1. Innledning

       Samferdselskomiteen legger i proposisjonen fram endringer i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4.

       I proposisjonen blir følgende emner behandlet:

       I forbindelse med gjennomføring av enkelte av bestemmelsene i EØS-avtalen er det nødvendig med visse endringer i vegtrafikkloven. Først og fremst er det behov for utvidet adgang til å gi forskrifter på områder der avtalen gjør dette nødvendig.

2. Om de enkelte endringsforslag

Til § 6. Fartsløp på offentlig veg

       Politiet kan i dag gi tillatelse til fartsløp på særskilt bane og privat veg, som er stengt for annen trafikk. Departementet mener slik konkurransekjøring bør kunne tillates på samme vilkår også på offentlig veg.

       Departementet foreslår at det legges til rette for at fartsløp kan arrangeres over hele landet. Dette kan enklest gjøres ved at politiets dispensasjonsadgang etter § 6 sjette ledd ikke lenger begrenses til « særskilt bane eller på privat veg », men utvides til å gjelde på « særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk ».

Til §§ 10, 11, 19, 36 og 39. Endring av begrepet biltilsynet

       Samferdselsdepartementet foreslår som en gjennomgående endring i loven at begrepet « biltilsynet » endres til « vegkontoret », jf. at det i den nye organiseringen av Statens vegvesen er lagt opp til at alle vegkontor skal ha en trafikkavdeling hvor blant annet biltilsynets oppgaver vil inngå.

Til § 13. Godkjenning og kontroll av monteringsverksteder

       Fra 1. juli 1993 er det som følge av EØS-avtalen innført regler om hastighetsbegrensere på visse grupper kjøretøyer. Slike hastighetsbegrensere kan bare monteres ved verksteder som har særskilt kompetanse.

       Departementet foreslår tatt inn i fjerde ledd en generell hjemmel for krav om godkjenning og kontroll av verksted som skal montere, kontrollere og reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøy.

       I tillegg til endringene i fjerde ledd foreslår departementet at paragrafens overskrift gis en tilføyelse slik at den bedre beskriver innholdet i paragrafen.

Til § 14. Typegodkjenning

       EØS-avtalen innebærer en rekke bestemmelser som påbyr eller tillater godkjenning og typegodkjenning av deler eller utstyr til motorvogner. For å sikre en uttrykkelig hjemmel for regler om godkjenningsvirksomhet i Norge foreslår Samferdselsdepartementet at hjemmelen i første ledd utvides til også å omfatte godkjenning av deler og utstyr. I dag omfatter bestemmelsen kun godkjenning av kjøretøyer.

       I utkastet til nytt fjerde ledd foreslås inntatt hjemmel for regler om gebyr ved godkjenning og typegodkjenning av kjøretøyer og deler og utstyr til kjøretøyer.

       Til nå har typegodkjenning vært gratis i Norge. I EU's medlemsland er det innført gebyr for typegodkjenning.

       Størrelsen på gebyret bør fastsettes slik at det dekker kostnadene ved godkjenningen.

Til § 18. Kontroll av farlig gods i bedrift

       EU har vedtatt et direktiv om ensartede kontrollprosedyrer i forbindelse med transport av farlig gods på veg. Direktivet forventes å bli en del av EØS-regelverket. Direktivutkastet inneholder også bestemmelser om kontroll i bedrifter.

       Begrunnelsen for innføring av slike kontroller er behovet for å kunne kontrollere at rutinene for behandling av farlig gods blir fulgt i forbindelse med transporten, og for å kunne utføre kontroll i transportbedrifter og på lagringsplasser.

       Departementet fremmer forslag om en uttrykkelig hjemmel her.

Til § 24 a. Sperrefrist for førerkort

       Etter departementets vurdering er § 24 a første ledd, som gir politimesteren hjemmel til å beslutte inntil 2 år sperrefrist for utstedelse av nytt førerkort ved straff for beruselse, overflødig sett på bakgrunn av bestemmelsene i § 24 fjerde ledd. Departementet er etter dette kommet til at § 24 a første ledd bør oppheves.

       Det foreslås videre en endring av ordlyden i § 24 a annet ledd annet punktum, for å understreke at vedtak om sperrefrist innebærer forbud mot øvingskjøring også i perioden fram til oppnådd minstealder for førerkort.

       Slik § 24 a tolkes og anvendes i dag gjelder sperrefristen etter nåværende annet ledd ikke lenger enn henholdsvis 6 måneder eller 1 år.

Til §§ 36 nr. 2 b og 36 a første ledd. Endring av begrepene akseltrykk og boggitrykk

       Departementet foreslår at begrepet akseltrykk erstattes med aksellast og begrepet boggitrykk erstattes med boggilast.

Til § 39. Klage om omgjøring i saker om inndraging av førerkort m.m.

       Myndighet til å nedsette inndragingstiden etter tredje ledd, myndighet til å omgjøre til gunst for innehaveren etter fjerde ledd, samt myndighet i saker om sperrefrist etter sjette ledd ligger i dag hos Justisdepartementet. Det er ikke adgang til å påklage departementets vedtak. Justisdepartementet har foreslått at kompetansen til å nedsette inndragingstid og sperrefrist overføres til politimestrene. Samferdselsdepartementet er enig i dette. En slik endring vil gjøre at søknadene behandles av en instans som ligger nærmere publikum.

       Femte ledd foreslås opphevet.

       Ved endring i nåværende sjuende ledd foreslås Justisdepartementet som klageinstans for politiets vedtak etter tredje, fjerde og sjette ledd. Ut fra den betydning førerkort har for folk flest vil en del søknader, selv med endring som foreslått, fortsatt bli fremmet for Justisdepartementet.

Til § 40. Biltilsynet

       Nåværende § 40 foreslås opphevet da behovet for å gi bestemmelser om biltilsynet falt bort da biltilsynet ble en del av Statens vegvesen.

3. Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det åpnes for fartsløp også på offentlig veg, når dette er nødvendig for at konkurransekjøring kan avvikles. Komiteen har merket seg at dagens regler hindrer slik konkurransekjøring i de deler av landet som ikke har tilstrekkelig med baner eller private veger til å kunne arrangere slike løp. Komiteen har videre merket seg at det på årsbasis kun vil bli aktuelt med et svært begrenset antall fartsløp på offentlig veg. Komiteen slutter seg til forslag til endring i § 6.

       Komiteen slutter seg til forslaget om at det i § 13 tas inn en generell hjemmel for krav om godkjenning og kontroll av verksted som skal montere, kontrollere og reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøy.

       Komiteen har merket seg at § 14 første ledd må endres som følge av EØS-avtalen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var motstandere av EØS-avtalen, blant annet ut i fra at mulighetene for å stille strengere krav og standarder til miljø og sikkerhet ble betydelig svekket. Ifølge EØS-avtalen vil kjøretøy, deler og utstyr som er typegodkjent i et EØS-land også være typegodkjent i de andre EØS-landene. Disse medlemmene mener dette er uheldig ut i fra miljø og sikkerhetskrav. Regelverket i EØS om fri flyt av varer og tjenester legger etter disse medlemmenes vurdering opp til at det landet med den dårligste lovgivningen i forhold til miljø og sikkerhet fastsetter standarden også for de andre landene. Disse medlemmene mener Norge bør ligge i forkant når det gjelder miljø og sikkerhetskrav innenfor samferdselspolitikken. De foreslåtte regelendringene svekker muligheten for å oppnå disse målsettingene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at departementet foreslår at det blir innført gebyr på typegodkjenning av kjøretøyer og deler og utstyr til kjøretøy. Til nå har typegodkjenning vært gratis i Norge. Som følge av EØS-avtalen blir det for kjøretøyer med tillatt totalvekt på 3.500 kg eller mindre, obligatorisk EØS-typegodkjenning fra 1996. Flertallet har merket seg at lovforslaget kun gir hjemmel til å innføre gebyr, og at innføring av gebyr må, dersom det blir aktuelt, skje ved forskrift, og etter en særskilt høringsrunde.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en i Norge har meget høye avgifter og gebyrer knyttet til såvel kjøp som bruk av motorkjøretøyer. Disse medlemmene mener disse høye kostnadene er en av årsakene til at Norge har en meget gammel bilpark, noe som medfører unødvendig høy forurensning og trafikkfare. Dette kostnadsnivået har også ført til fordelingsmessige skjevheter i eierskapet av den eldste bilparken i vårt land. Disse medlemmene mener det av mange grunner er en uheldig utvikling. Disse medlemmene ønsker derfor en totalgjennomgang av avgiftssystemet med sikte på endringer som fremmer og premierer en miljøvennlig og trafikksikrere bilpark. Disse medlemmene har merket seg at også LO har fremmet forslag som går i den retning Høyre ønsker.

