Komiteen ser det som positivt at forenklinga i proposisjonen m.a. vil gi lokale politimyndigheiter mindre arbeid med søknader om dispensasjon frå lova.

       Komiteen har merka seg at omgrepet heilagdag og fastsetjing av kva dagar som er heilagdagar ikkje er endra, og at høgtidskveldane i påske-, pinse- og julehøgtida no er omfatta av reglane om heilagdagsfreden.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten Christiansen, ser framlegget til ny lov om heilagdagar og heilagdagsfred som ei forenkling og tilpassing til den utviklinga som har funne stad både innanfor det kyrkjelege og det verdslege liv.

       Fleirtalet har vidare merka seg at det i proposisjonen er teke omsyn til dei fråsegnene som kom frå kyrkjeleg hald i samband med høyringa.

       Fleirtalet sluttar seg til at det i føremålsparagrafen er slege fast at det skal vernast om « den alminnelige fred på helligdager for å gi høytiden ro og verdighet » og ikkje berre det gudstenestelege liv. Det er vidare slege fast at heilagdagsfreden ikkje må forstyrrast med utilbørleg larm nokon stad, ikkje berre nær gudstenestestad.

       Fleirtalet sluttar seg til at heilagdagsfreden vert foreslegen innførd frå kl. 16.00 påske-, pinse- og julekvelden for å ta omsyn til at det har vore ein aukande praksis med ettermiddagsgudstenester desse dagane.

       Fleirtalet har merka seg at det framleis er forbod mot « å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner » i tida mellom kl. 06.00 og kl. 13.00 alle heilagdagar.

       Fleirtalet sluttar seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader nedenfor fra representanten Christiansen om åpningstidsloven. Disse medlemmer minner i den sammenheng om Høyres forslag om å oppheve loven, jf. Dok.nr.8:16 og Innst.S.nr.100 (1993-1994). En opphevelse av loven vil innebære at den enkelte næringsdrivende selv tilpasser åpningstidene til sine ønsker og behov. En slik liberalisering vil dermed medføre en mer kundetilpasset varehandel med et høyere servicenivå. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at forslaget kun fikk støtte av Fremskrittspartiet da Stortinget behandlet saken.Disse medlemmer viser videre til merknader og forslag nedenfor fra representanten Christiansen om endringer i alkoholloven. Disse medlemmer er kjent med at Sosial- og helsedepartementet om kort tid vil legge fram forslag til endringer av loven basert på en gjennomgang av erfaringer så langt, og viser til at Stortinget vil komme tilbake til disse spørsmålene når Sosial- og helsedepartementets forslag foreligger.

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener lovforslaget på noen områder kan sees på som en liberalisering av helligdagslovgivningen, men at andre deler av proposisjonen synes å være en innstramning av nåværende lov.

       Dette medlem har merket seg at departementet mener hovedformålet med lover er å beskytte gudstjenestelivet mot forstyrrelser og verne om den alminnelige fred på helligdager. Dette medlem vil minne om at det kun er en meget liten del av befolkningen som går til gudstjeneste og at en stor andel av befolkningen ikke er personlig kristne og således ikke har det samme forholdet til helligdagstanken, spesielt i forhold til søndag som helligdag. Dette medlem respekterer selvsagt at en del mennesker ønsker å holde søndagene hellige i kristen forstand - og mener det burde være en selvfølge at de skal kunne delta uforstyrret i gudstjeneste. Dette medlem mener derfor at selve gudstjenestestedet skal ha et vern. Dette medlem er derimot ikke enig i at respekt for de menneskene dette gjelder, samtidig skal innebære at alle andre også skal pålegges sanksjoner på søndager. Dette medlem vil derfor fremme forslag om en endret § 1.

       Dette medlem vil minne om at søndager for mange mennesker er hellig som fridag, og mener at også disse har et krav på å få bruke dagen på den måten de selv ønsker innenfor de regler for hensyn som også gjelder ellers. Dette medlem reagerer på at proposisjonen tar sikte på å hindre enkeltmenneskets muligheter til aktivitet generelt sett på helligdager og bl.a. åpner for at folk skal kunne forbys å bruke gressklipper i bolig- og hyttestrøk. Dette synes slik dette medlem ser det, som en uakseptabel innstramning. Dette medlem vil derfor fremme forslag om en endret § 3 med den intensjon at det kun er larm som reelt forstyrrer gudstjenestedeltagerne under gudstjenesten som bør komme inn under loven.

       Dette medlem vil peke på at holdningen om vern om helligdager også gjennomsyrer en del andre lover, og mener det er naturlig å se disse i sammenheng. Dette medlem viser i denne sammenheng til det faktum at en rekke lovlige aktiviteter forbys på helligdager.

       Åpningstidsloven forbyr i dag på generell basis vanlige butikker å holde åpent på søndager. Dette medlem ser positivt på de søndagsåpne forretninger som finnes og mener alle burde ha anledning til selv å vurdere om man ønsker å ha åpent eller ikke. Dette medlem mener også at åpne butikker i kirketiden ikke burde være noe problem, ettersom det er helt opp til den enkelte om vedkommende ønsker å benytte et slikt tilbud.

       Dette medlem vil peke på at disse forhold i stor grad styres av åpningstidsloven og mener primært at denne loven burde oppheves. Dette medlem vil imidlertid ikke fremme forslag om dette da et slikt forslag er behandlet og nedstemt tidligere i denne sesjonen og viser i den forbindelse til Forretningsordens § 47.

       Når det gjelder salg fra Vinmonopolet, mener dette medlem at det bør være opp til staten som eier å fastsette åpningstiden. Dette medlem vil derfor fremme forslag om å endre lovgivningen på dette punktet.

       Dette medlem mener videre at forbudet mot servering/salg av brennevin på søndager kun er et utslag av norsk puritanisme og ikke kan forsvares med helligdagsfreden. Dette medlem vil derfor fremme forslag om å oppheve dette forbudet.

       Dette medlem er skeptisk til det antall dager som loven fastsetter som helligdager, og vil i den sammenheng peke på at en dag som skjærtorsdag regnes som helligdag i meget få land. Dette medlem vil imidlertid ikke ta opp forslag om reduksjon i antall helligdager på nåværende tidspunkt. Dette medlem mener i denne sammenheng at det som først bør gjøres er å avvikle den praksis hvor dager som ikke er definert som helligdager regnes som en dag med arbeidshvile fra kl. 15.00 for den offentlige sektor og viser i den sammenheng til onsdag før skjærtorsdag.

       Dette medlem er positiv til at tidsrommet for forbud mot de aktiviteter loven nevner i § 4 nå begrenses til mellom kl. 06.00 og kl. 13.00 alle helligdager. Dette medlem mener primært at det ikke bør være et slikt forbud da det helt er opp til den enkelte om man ønsker å delta på slike aktiviteter eller ikke. Dette medlem vil imidlertid subsidiært støtte proposisjonen da denne innebærer en liberalisering i forhold til dagens lovtekst hvor forbudene allerede inntrer lørdag natt etter kl. 24.00, noe som for mange har vært helt uforståelig.