Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny G. Hovig, Rita Tveiten og Tom Thoresen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Børre Rognlien, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Arve Lønnum, har merket seg at proposisjonen er delt i to deler. Første del omhandler konkrete endringsforslag til valgloven. Andre del drøfter i meldings form en del andre spørsmål. Komiteen følger den samme oppdeling i denne innstilling.

1. Endringer i valgloven

       Komiteen viser til at departementet foreslår endringer og presiseringer når det gjelder frister og manntallsføring av utenlandsboende nordmenn.

       Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen i § 5 tredje ledd nytt sjette punktum viser komiteen til at den gjeldende § 5 femte ledd første punktum bestemmer at stemmeberettigede bosatt utenfor riket skal manntallsføres i den kommunen hvor de sist var folkeregistrert. I samråd med departementet foreslår komiteen derfor at den foreslåtte § 5 tredje ledd nytt sjette punktum utgår. Som følge av dette blir det foreslåtte nye sjuende punktum i § 5 tredje ledd plassert i femte ledd, som nytt tredje punktum.

       Komiteen slutter seg for øvrig til departementets forslag.

       Registrerte partier som stiller til valg i valgkretsen har i dag krav på et gratis eksemplar av valgmanntallet. Departementet foreslår at dette utvides til også å gjelde lokale grupper som stiller til valg. Komiteen er enig i dette, og slutter seg til de prosedyrer for ut- og innlevering av valgmanntallet som departementet foreslår.

       Departementet foreslår at det antall underskrifter som kreves for å registrere et politisk parti heves fra 5.000 til 10.000.

       Komiteen viser til at hensikten med en slik grense har som siktemål å sørge for at et nytt parti i utgangspunktet har en viss tilslutning og støtte hos velgerne. Komiteen har merket seg at departementet drøfter ulike argumenter som kan anføres for og imot å heve denne grensen. Blant det som taler for er faren for en oppsplitting av partifloraen og større problemer med å skaffe styringsdyktige flertall i folkevalgte organer. Dette kan minske interessen for valg, og være en fare for demokratiet på sikt. På den annen side må det utvises varsomhet med at etablerte partier stenger andre ute, eller at offentlige myndigheter reduserer velgernes valg.

       Komiteen er enig i denne problemstillingen, og dermed også i at det bør være en grense for å registrere et parti. Komiteen er videre enig i at denne grensen bør være et fast tall som slås fast i valgloven.

       Komiteen mener imidlertid at det er begrenset i hvor høy grad man bør og kan redusere ulempene ved en for sterk oppsplitting av partifloraen ved å heve registreringsgrensen, og viser dessuten til at denne ble hevet fra 3.000 til 5.000 så seint som i 1991.

       Etter en samlet vurdering vil derfor komiteen ikke støtte å heve denne grensen nå, og foreslår at § 17 ikke endres på dette punkt.

       Komiteen slutter seg til forslagene når det gjelder navneendringer og sammenslutningen av partier.

       Komiteen er enig med departementet i at det må være partienes sentrale organisasjoner som avgjør hvilke lokale ledd som er berettiget til å representere partiet, og slutter seg til de foreslåtte endringene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, slutter seg til utvidelsen av utenlandske statsborgeres rett og plikt til å være medlemmer av stemmestyrene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet er tilhenger av at bare norske statsborgere gis stemmerett ved norske valg, og vil følgelig også gå imot at utenlandske statsborgere gis adgang til å sitte i stemmestyrene.

       Komiteen viser til at departementet drøfter åpningstidene i valglokalene, bl.a. på bakgrunn av merknader fra Stortingets fullmaktskomité i forbindelse med stortingsvalget i 1993. Særlig to forhold ble da trukket fram som problematiske. Det ene var at lovens minimumsåpning på fem timer kunne skape vanskeligheter for yrkesaktive. Det andre var at ulike åpningstider kunne skape forvirring hos velgerne, f.eks. i nabokommuner. Departementet er kommet til at det ikke vil foreslå å innsnevre den lokale friheten på dette felt. Men departementet foreslår en lovbestemt stengetid på seinest kl. 21 på mandag. Dette begrunnes med forslaget om å forby offentliggjøring av resultater og valgdagsmålinger så lenge valglokalene er åpne.

       Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag, men antar at departementet løpende vurderer eventuelle problemer som måtte oppstå ved ulike eller korte åpningstider.

       Komiteen er enig i endringen når det gjelder behandling av stemmeurner for forhåndsstemmer.

