Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Johanne Gaup, Unn Aarrestad og Marit Tingelstad om lov om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (Endring av § 16 om skattlegging av formue og inntekt hos ektefellar).
Dette dokument
- Innst. O. nr. 19 (1995-1996)
- Kildedok: Dokument nr. 8:102 (1994-95)
- Dato: 30.11.1995
- Utgiver: finanskomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
Skattelovens § 16 første ledd lyder:
| Ektefeller lignes under ett for begges samlede formue og inntekt uansett om noen av dem har særeiemidler og derav flytende inntekt. |
I reindriftsnæringen kommer vanligvis begge ektefellene inn i ekteskapet med egne rein, det vil si egen formue. Etter inngått ekteskap lignes konas reinsdyr (formue) under ett med mannens reinsdyr (formue), selv om kona i mange tilfeller har flere rein (større formue) enn mannen. Dette oppfattes av kvinnene som urettferdig og kvinnediskriminerende.
Ovenfornevnte forhold kan også gjelde i annen næringsvirksomhet eller for lønnsmottakere, der kona har med seg særeiendeler inn i ekteskapet.
En endring av skatteloven § 16 første ledd, til at ektefeller lignes hver for seg for formue og inntekt når noen av dem har særeiemidler og derav flytende inntekt, vil bety at kvinners status i reindriften heves og vil også bety en generell anerkjennelse av kvinners rettigheter. Det bør fortsatt kunne settes fram krav om at ektefellers formue og inntekt kan lignes under ett hvis dette er ønskelig. For reindriftskvinnene betyr dagens lov at samfunnet ikke anerkjenner en gammel samisk tradisjon, hvor kvinner og menn er likestilt med hensyn til egne reinmerker og egne rein som formue. Ved inngåelse av ekteskap fører dette til « tap » av personlig formue.
Skattelovens § 16 sjette ledd lyder:
| Formue tilhørende ektefeller som lignes særskilt etter fjerde ledd medtas ved ligningen av den av ektefellene som har høyest nettoinntekt. Det samme gjelder formue som ektefellenes barn har, når den skal lignes sammen med foreldres formue etter sjuende eller åttende ledd. |
Det vises til begrunnelsen for endring av § 16 første ledd som også gjelder for endring av § 16 sjette ledd. Det er svært vanlig at kvinner både i reindriften, annen næringsvirksomhet og lønnet arbeid har lavere inntekt enn mannen, og formue vil derfor vanligvis bli lignet på den mannlige ektefelle. En endring av dette leddet vil styrke kvinnens status og økonomiske stilling f.eks. med hensyn til kredittverdighet.
Reindriftskvinner viser til at de ligningsmessig kommer dårligere ut enn sine barn når disse oppnår alder for egen næringsinntekt.
Kvinner innenfor primærnæringene kommer meget dårlig ut skattemessig da de vanskelig på samme måte som menn kan dokumentere arbeidsinnsats. Deres arbeid er ofte av en slik karakter at den ikke sidestilles med menns arbeidsinnsats, selv om den er nødvendig for å opprettholde virksomheten. En endring av § 16 sjette ledd vil føre til at formue kan lignes på kvinner uavhengig av dokumentasjon av arbeidsinnsats og inntekt. De som ønsker det bør fortsatt kunne kreve at formue medtas av den som har høyest nettoinntekt.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Vedtak til lov om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 16 første ledd skal lyde:
Ektefeller lignes hver for seg for formue og inntekt når noen av dem har særeiemidler og derav flytende inntekt. Ektefeller kan sette fram krav om å lignes under ett.
Skatteloven § 16 sjette ledd skal lyde:
Formue tilhørende ektefeller som lignes særskilt etter første og fjerde ledd lignes hver for seg. Ektefellene kan sette fram krav om at formue medtas ved ligningen av den av ektefellene som har høyest nettoinntekt. Formue som ektefellenes barn har lignes sammen med den av foreldrene som har høyest nettoinntekt, når den skal lignes sammen med foreldrenes formue etter sjuende og åttende ledd.
