1. Hovudinnnhaldet i proposisjonen

       I proposisjonen vert det lagt fram forslag om endringar i aksjelova som følgje av EØS-avtalen. Etter EØS-avtalen er det eit krav at norsk aksjelovgjeving skal tilpassast EU sine reglar innan 1. januar 1996. Det vert m.a. gjort framlegg om å innføre eit prinsipielt skilje mellom små og store aksjeselskap, kalla allmenne og private aksjeselskap. EU sine direktiv rettar seg først og fremst mot dei allmenne aksjeselskapa, og lovframlegget har i liten grad verknad for dei private aksjeselskapa.

       For allmenne aksjeselskap vert det gjort framlegg om strengare reglar om kontroll av tingsinnskot (dvs. innskot i anna enn pengar). Ved stifting og kapitalutviding må det etter framlegget utarbeidast ei utgreiing om slike innskot av uavhengige sakkunnige. Det vert og innført kontroll med erverv av eigedelar frå aksjeeigarar når ervervet skjer i løpet av dei to første åra etter registrering av selskapet - såkalla etterstifting. EØS-avtala krev vidare visse endringar av reglane om innløysing av aksjar ved nedsetjing av aksjekapitalen. Det vert også foreslått ein ny regel som set forbod mot at selskap teiknar eigne aksjar. Eit slikt forbod gjeld og etter noverande lov, men konsekvensane av at ein ikkje held forbodet er nye etter framlegget. I selskap med berre ein aksjeeigar skal etter framlegget visse avtaler som vert inngått mellom aksjeeigaren og selskapet innførast i styreprotokollen. Det er dessutan gjort framlegg om visse endringar i reglane om i kva grad selskapet er bunde av at noko selskapsorgan har gått ut over sine fullmakter. Vidare vert det føreslått ein ny regel om handleplikt for selskap ved tap av halve aksjekapitalen eller meir, og nye reglar om fusjon. Forslaget fører mellom anna til at det vert stilt strengare krav til den dokumentasjonen som skal danne grunnlaget for fusjonsvedtak. Det er dessutan teke inn nye reglar om omdanning frå den eine aksjeselskapsforma til den andre.

       Proposisjonen er ein oppfølging av handsaminga i Stortinget av Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) om ny aksjelov, jf. Innst.O.nr.45 (1994-1995), der Regjeringa vart beden om å leggje fram forslag til naudsynte endringar i aksjelova som følgjer av EØS-avtalen innan 1. november. Stortinget ba vidare Regjeringa leggje fram forslag til to nye lover om aksjeselskap innan utgangen av 1996 og departementet arbeider no med dette. Framlegga i proposisjonen har vore sende på høyring til ei rekkje instansar.

Komiteen sine merknader

       Komiteen har merka seg at det er foreslått eit prinsipielt skilje mellom små og store aksjeselskap, som i proposisjonen er kalla høvesvis private og allmenne aksjeselskap. Komiteen er samd i at dette skiljet blir gjort no fordi EU sine selskapsdirektiv først og fremst rettar seg mot dei allmenne aksjeselskapa. Når dette skiljet blir gjennomført no, vil lovframlegget i liten grad gjelde dei private aksjeselskapa. Dette er i tråd med fleirtalet sine merknader i Innst.O.nr.45 (1994-1995). Komiteen har ikkje innvendingar mot at det i denne proposisjonen blir innført nemninga « privat aksjeselskap » av mellombels lovteknisk grunn, - når dette ikkje får praktiske konsekvensar for selskapa. Komiteen vil kome tilbake til merknader om dei ulike endringane som er foreslått, under dei enkelte paragrafane.

       Komiteen merkar seg at denne proposisjonen er oppfølging av punkt II i Stortinget sitt vedtak av 9. mai 1995, jf. Innst.O.nr.45 (1994-1995) og vidare at gjennomføringa av punkt III i det nemnde vedtaket, som gjeld å leggje fram forslag til to nye lover om aksjeselskap innan utgangen av 1996, er i gang.

       Komiteen registrerer at det særleg er første, andre, tredje og tolvte rådsdirektiv som har innverknad på aksjelova og på dei endringane som skal gjennomførast som fylgje av denne proposisjonen.

2. Generelle merknader

2.1 Særleg regulering av små og store aksjeselskap

       EU sine reglar på selskapsretten sitt område byggjer på eit skilje mellom små og store aksjeselskap. Reglane overlet til medlemsstatane å avgjere korleis skiljet mellom selskapsformene skal trekkjast og i prinsippet kan statane og vedta at det ikkje skal vere noko skilje. Alle medlemslanda i EU opererer med et slikt skilje, men det er trekt på ulikt vis. Gjeldande aksjelov har ikkje eit skilje mellom små og store aksjeselskap.

       I Innst.O.nr.45 (1994-1995) uttaler eit fleirtal i justiskomiteen at ein er samd i at det vert gjennomført eit skilje mellom små og store aksjeselskap. Fleirtalet har ikkje vesentlege innvendingar mot at omsetjingsforma av aksjane vert avgjerande for dette skiljet. Departementet har etter dette lagt til grunn at det skal innførast eit skilje mellom små og store aksjeselskap i norsk rett. Selskapa skal sjølv kunne velje kva for aksjeselskapsform dei skal drive i.

       Siktemålet med proposisjonen er berre å gjere den minimumstilpassinga som er naudsynt for å tilfredsstille EØS-avtalen. På eit punkt går ein likevel lenger idet det vert gjort framlegg om eit forbod mot at dei små aksjeselskapa skulle kunne hente inn kapital i frå ålmenta. Av mellombels lovtekniske omsyn gjer departementet og framlegg om å innføre nemninga privat aksjeselskap i lovteksten, utan at dette får praktiske konsekvensar for selskapa. Det er ikkje naudsynt for slike selskap å endre sine vedtekter eller sitt firma. Når det gjeld dei allmenne aksjeselskapa vart det i høyringsbrevet gjort framlegg om å nytta forkortinga AAS. For dei små private aksjeselskapa vart det ikkje gjort framlegg om nokon endring av forkortinga som framleis vil vere AS.

       Ingen av høyringsinstansane har kommentert spørsmålet om det bør innførast eit skilje mellom små og store aksjeselskap. Nokre høyringsinstansar har hatt innvendingar til framlegget om at dei private aksjeselskapa ikkje skal kunne hente inn kapital frå ålmenta. Eit fleirtal av høyringsinstansane sluttar seg til den terminologien som er føreslått i høyringsbrevet med nemninga allment og privat aksjeselskap, men nokre instansar går imot nemninga privat aksjeselskap. Brønnøysundregistra gjer framlegg om at ein skal nytte forkortinga ASA framfor AAS da den siste nemninga kan forvekslast med eigennamn.

       Når det gjeld innvendinga mot at private aksjeselskap ikkje skal ha løyve til å henta inn kapital frå ålmenta, uttalar departementet at regelen er ein naturleg følgje av føresetnaden om at aksjespreiing skal vere avgjerande for skiljet mellom små og store aksjeselskap. Departementet strekar under at ein ikkje utan vidare kan innføre to aksjeselskapsformer med ulike regelsett utan å ta stilling til kva selskap ein meiner skal regulerast av dei to regelsetta. Med ei anna løysing ville det dessutan vere berre ulemper og inga fordeler knytta til aksjeselskapsforma allment aksjeselskap. Dermed kunne ein risikere at berre børsnoterte selskap ville velje denne forma, noko som etter departementet sitt syn neppe vil vere i samsvar med EØS-avtalen. Når det gjeld nemninga på dei to aksjeselskapsformene, tek departementet Brønnøysundregistra sin innvending til etterretning og går inn for forkortinga ASA.

Komiteen sine merknader

       Komiteen er tilfreds med at proposisjonen følgjer opp fleirtalet sine merknader i Innst.O.nr.45 (1994-1995). Det er i tråd med desse merknadene når det blir lagt opp til at det blir innført eit skilje mellom små og store aksjeselskap og at selskapa sjølve får ein viss rett til å velje kva aksjeselskapsform dei skal drive i. Komiteen støttar at det avgjerande skal vere kva som står i vedtektene og kva som blir registrert i Foretaksregisteret. Sjølv om komiteen forstår argumenta frå dei som meiner at også mindre selskap kan ha trong for å gå ut med offentleg teikningsinnbyding, meiner komiteen at det er rett å halde fast ved at ein då må omdanne selskapet til allment aksjeselskap før ein kan gjere dette. Komiteen støttar bruken av nemninga « privat aksjeselskap » som mellombels løysing og avventar vurderinga av dette spørsmålet i Aksjelovutvalet. Komiteen har registrert at Brønnøysundregistra tek opp spørsmålet om forkortinga av aksjeselskapsformene i firmaet. Komiteen delar Brønnøysundregistra sine vurderingar om at det er uheldig dersom forkortinga AAS kan føre til forveksling med etternamnet Aas. Komiteen støttar difor departementet sitt forslag om å bruke forkortinga ASA for allment aksjeselskap. Dette sjølv om komiteen delar departementet si oppfatning om at dette ikkje er noko ideell løysing.

2.2 Rammene for lovsaka - minimumstilpassing

       I proposisjonen er det i denne omgang lagt opp til ein minimumstilpassing til EU sine selskapsdirektiv. På nokre mindre punkt er det likevel gjort framlegg om å gå noko lenger der dette er naudsynt for å få harmoni i regelverket og for å unngå uønska antitetiske tolkingar. Dei forslaga som er komne fram under høyringa og som ikkje er grunngjeve i desse omsyna er ikkje følgde opp av departementet i denne omgangen. Slike endringar bør utstå til oppfølginga av Aksjelovutvalet sitt arbeid.

       Ein viser elles til at regelen om at berre allmenne aksjeselskap kan hente inn kapital ifrå ålmenta, og dei føreslåtte fusjonsreglane, òg går noko lenger enn det som er strengt tatt naudsynt for å tilfredsstille EØS-avtalen. Fleire høyringsinstansar går inn for at det på einskilde punkt vert føreslått endringar som ligg utanfor det som er naudsynt etter direktiva. Nokre av desse forslaga er kommenterte under spesialmerknadene i proposisjonen medan andre bør vurderast i samband med Aksjelovutvalet sitt arbeid med å leggje fram to nye lover om aksjeselskap.