       Komiteen er enig med departementet i at det ikke bør åpnes for at opplysninger om at en velger anses som utilregnelig føres andre steder enn på omslagskonvoluttene.

       Komiteen viser til at spørsmål om såkalte « valgdagsmålinger » ble drøftet i forbindelse med loven om folkeavstemming om EU. Dette ble gjort på bakgrunn av erfaringene fra andre land, og fra stortingsvalget i 1993. Resultatet av denne drøftingen ble at det ved folkeavstemmingen ble forbud mot å offentliggjøre slike målinger mens stemmelokalene var åpne, og det var forbud mot å foreta målinger i eller i tilknytning til valglokalene. Departementet foreslår nå tilsvarende bestemmelser i valgloven. Komiteen har merket seg at dette støttes av et stort flertall av høringsinstansene. Imidlertid protesteres det fra bl.a. presse og kringkasting, som mener at dette bør prøves mot ytringsfriheten i Grunnlovens § 100.

       Komiteen mener at det bør vises stor varsomhet med å tillate aktiviteter som kan forstyrre ro, orden og verdighet rundt selve valghandlingen, eller som på denne måten kan påvirke selve valgresultatet. Komiteen vil særlig peke på at slike aktiviteter kan forstyrre eller forvirre velgere, og at offentliggjøring av « tendenser » mens valget pågår på avgjørende måte kan påvirke mange velgeres adferd. Komiteen ser slike hensyn som viktigere enn den beskjedne innskrenking av mulighetene til offentlig rapportering av velgernes adferd mens valghandlingen pågår, og kan vanskelig se at dette er en innskrenkning av ytringsfriheten i Grunnlovens forstand. Komiteen slutter seg derfor til departementets vurderinger og forslag.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er ikke enig i at valgdagsmålinger vil forstyrre, eller redusere, verdigheten rundt valghandlingen. Dette medlem mener at opptak og offentliggjøring av meningsmålinger er et naturlig element i et demokrati og at dette ikke står i en annen stilling på valgdagen. Dette medlem mener departementets forslag kolliderer med ytringsfriheten. Dette medlem merket seg at forbudets forhold til Grunnlovens § 100 ikke synes nærmere vurdert.

       Komiteen er enig i forslagene til valgstyrets kompetanse til å regulere aktiviteten nær valglokalene, og til kravet til trykte stemmesedler og utlegging av stemmesedler i valglokalene.

       Når det gjelder vraking av stemmesedler blir det i proposisjonen foreslått at henvisningen i § 45 første ledd første punktum til § 44 nr. 1 blir opphevet som overflødig. Komiteen viser til at den nåværende henvisningen i § 45 til § 44 nr. 1 medfører at stemmeseddelkonvolutten med innhold skal vrakes såfremt kravene i § 44 nr. 1 ikke blir oppfylt. Proposisjonens forslag på dette punktet ville medføre at loven ikke ville få noen egen bestemmelse om at vraking skal skje hvis stemmeseddelkonvolutten ikke oppfyller lovens krav. I samråd med departementet vil komiteen derfor foreslå at lovens § 45 første ledd gis følgende utforming:

       Nytt første punktum skal lyde:

       « Stemmegivningen skal vrakes dersom bestemmelsene i § 44 nr. 1 ikke er iakttatt. »

       Nåværende første punktum blir nytt annet punktum, med den ordlyd som er foreslått i proposisjonen.

       Nåværende annet punktum, nytt tredje punktum og fjerde punktum (nåværende tredje punktum) blir nye tredje, fjerde og femte punktum.

       Komiteen er for øvrig enig i forslagene vedrørende prøving, forkasting m.v. av stemmesedler.

       Komiteen viser til at den i forbindelse med gjennomgangen av folkeavstemmingen om EU, etterlyste et system for at fylkesvalgstyrene skal føre en oversikt over forkastede stemmer. Komiteen er tilfreds med at departementet nå foreslår å føre dette inn i loven.

       Komiteen slutter seg til de prinsippene departementet foreslår for bruk av valgmanntallet for andre formål enn valg.

2. Enkelte andre spørsmål

2.1. Forsøk med bruk av EDB ved avkryssing av manntallet

       Komiteen viser til at det ble gjort forsøk med elektronisk manntallsavkryssing ved stortingsvalget i 1993 i Oslo og Bergen. Begge steder oppsto det problemer. I Oslo var problemene betydelige. På bakgrunn av de evalueringene som er gjort av disse forsøkene, uttrykker departementet stor skepsis til såvel nytteverdi som ressurssparing og sikkerhet ved systemene. I tillegg kommer at problemene i Oslo kan ha skapt mistillit hos mange velgere om selve valgavviklingen. På dette grunnlag foreslår departementet at det ikke skal gis adgang til slike forsøk ved valget i 1995. Komiteen er enig i dette. Komiteen vil likevel anta at systemer med elektronisk manntallsavkryssing kan gi fordeler ved bedre systemer, ikke minst i større kommuner.