Denne lov trer i kraft straks. »
Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, frå Venstre, Lars Sponheim, frå Raud Valallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, har i brev 18. oktober 1995 lagt dokumentet fram for finansministeren til fråsegn. Finansministeren har i brev den 8. november 1995 svart slik:
| « Jeg viser til finanskomiteens brev av 18. oktober 1995 hvor det bes om Finansdepartementets vurdering av forslag om endring i skatteloven § 16 første og sjette ledd. |
| Etter bestemmelsen i skatteloven § 16 første ledd skal ektefeller lignes under ett for begges samlede formue og inntekt uansett om noen av dem har særeiemidler og inntekt av slike midler. I Dok.nr.8:102 (1994-1995) er det foreslått at denne bestemmelsen endres slik at ektefeller skal lignes hver for seg for formue og inntekt når noen av dem har særeiemidler og inntekt av slike midler, men at det kan settes fram krav om ligning under ett. |
| Allerede i dag er det adgang til særskilt ligning av alle typer inntekt. Dette følger av skatteloven § 16 fjerde ledd første punktum som sier at dersom begge ektefeller har inntekt, kan hver av dem kreve at inntekten lignes særskilt. |
| Formue kan imidlertid ikke kreves lignet særskilt. Etter skatteloven § 16 sjette ledd første punktum skal formue tilhørende ektefeller som lignes særskilt for inntekt, medtas ved ligningen av den av ektefellene som har høyest alminnelig inntekt. Når formuen lignes under ett, vil ektefellenes samlede formue utgjøre ett beregningsgrunnlag. Fordi formue skattlegges med progressive skattesatser, vil ligning under ett medføre at ektefellene lettere når høyt opp i de progressive satsene. Dette er tilsiktet, da ektefeller normalt har større skatteevne og dermed kan tåle en litt større skattebelastning enn to enslige. |
| Selv om ektefellene lignes under ett, kan hver av dem kreve skatten på formuen fordelt etter størrelsen av den nettoformue hver av dem har. Dette følger av skatteloven § 16 niende ledd første punktum. Forutsetningen for å kreve fordeling av skatten etter denne bestemmelsen er at ektefellene sender inn hver sin selvangivelse. I selvangivelsen fører hver av dem opp formue og gjeld som de skal ha henført til seg, og skatten fordeles i forhold til den enkelte ektefelles nettoformue. Når skatten kreves fordelt, vil hver av ektefellene bli ansvarlig bare for sin egen skatt. |
| Dette betyr at når ektefeller krever fordeling av skatten på formuen, vil det bare være ved beregningen av skatten, altså for skattenivået, at det har betydning at formuen lignes under ett. |
| Den eneste forskjellen mellom de gjeldende regler og de foreslåtte regler er at ektefeller med særeie skal lignes særskilt for formue. Fordi skatteloven § 16 niende ledd åpner for at ektefellene kan kreve fordeling av skatten på formuen, vil den faktiske forskjellen mellom gjeldende regler og forslaget være at forslaget åpner for en lempeligere formuesbeskatning av ektefeller når en eller begge ektefellene har særeie. |
| Slik jeg ser det vil ikke forslaget til endring i skatteloven § 16 første og sjette ledd være egnet til å gi kvinner en annen status eller økonomisk stilling enn dagens regler gir dem. Videre er det betenkelig å lage særlige regler for særeie, slik at ektefellers formuesfellesskap og omfanget av særeie-opprettelser kan bli påvirket av skatteplanlegging. For øvrig er forslaget uklart når det gjelder ektepar med delvis felleseie og delvis særeie, og når særeiet ikke gir inntekt. Lovteknisk måtte det også skje en nærmere tilpasning til de øvrige bestemmelser om særskilt ligning av inntekt i § 16. |
| På denne bakgrunn kan jeg ikke anbefale det forslaget som er framsatt. » |
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmet frå Raud Valallianse, viser til at etter gjeldande regelverk er det høve til særskild likning av alle typar inntekt dersom begge ektefellane har inntekt. Ektefellane skal då liknast i klasse 1. Fleirtalet konstaterer at det ikkje kan krevjast særskild likning for formue. Fleirtalet viser til at formue blir skattlagd med progressive skattesatsar, og at felles likning derfor inneber at ektepar lettare når høgare opp i dei progressive satsane.
Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti peiker på at dette er tilsikta, sidan ektefellar normalt har større skatteevne enn to einslege.
Desse medlemmene viser til at ektefellar kan krevje skatten på formuen fordelt etter storleiken på nettoformuen som kvar av dei har. Desse medlemmene konstaterer at når ein krev skatten fordelt, blir kvar av ektefellane ansvarleg berre for sin eigen skatt.
Desse medlemmene viser til brev frå finansministeren av 17. november d.å., jf. vedlegg til innstillinga, der det mellom anna heiter:
| « Berekna provenytap av at ektefellane kan liknas særskild for netto formue er om lag 750 mill. kroner i 1996. Det er da lagt til grunn maksimal tilpasning for å minimere formuesskatten. Provenyverknader er rekna i forhold til Regjeringa sitt forslag til skatteopplegg for 1996. Det er ikkje teke omsyn til 65-prosentregelen. » |
Desse medlemmene vil understreke at å innføre særskild likning av formue ikkje inneber anna endring enn lågare formuesskattlegging av ektefellar.
