8. Forslag tekne opp under handsaminga til komiteen
8.1 Klassefrådrag
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at manglende inflasjonsjustering av klassefradraget medfører en skatteøkning for alle vanlige lønnsmottakere. Disse medlemmer er uenig i dette og ønsker å øke klassefradraget og vil foreslå en økning på kr 2.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 4.000 i klasse 2. Dette gir et klassefradrag i klasse 1 på kr 24.600 og i klasse 2 på kr 49.200. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er 24.600 i klasse 1 og 49.200 i klasse 2. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget om auke i klassefrådraget med kr 2.000 i skatteklasse 1 og kr 4.000 i skatteklasse 2.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om mindre skatt på arbeidskraft og arbeidsinntekt og mer skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Dette medlem går inn for å øke klassefradragene med kr 1.000 i skatteklasse 1 og kr 2.000 i skatteklasse 2.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er kr 23.600 i klasse 1 og kr 47.200 i klasse 2. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.2 Skattelova § 77 nr. 1, Særfrådrag for alder
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen ikke foreslår å endre særfradraget for alder. Disse medlemmer vil foreslå at særfradrag for alder økes med 2 % til kr 17.930. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 77 nr. 1, første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måneden skattyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.495 pr. påbegynte måned. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.3 Frådrag for innbetalt fagforeiningskontingent
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradraget for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer peker på at opprettholdelsen av dette fradraget motvirker en tilstrekkelig reduksjon av skattesatsene. Ut fra dette foreslår disse medlemmer en fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1995.
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og fremmer forslag om å fjerne skattefradraget for fagforeningskontingent. Disse medlemmer går inn for et skattesystem med færre fradrag og lavere skattesatser. Fortsatt skattefradrag for fagforeningskontingent er ikke i samsvar med en slik utvikling. Det er prinsipielt sett ikke riktig at medlemskap i sterke interesseorganisasjoner skal premieres med et særskilt skattefradrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Skatteloven § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.4 Bustadspareordninga for ungdom (BSU)
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.1 (1994-1995) hvor disse medlemmer varsler forslag om å øke den maksimale sparegrensen for ungdom pr. år til kr 15.000 og maksimalbeløpet til 90.000 med 20 % skattefradrag. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke muligheten for unge mennesker til å skaffe seg sin egen bolig. Økt egenkapital ved boligkjøp er viktig for å sikre at boligkostnadene blir lave. En utvidelse av dagens boligspareordning for ungdom vil bidra til at ungdom har større egenkapital ved boligkjøp. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader både om boligspareordningen og husbanken i B.innst.S.nr.1 (1994-1995). På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:
« Skatteloven § 44, ellevte ledd nr. 1 b skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen, og skattyter disponerer midlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret, tilsvarende tidligere fradrag i skatt. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sitt alternative budsjettopplegg for 1995, hvor det bl.a. ble foreslått full avvikling av formuesskatt og toppskatt til staten. Under et slikt regime ville skattemessig sparestimulering, herunder en utvidelse av BSU-ordningen, vært overflødig.
Da ovennevnte opplegg ikke samler flertall, vil dette medlem subsidiært støtte Høyres forslag om utvidelse av BSU-ordningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.5 Aksjesparing med skattefrådrag (AMS)
Komiteens medlemmer fra Høyre, viser til B.innst.S.nr.1 (1994-1995) hvor de foreslår at maksimalbeløpet i AMS-ordningen økes til kr 2.500 i klasse 1 og kr 5.000 i klasse 2, dvs. at beløpet blir kr 7.500 i klasse 1 og kr 15.000 i klasse 2. Disse medlemmer viser til at AMS-ordningen bidrar til å formidle kapital til norsk næringsliv og motiverer til økt sparing. Derfor tar disse medlemmer opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, ellevte ledd punkt a skal lyde:
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i aksjefondene, jf. § 4-4 tredje ledd i lov av 12. juni 1981, nr. 52 Om aksjefond m.v. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 7.500 i klasse 1 og kr 15.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16, 4. eller 5. ledd. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 8.5 foran, og vil subsidiært støtte Høyres forslag om utvidelse av AMS-ordningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at komiteens flertall gikk inn for å oppheve AMS-ordningen i forbindelse med skattereformen i Innst.O.nr.80 (1990-1991). Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling avga følgende begrunnelse for å avvikle skattesubsidiert aksjesparing:
| « Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en ordning med skattestimulanser knyttet til plassering av finansaktiva i aksjefond strider mot prinsippet om nøytralitet og skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Nøytralitet i den skattemessige behandlingen av finansplasseringer er en viktig del av skattereformen. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst.S.nr.5 (1990-1991) på bakgrunn av en prinsipiell vurdering gikk inn for å oppheve bl.a. SMS og AMS. Disse medlemmer viser dessuten til at skattereformen isolert sett vil føre til at lønnsomheten av finansplasseringer etter skatt vil øke vesentlig. Disse medlemmer mener at dagens skattestimulerende spareordninger i stor grad bare bidrar til å påvirke fordelingen mellom spareformer. Det er tvilsomt om den samlede sparingen påvirkes. » |
Imidlertid vedtok komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at det skulle opprettes en ny aksjespareordning (ASG). I salderingsproposisjonen for 1992 foreslo Regjeringen å gjeninnføre AMS-ordningen. På dette tidspunktet blir det statlige inntektstap anslått til 300 mill. kroner. Disse medlemmer påpekte at Arbeiderpartiet hadde frafalt et viktig prinsipielt standpunkt. AMS innebærer både en innsnevring av skattegrunnlaget og forskjellsbehandling av ulike former for sparing.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen foreslår en utvidelse av AMS-ordningen til å omfatte enkeltselskaper som er børsnoterte. Til tross for at det forutsettes at flere personer vil benytte ordningen for å oppnå skattefradrag, er det ikke framlagt anslag over inntektstapet for staten. Disse medlemmer viderefører sitt standpunkt fra skattereforminnstillingen, og vil foreslå at AMS-ordningen avvikles fra 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, ellevte ledd nr. 2 oppheves. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot forslaget om å avvikle AMS-ordninga frå 1995.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til omtalen av AMS-ordninga i Nasjonalbudsjettet for 1995 og til merknader frå sine respektive fraksjonar i B.innst.S.nr.1 (1994-1995).
