4. Komiteens tilråding
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
Kapittel I. Barnehagens formål, innhold og utforming
§ 1. Formål
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.
Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.
Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.
Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.
§ 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet.
Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
§ 3. Barnehagens utforming
Barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser.
Uteområdet skal normalt ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler.
Kapittel II. Foreldremedvirkning
§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.
Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna i barnehagen.
Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.
Departementet gir forskrifter om foreldrerådets og samarbeidsutvalgets oppgaver.
§ 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole
Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldre/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. grunnskolelova § 32 nr. 7 og privatskulelova § 22 tredje ledd.
§ 6. Eierstyre opprettet etter kommuneloven § 11
Dersom kommunestyret oppretter eget styre for kommunale barnehager, jf. kommuneloven § 11, skal minst to representanter for foreldrene være med i styret. Har styret bare tre medlemmer, skal foreldrene ha én representant.
Kapittel III. Ansvar og myndighet
§ 7. Kommunens ansvar
Kommunen har ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen.
Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.
Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur.
§ 8. Godkjenningsmyndigheten
Kommunen godkjenner barnehager.
Før kommunen fatter vedtak om godkjenning etter denne lov, skal vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lov være klarlagt.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
§ 9. Vilkår ved statlig tilskudd
Departementet kan ved forskrift gi kommunen adgang til å stille nærmere bestemte vilkår for tildeling av statlig støtte til drift av barnehager eiet eller drevet av andre enn kommunen.
§ 10. Barn med funksjonshemming
Barn med funksjonshemming skal ha prioritet ved opptak, dersom barnet etter en sakkyndig vurdering er funnet å kunne ha nytte av opphold i barnehage. Den sakkyndige vurderingen skal foretas i samarbeid med den eller de som har foreldreansvaret. Den eller de som har foreldreansvaret avgjør endelig om barnet kan ha nytte av oppholdet.
Kommunen har ansvaret for at barn med funksjonshemming får plass i barnehage.
§ 11. Tilsyn
Kommunen fører det lokale tilsynet med virksomheter etter denne lov. Kommunen skal gi veiledning til barnehager, og kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen.
Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov, og kan av eget tiltak føre tilsvarende tilsyn som kommunen.
Fylkesmannens vedtak i første instans kan påklages til departementet.
§ 12. Tilsynsmyndighetenes rett til innsyn
Virksomhetens styrer eller eier plikter å gi tilsynsmyndighetene de opplysningene som anses påkrevet for å utøve tilsynet etter denne lov.
Virksomhetens styrer eller eier plikter også å gi tilsynsmyndighetene adgang til lokaler der det drives barnehage eller virksomhet som er eller kan være godkjenningspliktig etter denne lov.
Kapittel IV. Godkjenning og vedtekter
§ 13. Godkjenning
Virksomheter som tilfredsstiller gjeldende krav til barnehage har rett til godkjenning.
Ved godkjenningen fastsetter godkjenningsmyndigheten barnas leke- og oppholdsareal. Det kan settes begrensninger når det gjelder barnas alder og deres daglige eller ukentlige oppholdstid.
§ 14. Godkjenningsplikt
Virksomheter som gir tilsyn og omsorg for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når:
| a. | virksomheten er regelmessig og flertallet av barna har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og |
| b. | antall barn som er tilstede samtidig er 10 eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og |
| c. | tilsynet utføres mot godtgjøring. |
Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang.
§ 15. Familiebarnehager
Godkjenning av familiebarnehager omfatter både virksomhetens organisering og det enkelte hjem.
Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager. Forskriftene kan fravike bestemmelsene i § 13 andre ledd og § 16 tredje ledd bokstav h.
§ 16. Vedtekter
Enhver barnehage skal ha vedtekter.
Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen.
Vedtektene skal inneholde bestemmelser om:
| a. | eierforhold, |
| b. | formål, dersom eier ønsker særlige bestemmelser om livssyn etter § 1 fjerde ledd, |
| c. | eventuell reservasjon fra denne lov § 1 andre ledd, jf. tredje ledd, |
| d. | hvem som er opptaksmyndighet, |
| e. | opptakskriterier, |
| f. | opptaksperiode og oppsigelsesfrist, |
| g. | hvem som fastsetter foreldrebetalingen, |
| h. | leke- og oppholdsareal pr. barn og |
| i. | barnehagens åpningstid. |
Barnehagens eier fastsetter selv de bestemmelsene i vedtektene som ikke følger av kommunens vilkår for kommunal støtte eller for statlig støtte etter denne lov § 9. Dersom kommunen har satt slike vilkår, skal disse fremgå av vedtektene.
