4.1 Systemmessig vurdering av forslaget

       Departementet mener at innføring av en generell minstekapitalregel vil bidra til å begrense virkningene av den skattemessige skjevheten som gjør gjeldsfinansiering gunstig for utvinningsselskapene. En slik regel vil kunne redusere mulighetene selskapene har til høy grad av lånefinansiering ved at den setter skattemessige grenser for fradrag for finanskostnader. Dette vil kunne begrense kapitalutførselen fra utvinningsselskapene og hindre tap av proveny som følge av at egenkapital erstattes med rentebærende gjeld.

       En minstekapitalregel vil imidlertid ikke fjerne de skattemessige incitamentene til lånefinansiering.

       Videre kan det være vanskelig å unngå at selskapene tilpasser balanse- og resultatregnskapet til den foreslåtte minstekapitalregelen.

       Samlet vurderer departementet det slik at behovet for å redusere virkningene av at selskapene har svært høy gjeldsgrad tilsier at en innfører et skattemessig krav til minste egenkapital, til tross for de ovennevnte potensielle svakhetene ved en slik regel.

       Siden forslaget innebærer at det innføres i petroleumsskattesystemet et nytt element som krever en viss oppfølging ved den ligningsmessige behandling, vil dette bidra til at det ligningsadministrative arbeid i noen grad blir mer krevende. Departementet har imidlertid søkt å redusere de ligningsadministrative komplikasjoner ved å ta utgangspunkt i den regnskapsmessige balanse som foreligger ved ligningen. Etter departementets vurdering kan eventuelle administrative meroppgaver ikke anses som svært tungtveiende eller avgjørende i forhold til behovet for å sikre at betydelige egenkapitalreduksjoner ikke undergraver skattegrunnlagene i petroleumssektoren.

Merknader frå komiteen

       Komiteen meiner at innføring av ein generell minstekapitalregel vil avgrense verknadene av den manglande skattemessige nøytraliteten som gjer gjeldsfinansiering gunstig for utvinningsselskapa. Komiteen viser til at ein slik regel vil kunne redusere den handlefridomen selskapa har til høg grad av lånefinansiering ved at den set skattemessige grenser for frådrag for finanskostnader. Komiteen meiner at ein slik regel vil kunne avgrense kapitalutførsla frå utvinningsselskapa og hindre inntektstap som følgje av at eigenkapital vert erstatta med renteberande gjeld.

4.2 Provenymessig vurdering av forslaget

       Under arbeidet med petroleumsskattereformen ble det som nevnt lagt til grunn at selskapenes kapitalstruktur ikke ville bli vesentlig endret som følge av skatteomleggingen i 1992. Siden flere oljeselskaper har tilpasset seg de økte mulighetene til høy gjeldsgrad, er det ikke rimelig at provenymessige virkninger av endringer i petroleumsskattesystemet beregnes på basis av dagens situasjon. Økonomiske virkninger av forslaget bør derfor vurderes med utgangspunkt i forutsetningen om uendret kapitalstruktur som ble lagt til grunn ved skatteomleggingen.

       Eventuelle provenyvirkninger av forslaget vil særlig avhenge av selskapenes valg mellom egenkapital og gjeld. Framtidig kapitalstruktur vil ikke minst følge av gjeldende skatteregler. Dersom en videreførte forutsetningen om den gjeldsgraden for selskapene som ble lagt til grunn ved skatteomleggingen i 1992, vil forslaget være tilnærmet provenynøytralt.

       Alternativt kan en legge til grunn en viss økning i gjeldsgraden for enkelte selskaper. Regelen vil da bidra til økt proveny som følge av redusert fradragsrett for netto finanskostnader i skattegrunnlaget. Framtidig proveny er imidlertid svært vanskelig å anslå fordi det avhenger av mange usikre faktorer, bl.a. framtidige oljepriser og selskapenes atferd, og derved deres lånebehov.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til at eventuelle inntektsverknader av forslaget er usikre. Inntektsverknadene vil særleg vere avhengige av kva val selskapa gjer når det gjeld eigenkapital og gjeld. Komiteen viser til at Regjeringa med utgangspunkt i ei vidareføring av gjeldsgraden som vart lagt til grunn ved skatteomlegginga i 1992, peiker på at forslaget vil vere om lag provenynøytralt.