Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke NRK som den viktigste allmennkringkasteren og som et reklamefritt alternativ. For å motvirke de utslag økt kommersialisering av fjernsynsmediet gir gjennom lavere seertall og dyrere programinnkjøp er det viktig å styrke NRKs økonomi og å utvide programtiden. Videre er det viktig å møte mediautviklingen med bl.a. digitalisering, på en offensiv måte og sikre NRK handlefrihet i strategiske saker. Erfaringene med stiftelsesmodellen i et sterkt konkurransepreget mediabilde er delte. Det er viktig å legge til grunn at de vesentligste endringene fra en forvaltningsbedrift ble gjennomført da NRK ble omorganisert til stiftelse. Dette gjelder bl.a. friheten i budsjettspørsmål, og at tjenestemannsloven og tjenestetvistloven opphørte å gjelde. Det er lite hensiktsmessig for en mediabedrift som NRK å være underlagt fylkesmannens tilsyn som gjelder for stiftelser. Videre er det viktig for staten som eier å etablere en utvidet beslutningskompetanse. Dette gjøres gjennom etablering av en generalforsamling som sikrer en tettere politisk oppfølging, og samtidig bevare de styringsverktøy som Stortinget i dag har gjennom årsmeldinger og fastsettelse av lisens og forutsetninger knyttet til lisensfastsettelsen. For å styrke NRKs muligheter til å sikre de politiske målsettingene slutter disse medlemmer seg til departementets forslag til omorganisering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at NRKs organisasjonsform ble behandlet i Stortinget 25. mai 1987. Bakgrunnen var at et flertall i NRKs styre, på bakgrunn av et internt utredningsarbeid i NRK, foreslo at NRK burde organiseres i hovedtrekk som et statsaksjeselskap. En enstemmig komité gikk imot å omdanne NRK til aksjeselskap og gikk inn for den nåværende organisasjonsmodellen, stiftelse. Hovedbegrunnelsen den gang var følgende:

« Organiseringen av NRK er et samfunnsmessig, kulturpolitisk og mediepolitisk viktig spørsmål. NRK vil også i framtida være den viktigste norske kringkastingsinstitusjonen. Derfor vil NRK fortsatt spille en hovedrolle for å verne og utvikle norsk egenart og kultur. Derfor er det viktig å finne fram til en organisasjonsform som sikrer at NRK fortsatt kan ivareta disse store kulturpolitiske oppgavene.

Ved å velge stiftelse som organisasjonsform, vil den indre programmessige, økonomiske og stillingsmessige frihet kunne kombineres med at Regjering og Storting får innflytelse i mer generelle overordnede mediepolitiske prinsippspørsmål. »

       Disse medlemmer viser også til departementets uttalelse i Ot.prp. nr. 31 (1986-1987) . Departementet uttaler at dersom NRK organiseres som statsaksjeselskap, vil dette i prinsippet gi institusjonen en svært fri stilling i forhold til de politiske myndigheter. Imidlertid er aksjeselskapsformen først og fremst tilpasset ren forretningsdrift, ifølge departementet, mens NRK primært har oppgaver av kulturell art og inntekter som ikke påvirkes av institusjonens markedstilpasning.

       Disse medlemmer mener at ovenstående prinsipielle synspunkt, som var framme under debatten om omorganisering av NRK i 1987, har den samme gyldighet i dag. Selv om konkurransen er blitt tøffere og utfordringene annerledes, er det viktig at landets viktigste allmenne kringkastingsselskap, finansiert med lisenspenger, opprettholdes med en organisasjonsform som gir de folkevalgte reell innflytelse.

       Disse medlemmer mener at selv om stiftelsesformen beholdes, må det være mulig å se på forhold som NRK opplever som problematiske. Dette gjelder bl.a. forholdet til fylkesmannen ang. beslutningsmyndighet, krav om offentliggjøring av søkerlister og ikke minst eventuelle hindringer som følger med den nåværende organisasjonsformen mot å etablere næringsdrivende virksomhet alene eller sammen med andre.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om å omgjøre NRK til statsaksjeselskap.

       Komiteens medlemer frå Høgre ønskjer å setja vår nasjonale kringkastingsinstitusjon i stand til betre å kunne møte ein skiftande konkurransesituasjon. Desse medlemene meiner at a/s-modellen er ei tenleg organisasjonsform for at styret skal kunne gjera sine val og prioriteringar som tida og situasjonen krev.

       Desse medlemene ser at aksjeselskapsforma kan føre til meir rasjonelle løysingar med vesentleg frigjeving av midlar som kan nyttast til fleire og betre program, samstundes som ansvarstilhøva vert stadfesta.

       Desse medlemene meiner at Stortinget sitt tilsyn med NRK vil vera tilfredsstillande gjennom generalforsamlinga, handsaming av årsmeldinga for NRK i Stortinget og føresetnader knytta til fastsetjing av lisensen.

       På denne bakgrunn sluttar desse medlemene seg til framlegget om å gjere NRK om til statleg aksjeselskap.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til sine forslag i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) og Innst.S.nr.190 (1994-1995) om å omgjøre NRK til betalingsfjernsyn og legge til rette for privatisering av statsinstitusjonen.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot annet ledd i § 6-1 om at staten skal eie alle aksjer i NRK AS.

       For øvrig vil dette medlem fremme følgende forslag til § 6-4:

       « Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres som betalingsfjernsyn gjennom abonnement. Styret fastsetter abonnementsavgiften. Stortinget fastsetter hvor mye reklame og sponsede sendinger NRK kan sende. »