Komiteen sine merknader

       Komiteen har merka seg at Regjeringa i denne proposisjonen legg opp til ei minimumstilpassing til EU sine selskapsdirektiv slik fleirtalet føresette i Innst.O.nr.45 (1994-1995). Når det likevel på enkelte punkt er framlegg om å gå lenger enn det som ligg i minimumstilpassing, vil ikkje komiteen gå mot dette der det er mindre endringar ut frå ynsket om å få til harmonisering og unngå uynskte antitetiske tolkingar.

2.3 Aksjelova og tilhøve til utanlandske aksjeselskap

       Aksjelova sitt utgangspunkt er at den berre gjeld for norske aksjeselskap. I høve til konsernrettslege reglar gjeld likevel nokre av reglane i tilfelle der morselskapet er utanlandsk. Eit morselskap med forretningskontor i Noreg kan gjere disposisjonar i høve til sitt norske dotterselskap som eit morselskap med forretningskontor i utlandet ikkje kan. Eit eksempel er retten morselskapet har til å ta opp lån i dotterselskapet, jf. aksjeloven § 12-10. Dette reiser spørsmål i høve til forbodet i EØS-avtalen mot forskjellshandsaming.

       Det ligg ikkje føre nokon rettspraksis frå EF-domstolen som direkte tek stilling til problemet knytta til slike diskriminerande konsernreglar. I juridisk teori er det usemje om kor langt forbodet mot diskriminering i EF-traktaten strekkjer seg. I Sverige er det enno ikkje teke endeleg stilling til denne problemstillinga. I Danmark derimot har ein teke det standpunkt at det berre er morselskap registrert i Danmark som har rett til å ta opp lån i eit dansk dotterselskap. Ei innvending mot at utanlandske morselskap fritt skal kunne ta opp lån i norske dotterselskap er at dersom dotterselskapet går konkurs kan det by på store problem å driva inn lånet i utlandet. Rett nok gjer Lugano-konvensjonen reglar om inndriving av krav i utlandet, men konvensjonen vil ikkje omfatte alle typar saker som kan vere aktuelle i denne samanhangen. Ein rett for utanlandske morselskap til å ta opp lån i sine norske dotterselskap vil difor kunne leggje vegen åpen for tapping av dotterselskapet. Etter departementet sitt syn vil dette vere eit relevant omsyn i høve til EØS-avtalen sitt likehandsamingsprinsipp. Vanskane med å søkje pengar attende gjer seg ikkje gjeldande i høve til dei andre nordiske landa pga. den nordiske konkurskonvensjonen. Det er difor gjort framlegg om at låneretten i § 12-10 tredje ledd skal gjelde overfor morselskap som har sete i Noreg eller som høyrer heime i andre nordiske land.

       Spørsmål om diskriminering av utanlandsk morselskap kan òg reisast i høve til einskilde andre reglar. Dette gjeld m.a. reglane i § 8-8 om opplysningsplikt for dotterselskap overfor morselskap. Det er liten grunn til at denne plikta ikkje òg skal gjelde i høve til utanlandske morselskap, og departementet går difor inn for ei lovendring på dette punkt. Departementet drøftar og nokre av fusjonsreglane, men konkluderar med at dei spørsmåla desse reglane reiser i denne samanhangen bør løysast gjennom inernasjonal regulering, og ein gjer difor ikkje framlegg om lovendringar her.

Komiteen sine merknader

       I utgangspunktet gjeld aksjelova berre for norske aksjeselskap. På fleire punkt reiser reglane spørsmål om forbodet mot ulovleg forskjellshandsaming etter EØS-avtalen art. 4, 31 og 34 vert brote.

       Komiteen merkar seg at departementet, m.a. ved å vise til at dei relevante føresegnene i EØS-avtalen har verknad som norsk lov (jf. EØS-lova § 1) og som fylgje av EØS-lova går føre føresegnene i aksjelova ved eventuell motstrid (jf. EØS-lova § 2), uttaler at ei lovendring ikkje er nødvendig. Ein føremålstenleg lovgjevingsteknikk tilseier likevel at aksjelova vert endra slik at det ikkje er verbal motstrid mellom denne og EØS-avtalen sine reglar. Komiteen finn dette standpunktet problematisk for så vidt som det er tvil om korleis EØS-reglane er på området. For det første er selskapsområdet regulert ved direktiv i EØS-retten, og difor har alle medlemsstatar eit spelerom i gjennomføringa av reglane i sin interne rett. For det andre er den norske lovteksten, også på område som er regulert av EØS-avtalen, ein rettskjeldefaktor for norske domstolar. Dette er einaste rettsinstans som bindande kan avgjere tvistar reiste i Noreg. Komiteen er likevel, som departementet, kome fram til den konklusjonen at aksjelova bør endrast.

       Komiteen legg til grunn at ikkje all forskjellshandsaming etter EØS-avtalen er ulovleg. Forskjellshandsaming er ulovleg berre når like eller samanliknbare situasjonar vert handsama ulikt. Spørsmålet om ulovleg forskjellshandsaming kjem opp i tilknyting til endring i § 1-2 fjerde leden og vil få verknad for fleire paragrafar som gjeld konsern.

       Komiteen støttar framlegget i proposisjonen om å påleggje same opplysningsplikta frå styret i dotterselskap til styret i norske og utanlandske morselskap, proposisjonens § 1-2 fjerde leden jf. § 8-8. Komiteen deler departementet si vurdering om ikkje å sidestille norske og utanlandske morselskap i høve til § 14-18 om fusjon mellom mor- og datterselskap og § 14-1 om at fusjonsvederlaget i einskilde tilfelle kan vere aksjar i morselskapet. Komiteen er samd med departementet når det legg vekt på at det ville vere eit problem for minoritetseigarane å « måtte forholde seg til en lovgiving på et språk de kanskje ikke forstår ».

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, er samd med departementet at det ikkje vil vere i strid med EØS-avtalen å stille utanlandske selskap i ei anna stilling enn norske selskap når det gjeld rett til å ta opp lån i norske dotterselskap.

       Departementet gjer likevel eit unnatak for retten til å ta opp lån for selskap heimehøyrande i dei nordiske landa. Fleirtalet vil peike på at etter aksjelova har i dag berre norske morselskap rett til å ta opp lån i dotterselskap, jf. § 12-10 tredje leden. Det kan ikkje vere tvil om at høvet til å drive inn krav mot eit utanlandsk morselskap i eit land utanfor Norden er så lite, at denne situasjonen vert ein heilt annan enn for norske morselskap. Det kan då eventuelt berre vere overfor morselskap i andre nordiske land, jf. den nordiske konkurskonvensjonen frå 7. november 1933, at det kan vurderast om forskjellshandsaminga ikkje kan aksepterast. Det er likevel verdt å streke under at det er skilnad på lovgiving og praksis også i dei nordiske landa, slik at høvet til å drive inn krav mot andre nordiske morselskap ikkje kan jamstellast med situasjonen om morselskapet er norsk. Frå EU-domstolen ligg ikkje føre rettspraksis vedkomande diskriminerande konsernreglar.

       Fleirtalet merkar seg vidare at i Sverige, der ein alt i 1994 vedtok lovendringar for å oppfylle EØS sine selskapsdirektiv, gjeld eit allment forbod for utanlandske morselskap, også nordiske, mot å ta opp lån i svenske dotterselskap. Styresmaktene kan gi dispensasjon, og slik er gitt i tre tilfelle under tilvising til EØS-avtalen art. 31. I alle desse tilfella var morselskapet norsk. I Danmark har Erhverv og selskabsstyrelsen vedteke at berre morselskap registrerte i Danmark skal ha tilgang til å ta opp lån i dansk dotterselskap.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter departementets forslag om at morselskaper hjemmehørende i et nordisk land skal ha anledning til å ta opp lån i norske datterselskaper. Etter disse medlemmers mening kan det virke noe tilfeldig å legge ensidig vekt på det danske synet. Selv om Sverige ennå ikke har tatt endelig standpunkt til dette spørsmålet, tyder den svenske forvaltningspraksis på at den har som utgangspunkt at diskrimineringsforbudet medfører at en ikke kan gjøre forskjell på svenske og andre EØS-selskaper på dette punktet. Disse medlemmer synes imidlertid den mellomløsning departementet her har lagt seg på, ivaretar de kryssende hensyn som er tilstede. Å gi morselskaper i alle EØS-land anledning til å ta opp lån i norske datterselskaper vil kunne medføre risiko for « tapping » av norske selskaper. Den nordiske konkurskonvensjonen reduserer på den annen side denne risikoen når det gjelder forholdet mellom norske datterselskaper og nordiske morselskaper.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti finn det naturleg at norsk aksjelovgiving i alle fall ikkje går vidare i høvet til å la utanlandske morselskap ta opp lån i nasjonale dotterselskap enn det som er gjennomført i nabolanda våre. Slik lånetilgang gir, som departementet skriv, eit høve til « tapping av datterselskapet », og det er ingen grunn til å strekke det høvet ut av jurisdiksjonsområdet for norsk konkurs- og insolvenslovgiving, særleg når det ikkje fylgjer av internasjonale plikter.

       Desse medlemene vil etter dette gå imot framlegget til nytt andre punktum i § 1-2 fjerde leden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at norsk lovgivning tilpasses våre internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen på en slik måte at det ikke kan oppstå misforståelser. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til EØS-avtalens artikkel 4 hvor det heter at « enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtalens virkeområde », og til EØS-lovens § 2, hvor det heter at « bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold ».

       Disse medlemmer har merket seg at departementet foreslår at adgangen for et morselskap til midlertidig å disponere overskuddslikviditet i et norsk datterselskap uten å gå veien om utbytte, som i dag bare gjelder når morselskapet er norsk aksjeselskap, skal utvides til også å gjelde morselskap hjemmehørende i et nordisk land. Disse medlemmer er i tvil om en slik lovformulering er i tråd med EØS-avtalen, fordi den innebærer en diskriminering av selskap fra de øvrige land som EØS-avtalen gjelder for. I den anledning viser disse medlemmer til brev fra advokatfirmaet Schjødt, som vurderer den foreslåtte forskjellsbehandlingen som svært tvilsom, og mener at den åpenbart vil bli bestridt for norske domstoler av utenlandske morselskap.