8.6 Frådrag for pensjonssparing
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil ta opp forslag om økt fradrag for privat pensjonssparing. Disse medlemmer mener at med de innstramninger som er foretatt i Folketrygdens rettigheter i de senere år bør skattesystemet inneholde sterkere stimulanser til økt pensjonssparing. Disse medlemmer vil derfor foreslå at satsen for skattefradrag for pensjonssparing økes fra 10 % til 15 %. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, annet ledd punkt 1 skal lyde:
Premier og tilskudd som nevnt i 1. ledd, bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 15 % av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskapet innen selvangivelsesfristens utløp. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget om auke i satsen for skattefrådrag for pensjonssparing.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse foreslår at fradragsberettiget beløpsgrense for pensjonssparing reduseres fra kr 30.000 til kr 20.000 med virkning fra 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 annet ledd nr. 1 første avsnitt annet punktum skal lyde:
Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av gjennomsnittet av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i det år fradraget kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 20.000.
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot forslaget.
8.7 Skattlegging av aksjeutbytte
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, gikk imot at aksjeutbytte skulle gis skattefrihet på aksjonærens hånd. Ifølge kredittvurderingsbyrået D&B Soliditet betalte nærmere 24.000 norske bedrifter ut 24,2 mrd. kroner til eierne i 1994. De totale utbytteutdelinger har økt betydelig de siste årene, spesielt etter at skattereformen ble iverksatt i 1992. Nedenstående tabell viser den systematiske nedbygging av aksjebeskatningen i tidsperioden fra 1987-1994. Disse medlemmer vil peke på tre virkninger av denne skattereduksjonen.
| 1. | Det har forsterket den ulike skattlegging av arbeid og kapital. |
| 2. | I tillegg viser formuesstatistikken en meget skjev fordeling når det gjelder eie av aksjer. |
| 3. | Dessuten har skattefriheten ført til en kraftig økning av aksjeutbytte og tapping av egenkapital. |
Disse medlemmer viser til at det svenske sosialdemokratiske parti har foreslått en betydelig skjerpelse av kapitalbeskatningen. Anslaget på økte skatteinntekter for den svenske staten er 5,5 mrd. kroner for aksjeutbytter og gevinster. I «Skattepolitik för rättvisa och tillväxt» påpekes at den borgerlige majoritet i Riksdagen har avskaffet skatten på mottatt aksjeutbytte. Som ledd i en mer rettferdig beskatning mellom arbeid og kapital foreslår sosialdemokratene at
| « Reglerna för beskattning av aktieutdelingar bör emellertid ansluta till den generella, likformiga kapitalbeskattningen. Vi anser därför at mottagna utdelingar åter skall tas upp som inkomst av kapital och därmed beskattas med 30 %. » |
Disse medlemmer viser til nedenstående tabelloversikt som gir en illustrasjon på den sterke reduksjonen i skattesatsene for aksjeutbytte:
Tabell: Skattesatser for aksjeutbytte på mottagers hand fra 1986-1992
1986 40,0 %
1987 34,0 %
1988 31,5 %
1989 24,6 %
1990 22,0 %
1991 19,5 %
1992 0,0 %
Disse medlemmer vil foreslå at den nåværende skattefrihet for aksjeutbytte avvikles fra 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves. Nåværende § 3-6 blir nye § 3-3.
Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot forslaget.
8.8 Skattelova § 77 nr. 1, Frådrag for helsereiser
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå endringer i skatteloven § 77.4 hvor det i femte ledd er en bestemmelse om at det ikke skal gis fradrag for helsereiser. Dette rammer grupper av kronisk syke f.eks. voksne med klimaavhengig allergi og barn med eksem som har behov for klimabehandling i utlandet. Disse gruppene faller også utenfor de diagnosekategoriene som kan søke Sosialdepartementet om refusjon til klimabehandling i utlandet, til tross for at medisinsk ekspertise på feltet mener at klimabehandling kan være helt nødvendig for pasienter med slike lidelser. Dette medlem vil derfor foreslå at unntaket for helsereiser oppheves og legger fram følgende forslag:
« Skatteloven § 77.4 femte ledd skal lyde:
Det gis ikke fradrag for utgifter til opphold i alders- og sykehjem. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmen frå Raud Valallianse, går mot forslaget.