Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke at Statens lånekasse for utdanning ikke skal fungere som en alminnelig bank. Lånekassens oppgave er å bidra til å sikre lik rett til utdanning uavhengig av sosial bakgrunn. Derfor må tilbakebetalingsordningene ha en sosial profil som sikrer at de som har økonomiske problemer, har ordninger som gir dem mulighet til å betjene lånene sine. Flertallet kjenner til at mange av dem som er i inkassokø i dag, ikke kjenner til rettighetene de har for å få lettelser. Flertallet forutsetter at informasjonen blir bedre på dette punkt, og at Lånekassen inntar en aktiv rolle i å undersøke hvorvidt låntakerne har rett til lettelser.

       Komiteens medlem, representanten Christiansen, vil primært vise til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor dette medlem legger vekt på at Lånekassen bør fungere som en vanlig bank og at all støtte til studentene bør gis i form av stipend. Innenfor dagens subsidieramme vil dette medføre en sterk økning av utdanningsstipendet.

Antall terminforfall

       Komiteen mener det er viktig at Lånekassen har tilbakebetalingsordninger som sikrer at den har mulighet til å få inn det som er utestående. En viktig grunn til at mange får problemer med å betjene gjelden sin, kan etter komiteens mening være at det enkelte avdrag blir for stort. Dagens ordning med halvårlige innbetalinger vil gi store innbetalinger selv på små lån.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også bemerke at Lånekassens høye rentenivå virker inn på folks betalingsevne og må tas i betraktning når det gjelder spørsmålet om mislighold av lån. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, går inn for å innføre 4 årlige terminforfall. Flertallet ville se positive sider ved at antallet terminforfall kunne gjøres frivillig, men dette ville kreve en individuell avtale mellom Lånekassen og den enkelte låntaker, noe som vil kunne føre til administrative kostnader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen er enig i at normalordningen bør være 4 terminforfall pr. år, men vil likevel fastholde at den enkelte låntaker etter avtale med Lånekassen også bør kunne velge halvårlige terminforfall som i dag. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Komiteen forutsetter at det vil være mulig å betale oftere eller med større beløp enn det blir angitt i betalingsplanen for dem som ønsker det.

       Komiteen mener en økning av antall terminforfall vil kunne ha positive virkninger, men vil understreke at en slik økning av antall terminer ikke må fremstå som en måte å øke statens gebyrinntekter på. Komiteen mener derfor at økning av antall terminer ikke må medføre en automatisk økning av gebyrinntektene.

Betalingspause og lavtermin

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, støtter en nedkorting av betalingspausen og bortfall av lavtermin. Dagens ordning fører til at gjelden øker uforholdsmessig mye før nedbetalingen kan starte.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil imidlertid understreke at disse endringene forutsetter at man får ut mer informasjon om INTB-ordningen for å gi dem som har svak økonomi en mulighet til å redusere innbetalingene. Denne ordningen er mer treffsikker da den prioriterer kunder som har et reelt behov for lettelser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det gjennom avtale mellom låntagere og Lånekassen også bør være mulig å starte med tilbakebetaling av lånet tidligere enn ved utløpet av betalingspausen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil i tråd med sine respektive tidligere forslag mht. inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB), foreslå at § 8 første ledd, 3. og 5. punktum utgår.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) hvor disse medlemmer foreslo en alternativ tilbakebetalingsplan med lavtermin, mellomtermin og høytermin, og at låntagerne kunne velge mellom denne alternative tilbakebetalingsplanen og en tilbakebetalingsplan uten lavterminbeløp etter annuitetsprinsippet.

       Disse medlemmer konstaterer at departementet ikke har vurdert dette nærmere, men foreslår endring av § 8 som innebærer at alle lån heretter som hovedregel skal tilbakebetales etter annuitetsprinsippet. Disse medlemmer vil fastholde sitt forslag fra Innst.S.nr.101 (1993-1994), og foreslår slikt tillegg til § 8 første ledd, 2. punktum: « ...eller etter et betalingssystem med lavtermin, mellomtermin og høytermin ».

       Disse medlemmer viser videre til at Høyre har gått mot innføring av en ordning med inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB), og viser til at Høyres forslag om å innføre en alternativ tilbakebetalingsordning med mellomtermin er en bedre løsning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994), der dette medlem gikk imot å redusere betalingspausen til 9 måneder og å avvikle ordningen med lavtermin de første tre årene. Dette medlem vil understreke at mange har svært dårlig betalingsevne etter at utdanningen er ferdig. Dette medlem viser til at selv om vi ikke har høy akademikerarbeidsledighet i Norge, tar det som oftest noen måneder før kandidatene har fått jobb. For enkelte utdanningsgrupper er gjennomsnittet 6 måneder etter eksamen. Det sier seg derfor selv at svært mange vil komme dårlig ut allerede i starten av et tilbakebetalingsløp. Dette medlem vil også gå imot forslag om å fjerne lavtermin de første 3 årene i tilbakebetalingsfasen.

       Dette medlem viser for øvrig til merknader i Innst.S.nr.101 (1993-1994) om å innføre en forenklet og forbedret obligatorisk inntektsavhengig tilbakebetaling (IATB). En slik modell ville gjort det vesentlig lettere å betjene tilbakebetalingen, spesielt for kandidater med stor lånebelastning.

Innkreving ved mislighold

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, støtter departementets forslag om å overføre innkrevingen av misligholdt utdanningslån til Statens innkrevningssentral (SI). Flertallet viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994), hvor flertallet uttaler følgende:

« Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, ser derfor fordeler ved at det gis anledning for Lånekassen til å oppta forhandlinger utenfor gjeldsordningsloven, dvs. før debitor har tatt kontakt med namsmannen med sikte på å komme inn under loven, for å finne frivillige løsninger der det kan begrense Lånekassens tap. »

       På bakgrunn av dette vil flertallet foreslå følgende tilføyelse i utdanningsstøttelovens § 8 femte ledd, som nytt siste punktum:

       « Departementet kan i forskrift dessuten fastsette at staten kan delta i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven dersom Lånekassen har overført sin fordring til staten. »

       Dette vil medføre at det er etter at lån er overført til SI, at gjeldsforhandlinger av denne typen kan finne sted.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.101 (1993-1994) der følgende ble lagt til grunn:

« Sosialistisk Venstreparti går inn for at det gis anledning for Lånekassen til å oppta forhandlinger mellom debitor og kreditor utenfor gjeldsordningsloven, dvs. før debitor har tatt kontakt med namsmannen med sikte på å komme inn under loven, for å finne frivillige løsninger der dette kan begrense Lånekassens tap. »

       Dette medlem mener at Lånekassen bør beholde ansvaret for innkrevingen, og at det etableres en gjeldshåndteringsordning på linje med Husbanken, jf. Husbanklovens § 17. Dette fordi Lånekassen har stor kompetanse i forhold til lånemassen som skal betjenes og kjenner forhistorien på de saker som skal behandles. Det vil derfor føre til administrativt dobbeltarbeid at en ny institusjon skal inn i disse sakene.

Lånekassens innsyn i offentlige registre m.m.

       Komiteen er kjent med at mange tilbakebetalere som ikke klarer sine forpliktelser, ikke er klar over de mulighetene de har til å få lettelser. Komiteen mener at Lånekassen må drive et mer oppsøkende og undersøkende arbeid i forhold til denne gruppen, for å informere om de rettigheter som eksisterer, slik at man kan unngå en del inkassosaker. Blant annet bør personer som er arbeidsledige få informasjon om at de har rett til rentefritak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at for å kunne utvide sin oppsøkende virksomhet må Lånekassen gis mulighet til å få tilgang til enkelte andre registre som inneholder opplysninger om privatøkonomien til tilbakebetalerne. Flertallet forutsetter at de forskrifter departementet gir etter § 16 om innhenting av opplysninger, ikke skal være en generell fullmakt for Lånekassen, men avgrenses til de låntakerne som har betalingsproblemer av privatøkonomisk art.

       Flertallet vil understreke at det er Datatilsynet som skal gi godkjenning til Lånekassen for å innhente opplysninger fra andre databaser.

       Flertallet forutsetter også at forskriftene til § 16 skal godkjennes av Datatilsynet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til at proposisjonen legger opp til at Lånekassen i større grad skal få innsyn i offentlige registre. Disse medlemmer er i utgangspunktet meget skeptisk til kobling av dataregistre generelt og kan ikke se at behovet for dette på noen måte er dokumentert. Begrunnelsen for forslaget blir oppgitt å være at man ønske å hjelpe den enkelte student så tidlig som mulig dersom betalingsproblemer oppstår f.eks. gjennom at vedkommende student har blitt arbeidsledig. Disse medlemmer mener dette behovet kan ivaretas gjennom økt informasjon fra Lånekassen - både ved avsluttet utdanning og gjennom informasjon i forbindelse med terminforfall. Disse medlemmer vil vise til at Lånekassen bl.a. ønsker å koble seg opp til registre som gir opplysninger om dagpengemottakere, trygdemottakere, vernepliktige, arbeidsgivere, arbeidstakere samt ligningsdata, noe som medfører meget vidtrekkende muligheter for innsyn i personopplysninger. Disse medlemmer er ikke kjent med at Datatilsynet har vært forespurt om muligheten for de eksplisitte koblinger som Lånekassen ønsker, og mener dette burde vært gjort.

       Disse medlemmer vil på prinsipielt grunnlag advare mot å vedta den foreliggende lovparagrafen. Disse medlemmer er kjent med at proposisjonen påpeker at Lånekassen allerede er forpliktet til å søke konsesjon og godkjenning fra Datatilsynet, men disse medlemmer mener den lovparagrafen som er foreslått kan tolkes dithen at Stortinget legger føringer som kan bli brukt for å legge press på Datatilsynet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot de foreslåtte endringer til § 16.