Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i lov av 16 juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår.

I.

I lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven)

§ 12 nytt annet ledd skal lyde:

       Vedtak etter første ledd første, annet eller fjerde punktum kan også rettes mot virksomheter og personer som har medvirket til at handlingen fant sted eller at vilkåret ble brukt. § 17 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 12 nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

       Dersom Forbrukerombudet ikke oppnår frivillig ordning eller ombudet for en sak etter kapittel I eller kapittel II, eller som ombudet er tillagt tilsynet med etter forskrifter gitt i medhold av lov 4. desember 1992 nr 127 om kringkasting § 3-1 tredje ledd, antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å påvente Markedsrådets vedtak, kan Forbrukerombudet treffe vedtak om forbud som nevnt i § 12 første ledd første, annet og tredje punktum, jf § 12 annet ledd.

Kapittel V overskriften skal lyde:

Sanksjoner

I kapittel V skal ny § 16 lyde:

Tvangsgebyr

       I vedtak etter § 12 og § 14 mot markedsføring i strid med §§ 1 til 5 eller mot urimelige avtalevilkår som nevnt i § 9 a skal det fastsettes et tvangsgebyr som den som vedtaket retter seg mot, skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket eller medvirker til at en annen foretar den handlingen vedtaket retter seg mot. Dersom den som vedtaket retter seg mot, må tilbakekalle annonsekampanjer e l, skal vedkommende gis en frist for det. Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det.

       Dersom den som vedtaket retter seg mot, eller noen som handler på vegne av vedkommende, overtrer vedtaket eller medvirker til at en annen foretar den handlingen vedtaket retter seg mot, utferdiger Forbrukerombudet forelegg om tvangsgebyr, med mindre særlige grunner foreligger. Utferdigelse av forelegg kan ikke skje med hjemmel i vedtak som er truffet for mer enn 3 år siden. Forelegg kan heller ikke utferdiges for overtredelser som er avsluttet for mer enn 2 år siden.

       Vedkommende skal gis en frist på minst 3 uker til å erklære om forelegget vedtas. Et vedtatt forelegg er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Dersom forelegget ikke vedtas, skal Forbrukerombudet reise søksmål for å få fastslått plikten til å betale tvangsgebyret. Forbrukerombudet kan unnlate å reise søksmål dersom særlige grunner foreligger. Foruten å prøve lovligheten av forelegget kan domstolen innenfor rammen av partenes påstander prøve de skjønnsmessige sider ved utmålingen av tvangsgebyret. Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig.

       Forbrukerombudets utferdigelse av forelegg og beslutning om å reise søksmål kan ikke påklages.

       Kongen kan ved forskrift gi regler om størrelsen av tvangsgebyrene og om plikt til å betale renter av ubetalte tvangsgebyrer mv.

II.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

1.	Loven trer i kraft fra 1. januar 1996.

2.	Endringene i § 12 og § 14 og ny § 16 kommer til anvendelse i alle tilfeller der det etter ikrafttredelsen treffes vedtak etter § 12 eller § 14.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 6. desember 1995.

Grethe G Fossum,	Grethe Fossli,	Eli Sollied Øveraas,
leder.	ordfører.	sekretær.