Forslaget til ny lov gjelder bruk av norske styrker i internasjonale fredsoperasjoner. Begrepet omfatter i realiteten enhver militæroperasjon i utlandet som godkjennes av norske politiske myndigheter.

       Lovens anvendelse begrenses på tre måter. For det første vil loven vike for tjeneste pålagt i medhold av vernepliktsloven. For det annet avgrenser den mot annen tjeneste i utlandet, eksempelvis deltakelse i militære øvelser. For det tredje gjelder loven bare operasjoner som krever bruk av militære styrker.

       Lovforslagets hovedprinsipp er at tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner skal baseres på frivillighet fra den enkelte.

       Person som ønsker å tjenestegjøre i medhold av loven, kan velge å ha muligheten til å reservere seg (etter prinsippet om såkalt « dobbel frivillighet ») helt fram til like før utsendelse. Alternativt kan den enkelte på et tidligere tidspunkt velge at avgitt frivillighetserklæring skal være bindende, og som dermed i utgangspunktet ikke kan trekkes tilbake (etter prinsippet om såkalt « enkel frivillighet »). I sistnevnte tilfelle må det inngås en kontrakt med Forsvaret. Kontraktstidens lengde foreslås satt til 2 år, mens lengden av den maksimale aktive tjenesteperiode innenfor en kontraktsperiode etter lovforslaget vil være 1 år. Kongen bør imidlertid kunne gjøre unntak i særlige tilfeller.

       Tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner vil således være undergitt prinsippet om enkel frivillighet. Det foreslås likevel at den som har undertegnet kontrakt, kan si opp denne - med tre måneders varsel - hvis kontraktsforpliktelsen blir realisert. Kontraktene vil for øvrig muliggjøre umiddelbar fritakelse for pliktene dersom vektige sosiale, helsemessige eller velferdsmessige grunner foreligger.

       Det er ikke aktuelt å beordre vernepliktige mannskaper, vervede, kontraktsbefal eller sivile som ikke har undertegnet kontrakt. Unntak fra frivillighetsprinsippet foreslås imidlertid gjennomført for yrkesbefal. Også for denne personellgruppe kan det imidlertid argumenteres med at de egentlig omfattes av frivillighetsprinsippet, ved at de frivillig foretar et yrkesvalg som de på forhånd vet kan innebære beordring til deltakelse i fredsoperasjoner utenlands. En beordringsadgang vil bare gjelde for befal som yrkestilsettes etter at ny lov er trådt i kraft, og det er først når en med rekruttering av frivillige ikke klarer å oppnå tilfredsstillende deltakelse, at beordringsadgangen kan virkeliggjøres. Hensynet til Norges internasjonale forpliktelser og interesser kan i disse tilfeller måtte gå foran den enkeltes eventuelle ønske om ikke å delta. Også for yrkesbefalet vil det bli gitt adgang til å søke seg fritatt for beordringsplikten dersom vektige sosiale, helsemessige eller velferdsmessige grunner foreligger. Yrkesbefal som beordres, har for øvrig muligheten for å si opp stillingen i Forsvaret med tre måneders varsel. Eventuell resterende plikttjeneste må imidlertid avtjenes i Norge.

       Idet den unntaksvise beordringsadgang kun vil gjelde for yrkesbefal som tilsettes etter lovens ikrafttredelse foreslås visse overgangsordninger. For det første vil det være nødvendig å sette som vilkår for tjenestegjøring i særskilte militære enheter/tjenestestillinger som er aktuelle for innsats i internasjonale fredsoperasjoner, at personell som søker seg til slik tjeneste, må inngå bindende kontrakter. For det andre foreslås at yrkesbefal som er tilsatt før lovens ikrafttredelse, gis adgang en gang for alle til frivillig å akseptere lovens unntaksvise beordringsadgang, som da vil gjelde for dem på lik linje som for befal yrkestilsatt etter lovens ikrafttredelse.

       Lovforslaget åpner for at alle norske statsborgere i utgangspunktet kan tjenestegjøre i internasjonale fredsoperasjoner. Nærmere kvalifikasjonskrav o.l. vil bli fastsatt av Kongen. Det åpnes også for at utlendinger unntaksvis kan gis anledning til å gjøre tjeneste som medlem av norsk styrke i en internasjonal fredsoperasjon.

       Forslaget innebærer at tjenestegjørende personell vil være omfattet av tjenestemannsloven. Visse unntak fra tjenestemannsloven bør fastsettes, for å tilpasse loven til den spesielle tjenestegjøring som deltakelse i fredsoperasjoner innebærer. Det foreslås lovfestet at arbeidsmiljøloven ikke kommer til anvendelse under tjenestegjøring i utlandet.

       Hjemsendelse av personell mot deres vilje (innen Forsvaret benyttes begrepet repatriering om slik hjemsendelse) er en avgjørelse som i dag har et uavklart forhold til saksbehandlingsreglene bl.a. i forvaltningsloven. Det foreslås en uttrykkelig lovhjemmel for repatriering, og at Kongen gir nærmere regler om hvilke forhold som kan medføre repatriering. Forvaltningslovens regler om saksforberedelse, klage og omgjøring vil ikke gjelde ved behandling av saker om repatriering. Kongen bør imidlertid gi egne bestemmelser om klage og om virkningene av slik klage. Dette vil være i samsvar med gjeldende praksis. Det vises til at departementet i 1993 som en prøveordning nedsatte en rådgivende nemnd for behandling av klager på repatrieringsvedtak. Ordningen vil bli vurdert og eventuelt stadfestet ved forskrift.