       Komiteen mener derfor at det bør være anledning til å tillate slike forsøk ved seinere valg, om det utvikles systemer som anses hensiktsmessige og sikre nok.

2.2. EDB-baserte valgoppgjørssystemer

       Departementet foreslår at det må kunne godkjennes flere systemer for valgoppgjør, bl.a. basert på lokale behov, så lenge de tilfredsstiller de grunnleggende kravene. Komiteen er enig i dette.

2.3. Økonomisk støtte til NTB til innsamling og tilretteleggelse av valgresultatet

       Komiteen viser til at kommunene rapporterer valgresultatene til NTB, som i samarbeid med IBM utarbeider prognoser for valgresultatet, som så tilbys til NRK og avisene. Departementet understreker at dette ikke er en del av det offisielle valgoppgjøret, og derfor må betraktes som ren nyhetsformidling. Komiteen viser videre til at det har vært gitt statlig støtte til dette til NTB fra 1981, og at tilskuddet har økt fra 700.000 kroner i 1981 til 6,6 mill. kroner i 1993. NRK og NTB mener at slik tilretteleggelse må være et statlig ansvar.

       Departementet drøfter flere muligheter for hvordan dette bør løses, bl.a. mulighetene til å sette et tak for tilskuddet, og å åpne for konkurranse mellom flere firmaer for tilretteleggelse av valgresultatet. Departementet ønsker å vurdere dette nærmere, og anser at endringer ikke kan settes i verk før tidligst ved valget i 1997.

       Komiteen er prinsipielt enig i at dette dreier seg om nyhetsformidling og ikke om det offisielle valgoppgjøret. Videre er komiteen enig i at det derfor kan være aktuelt med konkurranse på dette området, og at de selskapene som tilbyr dette i sin alminnelige nyhetsformidling bør bære i hvert fall en del av utgiftene selv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil likevel peke på at de valgprognosene som produseres gjennom valgnatten og den nærmeste tiden etterpå har betydelig offentlig interesse, og trolig bidrar til å fremme interessen for selve valget og politikk i sin alminnelighet.

       Komiteens flertall mener derfor at det bør gis offentlig støtte til innsamling, bearbeidelse og distribusjon av dette materialet, og slutter seg til at departementet vurderer disse spørsmålene nærmere.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at NTBs virksomhet på dette området er nyhetsformidling, og mener derfor at statlig støtte til denne virksomheten bør avvikles.

2.4. Kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene

       Komiteen viser til at kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene falt fra 31,2 % i 1987 til 28,5 % i 1991, og at dette representerte et brudd i en langsiktig trend. Dette har ført til krav om å endre valgloven for å bedre kvinnerepresentasjonen. Departementet har fått foretatt en analyse av velgernes rettinger på listene ved valget i 1991, som bl.a. viser at disse bidro til å svekke kvinneandelen. Departementet viser til flere mulige metoder til å trygge kvinnerepresentasjonen, bl.a. ved å redusere velgernes mulighet til å endre på listene eller å foreta et kvotert valgoppgjør. Departementet viser imidlertid til at det kan være en konflikt mellom dette og velgernes reelle innflytelse på personsammensetningen i kommunestyret. Departementet ønsker ikke å foreslå endringer på dette området før erfaringer er høstet med de nye reglene om kjønnskvotering i kommuneloven, og med kommunestyrevalget i 1995. Dette har støtte fra Barne- og familiedepartementet, Likestillingsrådet og Likestillingsombudet.

       Komiteen er enig med departementet i at det er viktig å legge til rette for å oppnå en mer balansert kjønnssammensetning i kommunestyrene, og mener at departementet må vurdere tiltak for dette nærmere når resultatet av kommunevalget i 1995 foreligger.

2.5. Innføring av poststemming?

       Komiteen viser til at det under Odelstingsbehandlingen av loven om folkeavstemming om EU ble foreslått at Regjeringen skulle fremme forslag om å innføre poststemming. Forslaget ble oversendt Stortinget, som sendte det til Regjeringen uten realitetsavstemming. Komiteen viser videre til at poststemming ble foreslått av Valglovutvalget av 1980 (NOU 1982:6), men at dette da ikke ble fulgt opp av departementet, noe som ble enstemmig bifalt av Odelstinget og Lagtinget.