       Disse medlemmer viser også til at man i Sverige har tatt med en dispensasjonsadgang for selskap fra EØS-land som kan benyttes inntil man har tatt endelig standpunkt til spørsmålet. Disse medlemmer konstaterer at en slik dispensasjonsadgang mangler i det norske lovforslaget. For å være helt sikker på at norsk lovgivning er tilfredsstillende i forhold til EØS-avtalen, vil disse medlemmer foreslå at ordet « nordisk » i departementets forslag til § 1-2, fjerde ledd, nytt annet punktum, erstattes med « EØS ». Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet er et subsidiært synspunkt fra Fremskrittspartiet. Primært mener Fremskrittspartiet at retten til å ta opp lån i norske datterselskap må gjelde uavhengig av nasjonale eierskap i selskapene, og ikke begrenses til å gjelde for selskap innenfor EØS-området. Når aksjeloven i sin helhet kommer til behandling vil Fremskrittspartiet fremme forslag om dette. I denne omgang vil dette medlem nøye seg med å foreslå en nødvendig tilpasning til EØS-avtalen.

2.4 Særleg om fusjon

       Etter EØS-avtalen må reglane i aksjelova om fusjon av allmenne aksjeselskap tilpassast EU sitt tredje selskapsdirektiv. Framlegget i proposisjonen byggjer i hovudsak på det framlegget som vart gjort i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) . Departementet har ikkje funne det mogleg fullt ut å gjennomføre prinsippet om minimumstilpassing når et gjeld fusjonsreglane. Framlegget i Ot.prp. nr. 36 (1993-1994) førte til ei fullstendig omlegging av fusjonsreglane og endringsframlegget omfatta både ei tilpassing til direktivet og endringar av annan art. Dei einskilde reglane i framlegget hadde nær samanhang med kvarandre, og det ville difor vera lite praktisk å vidareføre berre nokre som var direkte naudsynte pga. direktivet.

Komiteen sine merknader

       Komiteen har merka seg at under fusjonskapitelet har ikkje departementet gjennomført prinsippet om minimumstilpassing. Her har departementet gått ut frå framlegget i Ot.prp. nr. 36 som var ei fullstendig omlegging av fusjonsreglane. Berre på enkelte punkt er det gjort mindre endringar i høve til Ot.prp. nr. 36. Komiteen er likevel nøgd med at proposisjonen deler fusjonsreglane i eitt sett for private aksjeselskap og eitt for allmenne aksjeselskap.

3. Økonomiske og administrative konsekvensar

       Lovframlegget vil få nokre administrative og økonomiske konsekvensar for det offentlege, i all hovudsak for Foretaksregisteret. I St.prp. nr. 1 (1995-1996) var det gjort framlegg om å løyva 1,1 mill. kroner til sakshandsaming og systemutvikling for Foretaksregisteret medan utgifter til kunngjering og annonsering er rekna til 420.000 kroner. Innføring av skilje mellom dei to aksjeselskapsformene gjer at alle allmenne aksjeselskap må sende melding om dette til Foretaksregisteret. Meldingane er gebyrfrie og ein reknar ikkje med at dette vil føre til særleg mykje meirarbeid. Når det gjeld framlegget om å heve minste aksjekapital for dei allmenne selskapa, reknar ein med at dei selskapa det gjeld sannsynlegvis allereie har ein aksjekapital på 1 mill. kroner eller meir.

       Dei strengare reglane om kontroll av tingsinnskot kan medføre noko auka kostnader, og regelen i lovframlegget § 9-6 a om handleplikt ved tap av halve aksjekapitalen kan ha visse administrative og økonomiske konsekvensar. Fusjonsreglane stiller strengare krav til utarbeiding av dokumentasjon enn det som følgjer av gjeldande lov, slik at ein må rekne med noko auka kostnader. Dei selskapa som skal drive som private aksjeselskap vert i liten grad omfatta av lovframlegget.

Komiteen sine merknader

       Komiteen registrerer at lovframlegget først og fremst inneheld reglar av privatrettsleg karakter, men at det også vil få enkelte administrative og økonomiske konsekvensar for det offentlege, i hovudsak Foretaksregisteret.

       For aksjeselskapa vil lovframlegget i liten grad gjelde for dei private, medan for dei allmenne aksjeselskapa kan lovframlegget få enkelte administrative og økonomiske konsekvensar.

4. Merknader til dei einskilde paragrafane

       Under dette punktet følgjer ein kort gjennomgang av nokre av dei lovreglane som vert foreslått endra, med hovudvekt på reglar der det er kome merknader frå høyringsinstansane, heilt nye reglar og reglar som teknisk sett går lenger enn det som er naudsynt etter EØS-avtalen.

4.1 Endringane i aksjelova

       I § 1-1 er det fastsett at aksjekapitalen i allmenne aksjeselskap skal vere minst 1 mill. kroner. Det er ikkje naudsynt etter EU-direktivet å setje kravet så høgt, men det er ikkje kome merknader til regelen. Departementet meiner det ville være uheldig å innføre nye krav til aksjekapital i to omgangar dersom ein først meiner at kravet bør vere 1 mill. kroner, og fremmer derfor dette forslaget.

       I ny § 2-4 a er det teke inn særlege reglar om kontroll med tingsinnskot m.v. Regelen gjeld berre allmenne aksjeselskap. Regelen fører til ei skjerping av opplysningsplikta om innskot og verdsetjinga av dette, strengare reglar med omsyn til kven som skal kontrollere verdien av tingsinnskotet, og på kva tidspunkt denne kontrollen skal skje. Direktivet gjeld berre tingsinnskot, medan § 2-4 a også gjeld når selskapet skal overta eigedelar mot vederlag i anna enn aksjar. Departementet føreslår ei slik utviding i regelen for å unngå ein unødvendig komplisering av lovteksten. Økokrim har uttala at desse reglane er så viktige at dei og bør gjelde for private aksjeselskap, men departementet viser til at proposisjonen skal vere ei minimumstilpassing. Etter § 2-4 a skal det utarbeidast ei utgreiing av ein eller fleire uavhengige sakkunnige. Som uavhengig sakkunnig må ein nytte registrert eller statsautorisert revisor. Kongen kan dessutan gjennom føresegner fastsetje at og andre yrkesgrupper kan nyttast. Næringslivets Hovudorganisasjon meiner at kravet om sjølvstende tilseier at ein veljar andre yrkesgrupper enn revisor. Departementet viser til at revisor ut frå sin alminnelege rekneskapskunnskap og kjennskap til verksemda vil ha gode føresetnader for å kunne uttale seg om verdien av innskotet.

       I ny § 2-4 b vert det fastsett at i private aksjeselskap kan aksjar berre teiknast av stiftarane eller nokon som stiftarane handlar etter avtale med. Det same gjeld ved kapitalutviding. Regelen er ikkje naudsynt ut frå EØS-avtalen, men er etter departementet sitt syn naudsynt av omsyn til tilhøvet mellom dei to aksjeselskapsformene.

       I ny § 2-9 a vert det fastsett at visse avtaler om at selskapet skal erverve eigedelar frå ein aksjeeigar eller stiftar i løpet av to år etter at selskapet er registrert, skal godkjennast av generalforsamlinga. Før handsaminga av avtalen skal det utarbeidast ei utgreiing tilsvarande den som vart utarbeida ved tingsinnskot. Andre ledd utvidar området for første ledd til også å gjelde erverv frå personar (m.a. familiemedlemer) og selskap som har nær tilknyting til aksjeeigarar eller stiftarar. Direktivet gjeld i utgangspunktet berre erverv frå stiftarar, men departementet meiner det er naudsynt å utvide området for regelen noko utover dette.

       § 4-4 tredje ledd regulerer selskapet si opplysningsplikt overfor aksjeeigarar som skal ha føremonsrett til å teikne nye aksjar ved kapitalutviding. Desse skal gjerast kjende med vedtaket etter reglane som gjeld for innkalling til generalforsamling. Tilbodet om teikning etter føremonsrett skal i allmenne aksjeselskap kunne offentleggjerast i dagspressa og Norsk Lysingsblad dersom ikkje alle aksjeeigarar vert underretta skriftleg. Etter gjeldande lov kan aksjeeigarane underrettast ved at det vert rykka inn annonsar i dagspressa.

       Etter § 4-5 a kan private aksjeselskap ved kapitalutviding berre rette innbyding til teikning til dei som allereie er aksjeeigarar eller andre særleg fastsette personar. Det same gjeld i samband med stiftinga. Regelen er ikkje strengt naudsynt etter direktiva, men bør gjevast av omsyn til tilhøvet mellom dei to aksjeselskapsformene.

       Gjeldande aksjelov har ikkje den ordninga at reservefond kan utdelast til aksjeeigarar dersom ein nyttar same framgangsmåte med kreditorvarsel som ved kapitalnedsetjing, slik det var gjort framlegg om i Ot.prp. nr. 36. Aksjelova fastset derimot at dersom reservefonda er større enn påbode etter § 12-1 første ledd kan inntil 1/5 av det overskytande nyttast til andre føremål enn dei som er nemnde i denne regelen, jf. § 12-2 andre ledd. Dette er ikkje i samsvar med andre selskapsdirektiv art. 36. Nokre høyringsinstansar meiner ein bør følgje forslaget i Ot.prp. nr. 36. Etter departementet sitt syn er det mykje som talar for dette, men ei slik endring vil gå ut over føresetnaden om ei minimumstilpassing. Departementet går derfor inn for at det bør opprettast eit eige innløysingsfond for avsetningar etter § 6-4 tredje ledd.

       Art. 18 i andre selskapsdirektiv set forbod mot at eit aksjeselskap teiknar eigne aksjar. Eit slikt forbod gjeld òg etter aksjelova i § 7-1, men direktivet har andre reglar om konsekvensane av at det er teikna aksjar i strid med regelen. Andre selskapsdirektiv gjeld berre allmenne aksjeselskap. Det vert likevel gjort framlegg om at den nye § 7-1 skal gjerast gjeldande for begge former for aksjeselskap. Ein viser m.a. til at dei små aksjeselskapa allereie etter gjeldande lov er underlagde eit forbod mot å teikne eigne aksjar.

       Etter gjeldande § 8-4 har selskap med ein aksjekapital på 1 mill. kroner eller meir plikt til å ha administrerande direktør. Nærings- og energidepartementet meiner ein bør vurdere om ein skal tillate selskapa å ha fleire administrerande direktørar. Justisdepartementet meiner ei slik vurdering bør gjerast av Aksjelovutvalet.

       I ny § 8-4 a vert det gjort framlegg om at dersom formalitetane for offentleg innsyn er følgde når det gjeld personar som i eigenskap av organ kan binde selskapet, kan feil ved oppnemninga av desse personane ikkje gjerast gjeldande overfor ein tredjeperson med mindre selskapet godtgjer at denne kjende til feilen. Aksjelova har ingen slik bevisbyrderegel, og det er derfor naudsynt å ta inn ein ny regel om dette.

