Spørsmål vedrørende Ot.prp. nr. 69 (1993-1994)

       Jeg viser til brev fra Valgerd Svarstad Haugland av 21.11.94 med følgende spørsmål om tilleggsinformasjon til Ot.prp. nr. 69 (1993-1994) :

1.	Er det vedtatt nye regler om vern mot tobakksskader i Finland, og hva går i tilfelle disse ut på?

2.	Canada, Australia, New Zealand og enkelte stater i USA fremheves ofte som stater som er kommet langt i arbeidet for å redusere tobakksbruken. Har det skjedd noe av interesse i disse land som ikke er kommet med i proposisjonen?

3.	I enkelte stater i USA og Singapore er det noen helt røykfrie restauranter. Finnes det noe materiale som viser innvirkningen på restaurantnæringen av at det ikke tillates å røyke i restauranten?

4.	Side 32 i proposisjonen står det at «Politiet inntil nå ha hatt liten belastning i håndhevingen av tobakksskadeloven. Det er ikke grunn til å anta at denne belastningen vil øke». Innebærer dette at en forventer at politiet bare i liten grad vil følge opp anmeldelser i henhold til tobakksskadeloven?

Ad nye regler om vern mot tobakksskader i Finland

       Pr. idag er det forbudt å selge tobakksprodukter eller røykeutstyr til personer som ikke har fylt 16 år. Fra 1. mars 1995 heves aldersgrensen til 18 år.

Salg av snus er forbudt.

       Et merket eller logo (ord, farger, bilder og andre kjennetegn) som benyttes av et tobakksprodukt kan ikke benyttes i reklame for andre produkter. Et merke eller logo for andre typer varer kan ikke benyttes for å markedsfører tobakksvarer.

Tobakksrøyking er forbudt:

-	i rom som er beregnet på allmennheten og kunder hos embedsverket, hos myndigheter samt lignende offentlige innretninger.

-	i daghjem og i alle ungdomslokaler som drives av offentlige sammenslutninger samt i forsamlings- og aktivitetslokaler for barn og ungdom.

-	i pasientrom på sykehus og andre helseinstitusjoner samt innomhus i rom som er beregnet på klienter i sosialinstitusjoner. Regelen gjelder både den offentlige og private sektor.

-	ved offentlige tilstelninger som arrangeres innendørs og hvor allmennheten har adgang.

       Arrangører kan tillate at et rom reserveres som røykerom dersom røyken ikke sprer seg til rom der det er forbudt å røyke.

       Røykerom kan ikke innrettes i lokaler som i hovedsak er beregnet på personer under 18 år. Læresteder der de fleste av studentene faller innenfor denne alderskategorien kan heller ikke tillate røyking utendørs innen sitt område.

       Røyking er dessuten forbudt i offentlige transportmidler. Eieren kan tillate røyking i en del av kjøretøyet dersom røyken ikke sprer seg til de røykfrie delene. For så vidt gjelder tobakksrøyking på arbeidsplasser er dette et arbeidervernspørsmål på samme måte som andre luftforurensninger.

       Arbeidsgiveren er pliktig til å beskytte sine ansatte mot eksponering av tobakksrøyk innendørs på arbeidsplassen.

       Arbeidsgiverne skal forhandle om røykerestriksjoner med arbeidstakerne eller deres representanter.

       Etter arbeidsgiverens vurdering kan et eget røykerom anvises. En forutsetning er at røyk ikke spres til andre rom på arbeidsplassen. Under samme forutsetning kan røyking tillates i arbeidsrom der bare en person arbeider og som ikke besøkes av kunder. Røyking kan ikke tillates i allmenne lokaler eller fellesrom eller i lokaler som benyttes av kunder (kontorer, felles pauserom, korridorer, trappehus osv.).

Ad utviklingen i Canada

-	Da aldersgrensen for salg av tobakk ble hevet til 18 år 8. februar 1994, ble bøtene samtidig økt fra maks 50 til maks 1.000 kanadiske dollars for første forseelse, og opp til maks 50.000 dollars for gjentakelser.

-	Det kreves at selgeren setter opp tydelige skilter om at salg til personer under 18 år ikke er tillatt.

-	Salg av tobakksvarer fra sigarettautomater ble begrenset til barer og puber.

       Samtidig med iverksettingen av denne loven offentliggjorde Helseministeren at Helsedepartementet vil vurdere nøytral innpakning av tobakksvarer (« plain packaging ») som et av flere tiltak for å kontrollere tobakksprodukter. En rapport skulle etter planen være ferdig i disse dager.

       I februar 1994 vedtok Canada en firedelsplan for å bekjempe smugling som bl.a. inneholder en omfattende « tobakksreduksjonsstrategi » over tre år, finansiert via en ny inntektsavgift pålagt tobakksprodusentene, som kompensasjon for statens tapte avgiftsinntekter pga. ulovlig innførsel av eksportert kanadisk tobakk. Årlig beløp er beregnet til 60 mill. kanadiske dollars.

       I mars ble bestemmelser om store helseadvarsler (minst 25 % av sideflaten) på sigarettpakkene vedtatt etter at tobakksindustriens søksmål mot regjeringen hadde tapt i Høyesterett.

       Provinsene kan vedta strengere lover enn de føderale lovene, som er å oppfatte som minimumslover. Således vedtok Ontario i juni å heve aldersgrensa til 19 år og øke den maksimale førstegangsboten til 2.000 dollars. Videre vedtok Ontario fullstendig forbud mot sigarettautomater og gav provinsmyndighetene anledning til å utvide helseadvarslene på sigarettpakkene og kreve nøytral innpakning dersom ikke de føderale myndighetene vil gjøre dette.

Ad utviklingen i Australia

       I Australia ble det 20. mars i år vedtatt ny føderal lov om større helseadvarsler på røykpakkene.

       Fire delstater i Australia har nå lovfestede ordninger med øremerking av en viss prosent av tobakksavgiften til tobakksforebygging og andre helsefremmende oppgaver. Midlene fordeles av stiftelser opprettet ved samme lov for dette formålet. Ordningene har resultert i omfattende, lokalbaserte forebyggingstiltak og sentrale massemediakampanjer som til sammen gir gode resultater bl.a. når det gjelder nedgang i dagligrøyking.

Ad utvikling i New Zealand

       New Zealand har hatt en omfattende tobakkslov siden 1990, med bl.a. reklameforbud, aldersgrense 16 år for kjøp av tobakk og restriksjoner på røyking. Loven er støttet opp med et omfattende tobakksprogram finansiert over statsbudsjettet og en bevisst avgiftspolitikk. Folkehelsekommisjonen har nylig utviklet en oppfølgingsplan med anbefalinger til helseministeren der de bl.a. setter fokus på behovet for effektivisering av tiltakene for å redusere tilgjengeligheten til tobakk for ungdom, spesielt effektivisering av aldersbestemmelsen.

Ad utviklingen i USA

       Delstaten Arizona vedtok ved folkeavstemning i november i år 40 cent avgiftsøkning på en 20-pakning sigaretter. Avgiften skal øremerkes forebygging av tobakkskader og andre helsefremmende oppgaver. Pr. idag er det tre delstater som har slike ordninger (California, Massachusetts og Arizona), som muliggjør omfattende offentlige forebyggingsprogrammer. Siden California vedtok en slik ordning i 1988 har røykerandelen i den kaliforniske befolkningen sunket fra 27 % (1987) til 19 % (1994), det siste tallet ligger 6 prosentpoeng under gjennomsnittet for USA. I 1994 har 72 kaliforniske byer 100 % røykfrie arbeidsmiljøer og 91 byer 100 % røykfrie restauranter.

       Food and Drug Administration vurderer for tiden om tobakksprodukter bør inn under deres tilsyn, og om de i så fall bør innføre en regulering som gradvis senker nikotin-nivået i tobakksvarene til et nivå som ikke skaper nikotinavhengighet. Dette må ses på bakgrunn av opplysningene som ble offentliggjort i april i år om at tobakksindustrien manipulerer nikotinnivået i lavtjæresigaretter for å « holde på » kundene. De metodene som er avslørt, er genmanipulering av tobakksplantene; blanding av råtobakker med lavt tjæreinnhold sammen med sorter med særlig høyt nikotininnhold; tilsetting av syreholdige stoffer som øker opptaket av nikotin hos røykeren.

       Føderale helsemyndigheter (OSHA) har foreslått en lov som vil forby røyking i alle bygninger hvor allmennheten har adgang bortsett fra i lagerhus. Egne røykerom med separat ventilasjon er unntatt fra forbudet. Lovforslaget er på høring og har møtt en motstand fra tobakksindustrien, som har finansiert dyre massemediakampanjer for å bekjempe slik regulering.

       På delstats- og kommunenivå i USA skjer det stadig nye reguleringsvedtak, både når det gjelder barns og ungdoms tilgjengelighet til tobakk og restriksjoner på røyking innendørs så vel som utendørs.

Ad økonomiske innvirkninger på restaurantene

       Hva angår spørsmålet om hvorvidt det foreligger noe materiale som viser innvirkningen av et røykeforbud på restaurantnæringen viser vi til en undersøkelse fra University of California som ble presentert ved Verdenskonferansen om tobakk og helse i oktober i år. Studien tar for seg tall fra 15 røykefrie byer i California og viser at innføringen av røykeforbud i restauranter ikke har virket negativt inn på omsetningen.

Ad politiets prioriteringer

       Når det gjelder proposisjonens kommentarer om politiets prioriteringer av overtredelser etter tobakksskadeloven, må en skille mellom overtredelse etter § 6 og andre overtredelser. Vernet mot passiv røyking er beregnet opprettholdt gjennom kommunen og arbeidstilsynet som tilsynsorganer, og vil derfor bare i den ytterste konsekvens måtte løses gjennom politihenvendelser. Når det gjelder overtredelser etter reklameforbudet og andre bestemmelser etter loven, fikk vi i høst den første anmeldelsen etter at reklameforbudet ble innført, som har ført frem til bøteleggelse. Dette kan tyde på en ny vilje fra politiets side til å prioritere slike saker. Hva angår en evt belastning en slik prioritering vil medføre for etaten, kan vi vanskelig se vil bli av noe omfang. En klargjøring av lovteksten som foreslått i Ot.prp. nr. 69 (1993-1994) vil også kunne sette en stopper for uthulingen av loven, og slik også sette en stopper for videre overtredelser.