1. Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen legges det frem forslag om endringer i disiplinær- og tilsynsordningen for advokater. De yrkesetiske regler for god advokatskikk kan i fremtiden stadfestes av Kongen i statsråd. Behandlingen av klager på advokater foreslås lagt til en sentral og frittstående disiplinærnemnd som skal avløse dagens ordning der både Justisdepartementet og Den norske Advokatforening behandler slike klager. Det øvrige tilsynet med advokater foreslås overført fra Justisdepartementet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og et nytt organ, kalt Advokatbevillingsnemnden. Tilsynsrådet skal utstede advokatbevillinger og autorisere fullmektiger. Rådets oppgaver i dag er knyttet til advokaters sikkerhetsstillelse. Advokatbevillingsnemnden skal bl.a. tillegges oppgaven med å tilbakekalle advokatbevillinger etter forslag fra Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnden. Alle tre instanser skal finansieres gjennom bidrag fra praktiserende advokater.

       Adgangen til å suspendere en advokatbevilling når advokaten kommer under straffeforfølgning, foreslås utvidet. Det foreslås videre å innføre en forvalterordning for advokatvirksomhet, og det innføres hjemmel for å pålegge den som stiller lovbestemt sikkerhet for rettshjelpsvirksomhet å gi opplysninger til Tilsynsrådet om erstatningskrav som fremsettes.

       Justisdepartementet nedsatte i 1990 et utvalg (Michelsen-utvalget) som fikk i mandat å gjennomgå og vurdere reglene om behandling av klager på advokater og om utstedelse og tilbakekalling av advokatbevilling. Utvalgets mandat omfattet også ikke-advokater som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet.

2. Gjeldende ordninger for kontroll med advokatvirksomhet

       Regler om det offentliges kontroll med advokatvirksomhet finnes i domstollovens kap. 11. Departementet har myndighet til å utstede bevillinger og autorisere advokatfullmektiger. Kompetansen i disse sakene er delegert til fylkesmannen. Departementet behandler videre klager på advokater og fullmektiger. Departementet kan også tilbakekalle en advokatbevilling dersom vilkårene er til stede, eller uttale kritikk i tilfeller der vedkommende har opptrådt kritikkverdig. Vedtak om tilbakekalling kan bringes inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Departementet er også tillagt myndighet i en rekke andre saker vedrørende advokater og rettshjelpsvirksomhet, jf. proposisjonen side 7.

       Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med advokaters virksomhet. Rådet ledes av et styre på tre medlemmer, hvorav to oppnevnes av Advokatforeningen og ett av Justisdepartementet. Det finansieres gjennom bidrag fra praktiserende advokater. Rådets viktigste oppgave er å føre tilsyn med advokaters sikkerhetsstillelse, regnskapsførsel og behandling av betrodde midler.

       Den norske Advokatforening har fastsatt egne regler om god advokatskikk. Foreningen har opprettet disiplinærorganer som håndhever de etiske reglene og kan avgi uttalelser vedrørende salærberegning. Ca. 90 % av landets advokater er medlemmer av Advokatforeningen. Klager på Advokatforeningens medlemmer behandles i første instans av ett av foreningens 7 regionale disiplinærutvalg. Avgjørelser truffet av de regionale utvalgene kan ankes inn for foreningens Disiplinærnemnd. Medlemmene i utvalgene og nemnden velges blant foreningens medlemmer.

3. Kontrollen med advokatvirksomhet i noen andre europeiske land

       Sverige har en ordning med tvungent medlemskap i Sveriges Advokatsamfund. Samfundet avgjør hvem som skal opptas som medlem og har en egen disiplinærnemnd som kan ekskludere en advokat fra Samfundet. Avgjørelsen kan bringes inn for domstolene. I Danmark er også medlemskap i Advokatsamfundet obligatorisk for alle advokater. Disiplinærsaker avgjøres av en disiplinærnemnd som oppnevnes av Advokatsamfundet. Nemnden har kompetanse til å tilbakekalle en advokatbevilling.

