1. Innledning

       Til Odelstinget.

       EØS-avtalen artikkel 7 forplikter Norge til å gjennomføre rettsakter som inngår i avtalen i nasjonal rett.

       EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel I - innenlands transport - inneholder rettsakter av generell art som gjelder for flere transportsektorer; transport med jernbane, på veg og innenlands vannveg. I dag er det ikke tilfredsstillende hjemmel til å gjennomføre de fleste av disse bestemmelser i norsk rett.

       Departementet har funnet det mest hensiktsmessig å fremme forslag om en særskilt gjennomføringslov som vil omfatte generelle bestemmelser for de ulike transportformer og som vil gi hjemmel til å innarbeide fellesrettsaktene i form av forskrifter.

       Lovforslaget er tildels av meget teknisk karakter. I proposisjonen redegjøres for de viktigste fellesbestemmelser vedrørende innenlands transport som med hjemmel i foreliggende utkast vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift. Bestemmelsene er generelle og er delvis knyttet til spesielle områder som

       Lovutkastet inneholder nødvendig hjemmel til å innarbeide ved forskrift ovennevnte EØS-rettsakter. I tillegg inneholder lovutkastet regler om innhenting av opplysninger, kontrollbesøk, taushetsplikt, ileggelse av bøter og tvangsmulkt, samt nasjonale sanksjonsregler.

       Utkastet til lovtekst har vært på begrenset høring til berørte departementer og nasjonale transportorgan og -forbund. Ingen av høringsinstansene har hatt vesentlige merknader til lovutkastet.

2. Merknader til enkelte paragrafer

Til § 2 første og annet ledd

       Formuleringen « gjelder tilsvarende » fører til at konkurransemyndighetene f.eks. vil kunne be om de samme opplysninger som EFTAs overvåkningsorgan i saker der overvåkningsorganet anmoder konkurransemyndighetene om å innhente disse opplysningene.

Til § 2 tredje ledd

       Departementet antar det vil være behov for nærmere regler om kompetansefordelingen mellom departementet og konkurransemyndighetene i forhold til de oppgaver som etter forordningen tilkommer medlemsstatenes « regjeringer » o.l. I denne sammenheng vises til § 3 annet ledd hvor det brukes begrepet « vedkommende myndighet ».

Til § 3

       Etter forordningens artikkel 16 skal medlemslandene etter samråd med Kommisjonen fastsette egnede sanksjoner overfor transportører som ikke oppfyller visse plikter etter artiklene 5 nr. 2, 6, 11 og 13. Fristen i forordningen for konsultasjoner med Kommisjonen (1. juli 1961) passer ikke i EØS-sammenheng. Departementet mener at Norge har en frist på ett år fra ikrafttreden av EØS-avtalen til å gjennomføre tilsvarende nasjonale sanksjonsregler etter konsultasjoner med EFTAs overvåkningsorgan. Slike nasjonale sanksjonsregler synes ikke å følge av loven om konkurranseregler i EØS-avtalen m.v., og departementet fremmer derfor forslag om dette i § 3.

3. Komiteens merknader

       Komiteen viser til Noregs EØS-avtale og at norsk lovgjeving må leggje til grunn dei rettsaktene og direktiv som etter kvart vert omfatta av avtalen, med mindre ein gjer bruk av vetoretten.

       Komiteen stør framlegget frå Regjeringa om å vedta ei særskilt gjennomføringslov som vil omfatte generelle reglar for dei ulike transportformene og som vil gje heimel til å innarbeide fellesrettsaktene i form av forskrifter. Komiteen viser til at det no vil bli reglar om innføring av eit rekneskapssystem for infrastrukturkostnadene for veg, jernbane og innanlands vannveg. Det er positivt at det slik vil bli mogleg å samanlikne infrastrukturkostnadene for ulike transporttypar.

       Komiteen viser til at statsstøtte som har samanheng med offentleg tenesteyting, er i samsvar med traktaten. Det kan vere gjennomføring av transporttilbod som ikkje er kommersielt lønsame, og kan omfatte driftsplikt og transportplikt og plikt til å godkjenne takstar. Komiteen meiner det er viktig at ein og i framtida har stor fridom når det gjeld utforming av støtteordningar for regional transport.

       Komiteen meiner det er positivt at dei ulike landa sine behov for infrastruktur blir klarlagt og at ein vurderer samanhengen i utbygginga av infrastruktur i dei ulike landa. EØS-avtalen legg opp til at det blir etablert ein konsultasjonsprosedyre og ein komité for transportinfrastruktur.

       Komiteen vil peike på at EØS-avtalen skal sørgje for at det vert sett forbod mot bruk av ulike prisar og transportvilkår for same slags gods på same transportstrekning alt etter kor godset kjem frå eller mottakarland. Dette er praksis i Noreg og i dag. Forordninga om dette inneheld detaljerte prosedyrereglar, og det blir føresett at medlemsstatane gjennomfører sanksjonsbestemmelsar for overskriding av reglane. Komiteen er einig i at konkurransetilsynet får ansvar for handhevinga av reglane.

       Komiteen legg vekt på at grensekontrollen av kjøretøy ikkje vert forringa.Komiteen har merka seg at EU gjennom ulike støttetiltak vil fremje bruken av kombinerte transportar, og det er m.a. heimel for økonomisk støtte til kombinerte transportar i form av avgiftsrefusjon.

       Komiteen viser for øvrig til de enkelte partiers merknader i Innst.S.nr.248 (1991-1992) og Innst.S.nr.177 (1993-1994).

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt

§ 1.

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen, herunder regler om generelle retningslinjer, infrastruktur, konkurranseregler, statsstøtte, grenselettelser og kombinert transport.

§ 2.

       Når EFTAs overvåkningsorgan behandler saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr 11 av 27 juni 1960) om avskaffelse av forskjellsbehandling med hensyn til transportpriser og transportvilkår i EØS, gjelder §§ 2 til 5 i lov 27 november 1992 nr 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for EFTA-domstolen til overprøving, gjelder § 2 og § 5 i den nevnte loven tilsvarende.

       Når saker som gjelder bestemmelsene i EØS-avtalen nevnt i første ledd behandles av Europa-kommisjonen, gjelder § 2 annet og tredje ledd og § 4 i loven om konkurranseregler i EØS-avtalen mv tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for EFs førsteinstansdomstol eller EF-domstolen til overprøving, gjelder § 2 første og annet ledd i den nevnte loven.

       Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av myndighet mellom departementet og konkurransemyndighetene i saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6, og som etter reglene i EØS-avtalen eller Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelsen av et overvåkningsorgan eller en domstol kan behandles av nasjonale myndigheter.

§ 3.

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer artikkel 5 nr 2 eller artikkel 6 i EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr 11 av 27 juni 1960), eller unnlater å etterkomme en anmodning etter artikkel 11 eller 13 samme sted om å gi opplysninger til norske myndigheter, straffes som fastsatt i konkurranseloven § 6-6.

       På samme måte straffes den som forsettlig gir norske myndigheter uriktige opplysninger.

       For å sikre at en anmodning etter artikkel 11 eller 13 etterkommes, kan vedkommende myndighet ilegge tvangsmulkt etter reglene i konkurranseloven § 6-4.

§ 4.

       Denne lov trer i kraft straks.