       Disse medlemmene vil videre peke på at finanskomiteen har til behandling Dok.nr.8:31 (1994-1995) om en helhetlig bilpolitikk hvor blant annet avgiftene og gebyrene knyttet til motorkjøretøy vil bli vurdert. Disse medlemmene vil derfor ikke støtte det fremlagte forslaget om at det i loven gis hjemmel for nye gebyrer knyttet til typegodkjenning av kjøretøy, deler og utstyr til kjøretøy.

       Disse medlemmene vil derfor stemme imot forslaget til § 14 nytt tredje ledd.

       Komiteen har merket seg at bakgrunnen for departementets forslag til endring av § 18 skyldes antakelser om at et EU-direktiv om ensartede kontrollprosedyrer i forbindelse med transport av farlig gods, blir del av EØS-avtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at det prinsipielt er riktig av Stortinget å fatte de vedtak en politisk sett mener er positive.

       Flertallet ser ingen grunn til at Stortinget skal la være å fatte disse vedtakene ut fra en frykt om at dette på et senere tidspunkt eventuelt kan bli en del av EØS-regelverket.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det prinsipielt er betenkelig at Norge forhåndstilpasser seg EU-direktiv som ennå ikke har vært til behandling i noe EØS-organ. Nye regler i EØS skal vurderes selvstendig i forbindelse med hver enkelt sak. En slik forhåndstilpassing som det her foreslås, reduserer blant annet betydningen av EØS-avtalens vetorett.

       Komiteen ser behov for gode kontrollprosedyrer ved transport av farlig gods på veg, og støtter på denne bakgrunn forslaget til endring av § 18.

       Komiteen har merket seg forslaget til endringer i § 24 og forutsetter at disse endringene ikke medfører noen svekkelse i forhold til dagens praksis.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

       I vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 gjøres følgende endringer:

§ 6 sjette ledd skal lyde:

       Fartsgrensene gjelder ikke for konkurranseskjøring som med politiets tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk.

§ 10 første ledd skal lyde:

       Fører av kjøretøy skal straks stanse for kontroll når det kreves av politiet eller kontrollpersonell fra vegkontoret. Føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i denne lov.

§ 11 skal lyde:

       Kongen gir regler om adgang til å fravike det som er fastsatt i eller i medhold av § 4, § 5, § 6, § 7, § 8 og § 9 for fører av utrykningskjøretøy, fører av kjøretøy i polititjeneste og fører av vegarbeidsmaskin eller annet kjøretøy som nyttes til arbeid på eller ved veg. Det samme gjelder for fører av kjøretøy i vegkontorets tjeneste og offentlig parkeringskontrolltjeneste.

§ 13 overskriften skal lyde:

       Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer.

§ 13 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om godkjenning og kontroll av verksteder som skal montere, kontrollere eller reparere sikkerhetsmessige eller miljømessige innretninger i kjøretøyer.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 14 første ledd skal lyde:

       Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelse og godkjenning (herunder typegodkjenning) av kjøretøyer og av deler og utstyr til kjøretøyer.

§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:

       Departementet kan bestemme at det for godkjenning som nevnt i første eller annet ledd skal betales gebyr.

§ 18 første ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om transport av gods som er farlig eller kan volde særlig ulempe (farlig gods). Det kan herunder gis bestemmelser om lasting og lossing, og om kontroll på veg og i bedrift. Departementet kan gi forskrifter om opplæring av kjøretøymannskaper.

§ 19 første ledd skal lyde:

       Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet blir framstilt til kontroll når politiet eller vegkontoret krever det. Han plikter også å gi de opplysninger om kjøretøyet som kreves.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

       Vegkontoret har rett til å foreta inspeksjon hos den som driver handel med motorvogn eller med godkjenningspliktig utstyr til motorvogn, for å kontrollere motorvogner, tilhengere og utstyr til motorvogn som forhandleren har til salgs.

§ 24 a første ledd oppheves.

§ 24 a nåværende andre ledd blir første ledd og skal lyde:

       Den som har kjørt motorvogn uten å ha førerkort for vedkommende gruppe av motorvogner, kan ikke få slikt førerkort første gang før det er gått 6 måneder siden den ulovlige kjøringen fant sted. Er han yngre enn den lovlige minstealderen for slikt førerkort, løper sperrefristen til det er gått 6 måneder fra den dagen han oppnår minstealderen. Er det voldt større skade ved kjøringen, skal sperrefristen etter første og andre punktum være ett år. Ulovlig kjøring med moped får samme virkning når det gjelder mopedførerbevis. Tilsvarende gjelder også for den som ulovlig endrer maksimal hastighet eller ytelse for motorvogn i strid med § 13 femte ledd.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.

§ 33 nr. 1 skal lyde:

       Blir den som har førerkort eller mopedførerbevis, ilagt straff eller domfelt for en straffbar handling, kan politimesteren eller den han gir myndighet, treffe vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset for nærmere fastsatt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Det samme gjelder dersom innehaveren ikke er edruelig eller hans vandel forøvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.

§ 33 nr. 6 skal lyde:

       Når politiet vil ta førerkortet eller mopedførerbeviset fra en motorvognfører eller det er truffet vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset, plikter innehaveren straks å levere det til politiet.

§ 34 femte ledd skal lyde:

       Det som er bestemt foran gjelder så langt det passer også for mopedførerbevis utstedt i medhold av § 24 sjette ledd.

§ 36 nr. 1, nr. 2 og nr. 3 skal lyde:

§ 36 a første ledd skal lyde:

       Kongen kan bestemme at eier av kjøretøy som har vært brukt til vesentlig overtredelse av bestemmelser om tillatt aksellast eller boggilast eller summer av disse, skal til statskassen svare overbelastningsgebyr beregnet i forhold til overbelastningens størrelse etter nærmere regler fastsatt av Kongen. For gjentakstilfelle kan gis regler om forhøyd gebyr.

§ 39 tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal lyde:

       Politimesteren eller den vedkommende gir myndighet kan i tilfelle som nevnt i § 33 nr. 2 og 3 nedsette inndragningstiden under den minstetid som er bestemt, så framt inndragning for så lang tid vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved det forhold som ga grunnlag for siste inndragningsvedtak. Politimesteren eller den vedkommende gir myndighet kan for øvrig sette inndragningstiden under minstetiden når helt spesielle grunner taler for nedsettelse.

       I tilfelle som nevnt i § 33 nr. 4 kan politimesteren eller den vedkommende gir myndighet fastsette at inndragningen bare skal gjelde for bestemt tid. Inndragningstiden kan dog ikke settes kortere enn 5 år, med mindre vilkårene i tredje ledd er oppfylt.

       Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for vedtak om sperrefrist etter § 24 a annet ledd.

       Politiets vedtak etter tredje, fjerde og femte ledd i denne paragraf kan påklages til departementet. Vegkontorets og politiets vedtak om bruksnekting etter § 36 nr. 1 og § 36 nr. 2 bokstavene a og b kan påklages til Vegdirektoratet. Politiets bruksnekting etter § 36 nr. 2 bokstavene c og d, § 36 nr. 4 og § 36 nr. 5 kan påklages til departementet.

§ 39 syvende ledd oppheves.

§ 40 oppheves.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid.