Forslag frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei stortingsmelding med ein samla strategi for å sikre norsk eigarskap i næringslivet.

Forslag 2

       Lov av 14. desember 1917 nr. 16 , om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. endres ikke.

Forslag 3

       I lov om erverv av næringsvirksomhet skal følgende paragrafer lyde:

§ 1 Formålet med loven.

       Denne lov har som formål å medvirke til at nasjonale og samfunnsmessige hensyn blir ivaretatt ved eierskap i norske bedrifter.

§ 4 Hvilke erverv skal meldes.

       Ved erverv av eierandeler i et norsk foretak i et slikt antall at erververen dermed blir innehaver av mer enn en femdel eller minst en halvdel eller minst to tredjedeler av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede eierandeler, skal erverver sende melding til departementet dersom:

       1. foretaket har:

a)	Over 30 ansatte, eller

b)	en omsetning siste år på over 30 mill. kroner, eller

c)	mottatt offentlig støtte til forskning og utvikling på over 3 mill. kroner til minst ett enkelt prosjekt i løpet av de siste 8 år.

§ 10 Behandling av meldingen tredje ledd.

       Dersom de ansatte, kommunen eller fylkeskommunen avgir uttalelse i henhold til § 11, forlenges departementets behandlingsfrist med 14 dager.

§ 11 Uttalelsesrett.

       De ansatte samt kommunen og fylkeskommunen hvor foretaket ligger, har rett til å uttale seg om ervervet til departementet mens meldingen er til behandling.

       Eventuell uttalelse fra de ansatte, kommunen og fylkeskommunen, må være departementet i hende før utløpet av frist som nevnt i § 10 første ledd.

§ 12 Informasjonsplikt.

       Erververen har drøftings- og forhandlingsplikt med de ansatte. Erververen plikter å gjennomføre disse forhandlingene så tidlig som mulig, og senest før melding sendes. Myndighetene plikter å tillegge de ansattes uttalelse vesentlig betydning.

§ 13 Når nærmere prøving skal finne sted.

       Når ervervet har vesentlige negative virkninger for foretaket, bransjen eller samfunnet for øvrig, herunder sysselsettingsmessige virkninger, kan departementet undergi ervervet nærmere prøving. Med vesentlig negative virkninger forstås:

-	Nedleggelse eller flytting av produksjon og utstyr, ved oppsplitting innen konsernet og ved tapping av norske FoU-miljøer.

-	Oppkjøp og flytting av norske virksomheter som følge av ønsker om markedsmakt og strategisk kontroll over konkurrenter.

-	Oppkjøp som fører til blottleggelse av nasjonal know-how og teknologi.

§ 16 Godkjenning av erverv.

       Departementet kan godkjenne et erverv som er undergitt nærmere prøving.

       Når godkjenning ikke gis, kan departementet pålegge erververen å avhende de eierandeler eller aktiva som det meldepliktige ervervet omhandlet, innen en nærmere fastsatt frist.

§ 17 Vilkår, første ledd.

       Departementet kan ved godkjenning av ervervet sette vilkår. Disse vilkårene kan knyttes både til erververen og til den virksomhet som helt eller delvis er gjenstand for den meldepliktige overdragelsen.

       Departementet kan ved godkjenning av ervervet sette vilkår for å forhindre:

-	nedleggelse eller flytting av virksomhet eller deler av denne uten at det er saklig begrunnet i det ervervede foretaks forhold, eller

-	at erververen skaffer seg kunnskap om tekniske, produksjonsmessige eller forretningsmessige forhold som det vil være av betydning å hemmeligholde for det ervervede foretak eller samfunnet for øvrig.

§ 17 Siste ledd.

       Dersom erverver er et foretak, og foretaket eller et selskap som direkte eller indirekte eier mer enn halvdelen av eierandelene i foretaket, har omfattende næringsvirksomhet i mer enn ett land, skal det settes vilkår om nasjonalt og grenseoverskridende konsernfaglig samarbeid.

Forslag frå Høgre og Framstegspartiet:

Forslag 4

       §§ 19, 20, 20 a) og 21 (kap. III) i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. oppheves ikke. Følgende endringer gjøres i disse bestemmelsene:

§ 19 første ledd, skal lyde:

       Uten konsesjon kan ingen andre enn staten, norske kommuner og fylkeskommuner, norske statsborgere, statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat, og foretak hjemmehørende i en stat som er part i EØS-avtalen med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom.

§ 20 annet ledd, skal lyde:

       Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av vilkår skal følgende grunnregler iakttas:

1.	Konsesjonen gis til bestemt person, selskap, korporasjon eller stiftelse. Selskaper skal tilpliktes å føre en fortegnelse over samtlige deltakere med angivelse av deres statsborgerskap, eventuelt sete.

2.	Det kan i konsesjonen bestemmes at eiendommen ikke uten samtykke av vedkommende departement skal benyttes til andre formål eller annen virksomhet enn fastsatt.

3.	Konsesjonen kan gis på begrenset tid eller uten tidsbegrensning.

4.	Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere vilkår, som i det enkelte tilfelle måtte finnes påkrevet av allmenne hensyn, eller til varetakelse av private interesser som blir skadelidende.

       Konsesjonæren plikter å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår som vedkommende departement finner nødvendig.

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringa vurdere å innføre eit sikringsfond som kan gripe inn mot eventuell utflagging, nedlegging eller uønska oppkjøp.