14. FORSLAG TEKNE OPP UNDER HANDSAMINGA TIL KOMITEEN

14.1 Minstefrådrag - klassefrådrag

       Komiteen sin medlem frå Venstre viser til at fleirtalet ved handsaminga av Innst.O.nr.80 (1990-1991) slutta seg til forslaget frå Regjeringa om auke i satsen for minstefrådrag frå 15 % til 20 % og heving av den øvre grensa frå 10.000 kroner til 27.000 kroner. Sidan er taket justert oppover fleire gonger, i samband med statsbudsjettet for 1995 opp til 28.700 kroner. Det generelle frådraget som alle skattytarar får berekna ved betaling av skatt og som ligg i « botn » av inntekta, klassefrådraget, blei ikkje justert i det heile tatt i samband med skattereforma. For 1995 er klassefrådraget på 22.600 kroner i klasse I og 45.200 kroner i klasse II (ektefeller med ei inntekt og einslege forsørgarar).

       Intensjonen med minstefrådraget er at det skal dekke utgifter som ein arbeidstakar har i samband med yrket. Lønnstakarar som kan dokumentere høgare utgifter enn minstefrådraget kan på sjølvmeldinga kreve slikt frådrag i staden for minstefrådraget. Jf. skattelova § 44 1 bokstav g, der det heiter at det skal bli gitt frådrag for:

« Utgifter ved overtagelse og bestyrelse av embete eller annen tjenestestilling, såvel som byrder, der påhviler sådan stilling, såsom bestallingsgebyr, utgifter til stedfortreder, flytnings-, kontor- og reiseutgifter eller i tilfelle underskudd på den til sådanne utgifters bestridelse tilståtte godtgjørelse. »

       Denne medlemmen peiker på at verknaden av at minstefrådraget blei sterkt heva i staden for klassefrådraget var at skattereforma gav dei med høgast lønn desidert høgast skattelette i forhold til lønn. Lønnstakarar med inntekter frå 200.000 kroner fekk stor skattelette, medan pensjonistar, studentar og alle med deltidsarbeid, timejobbar, sommarjobbar osv. ikkje fekk særleg glede av skattereduksjonen. Dessutan fekk ikkje næringsdrivande del i skatteletta fordi minstefrådraget berre blir gitt til lønstakarar.

       Denne medlemmen viser til følgjande tabell som viser verknadene av heving av minstefrådraget i samband med skattereforma:

Tabell 5: Skattelette for ulike grupper lønnstakarar frå 1991 og 1992. Føresetnad: Ingen andre inntekter/frådrag enn lønn og minstefrådrag:

	Skattelette	i %
Lønn	kr	av lønn
50.000	600	1 %
75.000	1.000	1 %
100.000	2.000	2 %
125.000	3.000	2 %
150.000	4.000	3 %
175.000	5.500	3 %
200.000	8.600	4 %
225.000	11.100	5 %
250.000	13.400	5 %

       Denne medlemmen går inn for at dette urimelege utslaget av skattereforma blir gjort om. Det kan gjerast ved å gjennomføre ei provenynøytral vridning frå minstefrådrag til klassefrådrag. Viktige målsetningar som ein kan oppnå ved ei slik vridning er:

-	Meir rettferdig fordeling mellom inntektsgruppene.

-	Høgare skattefritt beløp for småjobbar, sommarjobbar osv. fører til forenkling og kan vere eit godt verkemiddel mot «svart arbeid».

-	Næringsdrivande får også ein del av skattereduksjonen.

-	Det kan vere eit viktig steg i retning av eit forenkla skattesystem med eit stort frådrag i botn som kan erstatte særlege tilskots- og frådragsordningar.

