1. Sammendrag

       Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer, lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer og lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern. Bakgrunnen for forslagene er oppfølging av de forpliktelser som følger av EØS-avtalen.

       Bestemmelsene som skal gjennomføres er som hovedregel nedfelt i direktiver og forordninger. Norge står relativt fritt når det gjelder implementering av bestemmelsene. Forskrifter er oftest beste form. Forslagene til lovendringer er vesentlig for å skaffe hjemmel for å fastsette de nødvendige forskrifter.

       Lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer omfatter varer som er fremstilt ved husdyr- eller planteproduksjon. Viltvoksende bær og sopp omfattes ikke. For å kunne gjennomføre Rådsforordning 2092/91 om økologisk produksjonsmetode av landbruksprodukter, må loven ha et videre virkeområde. Det foreslås derfor at loven skal gjelde også for produkter fra viltvoksende vekster.

       Når det gjelder dyrehelse, skal en rekke direktiver implementeres i norsk rett. Det meste av regelverket er allerede tatt inn i norsk regelverk, men det er behov for å utvide hjemlene for å gi forskrifter.

       Norge har en fordelaktig dyrehelsestandard. Den foreslåtte endringen i § 5 vil gi myndighetene økt mulighet for å foreta undersøkelser av helsetilstanden. Utgiftene i forbindelse med slike undersøkelser har hittil vært dekket av det offentlige. Landbruksdepartementet mener at slike undersøkelser vil være i husdyrnæringens interesse, bl.a. gjennom økte muligheter for eksport, og det må være mulig å kreve at næringen er med på å dekke utgiftene. Det er også forslag om hjemmel for å påby merking av dyr og å føre nedtegnelser om dyrene i besetningen. Videre at retten til erstatning faller bort for importerte dyr som er smittet før innførsel til Norge eller dersom smitten stammer fra egne innførte dyr som er smittet før innførsel. Utgifter til kontroll ved innførsel foreslås innkrevd av Statens innkrevingssentral. Skyldig beløp skal være tvangsgrunnlag for utlegg.

       I dyrevernloven foreslås tatt inn en bestemmelse om forbud mot avl av bestemte dyr på dyrevernmessig grunnlag. Videre foreslås det tatt inn i hjemmel for å lage forskrifter om bruk og kontroll av medisiner, tilsetningsstoffer i fôr og andre liknende stoffer til levende dyr.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at de foreslåtte lovendringene er nødvendige for at Norge skal oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen. Flertallet er enig i at forskrifter oftest er den beste form for å implementere bestemmelser som er nedfelt i direktiver. Flertallet slutter seg derfor til forslagene om å gi hjemmel for forskrifter.

       Flertallet er enig med Landbruksdepartementet i at husdyrnæringen vil kunne ha nytte av at det blir en økt mulighet til å foreta undersøkelser av helsetilstanden hos husdyr. Selv om det ikke følger direkte av endringene i husdyrlovens § 5, mener flertallet det er riktig at det i forskrifter blir åpnet mulighet for at næringen er med på å dekke utgiftene til undersøkelser av helsetilstanden.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, mener at EØS-avtalen betyr en vesentlig økt risiko for import av smitte, men at det finnes muligheter til å begrense smittefaren dersom norske myndigheter tar i bruk de mulighetene som unntakene gjennom EØS-avtalen gir. Spesielt viktig er det at vi fortsatt har adgang til å opprettholde grensekontroll og karantene for å skjerme oss mot innførsel av sykdommer.

       Disse medlemmene viser til at gjennom EØS-avtalen er ansvaret for å unngå import av smittsomme sykdommer i stor grad flyttet fra et offentlig ansvar over til private aktører. Disse medlemmene mener denne utviklingen er med på å svekke smittevernet i Norge.

       Disse medlemmene ser tendenser til en ytterligere privatisering gjennom enkelte av de lovendringsforslag som departementet foreslår. Disse medlemmene er enig i intensjonen bak ny § 5 annet ledd i husdyrloven, men mener utgiftene i forbindelse med undersøkelser av helsetilstanden hos dyr fortsatt bør dekkes av det offentlige. Disse medlemmene vil av den grunn gå imot forslaget til ny § 5 annet ledd. Av samme grunn vil disse medlemmene gå imot siste setning i ny § 7a, og vil stemme mot begge paragrafene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser de foreslåtte lovendringene som viktige for å ivareta god dyrehelse for norske besetninger og gjennomføring av kvalitetskontroll med landbruksvarer. Dette medlem vil vise til at EØS-avtalen gir hjemmel for å opprettholde grensekontroll og karantene ved innførsel av dyr, og at den generelle regel om ivaretakelse av helse og sikkerhet er nedfelt i avtalen.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Denne lov omfatter varer som er fremstilt ved husdyr- eller planteproduksjon, erstatningsmidler for disse, samt produkter som er videreforedlet av slike varer. Loven omfatter også produkter fra viltvoksende vekster. Kongen kan gi forskrifter om hvilke varer og produkter loven skal gjelde for.

II.

I lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

       Departementet treffer de tiltak og gir de forskrifter og påbud som det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde sjukdommer hos dyr (husdyr, vilt), således om behandling, vaksinasjon, pasteurisering, sterilisering, sperring av enkelte eiendommer eller distrikter, forbud mot eller begrensning av persontrafikk, isolering eller avliving av dyr eller besetninger, om destruksjon, destruksjonsanlegg og nedgravingsplasser, forbud mot eller kontroll med markeder, stevner og dyrskue, omsetning av livdyr, bruk av fellesbeiter, rensing, desinfeksjon, inspeksjon og andre tiltak.

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

       Det samme gjelder selv om det ikke er grunn til å tro at det forekommer slik sjukdom når det er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser eller som et ledd i overvåking av helsetilstanden eller forebyggende helsearbeid. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av slike undersøkelser.

Ny § 7 a skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter som pålegger dyreholder plikt til å merke dyr og å føre nedtegning om dyrene i besetningen.

       Departementet kan opprette sentrale husdyrregistre og gi regler om plikten til å avgi opplysninger til slike.

       Departementet kan overlate driften av merkeordninger eller husdyrregistre til private organisasjoner.

§ 11 annet ledd nytt siste punktum:

       Retten til erstatning bortfaller hvis det godtgjøres at dyra er smittet før innførsel til Norge eller at smitten stammer fra egne innførte dyr som er smittet før innførsel til Norge.

§ 16 annet ledd og nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Mangler eieren eller den ansvarlige midler til å gjennomføre påbudte vedtak, utredes utgiftene av vedkommende kommune.

       Utgifter som påløper i forbindelse med veterinærkontroll ved inn- eller utførsel av dyr eller dyreprodukter som kommer inn under denne loven, skal dekkes av vedkommende importør, henholdsvis eksportør med mindre annet er bestemt av departementet. Det samme gjelder for prøver som tas i forbindelse med slik kontroll.

       Utgifter som nevnt i annet eller tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg overfor den ansvarlige.

Kapitteloverskriften til kapittel V skal lyde:

       Kap. V. Inndragnings- og straffebestemmelser. Tvangsinndriving.

§ 18 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Skyldig beløp etter regelen i dette ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.

I kapittel V skal ny § 19 a lyde:

§ 19 a

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav for staten som det etter bestemmelsene i denne lov foreligger tvangsgrunnlag for, kan Statens innkrevingssentral inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Statens innkrevingssentral kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Statens innkrevingssentrals kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

III.

I lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd skal lyde:

       Det er forbode å avle dyr som har vorte slik som nevnt i fyrste ledd.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 30 første ledd gis et nytt nr. 9:

IV.

       Loven trer i kraft straks.