Erfaringene med organisering av Norsk rikskringkasting som stiftelse er delte. Først og fremst innebar overgangen fra statlig forvaltningsbedrift til stiftelse (i 1988) større budsjettmessig frihet, samt at statlig regelverk, bl.a. tjenestemannsloven og tjenestetvistloven, opphørte å gjelde. Imidlertid er en stiftelse en organisasjonsform som først og fremst er innrettet mot annen virksomhet enn den NRK driver i dagens konkurransesituasjon. Det følger også av stiftelsesloven at tilsynet med stiftelser er tillagt fylkesmannen. Dette betyr bl.a. at en rekke detaljspørsmål som det er naturlig at Norsk rikskringkasting selv avgjør, må legges fram for fylkesmannen. NRK har på kort og lang sikt behov for å etablere næringsdrivende virksomhet alene eller sammen med andre. I denne sammenheng viser stiftelsesformen seg å være mindre egnet.

       Samlet sett mener departementet at Norsk rikskringkasting med nåværende organisasjonsform og rammebetingelser ikke er tilstrekkelig handlingsdyktig i forhold til dagens medie- og konkurransesituasjon.

       NRK skal også i fremtiden sikre reklamefrie sendinger. Departementet understreker at den vesentlige del av NRKs inntekter også i fremtiden vil være knyttet til kringkastingslisensen.

       NRK har imidlertid behov for ytterligere inntekter og ved f.eks. dannelse av datterselskaper er stiftelsesformen mindre egnet.

       Det er ønskelig at mediepolitisk viktige beslutninger også i fremtiden underlegges politisk behandling og kontroll. Det betyr at en ny selskapsform bør være forankret i lovgivning som gir klare eier- og ansvarsforhold og opprettholder den frihet i programspørsmål som Norsk rikskringkasting har i dag. Lovgivningen om aksjeselskaper tilfredsstiller disse krav.