       Denne medlemmen viser at til at ei slik vridning frå minstefrådrag til klassefrådrag for eksempel kan gjerast ved å auke klassefrådraget til kr 30.000 i klasse I og kr 60.000 i klasse II, som vil seie ein auke med kr 7.400/14.800. Samtidig kan øvre grense for minstefrådraget reduserast til om lag kr 15.000. Dette skulle likevel vere meir enn nok til å kompensere for normale utgifter i eit yrke. Ei slik omlegging vil først og fremst kome personar med dei aller lågaste inntektene til gode. I tillegg bør det vurderast om nedre grense for å betale trygdeavgift skal hevast som følge av ei eventuell omlegging.

       På denne bakgrunn set denne medlemmen fram følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 1996 legge fram ei vurdering av korleis ei vridning frå minstefrådrag til klassefrådrag kan gjennomførast med sikte på å auke samla skattefrådrag for personar med svært låge inntekter. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmen frå Venstre, finn det ikkje formålstenleg å ta opp spørsmålet om minstefrådrag/klassefrådrag i denne samanhengen og vil vurdere det i samband med behandlinga av skatteopplegget for 1996.

14.2 Gjennomskjæring for å omgjøre utbytte til lønn

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det har oppstått uklarhet ved enkelte ligningskontor ang. bruk av gjennomskjæring for å fastsette lønn i foretak om aktive aksjonærer som under deling har redusert eller avstått fra lønnsuttak. En del ligningskontorer har på basis av Lignings-ABC'en gjennomført gjennomskjæring hvor utbytte er blitt omklassifisert til lønn til tross for at delingsreglene på beregning av personinntekt er oppfylt. Disse medlemmer mener dette er feil anvendelse av gjennomskjæringsregelen og at Lignings-ABC'ens omtale ikke er i tråd med forarbeidene og synspunktene ble fremmet i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 35 og Innst.O.nr.80 (1990-1991). En konsekvens av innføringen av delingsmodellen for aktive aksjonærer må være at ligningskontorenes mulighet til å omklassifisere lønn til utbytte faller vekk. Formålet med delingsreglene er å fastsette de aktive aksjonærenes avkastning på arbeid. Slik modellen er utformet fastsettes kapitalavkastningen først. Hvis enkelte aktive aksjonærer fremkommer med negativ eller svært liten personinntekt på basis av delingsreglene betyr det at en omklassifisering av eventuelt utbytte til lønn i praksis betyr at kapitalavkastning blir omklassifisert til lønnsinntekt hvis ligningskontorene har en mulighet til å praktisere en gjennomskjæring på dette området. Disse medlemmer vil be Finansdepartementet sikre at Lignings-ABC'ens omtale av gjennomskjæringsreglene på dette punkt blir i tråd med den forståelse som det er gitt uttrykk for i dette punkt. Disse medlemmer vil vise til at denne forståelsen er i tråd med den forståelsen departementet og finanskomiteen tidligere har lagt til grunn, slik det bl.a. kommer til utrykk i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1991-1992), s. 50 hvor det står:

« Dersom en aktiv aksjonær får beregnet personinntekt fra selskapet, vil det normalt ikke bli tale om gjennomskjæring ved ligningen med omklassifisering av utbytte til lønn i tillegg til delingen. »

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet strekar under at den ulovfesta gjennomskjeringsregelen framleis skal kunne brukast. Desse medlemmene viser til at gjennomskjering ved at likningskontor omgjer utbytte til løn i tilfelle der aktiv eigar kjem ut med negativ utrekna personinntekt, kan verke urimeleg. Desse medlemmene vil derfor be departementet komme tilbake til Stortinget med ei vurdering av praktiseringa av gjennomskjeringsregelen i slike tilfelle.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti understreker at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen fortsatt skal kunne benyttes. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at gjennomskjæringsregelen ikke skal kunne brukes til å omgjøre utbytte til lønn i de tilfelle en aktiv aksjonær kommer ut med negativ personinntekt på basis av delingsreglene. Dersom det skjer en omklassifisering til lønn i slike tilfelle, betyr det at kapitalavkastning blir omgjort til personinntekt i strid med prinsippene i kildemodellen. Likningskontora skal altså ikke etter disse medlemmers mening kunne foreta gjennomskjæring i slike tilfeller.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at prinsippet om at såkalt alminnelig ulovfestet skattemessig gjennomskjæring innebærer at gyldige rettshandlinger foretatt av skattyter kan bli satt til side av ligningsmyndighetene. Dette skjer gjerne fordi ligningsmyndighetene legger til grunn en annen realitet enn den som formen i seg selv innebærer. Når det gjelder skatteunndragelser i form av proforma transaksjoner, falske eierforhold, gjenkjøpsavtaler m.v. viser disse medlemmer til at omklassifisering av inntekten normalt bygger på de korrekte opplysninger som er fremskaffet og dermed ikke på muligheten for gjennomskjæring.

