Vedlegg 2
Brev fra næringskomiteen til statsråd Gunhild Øyangen, Landbruksdepartementet, datert 14. februar 1996.
Vi viser til vedlagte kopi av brev med bilag fra advokat Eivind Eckbo datert den 8. februar 1996.
Næringskomiteen ber departementet oversende kopi av sitt svar på brev fra advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co. ANS datert 4. oktober 1995.
Hvis slikt svar ikke foreligger ber næringskomiteen departementet om en nærmere redegjørelse for hvorvidt de foreslåtte vedtektsendringer i stiftelsen Norsk Rikstoto er i samsvar med stiftelsens vedtekter og Stiftelsesloven.
Næringskomiteen har planlagt å avgi sin innstilling i komitémøte d.d. kl. 11.15 og ber således om departementets umiddelbare svar på vår telefax nr. nnnnnnnn.
Undervedlegg 1
Vedlagt fax'es brev av i dag med 2 bilag. Brevet sendes i original til næringskomiteens sekretær, Jarl Fronth, for distribusjon.
Av hensyn til hestesportens fremtid og fred og fordragelighet håper jeg at komiteen finner tilstrekkelige argumenter til en delvis utsettelse som foreslått, eller en fullstendig utsettelse, hvis det er en formell nødvendighet.
Vedr. Ot.prp. nr. 10 om endringer i totalisatorloven
Ved etableringen av Stiftelsen Norsk Rikstoto undertegnet jeg, som daværende formann i Norsk Jockeyklub, stiftelsesdokumentene vedrørende Norsk Rikstoto sammen med DNTs (Det Norske Travselskap) daværende formann, Egil Alnæs. I snart 50 år har jeg hatt tilknytning til hestesporten i innehatt en rekke tillitsverv.
Den foreliggende Odelstingsproposisjon konkluderer med et endringsforslag i lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator. Den konkrete lovendring er det isolert sett ingen saklig grunn til å gå imot.
Derimot er det en rekke punkter i Landbruksdepartementets foredrag og premisser som må være særdeles misforstått. Jeg mener å kunne konstatere at disse delvis er et resultat av den « krigstilstand » som det lyktes DNTs styre å etablere både innad i sporten og utad overfor Landbruksdepartementet. Dette medførte at Landbruksdepartementet i en snever vending ga riksmeglingsmann Reidar Webster et meglingsoppdrag. Riksmeglingsmannen måtte bevege seg i grumset farvann og for å komme noen vei, måtte han, mot protest, i hovedsak legge til grunn den styringsmodell som DNT hadde latt utarbeide på egne premisser. Det førte til et forslag som ikke bare er lite tilfredsstillende for alle andre aktører i hestesporten, men også strider mot annen lovgivning, jf. proposisjonens vedlegg 2 punkt II « Stiftelsen Norsk Rikstoto ».
I denne del av Reidar Websters forslag oppregnes en rekke endringer m.h.t. « styringsmodellen » for Stiftelsen Norsk Rikstoto. Riksmeglingsmannen har hele tiden visst, eller burde ha visst, at den ene av stifterne og en rekke viktige aktører innen hestesporten ikke var enig i eller kunne akseptere dette forslaget. Forslaget innebærer nemlig at Stiftelsen Norsk Rikstoto overlates fullt og helt til DNT med noen fromme ønsker om at resten av hestesporten skal tilgodesees på en hensynsfull måte.
I den sammenheng vises også til proposisjonens vedlegg 3, brev fra Norsk Jockeyklub til riksmeglingsmann Reidar Webster av 24.04.1995. Såvel Landbruksdepartementet som andre aktører innen hestesporten burde på det hitidige erfaringsgrunnlag fornemme hva den foreslåtte « styringsmodell » antas å føre til.
