Departementet foreslår visse endringer i beskatningen av fast eiendom.

       Etter skatteloven § 42 b nr. 1 skal nettoinntekt av prosentlignet bolig og fritidseiendom beregnes etter en sats på 2,5 %. Beregningsgrunnlaget er etter § 42 b nr. 2 eiendommens ligningsverdi med et bunnfradrag på 35.000 kroner for egen bolig. Ved beregning av prosentinntekt fra fritidseiendom gis ikke bunnfradrag.

       Det foreslås for det første innføring av en toppsats ved beregning av inntekt fra egen bolig og fritidseiendom. Satsen for beregning av prosentinntekt heves fra 2,5 til 5 % for den del av ligningstaksten som overstiger 350.000 kroner (før bunnfradrag for egen bolig). Bunnfradraget for egen bolig foreslås økt fra 35.000 kroner til 55.000 kroner.

       Departementet legger videre opp til at det skal fastsettes at ligningstakstene for alle faste eiendommer økes med 10 % fra 1994 til 1995. Dette gjelder også ligningsverdien for næringseiendommer. I de tilfeller skattyteren kan påvise at taksten på eiendommen ligger over gjennomsnittet for tilsvarende eiendommer i kommunen, vil tillegget bli redusert eller falle bort. Det samme vil gjelde når ligningsmyndighetene på annen vis får klar nok kjennskap til dette. Som følge av en heving av bunnfradraget til 55.000 kroner vil boliger med lavere og midlere ligningstakst skjermes mot økt skatt. Skattytere som ikke er i formuesskatteposisjon vil gjennomgående få en skattelette på boliger som har en ligningsverdi på opp til 200.000 kroner i inntektsårets 1994. Reglene om endring i ligningstakstene for fast eiendom blir gitt i takseringsregler fastsatt med hjemmel i ligningsloven § 7-1.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet, Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at likningstakstane på fast eigedom i regelen ligg vesentleg lågare enn marknadsverdien.

       Fleirtalet peiker på at likningsverdiane på bustadhus og fritidseigedommar frå 1983 til 1991 vart justerte årleg med 10 %, medan likningsverdiane i dei tre siste åra har vore uendra.

       Fleirtalet viser til at i løpet av det siste året har verdiane på eigedom stort sett stige igjen.

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti sluttar seg til forslaget om å auke likningstakstane på all fast eigedom utanom skog med 10 % frå 1994 til 1995.

       Desse medlemmene viser vidare til inntekts- og formuesstatistikken for 1992 der det er ein klar, positiv samanheng mellom inntekt og likningsverdien på skattytaren sitt bustad- og fritidshus.

       Desse medlemmene sluttar seg til forslaget om å innføre ein toppsats ved fastsetjing av inntekt av eige bustad- og fritidshus.

       Desse medlemmene vil ut frå ei samla vurdering gjere framlegg om at denne satsen blir sett til 5 % på den delen av likningsverdien som overstig 440.000 kroner i 1995 etter takstauken som det er gjort framlegg om.

       Desse medlemmene er samde med Regjeringa i framlegget om å auke botnfrådraget, og vil ut frå ei samla vurdering gjere framlegg om at botnfrådraget for fastsetjing av inntekt frå eigen bustad vert auka frå 35.000 kroner til 50.000 kroner.

       Desse medlemmene konstaterer at solidaritetsmilliarden med dette er oppfylt.

       Desse medlemmene viser til brev frå finansministeren av 7. november 1994, jf. vedlegg til innstillinga, og sluttar seg til dei endringane som vert skisserte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener boligbeskatningen i Norge ikke skal øke. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til økt boligskatt. Ligningstakstene på boliger varierer sterkt. Ligningstakstene i dag vil avhenge av både hvilken kommune man bor i og ikke minst når boligen ble bygget. Den prosentvise økningen av ligningsverdiene på 80-tallet økte denne forskjellen. I en rekke tilfeller vil altså ligningsverdien på boligen ikke være avhengig av boligens markedsverdi, men av bygningsår og det lokale ligningskontorets praksis. Disse medlemmer viser til at både Huseiernes Landsforbund og Norges Eiendomsmeglerforbund har dokumentert denne store variasjonen i ligningsverdi.

       Disse medlemmer mener det ikke er grunnlag for en generell oppjustering av ligningsverdi verken på bolig, fritidseiendom eller annen fast eiendom med 10 %. Selv om eiendomsmarkedet har tatt seg opp noe det senere året, er de geografiske svingningene svært store og en generell økning av ligningsverdiene vil forsterke de urettferdighetene som i dag finnes ved fastsettelse av en boligs ligningsverdi.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår nok et nytt progressivt element i skattesystemet under kamuflasje av den såkalte solidaritetsmilliarden. Disse medlemmer viser til at dokumentasjonen av enkelttilfeller har vist at et slikt nytt 5 % trinn på toppen av dagens takseringssystem vil ha en tvilsom omfordelingseffekt.

       Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ved behandling av B.innst.S.nr.I foreslo endringer i Regjeringens opplegg til budsjett til boligbeskatning. Disse medlemmer konstaterer at denne endringen vil medføre at 750.000 boligeiere får høyere boligskatt i 1995. Disse medlemmer vil påpeke at dette utgjør mer enn halvparten av samtlige boligeiere i Norge. Disse medlemmer går mot dette forslaget om skjerping av boligbeskatningen, og vil stemme imot forslag til endring av § 42 b nr. 1.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enig i Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget for å beregne inntekt fra egen bolig med 20.000 kroner fra 35.000 kroner til 55.000 kroner.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I, § 42 b nr. 2, første punktum skal lyde:

       Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 55.000 i ligningsverdien. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Arbeiderpartiets såkalte « solidaritetsmilliard » utløser forslag om skjerpet boligbeskatning. Disse medlemmer vil gå imot forslag om både en generell heving av ligningsverdiene på fast eiendom og endringer i satsene for inntektsbeskatning av egen bolig. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte endringer som vil forsterke de svakheter boligbeskatningen har nå. Disse medlemmer viser til at arbeidet med et nytt takseringssystem for boliger og fritidseiendommer har tatt urimelig lang tid. Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller i likningsverdi på boliger med tilnærmet samme markedsverdi avhengig av beliggenhet og alder. En generell og prosentuell lik økning av likningsverdiene vil forsterke disse skjevhetene. Disse medlemmer går derfor imot en økning av boligskatten inntil et nytt takseringssystem som fjerner de påviste svakhetene, er etablert. Disse medlemmer legger til grunn at det må bli større samsvar mellom likningsverdi og markedsverdi og at en sosial god profil blir sikret ved store bunnfradrag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil primært bruke formuesskatten som virkemiddel for å oppnå den nødvendige inntekts- og fordelingsvirkning. Formuens størrelse reflekterer bedre skattyterens økonomiske evne, både fordi gjeldsbelastning er trukket fra og fordi flere formuesobjekter enn bolig er inkludert i nettoformuen.

       Disse medlemmer vil peke på at særlig formue i form av aksjer ikke bare utgjør en stor andel for dem med store formuer, men også at skattegrunnlaget er betydelig redusert gjennom lavere verdsetting. Ikke børsnoterte aksjer ansettes til bare 30 % av beregnet markedsverdi.

       Disse medlemmer viser til avsnitt 4.2, hvor det foreslås lik verdsetting av aksjer. Ifølge Revidert nasjonalbudsjett for 1994 er inntektstapet pga. aksjerabattene anslått til om lag 390 mill. kroner for inneværende år.

       For øvrig vil disse medlemmer bemerke at « solidaritetsmilliarden » beløp seg til 690 mill. kroner i 1994.

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om oppjustering av ligningstakstene kombinert med økt bunnfradrag og innføring av ny takstklasse med en høyere skattesats.

       Komiteens medlem fra Venstre går imot Regjeringens forslag til økte likningsverdier og innføring av et nytt og høyere trinn i inntektsskatten på bolig. Forskjellene mellom de fastsatte likningsverdiene er så store og vilkårlige, at det er ulogisk å justere opp likningsverdiene med 10 % før Stortinget er blitt forelagt det nye takseringssystemet, som er blitt utredet i en årrekke.

       Dette medlem har som utgangspunkt at boligen ikke er et hvilket som helst formuesobjekt, men først og fremst et hjem. Å slå ring om boligen er en viktig del av familiepolitikken. Det offentlige kan bidra til å skape trygghet for hjemmet gjennom stabile rammevilkår for boligen. En av de viktige kvalitetene ved det norske samfunnet er at en stor andel av befolkningen bor i en bolig de eier selv. Dette medlem frykter at Regjeringen nå setter i gang en utvikling for å gjøre boligen til et tyngre skatteobjekt. Venstre mener det er urimelig at det skal være en egen inntektsskatt på « fordelen » ved å bo i egen bolig, og går derfor inn for å fjerne denne ordningen i løpet av en 2-årsperiode.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,5 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i nr. 2. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, avviser Regjeringens forslag om å skjerpe såvel progressiviteten i og nivået på boligbeskatningen.

       Dette medlem ønsker å gjøre boligbeskatningen nøytral, og foreslår at bunnfradraget fjernes og at satsen settes ned fra 2,5 % til 1 %. Dette medlem vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Høyre og Venstre.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,0 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret. »