Jeg har mottatt brev fra Justiskomiteens leder Olav Akselsen av i går angående Dok.nr.8:28 (1992-1993) om opprettelse av en fast lønnsnemnd for politiet.

       Det blir der fremsatt forslag om at en slik lønnsnemnd skal oppnevnes av Høyesterett.

       Jeg antar at forslagsstilleren med dette vil bygge på den særlige uavhengighet som Høyesterett har i konfliktsituasjoner.

       En slik oppnevning vil imidlertid kunne være uheldig for Høyesteretts stilling i norsk statsliv.

       Høyesteretts oppgave er ifølge Grunnlovens § 88 å dømme i siste instans. Denne bestemmelsen fastslår et prinsipp om funksjonsfordelingen mellom statsorganene.

       Høyesterett avgir dessuten uttalelser i visse rettsspørsmål. Grunnloven gir i § 83 en særlig hjemmel for Stortinget til å innhente Høyesteretts betenkning om « juridiske Gjenstande ». Men denne er i vårt århundre lite brukt. Høyesterett er høringsinstans i lovsaker. Men Høyesterett begrenser i sin praksis disse uttalelser til lovforslag som i særlig grad angår rettens dømmende virksomhet, for derved å unngå å bli trukket inn i mer allmenne politiske spørsmål.

       Høyesteretts justitiarius foretar enkelte oppnevnelser, Men det er, så langt jeg kjenner til, oppnevnelser knyttet til voldgift eller annen form for rettsanvendelse. Og denne oppnevnelsen skjer ved justitiarius og ikke av den samlede rett. Jeg ser i denne sammenheng bort fra Høyesteretts oppnevnelse av Administrasjonsrådet i 1940. Som følge av den knappe tidsfrist må jeg ta den reservasjon at det kan ha forekommet andre tilfelle, men det nevnte er iallfall den alminnelige situasjon i nyere tid.

       Oppgaven for en lønnsnemnd vil ikke være å avgjøre rettsspørsmål, men å treffe avgjørelser i en ren interessekonflikt. Den lønnsnemnd det her er tale om, vil tre i funksjon i tilfelle der interessekonflikten kan tenkes å være skarp. Om forslaget blir vedtatt, vil det bringe Høyesterett inn på et område som hittil har vært fremmed for Høyesterett.

       Høyesteretts stilling som statsmakt er knyttet til dens domsmyndighet. Det er ganske visst sterke grunner som taler for å øke Høyesteretts innflytelse innenfor denne rammen, slik det forhåpentlig vil skje i kraft av forslaget til revisjon av vår straffeprosess som Justiskomiteen nå behandler. Men man bør være varsom med å gi retten andre oppgaver, som innebærer at den utfører noe annet enn den er opprettet for.

       Det lovforslag som er fremsatt, har nærmere regler som vil begrense Høyesteretts problemer ved en oppnevning. Men det er likevel en risiko for at denne oppgaven i visse situasjoner vil kunne svekke tilliten til Høyesterett som den øverste domstol.

       En lov ifølge forslaget vil på denne bakgrunn være i dårlig samsvar med vår konstitusjonelle ordning og praksis.

       Et utkast til dette brev har vært forelagt for de av Høyesteretts dommere som var til stede i retten i dag, og de har gitt det sin tilslutning.