Vesentligst er imidlertid at de fundamentale endringer i Stiftelsen Norsk Rikstoto som « Webster-modellen » foreslår i avsnitt II, som nevnt strider mot gjeldende regler for omdanning av stiftelser, jf. Stiftelsesloven kapittel VI. Dette må Landbruksdepartementet utvilsomt være oppmerksom på, men har åpenbart valgt å overse dette i sitt foredrag overfor Stortinget. I den sammenheng vedlegges kopi av vedtektene for Stiftelsen Norsk Rikstoto hvor det særlig vises til § 19 sammenholdt med vedlagte brev 4. oktober 1995 til landbruksminister Gunhild Øyangen fra advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co.
På denne bakgrunn tillater jeg meg i den aktuelle situasjon å foreslå for næringskomiteens medlemmer at komiteen med forbehold kan støtte den foreslåtte lovendring.
Derimot bør komiteen utsette sine uttalelser om styringsmodellen som er foreslått av riksmeglingsmann Reidar Webster til behandling på et senere tidspunkt. I den sammenheng er det åpenbart at vesentlige opplysninger og synspunkter ikke er kommet med i komiteens premisser for en eventuell tilslutning til « Webster-modellen ». Kan behandlingen ikke deles bør hele innstillingen utsettes.
Dette i den 23. time, idet jeg forstår at komitéinnstillingen skal foreligge med det første. I den utstrekning det måtte ønskes vil jeg kunne stille et betydelig informasjonsmateriale til komiteens disposisjon på et senere tidspunkt.
Bilag 1
Vedtekter for Stiftelsen Norsk Rikstoto
gitt med hjemmel i stiftelsesloven av 23. mai 1980. Godkjent av Det Kongelige Landbruksdepartement den 21. september 1988, med endring 17. februar 1993 og 9. desember 1993.
§ 1.
Norsk Rikstoto er frittstående næringsdrivende stiftelse med Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub som stiftere.
§ 2.
Stiftelsen har sitt sete i Oslo.
§ 3.
Stiftelsens grunnkapital er kr 1.000.000.
§ 4.
Stiftelsen skal i medhold til lov av 1. juli 1927 om veddemål ved totalisator, med senere endringer, foreslå driften av alt totalisatorspill.
§ 5.
Stiftelsen og dens drift skal bidra til å styrke hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl.
§ 6.
Totalisatorspillet kan skje både på totalisatorbaner, ved krysspill og som riksspill i samsvar med de konsesjoner som gis av Kongen i medhold av totalisatorloven.
§ 7.
De midler (bruttoinntekten) som totalisatorspillet innbringer fordeles slik:
| a) | Spillerandel |
| b) | Totalisatoravgift |
| c) | Drift av totalisatorspillet |
| d) | Fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. |
Totalisatoravgiften og spillerandelen for de ulike spilleformer fastsettes av Kongen.
§ 8.
Stiftelsen skal ha et styre på inntil 6 medlemmer. Styret oppnevnes av Landbruksdepartementet. Funksjonstiden er 2 år. Styremedlemmene kan gjenvelges, men ingen kan sitte i styret mer enn tre perioder sammenhengende. Styrets godtgjørelse fastsettes av Landbruksdepartementet.
§ 9.
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer er til stede, herunder leder eller nestleder. Som styrets vedtak gjelder det som flertallet har stemt for. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende.
§ 10.
Stiftelsen tegnes av to styremedlemmer i fellesskap, eller av styrets leder og administrerende direktør i fellesskap. Styret kan meddele prokura.
§ 11.
Styret innkalles til møte så ofte som lederen finner det nødvendig, og for øvrig dersom et av styremedlemmene eller administrerende direktør krever det. Over styrets møter føres protokoll som undertegnes av de tilstedeværende styremedlemmer.
§ 12.
Det påhviler styret å lede stiftelsen i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser, og å sørge for at driften skjer på en slik måte som best mulig fremmer stiftelsens mål.
§ 13.
I samsvar med forskrift for totalisatorspill av 26. mai 1988 § 5 fastsettes stiftelsens utfyllende forskrifter for totalisatorspillet, herunder spillet ved de respektive totalisatorformer. Forskriftene skal godkjennes av Landbruksdepartementet.
§ 14.