       Disse medlemmer viser til departementets svar av 19. mai 1995 på spørsmål 20 i brev av 4. mai 1995 fra Venstres stortingsgruppe hvor det heter:

« Erfaringene etter at delingsmodellen trådte i kraft har vist at flere aktive som tidligere tok ut lønn i tillegg til utbytte nå har gått over til å ta ut lite eller ingen lønn. Det har også vært eksempler på oppfordringer i media til å tilpasse seg på nettopp denne måten, for derved å spare arbeidsgiveravgift på lønnen.

Uttalelsen i Lignings-ABC 1994 s. 823 har sin forankring i alminnelige ulovfestede prinsipper om gjennomskjæring. Disse prinsippene er ikke endret gjennom vedtakelsen av delingsmodellen.

En virkning av delingsmodellen er at det blir mindre behov for gjennomskjæring for å oppnå bruttobeskatning av arbeidsavkastning i blant annet aksjeselskap. Men det må fortsatt anses uakseptabelt at for eksempel vederlag for en eiers fulldags, ordinære arbeidsforhold omgjøres fra lønn til utbytte for å spare arbeidsgiveravgift. Uttalelsen i Lignings-ABC tar i første rekke sikte på slike tilfeller. »

       Disse medlemmer tar dette til etterretning.

14.3 Skattemessig gjennomskjæring som følge av eiermessig omorganisering

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at det gjennom evalueringen i liten grad er gitt opplysninger om oversikten av omfanget av ulovfestet skattemessig gjennomskjæring som følge av eiermessig omorganisering. Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål som fra Høyres stortingsgruppe som viser at de i dag har liten oversikt over i hvor stor grad slik gjennomskjæring har skjedd. Departementet har ikke noen totalt oversikt over ligningsmyndighetenes praksis på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer vil peke på at det i selv å selge ut 34 % av aksjene til andre, hvis disse ikke rammes av identifikasjonsreglene i delingsmodellen, ikke kan være grunnlag for en ulovfestet skattemessig gjennomskjæring. Så fremt det ikke finner sted proforma transaksjoner, gjenkjøpsavtaler eller avtaler om tilbakeføring av utbytte til de opprinnelige eiere er det ikke grunnlag for ligningskontorene å gjennomføre ulovfestet skattemessig gjennomskjæring som følge av en eiermessig omorganisering. Disse medlemmer vil peke på at man under arbeidet med evalueringen av delingsmodellen har møtt flere påstander om at ligningsmyndighetenes praksis er svært ulik på dette punkt, og at enkelte ligningskontor i langt større grad enn andre gjennomfører ulovfestet skattemessig gjennomskjæring på bakgrunn av eiermessig omorganisering. Disse medlemmer vil understreke at det å tilpasse seg nye skatteregler gjennom å selge ut deler av aksjene i en bedrift for ikke å komme inn under en delingsreglene så lenge dette medfører faktisk overføring av utbytterettigheter o.l., er en helt legitim omorganisering selv om hensikten er å spare skatt. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med likebehandling ved ligningskontorene i slike tilfeller og at det ikke ser ut til å være tilfelle nå. Disse medlemmer vil derfor be departementet foreta en nærmere evaluering av de ulovfestede skattemessige gjennomskjæringene som er blitt foretatt av ligningskontorene og legge denne evalueringen frem for Stortinget i løpet av stortingssesjonen 1995-96. Disse medlemmer vil videre be departementet sikre at denne forståelsen av når skattemessig gjennomskjæring skal brukes når ut til ligningskontorene.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, vil peike på at den ulovfesta gjennomskjeringsregelen framleis skal kunne brukast. Fleirtalet meiner likevel at gjennomskjering som følgje av omorganisering av eigarskapen ikkje kan nyttast når skattytar tilpassar seg skattereglane gjennom å selje ut delar av aksjane i bedrifta si så lenge dette fører til faktisk overføring av utbytterettar og andre rettar som følgjer av eigardelen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under kap. 14.2. Disse medlemmer viser videre til svar av 18. mai 1995 fra departementet på spørsmål 31 i brev av 23. februar 1995 fra Høyres stortingsgruppe hvor det heter:

« Gjennomskjæring er aldri automatisk, men beror på et konkret skjønn over en sammensatt situasjon. F.eks. vil salg av 34 % av aksjene for å komme under grensen for delingsplikt kunne gi grunnlag for skattemessig gjennomskjæring dersom det nye eierskapet medfører liten endring i hovedaksjonærs posisjon i selskapet. »

       Disse medlemmer viser til at eierkravet i delingsreglene er basert på at grensen på 2/3 av eierinteressene for aktivitet er basert både på en økonomisk og juridisk begrunnelse, jf. merknader under kap. 6.3.2. Disse medlemmer viser til at den økonomiske begrunnelse for eierkravet er basert på at det generelt ikke vil være forbundet med noen økonomisk gevinst for aktive eiere å selge f.eks. 34 % av aksjene til passive aksjonærer. En slik generell betraktning vil imidlertid ikke være tilpasset hvert enkelt delingsforetaks situasjon. Det er derfor åpenbart at en ulovfestet gjennomskjæring kan være aktuell i flere tilfeller.

       Disse medlemmer viser til at skattyter, hvis ligningsmyndighetene har foretatt gjennomskjæring ved den ordinære ligningen, har mulighet til å få prøvet ligningen på ny klage til ligningsnemnd og overligningsnemnd. Skattyter kan også få prøvet saken ved domstolene.

       Disse medlemmer mener det ikke er synliggjort behov som tilsier at departementet bør foreta en nærmere evaluering for Stortinget av de ulovfestede skattemessige gjennomskjæringene som er foretatt.

14.4 Foreldrefrådrag

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til pkt. 10 i avtalen mellom dei tre partia, jf. kap. 6.0.

       Komiteen har merka seg at likningsetaten tolkar skattelova § 44, 6. ledd slik at foreldrefrådrag blir gjeve berre dersom begge foreldra har positiv inntekt, og ikkje dersom til dømes den eine av foreldra har underskot i næring. Komiteen viser til at den viktigaste grunngjevinga for foreldrefrådraget er behovet for betalt pass av barn under 12 år når begge foreldra er i arbeid. Komiteen viser til at foreldrefrådraget også kan gjevast sjølv om den eine av foreldra er under utdanning, avtener verneplikt eller sivilteneste eller av andre grunnar ikkje har høve til å ta seg av pass av barn. Komiteen meiner at foreldrefrådrag må kunne gjevast i inntekta til den eine av foreldra sjølv om den andre av foreldra skulle ha underskot i næring og ikkje ha anna personinntekt.

       Komiteen føreset at departementet kjem tilbake til Stortinget med nødvendig forslag til lovendring i samband med skatteopplegget for 1996.

       Komiteen legg til grunn at endringa blir sett i verk frå 1995.

14.5 Forholdet til trygderettar

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til at utrekna personinntekt i visse høve fører til enkelte problem når det gjeld trygdeordingane. Den noverande ordninga inneber at personar mellom 67 og 70 år som i tillegg til alderspensjon tek imot løn eller anna næringsinntekt, vil kunne få redusert, eventuelt tape retten sin til trygdeutbetaling. Tilsvarande reglar gjeld for uførepensjon. Fleirtalet viser vidare til at trygda kan bli avkorta uavhengig av storleiken på trygda.

       Fleirtalet viser til at forslaget om å innføre full refusjon vil sikre at alle faktiske skattekostnader som følgje av tilordna personinntekt frå selskap, kan dekkjast av selskapet.

       Eit anna fleirtal, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til pkt. 10 i avtalen mellom desse tre partia, jf. kap. 6.0 i innstillinga.

       Dette fleirtalet meiner at avkorting av trygdeytingar bør sjåast i samanheng med faktisk arbeidsinnsats og motteken løn snarare enn tilordna inntekt. Dette fleirtalet legg til grunn at dette problemet kan løysast trygderettsleg, og vil be departementet vurdere endringar i tråd med dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at beregnet personinntekt for arbeid som er utført i år før man blir trygdet, ikke skal medføre avkortning i trygdeutbetalinger hverken til uføre eller alderspensjonering. Bakgrunnen for at slike avgrensninger i dag skjer er at beregnet personinntekt for aktive eiere beregnes etterskuddsvis. Det er derfor misvisende og sammenligne beregnet personinntekt med lønn slik trygdemyndighetene i dag gjør. Disse medlemmer vil derfor ta opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre trygderegelverket slik at beregnet personinntekt fra arbeid før pensjonerings- eller uførstidspunkt ikke medfører avkortning i trygdeytelser. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de omtalte virkningene for trygderettighetene er et utslag av kildemodellen og viser i denne forbindelse til merknader under kap. 6.1.2.

       Komiteen sin medlem frå Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at delingsmodellen slår særskilt uheldig ut for mange av dei som blir ramma ved overgang frå å vere næringsdrivande til å bli trygdemottakar. Desse medlemmene viser til at berekna personinntekt kan føre til at trygdeutbetalingane blir redusert. Dette syner eit grunnleggjande problem ved å ha innført skattereglar som bygger på ei teoretisk berekning av inntekter, i staden for skattlegging etter faktiske inntekter. Desse medlemmene viser til følgjande svar frå Finansdepartementet til Venstre i brev av 31. mai 1995:

« Finansdepartementet mener fortsatt at de reiste spørsmål bør løses gjennom trygdemessige tiltak, og ikke gjennom skattemessige. Spørsmålene er ganske parallelle for uførepensjon og for alderspensjon i alderen 67-69 år. Slik pensjon er ervervsprøvet, dvs. at den reduseres eller faller bort i forhold til ervervsinntekt som pensjonisten har i pensjonsperioden. Det vises til folketrygdloven §§ 7-10 og 8-5 tredje ledd, jf. fjerde ledd b. Som ervervsinntekt regnes ikke kapitalinntekter, men aktiv ervervsinntekt (arbeidsavkastning) i næring må inkluderes i dette begrep. Det ville være støtende om næringsdrivende med ervervsprøvet pensjon slapp unna denne prøvningen bare fordi de hadde ervervsinntekt i annen form enn lønn. Det er både prinsipielle og praktiske grunner til at trygdemyndighetene i stor grad bruker skattemessig ervervsinntekt ved prøvningen. Slik inntekt blir registrert, fastsatt og opplyst, og gjør det unødvendig for trygdemyndighetene å måtte finne ut av inntektsnivået på egen hånd. Videre er slik inntekt pensjonsgivende i folketrygden før fylte 70 år. Skattemessig ervervsinntekt i næring fastsettes etter reglene i delingsmodellen, jf. skatteloven kap. 4. Dette innebærer bruk av sjabloner med varierende treffsikkerhet. I det store flertall av tilfeller er det rimelig sammenheng mellom resultatet etter delingsmodellen og den reelle arbeidsavkastning i næringen. Problemet i saken gjelder det mindretall av tilfeller der delingsmodellen er mindre treffsikker i forhold til virkelig arbeidsavkastning. Dette problem går begge veier. Det konkrete tilfelle gjelder en situasjon der pensjonisten får beregnet for stor personinntekt i forhold til arbeidsinnsatsen. Da kan ervervsprøvningen av løpende pensjon bli reelt sett for streng. Men det vil også forekomme tilfeller der delingsmodellen gir for lav personinntekt i forhold til arbeidsinnsatsen. Da kan ervervsprøvningen bli reelt sett for lempelig. Det er viktig, både av skattemessige og trygdemessige grunner, at delingsmodellen er mest mulig treffsikker i sin definering av aktiv ervervsinntekt. Men det ovennevnte problem kan vanskelig løses gjennom særlige skattemessige tiltak (i delingsmodellen). Det er bl.a. ikke mulig ved ligningen å skille ut individuelle tilfeller hvor beregnet personinntekt synes urealistisk høy eller lav, og så foreta korreksjon på dette grunnlag, enten med generell virkning (også for skatt), eller bare med virkning for trygdemyndighetenes ervervsprøvning. Skattemyndighetene må basere seg på delingsmodellen slik den vil gjelde framover, uten særskilte avvik på grunn av trygdemyndighetenes ervervsprøvning for pensjonister. »

       Desse medlemmene viser til at det er innføringa av delingsmodellen frå og med 1992 som er årsaka til at problemet er oppstått. Desse medlemmene ser verknaden ved reduksjon av trygdeutbetaling som eit særskilt uheldig utslag av delingsmodellen, og går ut i frå at dette er utilsikta i forhold til intensjonane då skattereforma blei vedtatt. Desse medlemmene meiner det hastar med ei avklaring av dette forholdet, ikkje minst av omsyn til dei einskildmenneska som saka gjeld. Desse medlemmene meiner ein må søke ei løysing på problemet innanfor skattelovgivninga, eller ved særskilte forskrifter til denne. På denne bakgrunn fremjer desse medlemmene følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa gå gjennom samanhengen mellom trygdereglar og delingsmodellen og kome tilbake med forslag om endring av skattelova eller forskrifter til lova slik at berekna personinntekt for inntekter frå år før ein blir trygda ikkje skal føre til avkorting av trygdeutbetalingar. »

       Desse medlemmene vil subsidiært støtte forslaget frå Høgre.

14.6 Konsernbeskatning

       Komiteen viser til at spørsmålet om konsernskattlegging har vore teke opp til drøfting med ulike parti. Det er blitt peikt på at dei eksisterande skattereglane gjev utslag som strir mot prinsippet om stadbunden skattlegging. Gjennom interne rekneskapsposteringar og overføringar m.a. konsernbidrag og fordeling av finanspostar, blir overskot ikkje eit skattefundament i den kommunen der verdiskaping har skjedd, men i stor grad skattlagt i kommunen der hovudkontoret til konsernet er lokalisert.

       Komiteen vil på denne bakgrunnen fremme følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa gå gjennom og vurdere skattereglane for konsern, ut frå prinsippet om stadbunden skattlegging. Saka blir lagd fram for Stortinget så snart som mogleg. »

14.7 Salg etter to måneder

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at bedrifter som har vært underlagt deling i enkelte tilfeller blir som helhet solgt etter februar måned. Med dagens regler innebærer dette at hele årsresultatet legges til grunn for utregning av beregnet personinntekt til tidligere aktiv eier selv om de nye eierne ikke kommer inn under delingsmodellen. Dette medfører en høyere beskatning av selskapet pga. refusjonsreglene. Disse medlemmer mener at det i slike tilfeller bør fastsettes en andel av overskuddet tilsvarende antallet måneder de tidligere aktive eierne har utøvd aktivitet som grunnlag for beregningen av personinntekt.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for delingsselskap, slik at det ved helhetlig salg av et selskap som dermed ikke lengre blir underlagt delingsreglene, som utgangspunkt for beregning av personinntekt fastsettes en andel av overskuddet lik antallet måneder de tidligere eiere har vært aktiv. »