       I England er det etablert et frittstående organ som behandler klager på advokater (solicitors). Klager på organets vedtak kan bringes inn for en komité som består av både advokater og legmenn. Saker hvor det kan være aktuelt å inndra en bevilling henvises til « Solicitors Disiplinary Tribunal » som også består av både advokater og legmenn.

       I Tyskland behandles disiplinærsaker i første instans av den lokale advokatforeningen. Denne kan bringe saken inn for de disiplinære domstoler som er spesialdomstoler for advokatsaker. I Nederland behandles disiplinærsaker i første instans av et utvalg bestående av advokater og dommere.

4. Behandling av klager på advokater - disiplinærordningen

       I Michelsen-utvalgets innstilling vises det til at det kan reises innvendinger mot dagens system med klagebehandling både i Justisdepartementet og i Advokatforeningen. FNs menneskerettighetskommisjon har vedtatt grunnsetninger for likhet under rettshåndhevelse hvor det bl.a. slås fast at advokaters uavhengighet av den offentlige administrasjon skal sikres gjennom lovbestemmelser og sedvane. Selv om Advokatforeningens klageordning for egne medlemmer har vist seg tjenlig, kan det hevdes at ordningen ikke gir den ønskede garanti for upartiske avgjørelser. Utvalget konkluderer med at det eksisterende tosporede system bør oppheves. Det foreslår opprettet en egen frittstående disiplinærordning uavhengig både av Justisdepartementet og Advokatforeningen. Disiplinærordningen skal etter forslaget bestå av regionale utvalg med advokater som medlemmer, og en ankeinstans i form av en sentral disiplinærnemnd bestående av fem medlemmer, hvorav en dommer utpekt av Justitiarius i Høyesterett, to advokater utpekt av Advokatforeningen og to lege medlemmer oppnevnt av Kongen. Utvalgets mindretall foreslår at nemnden settes sammen av tre advokater og to ikke-advokater.

       Advokatforeningen har fremmet forslag til en alternativ modell hvor man beholder foreningens regionale utvalg og den sentrale Disiplinærnemnden. Disse organene skal ha utvidet kompetanse til også å behandle klager på ikke-medlemmer. Det foreslås en endret sammensetning av Disiplinærnemnden mer i tråd med forslaget til utvalgets flertall.

       Det synes å være stor grad av enighet blant høringsinstansene om at det tosporede system bør avvikles.

       Etter høringen har departementet bedt Tilsynsrådet og Advokatforeningen finne fram til et nytt omforenet forslag. De to instansene har fremmet et forslag om at behandling av klager skal skje i to instanser med Advokatforeningens regionale utvalg som første instans og en sentral, offentlig oppnevnt disiplinærnemnd som klageinstans. Den sentrale nemnden skal sammensettes som foreslått av Michelsen-utvalget. Advokater som ikke er medlemmer av Advokatforeningen, skal etter forslaget stilles fritt med hensyn til om de vil la sine saker behandles av foreningens regionale utvalg med klageadgang til Disiplinærnemnden, eller om de kun vil la sine saker behandles av Disiplinærnemnden.

       Departementet er enig i at det bør opprettes en frittstående og uavhengig nemnd som skal behandle klager på advokater. Departementet mener at en sentral nemnd er tilstrekkelig, og følger ikke opp utvalgets forslag om å opprette regionale disiplinærutvalg. Advokatforeningen ønsker å beholde sine regionale disiplinærutvalg. For foreningens egne medlemmer forutsettes disse fortsatt å være førsteinstans ved behandlingen av klager. Den sentrale disiplinærnemnd vil bli klageinstans. For advokater som ikke er medlemmer, vil Disiplinærnemnden utgjøre første og eneste instans med mindre advokaten selv ønsker å få saken prøvet i foreningens regionale utvalg som førsteinstans.

       Michelsen-utvalget vurderte om det burde innføres obligatorisk medlemskap i Advokatforeningen slik ordningen er bl.a. i Sverige og Danmark. Et enstemmig utvalg konkluderte med at det ikke var ønskelig og departementet slutter seg til dette.

       Departementet er enig i at nemnden skal bestå av fem medlemmer, og lederen skal være dommer. De øvrige medlemmene skal være to advokater og to medlemmer som representerer hhv. forbruker- og næringsinteresser. Medlemmene skal oppnevnes av Kongen, etter forslag fremmet av Justisdepartementet. For advokatmedlemmene innhentes forslag fra Advokatforeningen.