       I ny § 8-11 a, som er bygd på 12. selskapsdirektiv art. 5, er det fastsett at i selskap med berre ein aksjeeigar, skal avtaler som vert inngåtte mellom aksjeeigaren og selskapet innførast i ein protokoll eller nedteiknast skriftleg. I direktivet er det opna for at det kan gjerast unnatak for løpande transaksjonar som er avtalt på vanlege vilkår. Sparebankforeningen meiner at regelen vil vere lett å omgå, og at den bør gjerast meir generell. Departementet meiner dette vil gå ut over prinsippet om minimumstilpassing.

       § 8-15 regulerer i kva grad selskapet er bunde i tilfelle der eit selskapsorgan har gått ut over sine fullmakter. I 1. selskapsdirektiv art. 9 er det gitt reglar om dette. I Ot.prp. nr. 36 vart desse reglane tolka slik at selskapet ikkje skulle vere bunde når selskapsorgana hadde gått ut over dei fullmakter som loven legg til dei. Alternativt kan reglane tolkast slik at det er opp til den nasjonale lovgjevar å fastsetje om selskapet skal vere bunde i eit slikt tilfelle. Den siste tolkinga har ein lagt til grunn i svensk rett. Fleire høyringsinstansar meiner at denne tolkinga også må leggjast til grunn i Noreg. Departementet meiner det er forsvarleg å tolke direktivet slik ein har gjort i Sverige og noverande regel i § 8-15 er derfor vidareført i all hovudsak slik at selskapet i visse tilfelle blir bunde sjølv om selskapsorgana har gått ut over sine fullmakter. På eitt punkt er direktivet annleis enn regelen i gjeldande aksjelov idet direktivet krev at selskapet må godtgjere at medkontrahenten ikkje var i god tru. Dette er teke inn i gjeldande § 8-15.

       I ny § 9-6 a er det gitt pålegg til allmenne aksjeselskap om ein aktivitetsplikt dersom det viser seg at halve aksjekapitalen er tapt. Styret må i så fall kalle inn til generalforsamling innan 6 månader og på generalforsamlinga skal det gjerast greie for selskapet sin økonomiske stilling, årsakene til underskotet og framtidsutsikter. Det må setjast fram konkrete forslag om kva som skal gjerast for å bringe eigenkapitalen i samsvar med aksjekapitalen eller gjerast framlegg om at selskapet vert oppløyst. Nokre høyringsinstansar gjev si tilslutning til regelen. Sparebankforeningen meiner den òg bør gjelde private aksjeselskap, men departementet meiner dette går ut over føresetnaden om minimumstilpassing. Norges Statsautoriserte Revisorers Forening meiner reglane er firkanta og strenge. Departementet viser til at i tilfelle der den økonomiske stoda endrar seg i løpet av 6-månaders fristen vil det ikkje vere naudsynt å innkalle generalforsamlinga ettersom særskilde tiltak då vil vere overflødig. Nokre instansar tek opp spørsmålet om kva som ligg i omgrepet « tiltak ». Departementet understrekar at generalforsamlinga står fritt med omsyn til kva vedtak den skal fatte. Hovudpoenget er å sikre at styret vert halde kontinuerleg orientert om selskapet sin kapitalsituasjon.

       Aksjelova § 11-12 fjerde ledd gjev styret ei opplysningsplikt dersom balansen viser at 2/3 av aksjekapitalen er tapt. På grunn av den nye regelen i § 9-6 a vert det gjort framlegg om at denne opplysningsplikta i allmenne aksjeselskap skal gjelde allereie når 1/3 av aksjekapitalen er tapt. NHO og Norges Rederiforbund meiner regelen heilt bør sløyfast. Ut frå omsynet til føremålet med revisjonen, meiner departementet regelen i denne omgangen bør endrast som nemnt.

       § 12-10 sjette ledd gjev forbod mot at selskapet gjev lån eller garanti med sikte på at skuldnaren skal erverve aksjar i selskapet. Etter artikkel 23 i andre selskapsdirektiv kan selskapet heller ikkje « stille midlar til rådvelde » for erverv av aksjar i selskapet. Den nye regelen er berre naudsynt for allmenne aksjeselskap, men nokre høyringsinstansar meiner den bør gjerast generell. Departementet er samd i dette og føreslår derfor i proposisjonen den utforminga av regelen som vart lagt fram i Ot.prp. nr. 36 § 10-8.

       Kap. 14 gjeld fusjonar. Reglane er ulikt utforma for private og allmenne aksjeselskap og kapitlet er delt i tre delar - ein om private aksjeselskap, ein om allmenne og ein om omdanning. Etter § 14-1 skal fusjon mellom eit allment aksjeselskap og eit privat aksjeselskap regulerast etter reglane for allmenne aksjeselskap. Den Norske Advokatforening er ikkje samd i regelen. Departementet meiner regelen er sikrast i høve til EØS-avtalen.

       § 14-10 gjev reglar om kven som kan treffe vedtak om fusjon og fleirtalskrav ved vedtaket. Vidare vert det gjeve reglar om vilkår for fusjon. I Ot.prp. nr. 36 var det gjeve ein regel om at det overdragande selskapet ved fusjon skulle overføre sine eigedelar, rettar og plikter til rekneskapsmessige verdiar. Regelen gav uttrykk for eit kontinuitetsprinsipp. Frå einskilde hald har det vore hevda at det bør opnast for bruk av den såkalla oppkjøpsmetoden. Departementet meiner Rekneskapslovutvalet er nærast til å vurdere dette spørsmålet, og den nye regelen i § 14-10 er gjeve ei meir nøytral utforming enn i Ot.prp. nr. 36, utan at dette er noko realitetsendring.

       § 14-11 gjev pålegg til styra i dei selskapa som skal delta i fusjonen om å fremme ein felles fusjonsplan. Advokatforeninga meiner at reglane er for detaljerte, men departementet syner til at reglane om dokumentasjon stort sett følgjer reglane i tredje selskapsdirektiv.

       I § 14-12 vert det gjeve reglar om at styra i kvart selskap skal utarbeide ein detaljert skriftleg rapport om fusjonen. Advokatforeninga meiner det er uklart kva som ligg i dette kravet, men departementet meiner endringane er naudsynte etter art. 9 i tredje selskapsdirektiv.

       Etter § 14-13 skal kvart av dei fusjonerande selskapa utarbeide ei skriftleg utgreiing av såkalla uavhengige sakkunnige. Norges Fondsemeglerforbund meiner ein bør vere varsam med å krevje større detaljeringsgrad enn naudsynt, medan departementet meiner at den nye regelen ikkje går lenger enn det som er naudsynt etter direktivet.

       Etter § 14-14 skal fusjonsplanen, rapporten frå styret og den sakkunnige utgreiinga leggjast fram for dei tilsette dersom dei tilsette ikkje er representerte i styret. Ein tilsvarande regel finst i gjeldande § 14-2 som vert vidareført for dei private aksjeselskapa. Kommunal- og arbeidsdepartementet har m.a. uttalt at ein ynskjer lovfesta ei plikt i alle selskap til å informere dei tilsette tillitsvalde om ymse endringar på eigarsida med rett til å uttale seg om planane. Dette bør òg gjelde i selskap der dei tilsette er representerte i styret eller der selskapet har bedriftsforsamling. Departementet meiner denne endringa ligg utanfor det som bør gjerast ut ifrå ei minimumstilpassing av lova.

       Etter § 14-15 skal dokument som er utarbeidde i samband med fusjonen etter § 14-11 til § 14-14 gjerast tilgjengelege for aksjeeigarane. I høyringsbrevet vart det føreslege at dokumenta skulle sendast kvar einskild aksjeeigar. Dette går lenger enn det som er naudsynt etter direktivet, og fleire høyringsinstansar går imot framlegget. Departementet føreslår derfor i staden at dokumenta kan gjerast tilgjengelege ved at dei vert lagde ut til ettersyn på selskapet sitt kontor i selskap som har vedtekter om kunngjering. I så fall må aksjeeigarane underrettast om dette, og dei har krav på å få tilsendt dokumenta dersom dei ber om det.

       I § 14-17 vert det gjeve reglar om kunngjering av fusjonsvedtaket og kreditorane sin rett til å ta til motmæle. Departementet meiner det er mykje som talar for å korte ned fristen for kreditorane sin rett til å ta til motmæle mot fusjonen. Ein frist på tre månader, som er regelen etter gjeldande lov, vil forseinke fusjonsprosessen og for allmenne aksjeselskap vert det gjort framlegg om ein frist på seks veker. Departementet meiner ei endring av fristen for dei private aksjeselskapa bør utsetjast til oppfølginga av Aksjelovutvalet sitt arbeid.

       Regelen i § 14-22 gjev enklare reglar for visse fusjonar i konsernforhold. Første ledd gjeld fusjon mellom morselskap og sjøleigd dotterselskap. Eit framlegg frå NHO om at ein òg bør ha enklare reglar der morselskapet eig over 90 % av aksjane, meiner departementet bør vurderast av Aksjelovutvalet.

       I § 14-23 vert det gjeve reglar om omdanning frå privat aksjeselskap til allment aksjeselskap. Andre ledd fastset at selskap ved omdanning må ha ein eigenkapital som minst svarar til den aksjekapitalen selskapet skal ha som allment aksjeselskap. Det skal vidare utarbeidast ei utgreiing etter reglane i § 2-4 a (jf. ovanfor) og ein opningsbalanse etter reglane i kap. 11. Nokre høyringsinstansar meiner dette er uturvande arbeidskrevjande. Departementet meiner det ikkje er tilstrekkeleg berre å stille krav om revisorstadfesting, og at reglane om innhaldet i utgreiinga etter § 2-4 a òg skal gjelde ved omdanning.

Komiteen sine merknader

Til § 1-1

       Komiteen meiner det er rett å halde dei små aksjeselskapa utanfor omlegginga til selskapsdirektiva frå EU så langt det er mogeleg. Komiteen har ikkje innvendingar til minstegrensene for aksjekapital, kr 50.000 for private aksjeselskap og kr 1.000.000 for allmenne aksjeselskap.

Til § 1-2 fjerde leden

       Komiteen merkar seg at endringsframlegget her gjer seg gjeldande i høve til mange paragrafar. Det fylgjer av merknadene under pkt. 2.3 at komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går imot 2. punktum i fjerde leden i framlegget frå departementet.

       Komiteen har elles retta ein trykkfeil i § 1-2 fjerde leden siste punktum der tilvisinga til § 10-4 gjeld femte ledd, og ikkje fjerde slik det står.

