Komiteen viser til at lovendringene som foreslås i proposisjonen har sin bakgrunn i EØS-avtalen.

       Komiteen er enig med departementet om at det kan være behov for å stille krav om politiattest for personell i jernbanevirksomheten som har sikkerhetsansvar. Komiteen støtter forslag om at det tas inn i jernbaneloven at det kan kreves politiattest fra søker eller ansvarlig leder av virksomheten og av driftspersonell som har sikkerhetsansvar.

       Komiteen viser til at departementet foreslår at det tas inn en generell hjemmel i jernbaneloven som åpner adgang til å gjennomføre og utfylle EØS-avtalens bestemmelser på jernbaneområdet i norsk rett.

       Komiteen viser til at Rådsdirektiv 91/440 (jernbanedirektivet) er en del av EØS-avtalen. I direktivet forutsettes det at andre enn NSB skal kunne operere på det norske jernbanenettet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at adgang for andre enn NSB til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet i hovedsak må begrenses til å gjelde internasjonale jernbanesammenslutninger og internasjonale kombinerte transporter.

       Flertallet mener det primært er NSBs oppgave å sørge for et tilfredsstillende togtilbud på det nasjonale jernbanenettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på brukernes behov for tilfredsstillende transporttjenester. Disse medlemmene mener at adgang for andre enn NSB til å trafikkere jernbanenettet i Norge kan være et viktig bidrag til å gi brukerne bedre transporttilbud.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at trafikkeringsretten for internasjonale sammenslutninger og internasjonale kombinerte transporter etter Rådsdirektiv 91/440 , ikke er begrenset til om dette er hensiktsmessig for å gjøre trafikkavviklingen mer effektiv. Slike transporter skal gis adgang til jernbaneinfrastrukturen dersom de for øvrig oppfyller de vilkår som blir satt. Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å følge opp dette rådsdirektivet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en adgang for andre enn NSB til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet i hovedsak må begrenses til tilfeller hvor dette er hensiktsmessig for å gjøre trafikkavviklingen mer effektiv.

       Disse medlemmene viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 63 (1992-1993) gikk imot at det ble åpnet for fri konkurranse på jernbanenettet.

       Komiteen har merket seg at EU for tiden arbeider med to direktiv som skal gi utfyllende bestemmelser til jernbanedirektivet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at en generell hjemmel til å gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen, vil være hensiktsmessig for å gjennomføre praktisk tilpasning av fremtidige rettsakter som eventuelt vil bli en del av avtalen, bl.a. saksbehandlingsregler som omtalt i proposisjonen. Dette må bare gjelde for saker der prinsippene tidligere har fått tilslutning i Stortinget.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen i samsvar med gjeldende rett forelegger for Stortinget rettsakter som vil medføre lovendringer eller som har særlig politisk betydning, som f.eks. en ytterligere utvidelse av konkurransen på jernbanenettet, utover det som følger av jernbanedirektivet, og at Regjeringen for øvrig konsulterer Konsultasjonsorganet for EØS-saker, jf. Innst.S.nr.112 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Stortinget får seg forelagt endringer i norsk rett som følge av EØS-avtalen, og går derfor imot at departementet får en generell hjemmel til å gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen.

       Disse medlemmene vil derfor stemme imot § 13 a (EØS-regler) første ledd.