Desse medlemmene vil peike på at ei endring i skattelova § 16 slik forslaget går ut på, ikkje vil endre kvinners status og økonomiske stilling i forhold til dei noverande reglane. Desse medlemmene viser til at forslaget kan føre til skattemotiverte særeige, og at forslaget er uklart når det gjeld ektepar med delvis felleseige og delvis særeige, og når særeige ikkje gjev inntekt. Desse medlemmene vil på denne bakgrunnen avvise forslaget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at intensjonen i Dok.nr.8:102 er å heve kvinners anerkjennelse i næringslivet, spesielt i felles næring. Disse medlemmer vil peke på at felles formue føres på ligningsattesten til den som har høyest inntekt. Fordelt inntekt i felles næring skjer etter en skjønnsmessig vurdering av ektefellenes arbeidsinnsats i næringen. I praksis fører dette til at kvinner har en spesiell bevisbyrde overfor ligningsmyndighetene i forhold til menn. I mange tilfeller føles det urimelig at felles formue føres på ligningsattesten til den av ektefellene som har størst inntekt for sin arbeidsinnsats, sjøl om ektefellenes arbeidsinnsats for familiens totale livssituasjon som regel er lik.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at felles formue bør fordeles likt på ligningsattesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at forslaget innebærer at i ekteskap med særeie vil formuen tillegges den enkelte ektefelle etter størrelsen på eget særeie, mens felles formue vil bli tillagt den av ektefellene som har høyest inntekt. Disse medlemmer vil vise til at dagens skattesystem på den fleste områder er individbasert og ikke familiebasert, f.eks vil ikke bruk av skatteklasse 2 lønne seg for familier hvor begge ektefeller har inntekt. Formuesbeskatningsreglene bidrar ytterligere til en hardere belastning på familier enn på f.eks. samboere. Disse medlemmer mener derfor forslaget har flere positive sider, men at det ville vært mer logisk å gjennomføre mulighet til full deling av formuen mellom ektefeller, fremfor å knytte dette til særeiekontrakter. Den nye ekteskapsloven av 1992 har også endret særeiebegrepet i forhold til tidligere, ved at det de enkelte ektefeller bringer inn i fellesskapet ved ekteskapsinngåelse i hovedregel ansees som særeie.
Disse medlemmer mener formuesskatten primært bør fjernes, og har i budsjettopplegget for 1996 tatt skritt for å starte en nedtrapping av denne. Disse medlemmer viser til at en endring av loven slik forslaget innebærer betyr en reduksjon i formuesskatten som har en noe annen profil enn den endring disse medlemmers budsjettopplegg for 1996 innebærer. Siden lovendringen har provenymessig effekt, dog langt mindre enn den beregning departementet har fremlagt og flertallet velger å sitere i innstillingen, vil disse medlemmer ikke støtte lovendringsforslaget nå. Disse medlemmer vil understreke at de ikke er enig i flertallets synspunkt om at ektefeller skal betale høyere formuesskatt enn samboere.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at bakgrunnen for forslaget er å likestille kvinner og menn i næringslivet. Det er ikke intensjonen i forslaget å redusere formue og inntektsskatt dersom ektefeller har særeie istedenfor felleseie.
På denne bakgrunn går disse medlemmer mot endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt § 16 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomføring av forslaget i Dok.nr.8:102 vedrørende § 16 i skatteloven ville gitt en betydelig skattelettelse anslått til 750 mill. kroner.
Disse medlemmer mener imidlertid at forslaget peker på en svakhet i skattelovgivningen ut fra et likestillingsperspektiv. Disse medlemmer har tidligere foreslått en likestillingsreform av skattesystemet ved å innføre en skatteklasse med personfradrag, jf. Innst.O.nr.80 (1990-1991).
I samsvar med dette standpunkt vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen å utrede en likestillingsreform av personskattesystemet ved innføring av en skatteklasse. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse støtter intensjonen i det framlagte forslaget, men ser behovet for mer utredning før en kan fatte vedtak om endring av lovtekst.
Dette medlem har merket seg finansministerens betenkeligheter ved at forslaget kan føre til skatteplanlegging. Tatt i betraktning alt oppstusset om skatteplanlegging den siste tida, er det forståelig at finansministeren er årvåken på dette området. Med dagens lave formuesbeskatning ser likevel dette medlem ikke faren for skatteplanlegging som så stor at det skal være noe hinder for å støtte et forslag som gjelder å sikre at kvinner blir likestilt med menn.
Fra et likestillingssynspunkt mener dette medlem ektefellene bør betraktes som sjølstendige individer også på det økonomiske og skattemessige området.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere erfaringen med skjønnsmessig deling av inntekt i felles næring ut fra et likestillingssynspunkt, samt muligheter for at felles formue fordeles likt mellom ektefeller på ligningsattesten. »
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:
Stortinget ber Regjeringen å utrede en likestillingsreform av personskattesystemet ved innføring av en skatteklasse.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står ovanfor, og rår Odelstinget til å gjere slikt
Dok.nr.8:102 (1994-1995) - forslag frå stortingsrepresentantane Johanne Gaup, Unn Aarrestad og Marit Tingelstad om lov om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (Endring av § 16 om skattlegging av formue og inntekt hos ektefellar) - blir avvist.
Stortinget ber Regjeringen vurdere erfaringen med skjønnsmessig deling av inntekt i felles næring ut fra et likestillingssynspunkt, samt muligheter for at felles formue fordeles likt mellom ektefeller på ligningsattesten.
| Oslo, i finanskomiteen, den 30. november 1995. |
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, | Reidar Sandal, | Per-Kristian Foss, |
| leiar. | ordførar. | sekretær. |