1. Sammendrag

       I proposisjonen foreslås at grunngebyret i rettsgebyrloven § 1 (R) endres fra kr 475 til kr 485. Det foreslås videre noen redaksjonelle endringer i ordlyden i § 16 og § 17 for å klargjøre og presisere reglene. Dessuten gjøres en rettelse i § 22 nr. 7 og det blir foreslått en endring i § 22 nr. 10 slik at skjøter som er en integrert del av jordskifte blir fritatt for tinglysingsgebyr.

       Hevingen av rettsgebyret er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (1994-1995) og komiteens flertallsmerknader i B.innst.S.nr.4 (1994-1995). Endringen øker inntektsanslaget for 1995 med 16 mill. kroner.

       Rettsgebyrloven § 22 nr. 7 ble endret i 1992 som en følge av omorganiseringen av skipsregistrene. I den forbindelse ble gebyrreglene for målebrev for skip flyttet til sjøloven, men ordet målebrev ble likevel beholdt i § 22 i rettsgebyrloven. Det var ikke tilsiktet noe generelt gebyrfritak for målebrev og bestemmelsen foreslås nå fjernet.

       Etter initiativ fra Landbruksdepartementet foreslås det videre at ikke bare hjemmelsoverganger som er en del av jordskifterettens rettsbok, men også skjøter som er en integrert del av jordskifte blir fritatt for tinglysingsgebyr. Begge typer hjemmelsovergang skjer i jordskifterettens regi.

2. Komiteens merknader

       Komiteen viser til at spørsmålet om å heve rettsgebyret med kr 10 ble drøftet under behandlingen av Justis- og politidepartementets budsjett for 1995.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sin merknader i B.innst.S.nr.4 (1994-1995) der det fremgår at disse medlemmer slutter seg til forslaget om å heve rettsgebyret.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.4 (1994-1995) der det fremgår at disse medlemmer fremmer forslag om en reduksjon av gebyrene for tjenester ved Brønnøysundregistrene for bedrifter i størrelsesorden 70 mill. kroner. Disse medlemmer finner det formålstjenlig å få en samlet vurdering av hvordan en slik reduksjon best kan gjennomføres, og fremmer derfor i denne omgang ikke konkrete lovendringsforslag. Disse medlemmer vil be Regjeringen utrede nærmere, og komme tilbake til Stortinget med forslag om reduksjoner for de ulike gebyrtyper slik at man får en størst mulig forenkling og besparelse for næringslivet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som gir forenklinger i og reduksjoner av gebyrene for tjenester ved Brønnøysundregistrene for bedrifter. »

       Disse medlemmer vil subsidiært stemme imot proposisjonens forslag til endring av § 1.Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot å heve satsen for rettsgebyret og viser i den forbindelse til sine merknader i B.innst.S.nr.4 (1994-1995). Dette medlem vil etter dette stemme imot forslaget til endring av rettsgebyrlovens § 1.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i B.innst.S.nr.4 (1994-1995), der Fremskrittspartiets foreslo å sette grunnsatsen for rettsgebyret til kr 430, samt å oppheve rettsgebyrlovens § 26, slik at betaling for pass ikke lenger defineres som rettsgebyr.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov av 17. desember 1982 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyr. Dette utgjør kr 430.

§ 26 oppheves. »

       Komiteen har ingen merknader til de øvrige endringsforslag.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som gir forenklinger i og reduksjoner av gebyrene for tjenester ved Brønnøysundregistrene for bedrifter.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

       I lov av 17. desember 1982 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyr. Dette utgjør kr 430. »

       § 26 oppheves.

4. Komiteens tilråding

       I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 485.

§ 16 skal lyde:

       For bobehandling ved skifteretten betales gebyr etter følgende satser:

§ 17 skal lyde:

       Overtas et bo til privat skifte utenfor skifteretten uten at det er holdt registreringsforretning eller skiftesamling i boet, betales ikke gebyr etter § 16 nr. 1. Er proklama innrykket betales likevel 4 ganger rettsgebyret. Dersom begjæring om konkursbehandling eller gjeldsforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales 3 ganger rettsgebyret.

       Lovbestemte kunngjøringer som rykkes inn av skifteretten eller på vegne av skifteretten dekkes av staten.

§ 22 første ledd skal lyde:

       Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av:

       Loven trer i kraft 1. januar 1995.