Vedtektene skal henvise til eller gjengi den dokumentasjon barnehagen har for barnehagens internkontrollsystem.
Utkast til vedtekter skal legges frem ved søknad om godkjenning. Endelige vedtekter og vedtektsendringer skal sendes kommunen til orientering.
Kapittel V. Personalet
§ 17. Styreren
Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten.
Styreren skal ha utdanning som førskolelærer.
Når barnehage og grunnskole er organisert som én virksomhet, kan skolens rektor være styrer for barnehagen.
Kommunen kan i særlige tilfeller gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. Departementet gir utfyllende forskrifter.
Departementet kan gi forskrifter om varig dispensasjon fra utdanningskravet.
§ 18. Barnehagens øvrige personale
Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.
Kommunen kan gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. Det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi varig dispensasjon fra utdanningskravet. Departementet gir utfyllende forskrifter.
Bemanningen i barnehagen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning.
§ 19. Personale som arbeider i barnehagen på nattid
Utdanningskravet i § 18 første ledd gjelder ikke for personer som arbeider i barnehagen på nattid. Kommunen skal godkjenne bemanningsplanen og den enkelte ansettelsen.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
§ 20. Utlysing av stillinger
Barnehagens eier må ikke i utlysingen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til polititiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Eier må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.
Disse bestemmelsene gjelder ikke dersom eier har fastsatt særlige bestemmelser om livssyn i barnehagens vedtekter, og opplysningene er begrunnet i stillingens karakter og stillingen er av betydning for gjennomføringen av formålet. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen av stillingen.
§ 21. Politiattest
Den som skal arbeide i barnehage må legge frem tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager.
Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen.
Departementet gir utfyllende forskrifter til denne paragrafen.
Kapittel VI. Taushetsplikt og opplysningsplikt
§ 22. Taushetsplikt
For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 til § 13f tilsvarende.
§ 23. Opplysningsplikt til sosialtjenesten
Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer.
§ 24. Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.
Kapittel VII. Forskjellige bestemmelser
§ 25. Øvingsopplæring
Barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning.
Barnehagens styrer og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring.
§ 26. Helsekontroll av barn og personale
Før et barn begynner i barnehage, skal det legges frem erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte.
Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå adekvat tuberkulosekontroll.
§ 27. Tilbud til 6-åringer
Departementet kan gi forskrifter om pedagogisk tilbud og fritidsordninger for 6-åringer i skolens lokaler, og herunder unnta fra utdanningskravet i § 18 første ledd.
Kapittel VIII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 28. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover
Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer. Fra samme dag oppheves lov av 6. juni 1975 nr. 30 om barnehager m.v.
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen gjøres følgende endring:
§ 32 nytt nr. 7 skal lyde:
Kommunen kan gjere vedtak om at ein grunnskole og ein kommunal barnehage skal ha felles samarbeidsutval. Kommunen kan gjere avtale med eigar av privat barnehage om tilsvarande ordning, dersom begge partar ønskjer det.
Samarbeidsutvalet skal i slike høve ha ein representant for lærarane, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen, to representantar for foreldrerådet i barnehagen og rektor/styrar for skolen/barnehagen.
2. I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 42 andre ledd bokstav h skal lyde:
arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, samt i internat som er knyttet til internatskoler, barnehjem, barnehager o.l.
3. I lov av 14. juni 1985 nr. 73 om lov om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) gjøres følgende endring:
§ 22 nytt tredje ledd skal lyde:
Det kan gjerast avtale mellom privat barnehage og privat grunnskule om felles samarbeidsutval dersom begge partar ønskjer det. Slikt samarbeidsutval skal setjast saman etter grunnskolelova § 32 nr. 7. I tillegg skal samarbeidsutvalet ha ein representant vald av styret for barnehagen og skulen.
4. I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endring:
§ 2-4 andre ledd skal lyde:
Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i følgende lover: Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere § 11, lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern § 7, lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 13 til 13 f , lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 42, lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 16, lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer § 6, lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 34, lov av ..... 1995 nr. .... om barnehager § ...., lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger § 31 og § 34, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6 og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 . Det kan videre gis samtykke til at det på forsøksstedet opprettes et felles registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt de enkelte forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den enkelte klient eller pasient og hvor opplysningene eventuelt finnes.
| Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 2. februar 1995. |
Grethe G Fossum, Eli Sollied Øveraas,
leder. ordfører og sekretær.