har vist seg å ha svært negative virkninger for samfunnet. Det er ingen tvil om at lovendringen har bidratt til høyere arbeidsledighet enn tilfellet ville vært uten bestemmelsen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til en undersøkelse gjennomført av NHO blant 2.532 bedrifter. 86 % av bedriftene svarer at lovbestemmelsen har hatt betydning for deres bedrift. 63 % svarer at de ville benyttet flere midlertidig ansatte uten lovendringen. Undersøkelsen viste for øvrig at oppgavene i stedet enten forble uløst, eller ble løst ved hjelp av overtid, underleverandører m.v. Faste ansettelser som alternativ ble bare i marginal utstrekning benyttet.

       Disse medlemmer vil vise til at Alcatel Kitron a/s i Arendal som sysselsetter ca 300 personer har gitt offentlig uttrykk for hvor håpløst lovbestemmelsen mot midlertidige tilsettinger i virkeligheten er. Bedriften sier bl.a. at:

« Bedriften er ordrestyrt med en planleggingshorisont på ca 12 uker. (...) Bedriften må nå ansette på faste betingelser for så å si opp kontraktene igjen, eller permittere. (...) Loven er unødvendig for denne type industri og virker bare som en hindring. »

       Konsekvensene oppsummerer bedriften bl.a. slik:

1)	Redusert oppdragsmengde og sysselsetting.

2)	Det må benyttes mer overtid blant de (allerede) fast ansatte.

3)	Høyere kostnader og lavere lønnsomhet for bedriften.

       Disse medlemmer mener denne bedriftens vurdering av den aktuelle lovbestemmelse er riktig og representativ.

       Disse medlemmer kjenner til departementets signaler om muligens i fremtiden å unnta spesielle grupper som kunstnerisk virksomhet, idrett og forskning fra loven. Disse medlemmer vil vise til at Høyre påpekte disse og andre urimeligheter ved den nye loven allerede før den ble vedtatt. Disse medlemmer vil minne om at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte for de urimelige lovendringene til tross for Høyres advarsler. Disse medlemmer mener for øvrig at departementets nåværende planer er utilstrekkelige fordi vanlige bedrifters behov overhodet ikke blir hensyntatt. Departementets planer vil også måtte by på håpløse avgrensningsvanskeligheter mht. hvem som omfattes av loven og ikke.

       Disse medlemmer mener tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland har gitt en treffende beskrivelse av Stortingets siste revisjon av arbeidsmiljøloven. Han uttaler i en kronikk i Aftenposten 25. februar 1995 følgende:

« Den lovrevisjon som vi nylig har hatt, siktet ikke primært mot å øke efterspøreslen etter arbeidskraft, men å sikre forholdene for dem som allerede er i jobb. Dette ble forsterket i Stortinget (av flertallet), der konflikten ble erkjent, men hvor man valgte å ta hensyn til de som er innenfor på bekostning av de som står utenfor. I tillegg gjorde man det på en måte som må føre til at samlet sysselsetting og produksjon blir skadelidende, foruten at ingen ennå vet hva som er gjeldende rett. »

       Disse medlemmer vil peke på at dersom Skånlands beskrivelse er korrekt så betyr det at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i praktisk politikk har brutt Grunnlovens § 110 der det heter:

« (Staten skal) lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. »

       Disse medlemmer vil peke på at hensynet til å få flere hender i arbeid, hensynet til bedriftenes tilpasningsmuligheter og satsingsvilje samt hensynet til rettferdig likebehandling av ulike virksomheter alle taler for at lovens § 58 A må endres slik som foreslått av Høyre i nærværende dokument.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Kristelig Folkeparti under behandlingen av arbeidsmiljøloven i Stortinget i oktober 1994 stemte mot flertallets forslag til ny § 58 A. Partiet mente den foreslåtte bestemmelsen ikke ivaretok hensynet til de bedrifter og virksomheter som periodevis har behov for ekstraordinær arbeidskraft godt nok. I forbindelse med nevnte behandling fremsatte Kristelig Folkeparti sammen med Venstre et forslag om å be Regjeringen se på denne paragrafen på nytt for eventuelt å fremme nytt forslag for Stortinget.

       Dette medlem viser videre til at Regjeringen arbeider med en revisjon av § 58 A med tanke på å utvide adgangen for visse grupper tilknyttet kunstnerisk virksomhet, idrett og forskning. Etter dette medlems oppfatning burde denne anledningen ha vært benyttet til å foreta en mer omfattende gjennomgang av § 58 A.

       I tråd med partiets tidligere standpunkt støtter dette medlem det fremlagte forslaget i Dok.nr.8:03 (1995-1996) og presiserer på samme måte som forslagsstiller at den opprinnelige intensjon fra lovgiver må legges til grunn for praktiseringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

« Vedtak til lov om endring i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

I.

       I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 58 A nr. 1 a) skal lyde:

       når arbeidets karakter tilsier det.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »