1. Sammendrag

       Regjeringen fremmer i proposisjonen et forslag om en lov om trygg bruk av fritidsfartøy. Loven vil bli et hjemmelsgrunnlag for en forskrift om flyteutstyr i fritidsbåter, og vil videre kunne gi hjemmelsgrunnlag for også andre forskrifter vedrørende dette området. Formålet med loven og de følgende forskrifter er å redusere antallet drukningsulykker fra fritidsbåter ved å påby personlig flyteutstyr til alle ombord.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at formålet med loven er å minske tallet på drukningsulykker fra fritidsbåter. Videre har komiteen merket seg at i sitt forslag legger departementet opp til påbud om personlig flyteutstyr til alle ombord.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i dette. Flertallet deler departementets syn om at sjødyktighetsloven ikke er egnet og støtter derfor departementets forslag om egen lov.

       Komiteen har spesielt merket seg bakgrunnen for lovutkastet som er fremkommet på bakgrunn av tall fremlagt av Sjøvettkampanjen. Disse viser at av de 54 personer som døde ved drukning fra småbåter i 1992, så manglet 70 % flyteutstyr.

       Komiteen har merket seg at høringsinstansene er positive til en slik lov.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser positivt på lovens intensjon, nemlig å redusere antall drukningsulykker fra småbåter.

       Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at omfanget av problemet ikke på noen måte kan forsvare en egen lov for dette. Proposisjonen viser til ca 38 drukningsulykker i 1992 hvor det ikke var brukt personlig flyteutstyr. Til sammenligning var det 16 drukningsulykker med personlig flyteutstyr.

       Disse medlemmer viser til at sikkerheten i private småbåter handler om såvel holdninger til alkoholforbruk i båt, som personlig ansvar til bruk av redningsutstyr og generell respekt for ferdsel i småbåter.

       Disse medlemmer peker også på at håndhevelsen av loven vil være bortimot umulig å iverksette, muligens med unntak av det sentrale Oslofjord-området. Politiet langs Norges langstrakte kyst har neppe ekstra ressurser å sette inn for å drive den typen patruljering og kontroll som lovpåbudet krever.

       Disse medlemmer vil derfor heller påpeke behovet for utbygging av redningstjenesten langs hele Kyst-Norge, og stiller seg positiv til særlige tiltak rettet mot det tett befolkede Oslofjord-området.

       Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å nedfelle dette i en egen lov.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser positivt på tiltak som kan bidra til å minske tallet på drukningsulykker fra fritidsbåter.

       Dette medlem ønsker ingen generell fullmaktslov om trygg bruk av fritidsfartøy, men mener at eventuelle sikkerhetspålegg må fremmes i lovs form, slik at lovgiveren vet hva en lov vil medføre av konsekvenser.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot lovforslaget.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ikke merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

§ 1.

       Etter denne lova er fritidsfartøy segl-, motor- og robåt eller liknande, når dei ikkje vert nytta i næring, og segl-, motor- og robåt eller liknande som vert leigd eller lånt ut for bruk i fritida.

§ 2.

       Føremålet med lova er auka tryggleik for menneskeliv i samband med bruk av fritidsfartøy.

§ 3.

       Kongen kan gi nærare forskrifter til utfylling og gjennomføring av lova.

§ 4.

       Kongen får fullmakt til å peike ut ei eller fleire offentlege styremakter som skal kontrollere at forskriftene gitt i eller i medhald av denne lova vert haldne.

       Utpeikt styremakt kan sende tenestemenn ombord i fartøya for å gjere kontroll. Om naudsynt kan fartøy i fart stoggast og bordast for kontroll.

       Fartøyeigar og førar plikter å medverke til gjennomføring av kontrollen.

       Kongen kan gi nærare forskrifter om kontrollen.

§ 5.

       Fartøyeigar og førar er ansvarlege for at forskrifter gitt i eller i medhald av denna lova vert haldne, om ikkje anna følgjer av den einskilde føresegna eller samanhengen.

§ 6.

       Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegn gitt i eller i medhald av lova vert straffa med bøter.

§ 7.

       Lova tek til å gjelde straks.