Reisegarantiordningen skal fortsatt administreres av Reisegarantifondet. Forpliktelsen til å stille garanti påhviler i all hovedsak arrangøren. I en del tilfeller vil også formidler av pakkereiser omfattes av plikten til å stille garanti. Det foreslås ikke solidarisk ansvar mellom arrangør og formidler. For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet må øvre grense for individuell garanti oppheves, slik at lovens krav om full dekning oppfylles ved den individuelle garanti. Forpliktelsen til innbetaling til Reisegarantifondet opprettholdes.

       Garantien stilles til sikkerhet for oppfyllelse av pakkereisekontrakten, dersom det inntrer konkurs eller insolvens hos reisearrangør.

       Garantien skal som i dag dekke forhåndsinnbetalt beløp. Ved reiseavbrudd dekker garantien hjemreise der transport er en del av pakkereisen, samt oppholdsutgifter inntil hjemreise kan finne sted. Det gis også tilbakebetaling av den del av vederlaget som svarer til ytelser som ikke er oppfylt.

       Det gjøres unntak fra garantiplikten for utenlandske arrangører som selger eller markedsfører pakkereiser i Norge, direkte fra hjemlandet eller gjennom selvstendig formidler her i landet, og som har stilt garanti etter reglene i annet EØS-land.

       Kunder hos arrangører som ikke stiller garanti er usikret. Departementet har ikke foreslått endringer her i forhold til gjeldende rett.

       Departementet vil vurdere muligheten for gjennom forskrift å åpne for å stipulere garanti for enkelte typer pakkereiser særlig lavt på grunn av den lave risiko som er knyttet til slik virksomhet.

       Det foreslås opprettet en klageadgang for Reisegarantifondets vedtak om garantiplikt, samt om garantiens størrelse. Klageorgan er foreslått å være Nærings- og energidepartementet.