De midler som skal gå til fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl forvaltes av Stiftelsen Norsk Rikstoto og Stiftelsen Norsk Hestesenter. Norsk Rikstotos forvaltning skal skje i samråd med Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub. Landbruksdepartementet fastsetter årlig den andel som skal forvaltes av Norsk Hestesenter. Dette gjelder midler til drift, til forskning, rideanlegg m.v. Landbruksdepartementet fastsetter nærmere retningslinjer for tildeling og bruk av disse midlene.
§ 15.
Stiftelsens regnskap revideres av statsautorisert revisor, som velges av Landbruksdepartementet, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub. Årsregnskapet oversendes Landbruksdepartementet, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub for godkjenning. Det avgis årsmelding som legges frem for Landbruksdepartementet, Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub for godkjenning.
§ 16.
Stiftelsen skal ha en administrerende direktør som skal foreslå den daglige ledelse. Administrerende direktør ansettes av styret, som også fastsetter hans lønns- og arbeidsvilkår. Styret vedtar instruks for den administrerende direktør.
§ 17.
Stiftelsen kan oppta lån til den daglige drift inntil et samlet beløp tilsvarende stiftelsens grunnkapital. Låneopptak til daglig drift utover grunnkapital skal godkjennes av Landbruksdepartementet.
§ 18.
Landbruksdepartementet fører tilsyn med totalisatorspillet.
§ 19.
Disse vedtektene kan endres av Landbruksdepartementet etter forslag fra stiftelsens styre eller stifterne. Omdanning må skje i samsvar med §§ 35 og 36 i Lov av 23. mai 1980 om stiftelser m.m. Oppløsning og disposisjoner i den forbindelse må godkjennes av Kongen.
§ 20.
Disse vedtekter trer i kraft straks og avløser vedtakter for Stiftelsen Norsk Rikstoto av 23. juli 1982.
Bilag 2
Vedr. stiftelsen Norsk Rikstoto - Endring av vedtekter
1.
Vi representerer Norsk Jockeyklub og Øvrevoll Veddeløpsbane A/S. Vi er kjent med Riksmeglingsmannens forslag til endring av stiftelsen Norsk Rikstoto, slik dette er foreslått i skisse til omorganisering av totalisatorspillet fra Riksmeglingsmannen.
Norsk Jockeyklub har tidligere overfor Dem gitt uttrykk for sin mening til dette endringsforslaget. Jeg er bedt om å påpeke de rettslige spørsmål en gjennomføring av Riksmeglingsmannens skisse reiser.
2.
I hovedsak fremtrer endringsforslaget slik at det skal oppnevnes et representantskap som består av i alt 18 personer. På grunn av at hvert driftsselskap ved banene forutsettes å få en representant hver, vil dette innebære at travselskapets interesser vil bli betydelig overrepresentert i representantskapet. Representantskapet får dessuten overført en del av de viktigste styreoppgavene. Når representantskapet i tillegg også skal velge styre og valgkomité, innebærer dette at Norsk Jockeyklub blir tilsidesatt. Det er ikke tilstrekkelig til å sikre en drift av Rikstoto uavhengig av travet at Norsk Jockeyklub skal ha en representant av i alt 5 i styret, når 3 representanter i styret velges fra travet.
Basert på tidligere års erfaring, hvor Det Norske Travselskap systematisk har arbeidet utelukkende for å tilgodese travsporten, samt å få nedlagt galoppvirksomheten i Norge, er forslaget uakseptabelt.
3.
En slik omlegging av stiftelsen krever endringer av stiftelsens vedtekter. I de eksisterende vedtekter § 19 heter det:
| « Disse vedtektene kan endres av Landbruksdepartementet etter forslag fra stiftelsens styre eller stifterne. Omdanning må skje i samsvar med §§ 35 og 36 i lov av 23. mai 1980 om stiftelser m.m. Oppløsning og disposisjoner i den forbindelse må godkjennes av Kongen. » |
Med bakgrunn i at en endring av stiftelsens vedtekter er omdanning i stiftelseslovens forstand, jf. lovens § 34, betyr reglene at det er Landbruksdepartementet som kan gjennomføre en endring av vedtektene i motsetning til Justisdepartementet slik resultatet ville ha vært hvis stiftelsesloven § 32 skulle anvendes.
De materielle vilkårene for å endre vedtektene følger av vedtektenes § 19. Regelen her svarer til lovens § 33. Bestemmelsene innebærer at Landbruksdepartementet bare kan foreta endringer hvis det er fremmet forslag om dette fra stiftelsens styre eller stifterne og vilkårene i loven for øvrig er oppfylt.
Et spørsmål som da oppstår er i hvilken grad en stiftelse kan omdannes når den ene 50 %-stifter motsetter seg slik omdanning. I forarbeidene til § 33 NOU-1975-63 s. 129 kommentar til § 22 som svarer til lovens § 33, heter det følgende:
| « Etter første ledd kan søknad om omdanning fremsettes av stifteren eller av stiftelsens styre. Bestemmelsen bygger på den forutsetning at det vanligvis ikke vil bli aktuelt å foreta omdanning ex officio. » |
Både denne formulering og vedtektenes egen formulering indikerer et enstemmig initiativ fra stiftelsens styre eller stifterne. Dette betyr at Landbruksdepartementet er avskåret fra å foreta en omdanning uten at stifterne slutter seg til dette.
Stifternes sentrale rolle ved omdanning har også betydning i forhold til regelen stiftelsesloven § 33 annet ledd.
4.
Uansett forutsetter en omdanning som foreslått at vilkårene i stiftelseslovens § 35 første ledd, som også vedtektene viser til, er oppfylt. Bestemmelsen lyder slik:
| « Omdanning kan foretas når en bestemmelse som nevnt i § 24 på grunn av endrede forhold |
| 1) | ikke lenger lar seg etterleve; herunder regnes at stiftelsens kapital er blitt utilstrekkelig til å tilgodese dets formål på rimelig måte, |
| 2) | er blitt åpenbart unyttig, |
| 3) | er kommet i strid med hensikten i den disposisjon som danner grunnlaget for stiftelsen; herunder regnes også at stifterens forutsetning for bestemmelsen har sviktet, eller |
| 4) | er blitt åpenbart uheldig eller åpenbart ufornuftig. » |
Etter Norsk Jockeyklubs oppfatning må det være helt på det rene at ingen av de nevnte fire vilkår er aktuelle i vårt tilfelle. Det er DNT som ved selvtekt og rettsbrudd selv har skapt en vanskelig situasjon. Denne situasjonen må løses innenfor rammen av det eksisterende regelverk som antas å gi et vidt spekter av sanksjoner for departementet, f.eks. inndragning av lisens for de baner/travselskaper som ikke etterlever reglene. Det er derfor klart at omdanning alene av den grunn ikke kan finne sted.
Videre antas det at stiftelseslovens § 35 annet ledd ikke kommer til anvendelse, idet det er av vesentlig betydning at styresammensetningen i stiftelsen forblir som nå, og at styret oppnevnes av et slikt organ at balansen mellom stifterne og deres bakenforliggende interesser (travet mot galoppen) opprettholdes. Hensynet til balanse ble tillagt vesentlig vekt ved opprettelsen av stiftelsen og i all tid deretter.
Vår konklusjon er at Landbruksdepartementet ikke kan foreta en omdanning som skissert fra Riksmeglingsmannen. Dersom departementet allikevel tar skritt til å gjennomføre dette mot Norsk Jockeyklubs ønske, varsles De herved om at søksmål, eventuelt midlertidig forfølgning, vil bli uttatt.
Norsk Jockeyklub har tidligere gitt uttrykk for at dagens ordning som bygger på Stubsjøutvalgets innstilling må videreføres inntil partene eventuelt måtte bli enige om noe annet.
5.
Avslutningsvis gjør jeg i tillegg oppmerksom på at Øvrevoll Galoppbane er stilt til disposisjon som pantesikkerhet for Rikstotos lån i Fokus Bank. I forbindelse med låneopptaket ble det inngått avtaler 1. november 1990 mellom Norsk Rikstoto og Norsk Jockeyklub og Norsk Jockeyklub og Det Norske Travselskap. En gjennomføring av Riksmeglingsmannens skisse vil være klart i strid med disse avtaler som forutsetter at styrkeforholdet mellom DNT og Norsk Jockeyklub i Rikstoto ikke endres. Avtalene vil kunne settes til side med grunnlag i mislighold og reglene om bristende forutsetninger dersom DNT får flertall i Rikstotos organer. DNT har etter avtalene ikke rett til å stille seg bak Riksmeglingsmannens forslag og Norsk Jockeyklub vil ikke nøle med å si opp sikkerhet/lån m.v. dersom en slik endring blir aktuell.
Undervedlegg 2
Brev fra Landbruksdepartementet, statsråden, datert 14. februar 1996 til næringskomiteen.
Jeg viser til Deres henvendelse av idag vedr. endringer i totalisatorloven og oversender herved kopi av Landbruksdepartementets brev av 14. november 1995 til Adv Arntzen, Underland & Co.
Gjeldende vedtekter for Norsk Rikstoto har ikke bestemmelser om representantskap. Opprettelse av representantskap må derfor skje ved vedtektsendring. Etter Landbruksdepartementets vurdering er opprettelse av representantskap ikke så omfattende at det er tale om omdannelse av Stiftelsen. Det vil derfor bli en vedtektsendring etter § 19, første ledd i vedtektene. Jf. forøvrig Sivilombudsmannens sondring mellom vedtektsendring etter § 19, første punkt om omdanning etter andre punkt i vedtektene. Etter første punkt i § 19 ligger kompetanse til å endre vedtektene hos Landbruksdepartementet. Det forutsettes at det fremmes forslag om dette fra styret eller fra stifterne.
Saken er forelagt Regjeringsadvokaten som etter en grundig vurdering har trukket følgende konklusjoner:
| - | Landbruksdepartementet kan ikke endre vedtektene med mindre det foreligger forslag fra styret eller stifterne, jf. vedtektenes § 19, første punktum. |
| - | Justisdepartementet vil kunne vedta omdanning ex. officio, jf. stiftl. § 32 og § 33, første ledd. |
| - | Før ex. officio omdanning skjer, må det innhentes uttalelse fra stifterne og styret, jf. stiftl. § 33, annet ledd. |
Etter Landbruksdepartementets mening er Ot.prp. nr. 10 i samsvar med Regjeringsadvokatens konklusjoner, jf. departementets vurderinger side 7.
Brev fra Landbruksdepartementet, datert 14. november 1995, til Arntzen, Underland & Co.
Vi viser til Deres brev av 4. oktober 1995 vedrørende stiftelsen Norsk Rikstoto - endring av vedtekter.
Landbruksdepartementet har framlagt en Odelstingsproposisjon som ble godkjent i statsråd 9. november 1995, Ot.prp. nr. 10 (1995-1996) . Proposisjonen gjelder lov om endringer i lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator.
Ovennevnte Odelstingsproposisjon følger vedlagt. Sammen med forslaget til endring av lov om veddemål ved totalisator er det også lagt fram en vurdering av framtidig organisering av totalisatorspillet. De aktuelle alternative organisasjonsmodeller er beskrevet i proposisjonen. Brevet fra Norsk Jockeyklub til riksmeglingsmann Reidar Webster mottatt 24. april 1995 er tatt med som vedlegg i proposisjonen.
I forbindelse med Stortingets behandling av Odelstingsproposisjonen er dessuten brev av 18. september 1995 fra Norsk Jockeyklub til Landbruksministeren samt Deres brev av 4. oktober 1995 til Landbruksministeren oversendt Stortinget som utrykt vedlegg til proposisjonen.
Som uttalt i nevnte proposisjon « legger departementet til grunn at alle parter aktivt følger opp saken i tråd med Stortingets behandling ».