6. Komiteens tilråding
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
I.
I lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.
skal § 10 første ledd lyde:
Oppnevnte sakkyndige som ikke har fast lønn og rettstolker skal foruten reisegodtgjøring ha godtgjøring for sin tjenestegjøring. Denne fastsetter retten for hver enkelt sak etter nærmere regler, som Kongen gir. Ved oppnevning av sakkyndige kan det fastsettes en øvre grense for godtgjøringen. Dersom den fastsatte grensen viser seg åpenbart utilstrekkelig, kan den forhøyes av oppnevnende myndighet. Er betalingen lovbestemt, foretar retten ingen fastsettelse; dog kan den forhøye den lovbestemte betaling i overensstemmelse med de regler Kongen gir, hvis den sakkyndiges tjenestegjøring har krevd særlig arbeid eller tidsanvendelse eller særlige fagkunnskaper.
II.
I lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 1 annet punktum skal lyde:
Loven gjelder ikke for saker om idømming eller fullbyrding av straff.
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
Fri rettshjelp gis ikke dersom søkeren har tegnet rettshjelpforsikring som helt eller delvis dekker søkerens utgifter til juridisk bistand i saken med mindre særlige forhold gjør det rimelig. Søknad om bistand til dekning av egenandel behandles etter reglene om fritt rettsråd og fri sakførsel.
§ 4 nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
§ 7 nytt første ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette en øvre grense for det antall timer fri rettshjelp som kan innvilges.
§ 7 nåværende første ledd blir nytt annet ledd.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Egenandel.
Klientene skal pålegges å betale en andel av utgiftene til bistand etter denne lov. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om egenandelens størrelse og om fritak for egenandel.
Fylkesmannen kan samtykke i at egenandelen delvis frafalles når særlige forhold gjør det rimelig.
Krav på betaling av egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav på betaling av egenandel innkreves av Statens Innkrevingssentral. Innkrevingssentralen kan inndrive kravet ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
§ 10 annet ledd oppheves.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Refusjon av det offentliges utgifter.
Får noen sin økonomiske stilling vesentlig bedret gjennom bistand gitt etter denne lov, skal fylkesmannen kreve det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen erstattet dersom ikke særlige forhold gjør det urimelig. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
I kap. II skal ny § 11a lyde:
§ 11a. Adgang til å trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp.
Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet.
Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne paragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 13 første ledd skal lyde:
I saker etter utlendingsloven har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving som bestemt i utlendingsloven § 42 tredje ledd.
§ 13 tredje ledd skal lyde:
I andre saker enn nevnt i første og annet ledd, skal det som regel ikke gis fritt rettsråd. Når søkeren oppfyller de økonomiske vilkår i § 8, jf. § 10, kan fritt rettsråd likevel gis når det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for vedkommende at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp.
§ 14 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om advokaters adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i saker som nevnt i § 13 første og annet ledd.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Fri sakførsel skal bare gis når søkeren oppfyller de økonomiske vilkår i § 8, jf. § 10, og det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for vedkommende at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på sakens art, søkerens mulighet til å vinne fram med sin sak og sakens eventuelle prinsipielle interesse.
§ 18 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. fra en eller begge parter i saker etter lov om ekteskap, lov om skifte, annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder også namsrettsbehandling.
§ 18 første ledd nr. 3 skal lyde:
fra leietaker i saker etter lov 16 juni 1939 nr. 6 om husleie § 38 og § 39 når saker gjelder bolig som leietaker bebor.
§ 22 tredje ledd innledningen og nr. 1 og 2 skal lyde:
Vedkommende forvaltningsorgan skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi fri sakførsel i følgende saker:
1. saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 9 i lov om sosiale tjenester m.v.
2. saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
III.
I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
skal § 42 tredje ledd lyde:
I sak som nevnt i § 34 har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til § 29 første ledd b, § 30 annet ledd b og § 58 første ledd b, eller når utlending som har søkt asyl, klager over bare å ha fått innvilget arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter § 8 annet ledd. I andre saker etter loven har utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket dekkes etter lov om fri rettshjelp.
IV.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser:
1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
V.
Stortinget ber Regjeringen fremme en helhetlig melding om offentlig rettshjelp der dagens ordning vurderes på et bredt grunnlag sammen med alternative rettshjelpmodeller.
Oslo, i justiskomiteen, den 23. mars 1994. |
Lisbeth Holand, Olav Akselsen,
leder og ordfører. sekretær.