       De nærmere regler om Disiplinærnemndens virksomhet og behandling foreslås gitt av Kongen. Disiplinærnemnden skal ha kompetanse til å vurdere alle sider av en advokats opptreden, også salærberegningen. Dersom nemnden finner at en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk, skal dette meddeles advokaten i form av en irettesettelse, eller ved en advarsel. Nemnden skal ikke ha kompetanse til å tilbakekalle en bevilling, men skal vurdere om det foreligger grunnlag for dette. I så fall fremmer den forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden. Det antas ikke nødvendig å opprette et eget sekretariat for Disiplinærnemnden, idet de nødvendige oppgaver kan ivaretas av Advokatforeningen.

       I tråd med Michelsen-utvalget foreslås det at det inntas en generell norm for god advokatskikk i domstolloven. Advokatforeningen skal utforme de nærmere regler for god advokatskikk, og disse kan stadfestes av Kongen.

Komiteens merknader

       En forutsetning for å oppnå tillit og godt omdømme er at ordninger med tilsyns-, kontroll- og dispiplinærordninger fungerer godt. Komiteen vil peke på at advokater er viktige både for rettspleien og rettssikkerheten. Advokatene må i sitt virke følge regler og normer for yrkesutøvelsen som samler bred aksept.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til omlegging, som innebærer at kontroll- og tilsynssystemet for advokater blir uavhengig av den offentlige administrasjon og dermed ivaretar FNs menneskerettighetskommisjons grunnsetninger for likhet under rettshåndhevelse.

       Komiteen viser til at disiplinærsystemet, utover å behandle klager, også tar standpunkt i konflikter mellom advokater. Komiteen vil peke på at det kan være en fordel om disiplinærnemndas to representanter for hhv. forbruker- og næringsinteresser som skal oppnevnes av Kongen, har juridisk utdannelse.

5. Det øvrige tilsyn med advokater - Tilsynsrådets oppgaver

       Så vel departementet som Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører løpende tilsyn med advokater. En del oppgaver er delegert til fylkesmannen, bl.a. utsteding av advokatbevillinger. Vedtak om å nekte å utstede en advokatbevilling kan påklages til departementet. Michelsen-utvalget foreslår ikke noen endringer i denne ordningen, og svært få høringsinstanser har uttalt seg om det.

       Advokatforeningen foreslår at utstedelse av advokatbevillinger legges til Tilsynsrådet, noe Tilsynsrådet har sagt seg enig i. Departementet slutter seg til dette forslaget. Departementet mener det er hensiktsmessig at alle saker vedrørende det løpende tilsyn med advokater samles.

       I tillegg til å utstede advokatbevillinger utfører departementet og fylkesmannen en rekke andre oppgaver knyttet til rettshjelpsvirksomhet. Disse oppgavene skal fortsatt ligge i departementet etter Michelsen-utvalgets syn. Tilsynsrådet og Advokatforeningen foreslår imidlertid at oppgavene legges til Tilsynsrådet. Departementet peker på at det dreier seg om oppgaver som er knyttet til det løpende tilsyn med advokater, og som av samme grunn som når det gjelder advokatbevillinger, bør overføres til Tilsynsrådet. Departementet går derfor inn for denne løsningen. Tilsynsrådets oppgaver skal omfatte både advokater og andre som driver rettshjelpsvirksomhet.

       Departementet foreslår at forvaltningsloven skal gjelde for Tilsynsrådets virksomhet. Klageinstans vil være det overordnete tilsynsorgan, kalt Advokatbevillingsnemnden. Dersom noen Tilsynsrådet fører tilsyn med har opptrådt i strid med loven, vil Tilsynsrådet kunne meddele en irettesettelse eller advarsel. Rådet vil ha plikt til å innrapportere en sak til Advokatbevillingsnemnden der det mener det bør treffes vedtak om å tilbakekalle en advokatbevilling.

       Departementet mener at Tilsynsrådet og Advokatforeningen bør holdes klart atskilt, og at Tilsynsrådet bør organiseres slik at det selv kan utføre nødvendig sekretariatsarbeid. Tilsynsrådet ledes i dag av et styre med tre medlemmer, to oppnevnt av Advokatforeningen og ett av Justisdepartementet. Departementet foreslår at man fortsatt skal ha et styre på tre medlemmer, som oppnevnes av Kongen etter forslag fra Justisdepartementet. Det bør ledes av en advokat etter forslag fra Advokatforeningen. Ett medlem bør være statsautorisert revisor. Det lovfestes ikke kvalifikasjonskrav til det tredje medlemmet.

       Komiteen støtter departementets forslag til endringer.

6. Overordnet tilsynsmyndighet - Advokatbevillingsnemnden. Informasjonsutveksling

       Det er i dag Justisdepartementet som tilbakekaller advokatbevillinger og autorisasjoner som advokatfullmektig. Michelsen-utvalget foreslo at disiplinærnemnden burde gis kompetanse til å tilbakekalle advokatbevillinger og fullmektigautorisasjoner. Få høringsinstanser har uttalt seg til spørsmålet, men meningene var delte. Et flertall støttet likevel utvalgets forslag.

       Tilsynsrådet og Advokatforeningen har foreslått at kompetansen til å tilbakekalle advokatbevillinger og autorisasjoner legges til et overordnet tilsynsorgan. Departementet er enig i dette og foreslår at det opprettes et eget organ, Advokatbevillingsnemnden, som tillegges denne kompetansen. Advokatbevillingsnemnden skal også behandle andre saker der det er aktuelt å nedlegge forbud mot å drive advokat- eller rettshjelpvirksomhet eller på annen måte gripe inn i denne retten.

       Det foreslås at forvaltningsloven skal gjelde for nemndens virksomhet. Nærmere regler foreslås gitt av Kongen.

       Michelsen-utvalget har foreslått at adgangen til å fatte vedtak om at en advokats bevilling skal tre ut at kraft i forbindelse med at straffeforfølgning utvides. I dag kan bevillingen suspenderes først når en advokat kommer under offentlig tiltale for et lovbrudd som kan medføre tap av advokatbevillingen. Departementet foreslår at man skal kunne suspendere en advokats bevilling i slike saker fra det tidspunkt vedkommende er siktet.

       I dag kan departementets vedtak om å tilbakekalle en advokats bevilling bringes inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg som prøver alle sider av saken, også de skjønnsmessige. Michelsen-utvalget viser til at ordningen har virket tilfredsstillende. Behandlingen er imidlertid skriftlig, og offentlighet er ikke gjennomført. Utvalget foreslår at advokatene gis adgang til å kreve full ankebehandling i Høyesterett istedenfor behandling i kjæremålsutvalget.

       De fleste høringsinstansene som har uttalt seg om dette spørsmålet er negative til forslaget. Departementet er kommet til at det ikke er grunn til å opprettholde gjeldende særordning for advokater, og foreslår i stedet at de aktuelle vedtak skal kunne bringes inn for domstolene på vanlig måte. Domstolene skal kunne prøve alle sider av saken.

       Advokatbevillingsnemnden skal bestå av tre medlemmer, herunder lederen i Disiplinærnemnden og lederen i Tilsynsrådet. I tillegg foreslås oppnevnt en dommer som leder av nemnden.

       Taushetsplikten bør ikke være til hinder for at det utveksles nødvendig informasjon mellom de tre tilsynsorganene. Det foreslås at Kongen gis hjemmel til å gi regler om når Disiplinærnemnden plikter å rapportere til Tilsynsrådet, hvor det tas tilbørlig hensyn til personvernet. Reglene om taushetsplikt gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier at opplysningene holdes tilbake.

       Komiteen støtter departementets forslag til endringer.

7. Forvalterordningen for advokatvirksomhet

       Det er foretatt en utredning om lovgrunnlaget for å iverksette tiltak med hensyn til forvaltning og avvikling av advokatvirksomhet når en advokat dør, taper retten til å utøve virksomheten eller ikke er i stand til å drive virksomheten forsvarlig.

       I utredningen slås det fast at det i dag ikke er lovhjemmel for å sette en advokatvirksomhet under forvaltning uten vedkommendes samtykke. Det foreslås derfor at det innføres en lovhjemlet forvalterordning for advokatvirksomhet. Ingen av høringsinstansene har prinsipielle innvendinger mot en slik ordning. Departementet fremmer forslag i tråd med utredningen. Utredningen reiser også spørsmål om det bør etableres en forvalterordning for ikke-advokater som vil utøve rettshjelpvirksomhet. Departementet er kommet til at forvalterordningen foreløpig bare bør etableres for advokater.

       I utredningen foreslås det at kompetansen til å fatte vedtak om oppnevnelse av forvalter legges til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet med klageadgang til departementet. Departementet mener at klagebehandlingen bør skje i Advokatbevillingsnemnden i tråd med øvrige forslag i proposisjonen. I utredningen foreslås det at omkostningene dekkes av Tilsynsrådet med regress mot advokatvirksomheten. Finansdepartementet uttaler at utgiftene til forvaltningen i utgangspunktet bør dekkes av den enkelte advokatvirksomhet som settes under forvaltning, evt. av advokatens sikkerhetsstillelse. Departementet går inn for at Tilsynsrådet gjennom advokatenes årlige bidrag dekker utgiftene til ordningen. Dekning fra advokatenes sikkerhetsstillelse bør forbeholdes klienters tap. Tilsynsrådet har mulighet til å kreve refusjon av det bo som advokatvirksomheten inngår i.

       Det foreslås to vilkår for at advokatvirksomheten kan settes under forvaltning. For det første må det foreligge en situasjon hvor advokatvirksomheten ikke utøves på en forsvarlig måte. For det annet må forvaltningen være nødvendig for å avverge tap for klientene. Høringsinstansene har ikke uttalt seg i særlig utstrekning om de nærmere vilkår for forvaltning og avvikling. Advokatforeningen går inn for at forvaltning skal kunne besluttes også uten at advokatvirksomheten nødvendigvis avvikles. Departementet er enig i dette. Ved sykdom eller alvorligere sosiale problemer av forbigående art kan det være behov for å yte advokaten assistanse midlertidig. Det skal ikke være automatikk i avvikling annet enn der advokaten er død eller bevillingen er tilbakekalt, frakjent eller fradømt.

       Forvalteren skal bringe oversikt over virksomhetens løpende saker med sikte på å få foretatt nødvendige handlinger for at klientene ikke skal bli påført rettstap. Forvalteren skal også avklare om det foreligger forhold som kan gi grunn for administrative eller strafferettslige tiltak og i så fall underrette Tilsynsrådet. Nærmere regler om forvalterens oppgaver bør fastsettes i forskrift.

       Komiteen støtter departementets forslag til endringer.

8. Opplysningsplikt for sikkerhetsstillere for advokater

       Ved en lovendring i 1991 ble det innført nye regler om plikt for advokater til å stille sikkerhet for det erstatningsansvar vedkommende kunne pådra seg under utøvelsen av sin virksomhet. Departementet foreslår at det innføres opplysningsplikt for advokaters sikkerhetsstillere. Sikkerhetsstillerne vil normalt ha taushetsplikt om advokatenes ansvarsforhold, men departementet mener de bør kunne pålegges å gi opplysninger til Tilsynsrådet. Et flertall av høringsinstansene har ikke innvendinger til forslaget. Advokatforeningen mener at opplysningsplikten bør begrenses til de mer alvorlige tilfeller. Departementet mener at det ikke er fremkommet avgjørende grunner mot å innføre en opplysningsplikt, og foreslår at Kongen gis hjemmel til å fastsette forskrift om slik plikt. Hjemmelen omfatter bare opplysninger fra sikkerhetsstillere om skadetilfelle som omfattes av reglene i domstolloven § 222. Tilsvarende opplysningsplikt pålegges den som stiller sikkerhet for andre rettshjelpere enn advokater.

Komiteens merknader

       Komiteen mener det bør settes krav om at det allerede skal være oppstått forhold av disiplinær- eller tilsynsmessig karakter før det innhentes tilleggsopplysninger fra sikkerhetsstiller. Det må tas nødvendig hensyn til advokaters rettssikkerhet i forskriftene, slik at det kreves en konkret foranledning for at opplysninger skal gis ut. Antallet skader og skadeårsaker som f.eks. formuesforbrytelser må etter komiteens mening være avgjørende faktorer når meropplysninger skal kunne kreves.

9. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Opprettelsen av de nye instansene vil medføre en ressursbesparelse hos fylkesmennene og i departementet på til sammen ca to årsverk.

       De samlede kostnader ved de nye instansene vil ligge i størrelsesorden 5,6 mill. kroner pr. år. Kostnadene foreslås dekket av de praktiserende advokater. For å innbringe 5,6 mill. kroner må det samlede årlige bidrag settes til 1.600 kroner for hver advokat, dvs. en økning på 100 kroner i forhold til bidraget i 1995. Det foreslås at Kongen gis myndighet til å fastsette de årlige bidrag til Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden. Advokatbevillingsnemndens utgifter dekkes av Tilsynsrådet. Kongen gis også hjemmel for å kunne pålegge andre rettshjelpere enn advokater å betale bidrag til Tilsynsrådet.

       Forslag om å innføre adgang til å sette i verk forvaltning av advokaters virksomhet vil medføre utgifter først og fremst til godtgjørelse av forvalteren. Disse foreslås dekket av Tilsynsrådet.

10. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 13 august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

Kapittel 11 avsnitt I og II skal lyde:

§ 218

       Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.

       Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak:

       Den som yter rettshjelp etter annet ledd, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.

       Den som yter rettshjelp etter annet ledd kan ikke yte rettshjelp under rettergang med mindre vedkommende har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i medhold av lov eller etter særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak.

       Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten. Fjerde ledd gjelder tilsvarende.

       Rettshjelp kan dessuten ytes av stat og kommune.

§ 219

       Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr 1, 3, 4 og 5 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr 3 og 5 kan det stilles vilkår og begrensninger.

       Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold av § 218 annet ledd nr 1, 3 og 5, jf § 225. Kongen kan gi forskrift om plikt for den som utøver slik rettshjelpvirksomhet, til å holde Tilsynsrådet orientert om virksomheten. Kongen kan videre bestemme at den som utøver slik virksomhet skal betale bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr 3 og 5, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.

§ 220

       Bevilling til å drive advokatvirksomhet gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

       For å få tillatelse til å være advokat ved andre retter enn Høyesterett må søkeren godtgjøre:

       Som oppfyllelse av praksiskravet i nr 2 kan departementet ved forskrift eller Tilsynsrådet i enkelttilfeller fullt ut eller for en del godkjenne annen juridisk virksomhet. Kongen kan ved forskrift gi regler om prosedyreerfaring som vilkår for at praksis som nevnt i nr 2 bokstav a skal medregnes.

       Kongen kan ved forskrift fastsette at gjennomføring av et kurs i emner av særlig betydning for advokatvirksomhet skal være et vilkår for advokatbevilling. Kongen gir nærmere regler om kursets innhold og gjennomføring.

       Advokatbevilling kan bare gis til personer som har fylt 20 år og som godtgjør ved politiattest at de har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at advokatbevillingen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere advokatbevilling kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 2 til 4, må ny bevilling ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden.

       Kongen kan ved forskrift gi regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av en tilsvarende rett i utlandet.

§ 221

       For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett må søkeren godtgjøre:

       Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts formann erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker, derav minst en sivil sak for den ankende part. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat.

       Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes av alle de høyesterettsdommere som har vært med i pådømmelsen av de saker søkeren har utført. Bevitnelse om at prøven er bestått, utferdiges av Høyesteretts formann. Den søker som ikke består prøven, kan ikke få adgang til å avlegge ny prøve før to år er gått fra rettens avgjørelse. Mer enn to ganger kan ingen avlegge prøve.

§ 222

       Den som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av advokatvirksomheten. Sikkerheten hefter ikke for ansvar som advokaten etter bestemmelse i eller i medhold av lov har stilt annen sikkerhet for.

       Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen kan ved forskrift frita advokater som er ansatt i stat eller kommune og som bare utfører oppdrag for sin arbeidsgiver, fra plikten til å stille sikkerhet.

       Kongen kan gi regler om sikkerhetsstillelse for utenlandsk advokat som nyttes som prosessfullmektig eller forsvarer her i riket.

§ 223

       Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett eller ved hovedforhandling for lagmannsrett med mindre vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett.

       Autorisasjon gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at autorisasjonen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere autorisasjon kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 4, jf femte ledd, må ny autorisasjon ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden.

§ 224

       Advokatvirksomhet skal utøves i samsvar med god advokatskikk. Det hører til kravet om god advokatskikk blant annet at advokatvirksomhet skal utøves grundig, samvittighetsfullt og i overensstemmelse med hva berettigede hensyn til klientenes tarv tilsier, og at oppdrag skal utføres tilstrekkelig hurtig.

       Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan stadfestes av Kongen og har i så fall virkning som forskrift.

       Kongen kan gi forskrift om kontroll med at advokatvirksomhet drives i samsvar med lov og god advokatskikk. Kongen kan også gi forskrift om behandlingen av betrodde midler. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

§ 225

       Tilsyn med advokaters virksomhet føres av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet fører også tilsyn med selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

       Tilsynsrådet ledes av et styre på tre medlemmer. Styrets leder skal være en advokat. Et medlem skal være statsautorisert revisor. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.

       Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har opptrådt i strid med denne eller annen lov, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en advarsel. Finner Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 219 tredje ledd eller § 230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.

       Avgjørelser truffet av Tilsynsrådet etter §§ 218, 220, 221, 223, 228 eller 233 eller etter forskrift gitt i medhold av § 219 første ledd tredje punktum, § 220 femte ledd eller § 235 annet ledd, og som er til ugunst for den det retter seg mot, kan påklages til Advokatbevillingsnemnden. For øvrig kan avgjørelser truffet av Tilsynsrådet ikke påklages.

       Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn plikter å betale bidrag til Tilsynsrådet. Kongen fastsetter bidragets størrelse. Kongen kan dessuten fastsette at selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a, skal betale eget bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Kongen kan gi forskrift om plikt for advokater til å holde Tilsynsrådet orientert om advokatvirksomheten. Kongen kan også gi forskrift om plikt for advokater til å stille sine bøker og forretningspapirer til disposisjon for og gi opplysninger til Tilsynsrådet. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

       Kongen gir nærmere regler om Tilsynsrådets virksomhet og administrasjon.

       Forvaltningsloven gjelder for Tilsynsrådets virksomhet.

§ 226

       Advokatbevillingsnemnden skal bestå av tre medlemmer. Lederen skal være en dommer. Lederen med varamedlem oppnevnes av Kongen. De øvrige medlemmene er lederen av Tilsynsrådets styre og lederen for Disiplinærnemnden.

       Advokatbevillingsnemnden avgjør saker etter § 219 tredje ledd og § 230 etter forslag fra Tilsynsrådet eller Disiplinærnemnden. Dersom Advokatbevillingsnemnden ikke tar forslaget til følge, kan den i stedet meddele vedkommende en irettesettelse eller en advarsel. Nemnden er dessuten klageinstans for avgjørelser truffet av Tilsynsrådet som nevnt i § 225 fjerde ledd. Avgjørelser truffet av Advokatbevillingsnemnden kan ikke påklages.

       Om habilitet for medlemmene av Advokatbevillingsnemnden gjelder domstolloven § 106 og § 108. § 225 syvende og åttende ledd gjelder tilsvarende. Nemndens utgifter dekkes av Tilsynsrådet.

§ 227

       Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves av Disiplinærnemnden. Disiplinærnemnden skal bestå av fem medlemmer: en dommer som leder, to advokater og to medlemmer som ikke er advokater eller dommere. Medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.

       Om habilitet for medlemmene av disiplinærnemnden gjelder domstolloven § 106 og § 108. Om taushetsplikt for nemndens medlemmer og andre som utfører arbeid eller tjeneste for nemnden gjelder forvaltningsloven § 13 tilsvarende.

       Klager over at en advokat har opptrådt i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller annen lov, kan bringes inn for Disiplinærnemnden. En advokat som har opptrådt i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller annen lov, meddeles en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan vedkommende meddeles en advarsel. Finner nemnden at det bør treffes vedtak etter § 230, fremmer den forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.

       Dersom nemnden finner at en advokat har krevd et for høyt salær, fastsetter den hva som er et rimelig og nødvendig salær. Nemnden kan pålegge en advokat som har mottatt for høyt salær, å betale det overskytende tilbake. Dersom en klage fører frem, kan nemnden pålegge advokaten å erstatte klagerens saksomkostninger for nemnden. Pålegg etter dette ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Kongen gir nærmere regler om Disiplinærnemndens virksomhet og administrasjon og om behandlingen av disiplinærsaker. Kongen kan gi regler om rett for nemnden til å kreve at en klage først blir behandlet i eventuelle andre disiplinærorganer. Kongen kan videre gi regler om avvisning av saker fra Disiplinærnemnden samt om rapporteringsplikt for Disiplinærnemnden til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

       Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn, plikter å betale bidrag til Disiplinærnemnden. Kongen fastsetter bidragets størrelse. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Disiplinærnemndens vedtak kan ikke påklages.

§ 228

       Dersom en advokats advokatvirksomhet ikke blir forvaltet eller avviklet på annen betryggende måte, og det er nødvendig for å avverge skade eller tap for virksomhetens klienter, kan Tilsynsrådet oppnevne en annen advokat som forvalter for virksomheten dersom:

§ 229

       Embetsmenn i dømmende stilling, rettsskrivere og fylkesmenn, fullmektiger og betjenter hos dem og tjenestemenn ved påtalemyndigheten og politiet kan ikke utøve advokatvirksomhet. Første punktum gjelder ikke advokater som er oppnevnt til tjeneste i en sådan stilling for kortere tid eller i en enkelt sak. Kongen bestemmer om noen annen offentlig tjeneste skal være til hinder for å utøve advokatvirksomhet.

       En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig eller forsvarer når vedkommendes ektefelle eller forlovede eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller som eneste rettskyndige dommer i retten. Første punktum gjelder ikke når advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.

§ 230

       Advokatbevillingsnemnden kan kalle tilbake en advokatbevilling dersom advokaten:

       Vedtak etter første punktum kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken. Tvistemålsloven kapittel 30 gjelder for søksmålet. Retten kan beslutte at vedtaket ikke skal ha virkning før det er avsagt dom eller endelig dom foreligger.

       Blir en advokat satt under vergemål, eller kommer vedkommendes bo under konkursbehandling, trer advokatbevillingen ut av kraft inntil vergemålet blir opphevet eller inntil gjelden blir ordnet ved full betaling, ettergiing eller oppfylt akkord eller faller bort på annen måte. Når advokatens konkurs ikke er voldt ved et forhold som nevnt i første ledd nr 1, kan Advokatbevillingsnemnden etter søknad gi advokaten rett til å nytte advokatbevillingen trass i konkursen.

       En advokat som på grunn av sinnssykdom eller sjelelig svekkelse er uskikket til å utøve advokatvirksomhet, kan frakjennes sin advokatbevilling ved dom. Beslutning om saksanlegg treffes av Advokatbevillingsnemnden. Nemnden kan beslutte at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort. En advokat som er fradømt sin advokatbevilling etter første punktum, har krav på ny bevilling når vedkommende søker om det og på betryggende måte godtgjør at det ikke lenger foreligger forhold som nevnt i første punktum.

       Blir en advokat siktet for en forbrytelse eller forseelse som kan medføre tap av advokatbevilling, kan Advokatbevillingsnemnden bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.

       Bestemmelsene i første ledd nr 1 og 4 og annet punktum samt fjerde ledd gjelder tilsvarende for autorisasjon som advokatfullmektig.

§ 233 fjerde ledd skal lyde:

       Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan i særlige tilfeller tillate at advokatvirksomhet organiseres på andre måter enn nevnt i § 231 første ledd. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.

§ 234 annet ledd bokstav a skal lyde:

II.

I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)

skal § 273 nr. 6 lyde:

III.

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser