Generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, mener det er en stor utfordring både for enkeltmennesker og for det offentlige å få redusert røykingen. Det viktigste må være å få folk til å la være å begynne å røyke. Det forebyggende arbeidet blant barn og unge er her særlig viktig. Undersøkelser viser at jo tidligere en person begynner å røyke, desto høyere er sigarettforbruket senere i livet. Risikoen for utvikling av mange sykdommer øker dessuten jo yngre en person er ved røykestart.

       Komiteen vil i denne sammenheng særlig fremholde den betydning skolen bør ha i dette arbeidet. Det er nødvendig å gi elevene utstrakt informasjon om røyking og om skadevirkningene. Utviklingen i jenters røykevaner gjør at skolen må legge til rette for en ekstra satsing overfor jentene.

       Komiteen mener helsemyndighetene og skolen i samarbeid må utvikle gode og tjenlige undervisningsopplegg som er tilpasset barn og unge.

       Komiteen vil også peke på det store problem røyking innebærer for alle dem som utsettes for passiv røyking. Beregninger tyder på at det i Norge sannsynligvis dør mellom 300 og 500 ikke-røykere hvert år av lungekreft og hjerteinfarkt som skyldes passiv røyking. I tillegg må det legges vekt på alle luftveisplager passiv røyking fører med seg. Også ufødte barn kan få skadevirkninger av passiv røyking. Dette viser klart viktigheten av at røykere tar større hensyn til ikke-røykere. Det burde være en rettighet for alle å kunne oppholde seg i røykfri luft.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at barn får oppholde seg i røykfrie miljøer og vernes mot passiv røyking. Barn som utsettes for passiv røyking, har større sjanse for å få enkelte barnekreftformer enn andre barn. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder andelen kvinnelige røykere i befolkningen og antall kvinner som røyker under svangerskapet med fare for at barnet kan bli skadet. Komiteen mener dette er bekymringsfullt og ber departementet arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen arbeide aktivt for å bedre barns oppvekstmiljø. I denne sammenheng bør røykfrie skoler og barnehager være et mål. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser ellers til at bruk av tobakk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og for tidlig død som kan forebygges. Undersøkelser både fra Norge og andre land viser en klar sammenheng mellom røyking og en rekke sykdommer og lidelser. I Norge er det mer enn tre ganger så mange som dør av røyking enn av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, bilulykker og AIDS til sammen.

       Flertallet har videre merket seg den store helsegevinst røykeslutt innebærer, også for folk som har røykt lenge og som allerede har røykerelaterte sykdommer. Dette betyr at det folkehelsemessig vil være mye å tjene på også å satse på å få folk til å slutte å røyke.

       Flertallet mener det må være et mål å få stadig flere til å slutte å røyke samtidig som færre nye røykere kommer til. For å få dette til er det nødvendig både å øke informasjonsvirksomheten omkring tobakkens skadevirkninger og å ha en restriktiv lovgivning. Flertallet viser til at Norge lenge var et foregangsland når det gjelder lovgivningen på dette området, og var det første land i verden som fikk et totalforbud mot tobakksreklame. Nå er det imidlertid flere land som har mer omfattende tiltak mot tobakksskader enn Norge.

       Flertallet mener Norge fortsatt bør være et foregangsland når det gjelder kampen mot tobakksbruk. Det er derfor bra at Regjeringen nå foreslår en del nye tiltak som kan gi positiv effekt.

       Flertallet har merket seg at det er kommet inn over 100 uttalelser til lovforslaget i høringsrunden, og at det er en klar todeling i høringssvarene. Mens de helsefaglige miljøene er positive til endringene, er tobakksindustrien og næringsinteressene mer negative.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktigheten av at tobakksskadeloven håndheves. Brudd mot denne loven er like ulovlig, som brudd mot andre lover. Det er derfor viktig at anmeldelser f.eks. vedrørende reklamebestemmelsene, aldersgrensene for kjøp og salg og bestemmelsene om røykfrie lokaler følges opp av politiet.

       Dette flertallet vil understreke at sanksjonsmulighetene må brukes aktivt ved at både forsettelig og uaktsomt brudd på tobakksskadelovens bestemmelser straffes med bøter i samsvar med tobakksskadelovens § 8.

       Dette flertallet vil videre vise til straffelovens bestemmelse i § 34 om adgang til inndraging av vinning oppnådd ved straffbar handling.

       Det vises også til straffelovens § 29 nr. 2 om at den som kjennes skyldig i straffbare handlinger, kan fradømmes retten til å inneha en stilling eller utøve en virksomhet.

       Dette flertallet viser videre til vedlagte brev av 1. desember 1994 fra helseministeren hvor det opplyses om at undersøkelser fra USA viser at tobakksindustrien manipulerer nikotinnivået i lavtjæresigaretter for « å holde » på kundene. De metodene som er avslørt, er genmanipulering av tobakksplantene, blanding av råtobakk med lavt tjæreinnhold sammen med sorter med særlig høyt nikotininnhold og tilsetting av syreholdige stoffer som øker avhengigheten av nikotin hos røykeren. Dette flertallet mener at det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber departementet vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget mener det bør utøves kontroll med innholdet i tobakksproduktene, og ber Regjeringen vurdere om en kan ta dette inn under produktkontrolloven. »

       Dette flertallet viser videre til at prisnivået på tobakksvarer er et viktig virkemiddel særlig når det gjelder å forebygge at ungdom begynner å røyke. I dag er avgiftene på rulletobakk slik at det er mye billigere å rulle en sigarett selv enn å kjøpe ferdige sigaretter. Samtidig viser undersøkelser at en håndrullet sigarett inneholder omtrent dobbelt så mye av det helsefarlige stoffet tjære og det avhengighetsdannende stoffet nikotin, som en ferdigsigarett. Dette flertallet vil be departementet se nærmere på dette, slik at avgiftene på rulletobakk blir høyere.

       Dette flertallet vil understreke den helsemessige verdien og de samfunnsøkonomiske fordelene en oppnår ved å redusere andelen av røykere. Ved siden av en strengere lovgivning omkring bruk av tobakksvarer, viser undersøkelser at økning i tobakksvarepriser fører til redusert forbruk. Men framfor alt er redusert tobakksforbruk avhengig av vedvarende og omfattende informasjonsarbeid om røykingens helsemessige skadevirkninger, og dessuten aktive tiltak som f.eks. røykeavvenningskurs og veiledning. Det gjelder ikke minst å hindre at barn og ungdom begynner å røyke i ung alder.

       Dette flertallet mener at det brukes for lite penger på røykeforebyggende tiltak i forhold til de omfattende helsemessige skadevirkninger som tobakksrøyk medfører. Figurene nedenfor viser noe av skjevheten i dette.

       Tobakksavgiften innbringer store beløp, og dette flertallet mener at det i kommende statsbudsjetter må avsettes langt høyere beløp til tobakksskadeforebyggende arbeid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at en i Finland øremerker noe av tobakksavgiften til forebyggende tiltak. Dette bør være en vei å gå også i Norge. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen arbeide videre med dette og fremme forslag om en slik øremerking.

Antall døde i 1988 av tobakksbruk og andre årsaker

(Figur utelatt.)

(Figur viser: TOBAKK 7.500, Narkotika 48, Alkohol 1700, Mord 49, Selvmord 708, Branner 51, Bilulykker 381, Aids 23)

Bevilgninger 1992 til forebygging, Sosialdept., 1000 kr.

(Figur utelatt.)

(Figur viser: TOBAKK 3.925, Narkotika 171.200, Alkohol 58.350, Aids 37.660)

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet sier seg enig i tobakksskadelovens målsetninger om å få barn og ungdom til å la være å begynne med tobakk, samt å forhindre at de som røyker, påtvinger andre tobakksrøyk, og å hjelpe de som bruker tobakk med å slutte.

       Dette medlem er imidlertid sterkt i tvil om de utvidede restriksjoner og lovpålegg også denne proposisjonen legger opp til er de rette virkemidler for å nå de høyverdige målsetninger. Det bør etter dette medlems syn i langt større grad satses på informasjon og opplysning om tobakkens skadevirkninger, og slik informasjon og opplysninger bør intensiveres i grunnskolen. Dette medlem mener å ha god erfaring med den tidligere opplysningskampanjen Alko-kutt. Lignende opplysningskampanjer i forbindelse med tobakksskader vil kunne påregne Fremskrittspartiets støtte. Dette medlem vil bemerke at de lovendringer proposisjonen legger opp til, vil kreve betydelige ressurser til kontroll og oppfølging, ressurser som kunne vært brukt til informasjon og forebygging.

Merknader til § 2

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at at selv om tobakksskadeloven setter forbud mot reklame for tobakksvarer, har det vært umulig med dagens lov å få stanset en del indirekte reklame. Det gjelder reklame der tobakksvaremerker blir brukt på andre varer og tjenester enn tobakksvarer.

       Flertallet mener alle former for tobakksreklame bør forbys. Det gjelder også alle former for indirekte reklame. Dette vil særlig kunne virke positivt i forhold til barn og ungdom. Flertallet støtter derfor departementets forslag til reklameforbud.

       Flertallet mener det er tilstrekkelig med 1 års overgangstid for eksisterende virksomheter som benytter varemerker og logoer som hovedsakelig er kjent som tobakksmerker.

       Flertallet vil understreke at ved å åpne for at fylkesmannen kan gjøre unntak fra reklamebestemmelsene for vindusutstillinger og reklame inne i butikkene i enkelte tilfeller, kan reklameforbudet bli uthult. Flertallet vil derfor foreslå å ta ut § 2 siste ledd da § 2 sjette ledd hjemler forskriftsadgang om unntak fra reglene i denne paragraf.

       Flertallet er kjent med at det på den niende verdenskongressen om røyking og helse som ble arrangert i Paris i høst, ble vedtatt en resolusjon om å fjerne reklameeffekten av selve røykepakkene. Det ville bety at pakkene får samme ensartede farge, med merkenavn i samme utførelse, størrelse og plassering på alle pakkene. Flertallet mener dette er noe det bør arbeides videre med i Norge, og ber departementet vurdere dette nærmere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke støtte forslaget om å utvide reklameforbudet til også å gjelde såkalt indirekte reklame. Forslaget vil skape store avgrensningsproblemer og gi departementet vide fullmakter til å bestemme hvor grensen skal gå ut fra definisjonen om « et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare ». Disse medlemmer går derfor imot § 2, tredje og fjerde ledd, og tar opp forslag om å beholde § 2 siste ledd.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 2 sjuende ledd lyde:

       Fylkesmannen kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra reglene i første ledd for utstillinger i forretningslokale av ordinære tobakksvarer beregnet på omsetning. Nærmere vilkår for slike unntak kan fastsettes av departementet. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om lovinnskjerpelse når det gjelder indirekte reklame. Dette medlem viser ellers til at det er forbud mot reklame for tobakksvarer og at dette bør være tilstrekkelig, og så får det bli opp til rettsvesenet å avgjøre hvorvidt forsøk på indirekte reklame kan bli rammet av straffeloven. Dette medlem vil ellers vise til at forslaget mot indirekte reklame griper sterkt inn i den frihet næringslivet må ha for å utøve sin næringsvirksomhet, og dette medlem har liten grunn til å tro at næringslivet og reklamebransjen vil utnytte mulighetene for indirekte tobakksreklame på en utilbørlig måte. Endelig vil dette medlem vise til det åpenbart kompliserte byråkrati som skal til for å håndheve denne type lovforbud.

       Dette medlem vil stemme mot foreliggende forslag til endringer i § 2.

Merknader til § 5

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke at forslaget om å heve aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer til 18 år, gir et klart signal om farene ved røyking. Dette vil kunne bidra til å heve debutalderen for røyking, og vil således være et viktig forebyggende tiltak. Det vil forhindre at barn under myndighetsalder kan kjøpe tobakk. Flertallet støtter derfor departementets forslag.

       Flertallet viser i denne forbindelse til sammenhengen mellom debutalder for røyking og mengden av røyking senere i livet. Tobakk er et sterkt avhengighetsdannende stoff. Det må være et viktig samfunnsanliggende å forhindre at barn og unge kommer i kontakt med et så avhengighetsdannende og helseskadelig stoff som tobakk.

       Flertallet er enig med departementet i at det bør være samme aldersgrense for den som selger tobakksvarer, som ved kjøp av varene. Flertallet er imidlertid klar over at dersom det ikke åpnes for unntak fra denne bestemmelsen, kan det begrense arbeidsmulighetene for ungdom under 18 år.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti og medlemmene Gløtvold og Kvalbukt fra Senterpartiet, mener derfor at aldersgrensen på 18 år ikke skal gjelde hvis en person over 18 år har daglig tilsyn med salget, noe som betyr at en ikke krever permanent tilstedeværelse. Dette flertallet støtter derfor ordlyden i lovforslaget § 5 annet ledd. Dette flertallet ber departementet om å følge konsekvensene av dette unntaket nøye, og eventuelt om nødvendig komme tilbake med forslag til endring.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og medlemmet Viken fra Senterpartiet mener det ikke er tilstrekkelig at en person over 18 år bare har daglig tilsyn med salget. Det vil i mange tilfeller f.eks. være vanskelig for en 16-åring å klare å nekte en jevnaldrende å kjøpe tobakksvarer. Det bør alltid i utsalget være til stede en person over 18 år som skal kunne tilkalles hvis den yngre får problemer. Det vil også kunne være betryggende for den som selger, å vite at en ikke er alene i utsalget. Det foreslås på denne bakgrunn å endre andre ledd i § 5 slik at ordet daglig strykes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endring:

§ 5 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke hvis en person over 18 år har tilsyn med salget. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om forbud mot salg av tobakksvarer fra automater. Automatene er stort sett plassert på steder som ikke oppsøkes av ungdom under 18 år, varene er dyrere enn i butikken og de representerer en sikkerhet mot svinn og tyveri. På denne bakgrunn går disse medlemmer mot § 5 tredje ledd.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet går mot forslaget om å heve aldersgrensen for kjøp av tobakksvarer fra 16 til 18 år, og hovedbegrunnelsen fra dette medlems side er at det ville bli en håpløs oppgave å praktisere og kontrollere aldersgrensen ved kjøp av tobakksvarer av 16-åringer kontra 18-åringer. Dette medlem vil videre peke på det ansvar foreldrene har, også når det gjelder barnas kjøp og bruk av tobakksvarer. Dette hovedansvaret bør fortsatt ligge på foreldrene og ikke lovreguleres av samfunnet. Også i denne forbindelse mener dette medlem det er viktig med korrekt opplysning til foreldre og skole om tobakkens skadevirkninger.

       Dette medlem vil stemme mot foreliggende forslag til endringer i § 5.

Merknader til § 6

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av å regulere muligheten for å røyke på steder der også ikke-røykere må oppholde seg og kan bli utsatt for passiv røyking. Flertallet av befolkningen er ikke-røykere. Sett på bakgrunn av den helseskade også passiv røyking medfører, bør det tas mest hensyn til dem som ikke røyker. Den enkelte har krav på vern mot å bli utsatt for røyking.

       Undersøkelsen om folks røykevaner som er vedlegg til proposisjonen, viser at 65 % av de spurte ville velge å spise middag i røykfri sone, mens 27 % ville velge røykesone. Dette viser at de aller fleste ønsker å spise uten å bli utsatt for røyking.

       Flertallet vil også peke på at røyking på serveringssteder har med de ansattes arbeidsmiljø å gjøre. En amerikansk undersøkelse viser at mannlige servitører hadde dobbelt så høy risiko for lungekreft i forbindelse med passiv røyking som resten av befolkningen. Servitøryrket er i dag dårlig beskyttet mot passiv røyking. Dette må det tas hensyn til i forskriftene til tobakksskadeloven.

       Flertallet viser til at det er ca 1/3 av befolkningen mellom 16 og 74 år som røyker, mens 2/3 av plassene på serveringssteder er for røykere.

       Flertallet legger til grunn at røykfrie lokaliteter er slik innrettet at det ikke trenger røyk inn i lokalet fra tilstøtende rom og at folk ikke må gå gjennom røykesone for å komme til lokalet.

       Flertallet vil peke på at i restauranter og serveringssteder som er åpne ut mot lokaler som brukes til andre forhold, f.eks. i kjøpesentra o.l., må det være et krav at ingen utsettes for passiv røyking. For å unngå at loven misforstås vil flertallet foreslå å endre § 6 andre ledd fjerde punktum slik at denne lyder som følger:

       « I restauranter og andre serveringssteder som er åpne ut mot lokaler som brukes til andre formål, skal det være totalt røykeforbud. »

       Flertallet viser til vedlagte brev av 1. desember fra helseministeren der det bl.a. framgår at det flere steder bl.a. i USA er helt røykfrie restauranter. Undersøkelser fra University of California som ble presentert ved Verdenskonferansen om tobakk og helse i oktober 1994, viser at innføring av røykeforbud i restauranter i 15 byer i California ikke har virket negativt på omsetningen. Flertallet vil be departementet oppmuntre til drift av røykfrie restauranter også i Norge.

       Flertallet vil understreke at de ulike flyselskap burde hatt røykfrihet på alle flyvninger. På grunn av konkurranseforholdene flyselskapene imellom er det behov for internasjonale bestemmelser. Flertallet ber Regjeringen arbeide gjennom internasjonale fora for å få gjennomført røykeforbud på internasjonale flyvninger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at unntaket når det gjelder røykfrie lokaler for serverings- og overnattingssteder, nå tas ut av loven.

       Dette flertallet er oppmerksom på at § 6, åttende ledd gir Kongen forskriftshjemmel til bl.a. å fastsette hvor stor del av bordene og sitteplassene i restauranter og andre serveringssteder som skal være plassert i rom med røykfri luft. Dette flertallet har merket seg at departementet foreslår at en tredel av bordene og sitteplassene skal være plassert i en slik sone.

       Dette flertallet vil uttrykke at det må være et mål at en større del av arealene kan gjøres røykfrie, og ber om at departementet følger opp dette. Ved å oppheve nåværende forskrifter vil lovens bestemmelser gjelde om at den røykfrie sone skal omfatte halvparten av bordene og sitteplassene (jf. § 6, andre ledd, første punktum).

       Dette flertallet forutsetter at en gjennom egnede målinger av f.eks. nikotininnholdet i lufta kan klarlegge om lovens intensjon om røykfri luft er oppfylt i de arealer som ut fra lov- og forskriftshjemler skal være røykfrie.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener kravene til røykfrie miljøer på serverings- og overnattingssteder må skjerpes raskere enn det Regjeringen legger opp til. Lovens hovedregel om at røyking kan tillates i inntil halvparten av lokalitetene, bør også gjelde for slike steder. Det må også stilles krav om fysiske skiller mellom soner for røykere og for ikke-røykere. Bare krav om god ventilasjon vil ikke gi god nok luft til at passiv røyking forhindres.

       Disse medlemmer vil understreke at loven i dag egentlig gir røykere et fortrinn. Målet må være at antall ikke-røykere i samfunnet legges til grunn for hvor stor del av et serveringssted og et lokale som skal være røykfritt. Det bør derfor tas sikte på senere å endre loven slik at 2/3 av lokalitetene skal være røykfrie.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at serverings- og overnattingssteder i dag er unntatt fra lovens krav om røykfrihet, mens det i forskriftene er fastsatt at de skal sørge for at minst en tredjedel av bordene/rommene skal være røykfrie. Nå foreslås det at unntaket oppheves slik at departementet ved senere forskriftsendring kan utvide røykfrie soner. Disse medlemmer er enig i at det i dag stilles krav om at minst en tredjedel av bordene/rommene skal være røykfrie. Disse medlemmer går imidlertid imot den utvidelse av fullmaktslovgivningen som ligger i departementets forslag og kan derfor ikke slutte seg til at departementet bare ved en forskriftsendring kan endre dette til en større andel av bordene/rommene eller til at hele virksomheten skal være røykfri. Dersom forskriften skal skjerpes eller oppheves, mener disse medlemmer at dette bør forelegges Stortinget etter at de berørte organisasjoner er blitt hørt.

       Disse medlemmer går derfor mot å ta unntaket for serverings- og overnattingssteder ut av loven, og foreslår følgende tilføyelse i § 6, første ledd, nytt annet punktum:

       « Dette gjelder ikke restauranter, hoteller og andre serverings- og overnattingssteder. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet avviser en ytterligere innskjerping av røykesoner i restauranter og kafeteriaer, og mener at den lovreguleringen man har i dag, burde være tilstrekkelig. En ytterligere innskjerping, slik det er foreslått i proposisjonen, vil gjøre det vanskelig for restauranter og kafeteriaer å drive forsvarlig økonomisk forretningsvirksomhet. Dette medlem kan derfor ikke se bort fra at en innstramming av røykeloven på dette punkt kan medføre tapte arbeidsplasser i restaurant- og kafeterianæringen.

       Unntaket i loven for hoteller og serverings- og overnattingssteder om røykfrihet må etter dette medlems syn opprettholdes. Det burde etter dette medlems mening være viktigere for Regjeringen å stimulere til nye arbeidsplasser, i stedet for å legge urimelige restriksjoner på næringslivet som kan føre til tap av arbeidsplasser.

       Dette medlem vil stemme mot foreliggende forslag til endringer i § 6 med unntak av første ledd tredje punktum som forplikter institusjoner til å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.

       Komiteen har merket seg at det foreslås unntak fra loven for beboelsesrom i institusjoner. Komiteen er enig i dette, men vil understreke den rett beboere må ha til å få røykfrie rom. Dette innebærer at en del av rommene i institusjoner må være røykfrie. Det må også være en selvfølge at røykere og ikke-røykere ikke plasseres på samme rom. Det bør også være slik at institusjonene har egne felles oppholdsrom for røykere i tillegg til røykfrie rom.

       Komiteen mener ellers det er to forhold som må vektlegges ved røyking i beboelsesrom på institusjon. Det ene er hensynet til brannfaren, og det andre er hensyntagen til at røyk ikke siver ut i korridorer og til naborom.

       Komiteen viser til at det i lovforslagets § 6, første ledd tredje punktum står:

       « Dette gjelder ikke beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi ikke-røykere tilbud om røykfrie rom. »

       Komiteen kan ha grunn til å anta at noen røykere også kan ha ønske om røykfrie rom, og derfor bør tilbudet om røykfrie rom gis til alle. Derfor byttes uttrykket « ikke-røykere » ut med « de som ønsker det ». Komiteen vil foreslå at § 6, første ledd, tredje punktum får slik ordlyd:

       « Dette gjelder ikke beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. »

       Komiteen mener videre det må være en selvfølge at alle forlegningsrom i Forsvaret, soverom på internatskoler o.l. skal være røykfrie.