Til § 2-4 a

       Komiteen vil streke under at framlegget om å skjerpe reglane om innskot av andre verdiar enn pengar legg til rette for å unngå at kreditorar og medaksjonærar vert førte bak lyset. § 2-4 a gjeld berre for allmenne aksjeselskap.

Til § 2-4 b

       Komiteen legg til grunn at framlegget til ny § 2-4 b ikkje er noko reelt hinder for reising av stiftingskapital og kapitalutviding i små aksjeselskap. I praksis kan stiftarane gå ut med innbyding til å delta i selskapet, og deretter inngå avtale om aksjeteikning med dei som ynskjer å teikne seg før stifting. Paragrafen set såleis eit klårt skilje mellom dei to aksjeselskapsformene, samstundes som endringa for små selskap i praksis ikkje vert ei særleg ulempe, sjølv om det vert noko vanskelegare å invitere mange småaksjonærar til å delta i stifting av aksjeselskap.

Til ny § 2-9 a

       Komiteen merkar seg at paragrafen utfyller dei nye reglane i § 2-4 a om utgreiing for tingsinnskot i allment aksjeselskap. Dette er ei nyttig innskjerping i høve til dagens reglar for selskap som skaffar eigedelar etter stiftingstidspunktet, og som ikkje er fastsett i stiftingsdokumentet.

Til § 4-5 a

       Komiteen merkar seg at paragrafen set same grenser for kapitalutviding (emisjon) i private selskap som stiftingsregelen i § 2-4 b. Komiteen legg til grunn at selskapet ved kapitalutviding kan gå ut med innbyding til aksjeteikning dersom det deretter vert inngått avtale med interessentane før verkeleg aksjeteikning skjer. Komiteen ser òg at det likevel vil vere vanskelegare å invitere mange småaksjonærar til å delta i kapitalutviding.

Til § 7-1

       Komiteen merkar seg at utkastet § 7-1 ikkje inneber noko endring i høve til gjeldande rett når det gjeld selskapet sin rett til å skaffa eigne aksjar, men verknaden av at det er teikna eigne aksjar vert endra i samsvar med direktivet. Komiteen ser regelen som naudsynt for å unngå mislege tilhøve ved undergraving av kapitalbasen i selskapet, og finn regelen like viktig i private som i allmenne aksjeselskap, slik utkastet gjer framlegg om.

Til § 8-4

       Komiteen merkar seg at utkastet § 8-4 opnar høve til å ha fleire administrerande direktørar i allmenne aksjeselskap. Dette er ei endring av teksten i gjeldande lov, men gjeldande § 8-4 er forstått slik at han ikkje er til hinder for tilsetjing av meir enn ein administrerande direktør. Endringa er såleis i tråd med gjeldande rett, og kodifiserer og tydeleggjer grensene for ein uskriven regel.

Til § 8-11a

       Komiteen meiner det er ei god ordensføresegn at avtalar mellom akjseeigaren og selskapet, når aksjeselskapet berre har ein aksjeeigar, skal førast inn i eller leggjast ved styreprotokollen, dersom det ikkje dreier seg om forretningsavtalar på vanlege vilkår, jf. § 2-9 a. Det vil gjere det mogleg med naudsynt kontroll med at ikkje eineaksjonær utnyttar ansvarsavgrensinga og det at selskapet er ein eigen juridisk person og m.a. eige skattesubjekt, på ein måte som er i stid med andre reglar.

Til § 8-15

       Komiteen konstaterer at det er tvil om kor langt første selskapsdirektiv artikkel 9 går vedkomande selskapsorgan som overskrid kompetansen sin. Komiteen stør ordlyden i utkastet, men er usamd med departementet i tolkinga av uttrykket « godtgjør ». Det er vanskeleg å påleggje selskapet ei skjerpa provtyngsle for medkontrahenten sin manglande aktsamt gode tru, slik departementet gjer i proposisjonen. Det må vera nok at selskapet etter vanlege reglar sannsynleggjer at motparten ikkje var i aktsam god tru. I direktivet (engelsk tekst) heiter det at selskapet « proves » dette, omsett med « godtgjør », og det må innebere ei provføringsplikt, og ikkje ei provtyngsle. Komiteen meiner det må vere opp til domstolane å ta stilling til kor strenge krav som skal stillast til provet.

Til ny § 9-6 a

       Komiteen merkar seg at regelen rettar seg mot reell eigenkapital, ikkje rekneskapsførd. Ved at ein kan ta omsyn til verdiar i selskapet som det ikkje er høve til å balanseføre, kan ein redusere verknaden av regelen. Mange selskap har skjulte verdiar. Ein særleg vanske er nyutviklingsverksemder som gjerne har investert store summar i utvikling av ny teknologi som ikkje gjer seg utslag i eigedelar for selskapet. Komiteen meiner det her bør kome nye rekneskapsreglar eller retningsliner for kva som er forsvarleg verdisetjing. Komiteen ser ein fare for at regelen kan skape uvisse og føre til at styret i selskapet går til avvikling av selskapet, av frykt for å kunne kome i ansvar i tilfelle der det reelt sett ville kunne vere grunnlag for å drive vidare. Komiteen meiner det er viktig at styremedlemer har rimeleg klåre retningsliner å halde seg til når ein skal innføre slike strenge reglar. Ein slik regel bør vere at styremedlemene er ansvarsfri for hendingar etter det tidspunktet dei har bede om gjeldsforhandlingar, private eller offentlege.

Til § 11-12 fjerde leden nytt tredje punktum

       Komiteen stør framlegget i utkastet. Regelen samsvarer godt med det nye kravet i § 9-6 a om handleplikt ved tap av halve aksjekapitalen, og stimulerer styret til aktiv overvaking av og rapportering om økonomien i selskapet.

Til § 12-10 sjette leden

       Komiteen stør utvidinga av eksisterande § 12-10 sjette leden. Sjølv om denne endringa kan seiast å vere meir enn ei minimumstilpasning, synest det fornuftig for å unngå uhaldbare antitesar for private aksjeselskap frå reglar om ålmenne aksjeselskap.

Til kap. 14

       Komiteen har ingen merknader i § 14-1 til § 14-7. Desse endringane er ei oppfylgjing av kravet om reelt skilje mellom private og allmenne aksjeselskap. Kravet inneber trong for eit nytt regelsett for allmenne aksjeselskap, samtidig som dei eksisterande reglane ikkje vert endra for private aksjeselskap. Det nye regelsettet fylgjer i proposisjonen § 14-9 til § 14-24. Komiteen sluttar seg i stor grad til endringsframlegga, som på fleire punkt set strengare krav til ein detaljert fusjonsplan, noko som kan vere ei betring.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter departementets forslag om å innføre en 6-ukers frist for kreditorene til å reise innsigelser mot fusjon, jf. § 14-17. En frist på 6 uker bør etter flertallets mening være tilstrekkelig for å kunne komme med innsigelser, og fusjonsprosesser det er bred enighet om vil ikke forsinkes unødig. Flertallet kan heller ikke se at det er noe stort poeng at det her blir forskjellige frister for de to selskapsformene, da det ellers på sentrale punkter vil være forskjellige fusjonsregler for allmenne og private selskaper.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er usamde i å endre tre månadersfristen i dagens § 14-6 første leden (ny § 14-17) for kreditorane til å reise motsegner mot fusjon til det halve. Desse medlemene meiner denne fristen er godt innarbeidd, og meiner det ikkje er naudsynt å opprette ulike reglar for dei to aksjeselskapsformene på dette punktet. Fristen bør framleis vere tre månader.

       Desse medlemene fremmer forslag i samsvar med dette.

4.2 Ikraftsetjing og overgangsreglar

       Reglane må ta til å gjelde seinast 1. januar 1996. Endringane vil generelt gjelde også for aksjeselskap som er skipa før ikraftsetjinga. Det er gjeve overgangsreglar som gjev einskilde unnatak frå dette utgangspunktet i andre ledd i lovvedtaket VIII. I andre ledd nr. 1 er det fastsett reglar om at aksjeselskap som er børsnoterte ved ikraftsetjinga automatisk vert allmenne aksjeselskap. Andre selskap vert sett som private inntil noko anna er vedteke i selskapet og meldt til Foretaksregisteret. Fristen for å melde til Foretaksregisteret at selskapet skal vere allment er sett til eitt år etter ikraftsetjinga av lova. Dersom selskapet ynskjer å bli allment etter dette tidspunktet, må det gjennom vanleg omdanningsprosedyre. Vedtak om at selskapet skal vere allment innan eittårs fristen kan fattast med simpelt fleirtal. Nærings- og energidepartementet meiner ein bør krevje 2/3 fleirtal, men Justisdepartementet meiner det ikkje er grunn til å stille strengare fleirtalskrav.

       EØS-avtalen opnar for at det kan fastsetjast overgangsreglar for eksisterande selskap når det gjeld naudsynte vedtektsendringar etter andre selskapsdirektiv. Hovudregelen er at desse selskapa får ein frist på opptil atten månader etter ikraftsetjinga. Nokre høyringsinstansar uttalar at ein bør gje selskapa høve til å vedta vedtektsendringar seinast på selskapet si ordinære generalforsamling som skal haldast innan seks månader etter utgangen av kvart rekneskapsår. Dette er fylgt opp i lovframlegget.

       Meldingar om endringar i allmenne aksjeselskap sitt firma som følgje av dei nye reglane blir gebyrfrie.

5. Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Forslag 1

I lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskap skal § 14-17 andre leden lyde:

       Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene og varsle selskapenes kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen tre måneder fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelse mot at fusjonen gjennomføres. Kunngjøringene skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i en forkortet form med henvisning til kunngjøringen i Norsk Lysingsblad.

Forslag frå Høgre og Framstegspartiet:

Forslag 2

I lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper skal § 1-2 fjerde ledd nytt andre punktum lyde:

       Det samme gjelder ved anvendelse av § 12-10 tredje ledd, dersom aksjeselskapet hører hjemme i et EØS-land.

6. Komiteen si tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og ber Odelstinget gjere følgjande

I.

I lov av 4. juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 1-1 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

       Et aksjeselskap kan være enten allment aksjeselskap eller privat aksjeselskap. Lovens bestemmelser gjelder for både allmenne aksjeselskaper og private aksjeselskaper, hvis ikke noe annet er særskilt fastsatt.

       Med allment aksjeselskap forstås i denne lov aksjeselskap som er betegnet som allment aksjeselskap i vedtektene, og som er registrert som allment aksjeselskap i Foretaksregisteret. Med privat aksjeselskap forstås aksjeselskap som ikke er allment aksjeselskap.

       Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital som er fordelt på en eller flere aksjer. For private aksjeselskaper skal aksjekapitalen være minst 50.000 kroner. For allmenne aksjeselskaper skal aksjekapitalen være minst en million kroner. Aksjene skal lyde på like stort beløp.

§ 1-2 fjerde ledd skal lyde:

       Utenlandsk aksjeselskap reknes som morselskap ved anvendelse av § 3-15, § 7-1 første ledd annet punktum, § 7-2 første ledd annet punktum, § 8-8, § 10-4 annet og tredje ledd, § 11-5 annet ledd punkt 2.3 og 2.5, § 11-7, § 11-11 første ledd og § 12-10 annet ledd nr. 1 og 2. Det samme gjelder ved anvendelse av § 12-10 tredje ledd, dersom aksjeselskapet hører hjemme i et nordisk land. Utenlandsk selskap reknes ikke som datterselskap ved anvendelse av § 3-15, § 8-8, § 10-4 femte ledd og § 10-8 annet punktum.

§ 2-2 annet ledd skal lyde:

       I et allment aksjeselskap skal vedtektene i tillegg angi:

Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

§ 2-3 første ledd nytt nr. 4 skal lyde:

§ 2-3 annet ledd skal lyde:

       Dersom aksjer i et allment aksjeselskap forutsettes tegnet av andre enn stifterne eller noen som stifterne handler etter avtale med, skal stifelsesdokumentet også angi:

Ny § 2-4 a skal lyde:

       Dersom et allment aksjeselskap skal overta andre formuesverdier enn penger mot vederlag i aksjer eller på annen måte, jf. § 2-4 første ledd nr. 1 og 2, skal det utarbeides en redegjørelse av én eller flere uavhengige sakkyndige. Som uavhengig sakkyndig skal benyttes en registrert eller statsautorisert revisor. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengig sakkyndig.

       Redegjørelsen skal minst inneholde:

       Ved utarbeidelsen av redegjørelsen gjelder reglene i § 10-8 om revisors undersøkelsesrett m.v. tilsvarende.

       Redegjørelsen skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

Ny § 2-4 b skal lyde:

       I private aksjeselskaper kan aksjer bare tegnes av stifterne eller noen som stifterne handler etter avtale med.

I § 2-5 skal innledningen til annet ledd lyde:

       Er aksjer i et allment aksjeselskap forutsatt tegnet av andre enn stifterne eller noen som stifterne handler etter avtale med, gjelder følgende særregler:

§ 2-7 tredje ledd skal lyde:

       Blir det innkalt til en senere generalforsamling, skal tegningslistene, skriftlige avtaler som stiftelsesdokumentet henviser til, og eventuelt redegjørelsen etter § 2-4 a i minst en uke før generalforsamlingen holdes tilgjengelig for aksjetegnerne på et sted som angis i innkallingen.

Ny § 2-8 a skal lyde:

       Skal selskapet i henhold til stiftelsesdokumentet overta andre formuesverdier enn penger mot vederlag i aksjer eller på annen måte, skal det utarbeides en åpningsbalanse før selskapet meldes til Foretaksregisteret. Åpningsbalansen skal settes opp i overensstemmelse med reglene i kapittel 11, og skal inntas i årsoppgjørsboken.

§ 2-9 annet ledd skal lyde:

       Skal et privat aksjeselskap i henhold til stiftelsesdokumentet overta andre formueverdier enn penger mot vederlag i aksjer eller på annen måte, kan selskapet ikke registreres før det foreligger uttalelse fra revisor om at avtalen ikke strider mot § 2-4 tredje ledd. Uttalelsen skal avgis på grunnlag av åpningsbalansen etter § 2-8 a.

Ny § 2-9 a skal lyde:

       I allmenne aksjeselskaper må en avtale om erverv av eiendeler fra en aksjeeier eller stifter som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet etter reglene i § 2-4, jf. § 2-4 a, godkjennes av generalforsamlingen for å være bindende, dersom:

       Det skal utarbeides en redegjørelse for ervervet etter reglene i § 2-4 a som skal vedlegges innkallingen og legges fram på generalforsamlingen.

       Redegjørelsen skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke forretningsavtaler på vanlige vilkår eller erverv av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering.

I § 3-9 blir nåværende femte ledd nytt tredje ledd.

§ 3-11 første ledd annet punktum skal lyde:

       Er selskapet, eventuelt aksjekapitalforhøyelse som en registrert aksje har grunnlag i, ikke registrert i Foretaksregisteret, skal aksjeeierregisteret angi dette.

Ny § 3-15 skal lyde:

       Eier et morselskap mer enn ni tiendedeler av aksjene i et datteraksjeselskap og har det en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan styret i morselskapet beslutte at morselskapet skal innløse de øvrige aksjer i datterselskapet. Også hver av de andre aksjeeiere i datterselskapet har rett til å kreve sine aksjer innløst av morselskapet. Løsingssummen fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn på morselskapets kostnad. Når særlige grunner taler for det, kan bestemmes at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av den annen part.

       Første ledd gjelder tilsvarende når staten, et statsforetak eller bank som eies av staten ved Postverket eier så stor del av aksjekapitalen som der fastsatt.

§ 4-2 første og annet ledd skal lyde:

       Ved forhøyelse av aksjekapitalen har selskapets aksjeeiere fortrinnsrett til de nye aksjer i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. Dersom det er flere aksjeklasser i selskapet, kan vedtektene bestemme at ved forholdsmessig kapitalforhøyelse innen hver aksjeklasse, skal aksjeeierne ha fortrinnsrett bare til aksjer innen den klasse han fra før har aksjer i. For allmenne aksjeselskaper gjelder annet punktum bare dersom forskjellen mellom aksjeklassene gjelder stemmerett, rett til utbytte eller rettigheter ved utlodning av selskapets eiendeler ved oppløsning av selskapet. For øvrig kan første punktum ikke fravikes i vedtektene.

       Blir fortrinnsretten ikke nyttet fullt ut ved forhøyelse av aksjekapitalen mot nytegning av aksjer, skal de som har nyttet tegningsretten og som vil overta en større brøkdel, ha fortrinnsrett framfor utenforstående og slik at det i tilfelle foretas fordeling mellom dem mest mulig i forhold til det antall tegningsretter hver av dem har nyttet. Styret kan likevel selge ubrukte tegningsretter slik at verdien kommer de aksjeeiere til gode som ikke har nyttet eller avhendet tegningsretten.

§ 4-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Når forhøyelse av aksjekapitalen skal skje mot nytegning av aksjer, kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte å fravike det som er bestemt om aksjeeiernes fortrinnsrett i første ledd første punktum eller i vedtektene, jf. første ledd annet og tredje punktum.

§ 4-2 sjette ledd skal lyde:

       I forbindelse med fusjon som nevnt i § 14-1 annet punktum og § 14-10 fjerde ledd, kan generalforsamlingen i morselskapet med vedtektsbestemt flertall beslutte at aksjeeiernes fortrinnsrett til nye aksjer ved fondsemisjon skal fravikes til fordel for aksjeeierne i det overdragende selskap så langt de nye aksjene skal ytes som fusjonsvederlag.

§ 4-4 første ledd nr. 4 skal lyde:

I § 4-4 skal innledningen til annet ledd lyde:

       Dersom det i et allment aksjeselskap er bestemt eller må regnes med at aksjer vil bli tegnet av andre enn aksjeeierne eller bestemt angitte personer skal beslutningen dessuten angi:

§ 4-4 tredje ledd skal lyde:

       Aksjeeiere som etter beslutningen skal ha fortrinnsrett til de nye aksjer, skal gjøres kjent med beslutningen etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling, og gis opplysning om hva de skal iaktta om de vil bruke fortrinnsretten, herunder fristen for å tegne. I allmenne aksjeselskaper skal aksjeeierne også gjøres kjent med beslutningen ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad dersom selskapet har vedtektsbestemmelse om innkalling som nevnt i § 9-9 annet ledd annet punktum.

§ 4-5 annet ledd skal lyde:

       Skal et privat aksjeselskap etter tegningsvilkårene overta andre formuesgjenstander enn penger mot vederlag i aksjer, skal revisor gi uttalelse om at avtalene ikke strider mot § 2-4 tredje ledd. For allmenne aksjeselskaper gjelder § 2-4 a tilsvarende. Uttalelsen, skriftlige avtaler som er opprettet om vilkår som nevnt i første ledd, og eventuelt redegjørelsen etter § 2-4 a, skal tilstilles eller holdes tilgjengelig for aksjeeierne etter reglene i § 4-1 tredje ledd og legges fram på generalforsamlingen.

Ny § 4-5 a skal lyde:

       I private aksjeselskaper kan beslutningen om kapitalforhøyelse bare gå ut på at aksjene skal kunne tegnes av aksjeeierne eller av bestemt angitte personer.

I § 4-6 skal innledningen til tredje ledd lyde:

       Dersom det i et allment aksjeselskap er bestemt eller må regnes med at aksjer vil bli tegnet av andre enn aksjeeierne eller bestemt angitte personer, gjelder følgende særregler:

§ 4-7 femte ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i § 2-11 jf. § 2-9 tredje ledd første punktum og § 2-12 gjelder tilsvarende ved kapitalforhøyelse. For private aksjeselskaper gjelder også § 2-9 annet ledd tilsvarende.

§ 4-9 første ledd femte punktum skal lyde:

       For tegningsvilkår som nevnt i § 4-5 gjelder bestemmelsene i § 2-4 tilsvarende, og revisor skal gi uttalelse, eventuelt skal det i allmenne aksjeselskaper utarbeides en redegjørelse, som nevnt i § 4-5 annet ledd.

§ 4-9 annet ledd skal lyde:

       Skal de eldre aksjeeiere ha fortrinnsrett til de nye aksjer, skal de varsles etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling og gis opplysning om hva de etter beslutningen skal gjøre om de vil bruke fortrinnsretten, herunder fristen for å tegne. I allmenne aksjeselskaper skal aksjeeierne også gjøres kjent med beslutningen ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad dersom selskapet har vedtektsbestemmelse om innkalling som nevnt i § 9-9 annet ledd annet punktum.

§ 6-1 første ledd skal lyde:

       Beslutning om å nedsette aksjekapitalen i andre tilfelle enn nevnt i § 4-7 fjerde ledd og § 6-4 annet ledd nr. 1 treffes av generalforsamlingen.

§ 6-4 skal lyde:

       Aksjeselskaper kan i vedtektene gi bestemmelser om innløsning av aksjer ved nedsetting av aksjekapitalen. Både selskapet og aksjeeieren kan gis rett til å kreve innløsing.

       For nedsetting av aksjekapitalen i et privat aksjeselskap ved innløsing av aksjer etter bestemmelse i vedtektene gjelder følgende unntak fra reglene i § 6-1 til § 6-3:

       I et allment aksjeselskap kan innløsing etter krav fra selskapet i medhold av bestemmelse i vedtektene gjennomføres uten kreditorvarsel etter § 6-3 dersom:

§ 7-1 skal lyde:

       Et aksjeselskap kan ikke tegne egne aksjer. Et datterselskap kan heller ikke tegne aksjer i morselskapet. Dersom selskapets aksjer tegnes av andre enn selskapet, men for selskapets regning, anses aksjene tegnet for egen regning av den som opptrer som aksjetegner.

       Dersom aksjer tegnes i strid med reglene i første ledd første og annet punktum, anses stifterne, eller ved kapitalforhøyelse styret, for å ha tegnet aksjen for egen regning. Stifterne eller styremedlemmene hefter i så fall én for alle og alle for én for det beløpet som skal betales for aksjen. Stiftere og styremedlemmer som har stemt imot aksjetegningen, eller som kan godtgjøre at de på beslutningstidspunktet verken kjente til eller burde ha kjent til den ulovlige aksjetegningen, er likevel ikke ansvarlige etter reglene i første og annet punktum.

Nåværende § 7-1 blir ny § 7-2. Paragrafens første punktum skal lyde:

       Et aksjeselskap kan heller ikke erverve egne aksjer på annen måte enn ved tegning (jf. § 7-1), og det kan ikke ved avtale erverve pant i egne aksjer.

§ 8-1 første ledd annet punktum skal lyde:

       I et privat aksjeselskap med en aksjekapital på mindre enn en million kroner kan styret bestå av ett eller to medlemmer.

§ 8-4 skal lyde:

       Et aksjeselskap skal ha administrerende direktør (forretningsfører, disponent). I et privat aksjeselskap med en aksjekapital på mindre enn en million kroner kan styret likevel bestemme at selskapet ikke skal ha administrerende direktør.

       I vedtektene kan det bestemmes at selskapet skal ha flere administrerende direktører. Vedtektene kan også fastsette at styret, bedriftsforsamlingen eller representantskapet kan bestemme at selskapet skal ha flere administrerende direktører.

       Administrerende direktør tilsettes av styret.

       I vedtektene kan styrets myndighet etter første og tredje ledd legges til bedriftsforsamlingen, eller til generalforsamlingen eller representantskapet om selskapet ikke har bedriftsforsamling. Dersom det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, jf. § 8-18 annet ledd, skal myndigheten ligge til styret.

Ny § 8-4 a skal lyde:

       Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av administrerende direktør er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.

§ 8-9 første ledd fjerde og nytt femte punktum skal lyde:

       Administrerende direktør kan ikke velges til formann i styret dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling eller representantskap. Administrerende direktør kan likevel velges til formann i styret i et privat aksjeselskap som har en aksjekapital på mindre enn en million kroner.

Ny § 8-11 a skal lyde:

       I selskaper med bare én aksjeeier skal avtaler som inngås mellom aksjeeieren og selskapet, innføres i eller vedlegges styreprotokollen. Dette gjelder likevel ikke forretningsavtaler på vanlige vilkår.

§ 8-15 skal lyde:

       Har noen som etter § 8-12 eller § 8-13 representerer selskapet utad, ved disposisjon på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet dersom selskapet godtgjør at medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet og det derfor ville stri mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

Ny § 9-6 a skal lyde:

       Hvis egenkapitalen i et allment aksjeselskap blir lavere enn halve aksjekapitalen, skal styret sørge for at det holdes generalforsamling innen seks måneder.

       På generalforsamlingen skal styret redegjøre for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil føre til at selskapet får en egenkapital som minst tilsvarer aksjekapitalen, eventuelt at aksjekapitalen nedsettes etter reglene i kapittel 6. Finner styret ikke å kunne foreslå tiltak som nevnt i første punktum, skal styret foreslå at selskapet besluttes oppløst.

§ 9-14 første ledd første punktum skal lyde:

       Beslutning om å endre vedtektene fattes av generalforsamlingen, bortsett fra de tilfelle som er nevnt i § 4-7 fjerde ledd, § 4-9 tredje ledd, § 5-2 annet ledd og § 6-4 annet ledd nr 1.

§ 9-15 første ledd nr. 1 skal lyde:

§ 11-6 annet ledd ny post 2.4.1.5 skal lyde:

       Innløsingsfond

§ 11-12 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       For allmenne aksjeselskaper gjelder bestemmelsen i annet punktum dersom balansen viser at en tredel av aksjekapitalen er tapt.

§ 12-10 sjette ledd skal lyde:

       Selskapet kan ikke gi kreditt, stille sikkerhet eller på annen måte stille midler til rådighet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet, eller av aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern. Likestilt med aksjer og andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler. Forbudet gjelder enten bistanden skjer før, samtidig med eller etter ervervet. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første, annet og tredje punktum. For allmenne aksjeselskaper kan unntak bare gjøres for disposisjoner som foretas med sikte på erverv av aksjer av eller for selskapets ansatte eller ansatte i selskap i samme konsern.

Kapitteloverskriften til kapittel 14 skal lyde:

       Kap. 14. Fusjon og omdanning i private og allmenne aksjeselskaper

Ny avsnittsoverskrift foran § 14-1 skal lyde:

       Fusjon i private aksjeselskaper

§ 14-1 skal lyde:

       Fusjonsreglene i § 14-1 a til § 14-8 gjelder bare dersom samtlige selskaper som deltar i fusjonen, er private aksjeselskaper.

Nåværende § 14-1 blir ny § 14-1 a. Paragrafens første punktum skal lyde:

       Et privat aksjeselskap kan overdra eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til et annet privat aksjeselskap mot at aksjeeierne får aksjer i det overtakende selskap, eller aksjer med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlag.

§ 14-3 første ledd skal lyde:

       Om forslaget til fusjonsavtale skal revisor i det overtakende selskap avgi uttalelse som fastsatt i § 4-5 annet ledd første punktum.

§ 14-7 skal lyde:

       Bestemmelsene i § 14-1 a til § 14-6 gjelder tilsvarende for fusjon ved at to eller flere private aksjeselskaper sluttes sammen til et nytt privat aksjeselskap.

§ 14-9 til § 14-24 skal lyde:

       Fusjon i allmenne aksjeselskaper

§ 14-9.

       Fusjonsreglene i § 14-10 til § 14-22 gjelder bare dersom ett eller flere av de aksjeselskapene som deltar i fusjonen, er allment aksjeselskap.

§ 14-10.

       Ved å godkjenne en fusjonsplan kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at et aksjeselskap skal fusjoneres med ett eller flere andre aksjeselskaper. Hvis noen av de selskapene som deltar i fusjonen, har flere aksjeklasser, gjelder § 9-14 annet ledd tilsvarende.

       I det overtakende selskapet kan styret treffe beslutning om fusjon dersom forhøyelse av aksjekapitalen i dette selskapet kan gjennomføres på grunnlag av fullmakt som er gitt i medhold av § 4-8, og fullmakten særskilt angir at den omfatter fusjon. Beslutningen skal likevel treffes av generalforsamlingen dersom dette kreves av aksjeeiere som representerer minst fem prosent av aksjekapitalen, innen to uker etter at fusjonsdokumentene er gjort tilgjengelige for aksjeeierne etter § 14-15, eller dersom bedriftsforsamlingen eller representantskapet går imot avtalen. Styret skal i så fall sørge for at generalforsamlingen holdes innen en måned etter at kravet er fremsatt.

       I det overdragende selskapet kan fusjon gjennomføres etter bestemmelsene i § 14-11 til § 14-22 dersom selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres som helhet til det overtakende selskapet, mot at aksjeeierne i det overdragende selskapet får aksjer i det overtakende selskapet som vederlag, eller aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget.

       Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og morselskapet alene eller sammen med andre datterselskaper eier mer enn 90 prosent av aksjene i det overtakende selskapet og har en tilsvarende andel av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i dette selskapet, kan vederlaget være aksjer i morselskapet, datterselskapet eller et annet datterselskap, eller slike aksjer med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget.

       I det overtakende selskapet gjennomføres fusjon etter bestemmelsene i kapittel 2 (fusjon ved stiftelse av nytt selskap) eller kapittel 4 (fusjon ved overtakelse), med de særregler som følger av bestemmelsene i § 14-11 til § 14-22. Godkjennelse av fusjonsplanen i det overdragende selskapet har virkning som aksjetegning i det overtakende selskapet.

       Dersom fusjonen innebærer at ett eller flere av selskapene skal omdannes fra allment til privat aksjeselskap eller omvendt, gjelder også bestemmelsene i § 14-23 og § 14-24.

§ 14-11.

       Styrene i de selskapene som skal delta i fusjonen, må inngå avtale om å foreslå en felles fusjonsplan. Fusjonsplanen må undertegnes av styrene, og den må i det minste angi:

§ 14-12.

       Styret i hvert selskap skal utarbeide en detaljert skriftlig rapport om fusjonen for så vidt angår dette selskapet.

       Rapporten skal i det minste:

§ 14-13.

       For hvert av de selskaper som deltar i fusjonen, skal én eller flere uavhengige sakkyndige gi en skriftlig redegjørelse om fusjonsplanen til selskapets aksjeeiere. Som uavhengig sakkyndig skal benyttes en registrert eller statsautorisert revisor. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengig sakkyndig.

       Uttalelsen skal i det minste angi:

       Når det gjelder det overtakende selskapet, skal uttalelsen også være i samsvar med bestemmelsene i § 2-4 a.

       Ved utarbeidelsen av redegjørelsen gjelder § 10-8 tilsvarende.

§ 14-14.

       Dersom de ansatte ikke er representert i styret etter reglene i § 8-17, og selskapet ikke har bedriftsforsamling, skal de dokumenter som er angitt i § 14-11 til § 14-13, gjøres kjent for de ansatte eller for representanter for de ansatte, som har rett til å uttale seg om fusjonsplanen. I selskaper som har bedriftsforsamling, skal de dokumenter som er angitt i § 14-11 til § 14-13, forelegges bedriftsforsamlingen. En skriftlig uttalelse fra de ansatte eller bedriftsforsamlingen skal anses som et dokument til den videre behandlingen av fusjonsplanen i vedkommende selskap.

§ 14-15.

       Senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen, skal de dokumenter som er angitt i § 14-11 til § 14-14, sendes til hver enkelt aksjeeier. I selskap som har vedtektsbestemmelse som nevnt i § 9-9 annet ledd annet punktum, kan dokumentene i stedet legges ut til ettersyn på selskapets kontor. Aksjeeierne skal i så fall innen fristen etter første punktum underrettes om at dokumentene er tilgjengelige på denne måten ved skriftlig henvendelse til hver enkelt aksjeeier eller ved kunngjøring som angitt i vedtektsbestemmelse etter § 9-9 annet ledd annet punktum. I den skriftlige underretningen eller kunngjøringen skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på at de kan kreve å få tilsendt dokumentene vederlagsfritt. Dokumentene skal også legges fram på generalforsamlingen.

       Dersom beslutning om fusjon i det overtakende selskapet skal treffes av styret etter § 14-10 annet ledd, skal dokumentene gjøres tilgjengelige for aksjeeierne i dette selskapet etter reglene i første ledd senest en måned før generalforsamlingen i det eller de overdragende selskapene.

§ 14-16.

       Senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen, skal allmenne aksjeselskaper som deltar i fusjonen, melde fusjonsplanen til Foretaksregisteret. Dersom beslutningen om fusjon i det overtakende selskapet skal treffes av styret etter § 14-10 annet ledd, skal fusjonsplanen meldes til Foretaksregisteret for dette selskapet senest en måned før generalforsamlingen i det eller de overdragende selskapene.

       Foretaksregisteret skal kunngjøre at det har mottatt fusjonsplanen, hvilke selskaper som skal delta i fusjonen, og at fusjonsplanen er tilgjengelig hos Foretaksregisteret. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted.

§ 14-17.

       Senest en måned etter at fusjonsplanen er godkjent av generalforsamlingene, og eventuelt av styret, i alle de selskaper som deltar i fusjonen, skal beslutningene meldes til Foretaksregisteret. Oversittes fristen, bortfaller beslutningen.

       Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene og varsle selskapenes kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen seks uker fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelse mot at fusjonen gjennomføres. Kunngjøringene skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i en forkortet form med henvisning til kunngjøringen i Norsk Lysingsblad.

       Gjør noen kreditor med en uomtvistet og forfalt fordring innsigelse innen fristens utløp, kan fusjonen ikke gjennomføres før fordringen er betalt. Kreditorer med fordringer som er omtvistet eller uforfalt og ikke betryggende sikret, kan kreve betryggende sikkerhet. Det kan kreves at skifteretten avgjør om det foreligger en fordring, og om en eksisterende eller den tilbudte sikkerhet er betryggende. Er det åpenbart at det ikke foreligger noen fordring, eller er det åpenbart at fusjonen ikke vil forringe kreditors dekningsmuligheter, kan skifteretten forkaste kravet om sikkerhet, og fusjonen kan gjennomføres uten hinder av innsigelsen. Krav om skifterettens avgjørelse må være fremsatt innen to måneder regnet fra siste kunngjøring.

§ 14-18.

       Det kan bestemmes i fusjonsplanen at når fusjonsplanen er godkjent i alle de selskaper som deltar i fusjonen, skal det overtakende selskapet overta forvaltningen av det eller de overdragende selskapene.

       Det eller de overdragende selskapenes eiendeler og saker må holdes atskilt inntil virkningene av fusjonen er inntrådt.

§ 14-19.

       Når fristen etter § 14-17 annet ledd har løpt ut for alle selskaper som deltar i fusjonen, og alle krav etter bestemmelsens tredje ledd er innfridd eller avgjort, inntrer følgende virkninger av fusjonen:

§ 14-20.

       For søksmål med påstand om at en beslutning om å godkjenne en fusjonsplan skal kjennes ugyldig, gjelder ikke bestemmelsene i § 9-17. Søksmål med slik påstand må være reist innen seks uker etter at fusjonsplanen er godkjent i alle de selskaper som deltar i fusjonen.

       Domstolen skal gi det saksøkte selskapet en frist på inntil tre måneder for å bringe i orden det forholdet som søksmålet bygger på.

       En dom som kjenner generalforsamlingens beslutning ugyldig, har virkning for alle aksjeeiere. Er generalforsamlingens beslutning meldt til Foretaksregisteret, skal en dom på ugyldighet av domstolen meldes til Foretaksregisteret, som skal kunngjøre dommen på selskapets kostnad i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i en forkortet form med henvisning til kunngjøringen i Norsk Lysingsblad.

       Når generalforsamlingens beslutning kjennes ugyldig, hefter selskapet solidarisk med de øvrige selskaper som har deltatt i fusjonen, for forpliktelser som har oppstått etter at virkningene av fusjonen skulle være inntrådt etter § 14-19, men før kunngjøringen av dommen.

§ 14-21.

       Aksjeeiere med særlige rettigheter og innehavere av rettigheter som nevnt i kapittel 5 i et overdragende selskap kan kreve sine rettigheter innløst av det overdragende eller det overtakende selskapet, dersom rettighetene i det overtakende selskapet ikke minst tilsvarer de rettigheter vedkommende hadde i det overdragende selskapet. Innløsningssummen skal fastsettes etter rettighetenes virkelige verdi. Dersom det ikke er enighet om innløsningssummen, skal summen fastsettes ved skjønn, hvis ikke partene avtaler en annen framgangsmåte for fastsettelsen.

§ 14-22.

       Eier et morselskap samtlige aksjer i et datterselskap, kan selskapenes styrer vedta en fusjonsplan som går ut på at datterselskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet skal overføres til morselskapet uten vederlag. For gjennomføringen av fusjonen gjelder følgende regler:

       Omdanning

§ 14-23.

       I et privat aksjeselskap kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at selskapet skal omdannes til allment aksjeselskap.

       Selskapet må ved omdanningen ha en egenkapital som minst svarer til den aksjekapital selskapet skal ha som allment aksjeselskap. Det skal utarbeides en sakkyndig redegjørelse etter reglene i § 2-4 a og en åpningsbalanse etter reglene i kapittel 11.

       Styret skal utarbeide forslag til beslutning om omdanning og endring av vedtektene. Forslaget skal begrunnes, og skal dessuten inneholde en oversikt over virkningene av omdanningen. Styrets forslag og redegjørelsen og åpningsbalansen etter annet ledd skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

       Selskapet anses omdannet til allment aksjeselskap når vedtektene er endret slik at de oppfyller kravene for allmenne aksjeselskaper, og det er registrert i Foretaksregisteret at selskapet er allment aksjeselskap.

§ 14-24.

       I et allment aksjeselskap kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring beslutte at selskapet skal omdannes til privat aksjeselskap.

       Styret skal utarbeide forslag til beslutning om omdanning og endring av vedtektene. Forslaget skal begrunnes, og skal dessuten inneholde en oversikt over virkningene av omdanningen. Styrets forslag skal inntas i eller vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

       Selskapet anses omdannet til privat aksjeselskap når vedtektene er endret slik at de oppfyller kravene for private aksjeselskaper, og det ikke lenger er registrert i Foretaksregisteret at selskapet er allment aksjeselskap.

§ 15-2 skal lyde:

       For revisor, granskingsmann og uavhengig sakkyndig gjelder bestemmelsen om erstatningsansvar i § 15-1 tilsvarende.

       Er et revisjonsselskap valgt til revisor eller gitt i oppdrag å være uavhengig sakkyndig, er selskapet og den som har utført revisjonen eller den uavhengige vurderingen, ansvarlige for skaden en for begge og begge for en.

§ 17-1 tredje ledd skal lyde:

       Stifter, styremedlem, administrerende direktør, medlem av bedriftsforsamling eller representantskap, revisor eller uavhengig sakkyndig som ellers forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til slik overtreding, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.

§ 18-6 nr. 2 annet punktum skal lyde:

       Plikten til å ha administrerende direktør etter § 8-4 første ledd får bare anvendelse hvor styret har tre eller flere medlemmer.

II.

I lov av 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper gjøres følgende endringer:

§ 4 tredje punktum skal lyde:

       I aksjeselskaper gjelder for øvrig aksjelovens § 7-2 annet ledd annet punktum samt § 6-4 annet ledd nr. 2.

§ 7 skal lyde:

       Aksjelovens § 7-2 første ledd er ikke til hinder for at selskapet overtar aksje tilhørende et medlem som trer ut etter § 5. Aksjelovens § 7-2 annet ledd annet punktum gjelder i så fall tilsvarende. Ved kapitalnedsetting på grunn av ervervet gjelder aksjelovens § 6-4 annet ledd nr. 2.

III.

I lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 3-1 nr. 1 skal lyde:

§ 4-4 bokstav e annet punktum skal lyde:

       I tilfelle også erklæring som nevnt i aksjeloven § 2-9 annet ledd, selskapsloven § 3-3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 26 annet ledd første punktum og redegjørelse som nevnt i aksjeloven § 2-4 a.

IV.

I lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-2 fjerde ledd skal lyde:

       Firma for privat aksjeselskap skal inneholde ordet aksjeselskap eller forkortelsen AS.

§ 2-2 nytt femte ledd skal lyde:

       Firma for allment aksjeselskap skal inneholde ordene allment aksjeselskap eller forkortelsen ASA.

Nåværende femte til åttende ledd blir nye sjette til niende ledd.

V.

I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 7-4 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 10-5 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Reglene i samme lovs § 14-1 a til § 14-8 og § 3-15 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.

VI.

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-15 sjette ledd lyde:

       Aksjeloven § 12-10 første til femte ledd gjelder ikke for finansinstitusjoner. Aksjeloven § 12-10 sjette ledd gjelder ikke for transaksjoner som gjennomføres som ledd i finansinstitusjoners vanlige virksomhet.

VII.

I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

skal § 1-5 nr. 1 annet punktum lyde:

       Aksjeselskaper må tilhøre samme konsern, jf. lov om aksjeselskaper av 4. juni 1976 nr. 59 § 1-2, og morselskapet må eie mer enn ni tideler av aksjene i datterselskapet, samt ha en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, jf. samme lov § 3-15.

VIII.

       Loven her trer i kraft 1. januar 1996.

       For selskaper som er stiftet før loven her trer i kraft, gjelder følgende overgangsregler: