En kulturgjenstand som er fjernet ulovlig fra territoriet til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og som befinner seg i Norge, skal fysisk tilbakeføres til denne statens territorium. Med tilbakelevering forstås i §§ 23 b til 23 f slik tilbakeføring.

       Vedkommende myndighet bistår den anmodende stat med å ettersøke en kulturgjenstand og å hindre at denne unndras fra fremgangmåten for tilbakelevering. Politiet skal etter anmodning bistå vedkommende myndighet i ettersøkingen av gjenstanden. Tvangsmidler ifølge straffeprosessloven kap. 15 og 16 kan anvendes selv om ingen kan straffes for innførsel, besittelse eller annen befatning med kulturgjenstanden.

       Den anmodende stat kan anlegge sak ved herreds- eller byretten om tilbakelevering av en kulturgjenstand. Søksmålet skal rettes mot besitteren eller innehaveren. Erstatningskrav etter § 23 d kan bringes inn for samme rett i den sak som er nevnt i første punktum.

       Med stevningen etter første ledd første punktum skal det følge et dokument der kulturgjenstanden beskrives og der det fastslås at det er en kulturgjenstand. Videre skal det følge med en erklæring fra vedkommende myndighet i den anmodende stat om at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra dens territorium.

       Adgangen til å anlegge sak om tilbakelevering som omhandlet i §§ 23 a til 23 f foreldes ett år etter den dag den anmodende stat fikk kjennskap til hvor kulturgjenstanden befant seg, og til besitterens eller innehaverens identitet. Foreldelse inntrer i alle tilfeller senest 30 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra den anmodende stats territorium, og senest 75 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra den anmodende stats territorium dersom det dreier seg om kulturgjenstander som er en del av offentlige samlinger eller kirkegods som omfattes av særlig vern etter nasjonal lovgivning.

       Den anmodende stat bærer utgiftene i forbindelse med fullbyrdingen av avgjørelsen om tilbakelevering av en kulturgjenstand.

       Søksmål om tilbakelevering kan ikke finne sted dersom utførselen ikke lenger er ulovlig på det tidspunkt sak anlegges.

       Dersom en kulturgjenstand skal leveres tilbake, skal den anmodende stat betale en rimelig erstatning til besitteren hvis denne utviste nødvendig aktsomhet ved tilegnelsen av gjenstanden. Erstatningen utbetales ved tilbakeleveringen.

       Eiendomsretten til en kulturgjenstand etter tilbakelevering skal avgjøres i henhold til lovgivningen i den anmodende stat.

       Departementet gir nærmere regler om tilbakelevering av kulturgjenstander i samsvar med EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVIII punkt 1 (Rdir 93/7/EØF om tilbakelevering av kulturgjenstander som er fjernet ulovlig fra en medlemstats territorium), herunder bestemmelser om hvilke gjenstander som kommer inn under ordningen.