       Departementet drøfter ulike former for poststemming og redegjør for situasjonen i våre naboland. I Sverige og Finland blir f.eks. et betydelig antall stemmer avgitt ved postkontorene. Postverket uttaler til departementet 14. oktober 1994 at det teoretisk vil kunne påta seg avviklingen av poststemming ved kommunevalget i 1995, om det kan starte planleggingen ved årsskiftet. Postverket antyder en grunnpris på 16 mill. kroner for dette.

       Departementet ønsker i tillegg å se poststemming i sammenheng med øvrige endringer i valgavviklingen, bl.a. spørsmålet om å gjøre forhåndsstemmene endelige.

       Departementet mener at det bør arbeides videre med spørsmålet med forhåndsstemming via Postverket, men viser til at det ikke vil være mulig med en så omfattende endring ved valget i 1995. Departementet mener dessuten at en slik endring eventuelt først bør prøves ved et stortingsvalg, og viser til at valget i 1997 da er første praktiske mulighet.

       Komiteen er enig i at disse spørsmålene vurderes nærmere fram mot stortingsvalget i 1997, og viser til at spørsmålet om å gjøre forhåndsstemmene endelige også ble reist i forbindelse med komiteens gjennomgang av folkeavstemmingen om EU.

       Komiteen viser i denne sammenheng til at et system med poststemmer har hatt betydelig suksess i våre naboland, og at det må antas å bedre velgernes mulighet til å avgi stemme. På den annen side vil dette, evt. sammen med å gjøre forhåndsstemmingen endelig, bidra til å trekke valghandlingen ut i tid.

       Komiteen antar at disse momentene må bli undergitt en grundig vurdering, sammen med de sikkerhets- og kostnadsmessige sidene ved å innføre poststemming.

2.6. Grovtelling og fintelling ved valg

       Valgloven fastslår i dag at både grovtelling og fintelling skal skje ved alle valg. Særlig ved kommunevalg er fintellingen viktig, da den ofte får avgjørende betydning for kommunestyrets sammensetning, bl.a. personsammensetningen. Imidlertid tyder opplysninger til departementet på at flere kommuner ikke anser fintelling som nødvendig ved stortingsvalg. Departementet drøfter om kravet om to opptellinger bør opprettholdes ved stortings- og fylkestingsvalg, og anfører en del argumenter som her veier tungt i begge retninger. Departementet ønsker å vurdere dette nærmere, og bl.a. foreta en høringsrunde blant kommunene.

       Komiteen slutter seg til at dette vurderes nærmere. Komiteen vil likevel anbefale at det bør være et ensartet system for dette for alle kommuner, og at det overordnede hensyn må være at valgoppgjøret blir så sikkert og korrekt som mulig.

2.7. Forhåndsstemming utenriks

       Valgloven fastslår at nordmenn bosatt i utlandet har stemmerett, så lenge de er norske statsborgere og har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge. Ved utenlandsopphold under 10 år skjer manntallsføringen automatisk, ved lengre utenlandsopphold etter søknad.

       Departementet viser til at opptaket av utenlandsstemmer er svært ressurskrevende, og at en undersøkelse av valget i 1993 viste at deltakelsen var svært lav. Departementet ønsker å gjøre en tilsvarende undersøkelse av valget i 1995, og på bakgrunn av denne vurdere om opplegget for forhåndsstemming i utlandet kan gjøres mindre ressurskrevende. Departementet ønsker i denne forbindelse også å vurdere enkelte andre forhold, bl.a. spørsmålet om 10-års grensen for automatisk manntallsføring bør opprettholdes.

       Komiteen er enig i at valget i 1995 blir undersøkt med sikte på å gjøre opplegget for forhåndsstemming i utlandet mindre ressurskrevende.

       Komiteen vil imidlertid understreke at dette ikke bør føre til at norske statsborgere som har stemmerett i dag, i praksis får betydelige problemer med å få avgitt stemme.

       Komiteen har merket seg de innvendingene som departementet anfører mot å oppheve 10-årsgrensen i sitt brev til komiteen av 19. mai 1995, men mener at også dette spørsmålet bør vurderes nærmere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mener det er viktig for et demokratisk land som vårt at stemmerettsmessig likestilling sikres mellom alle nordmenn i utlandet. Flertallet ber Regjeringen vurdere dette spørsmålet nærmere med sikte på å gjennomføre eventuelle endringer fra og med valget i 1997.