10. Tilråding frå komiteen
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
A. Vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 41 syvende ledd syvende og åttende punktum skal lyde:
Femte og sjette punktum får tilsvarende anvendelse på inntekt som nevnt i § 15 første ledd d første til fjerde punktum, jf. § 23 første ledd og på arbeidsinntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven av 13. juni 1975 nr. 35 så langt bestemmelsene passer. Departementet kan gi forskrift til utfylling av fjerde til syvende punktum.
§ 42 b nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
For den del av ligningsverdien som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal nettoinntekten likevel beregnes med 5 %.
§ 42 b nr. 2 første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 50.000 i ligningsverdien.
§ 42 b nr. 8 første punktum skal lyde:
- | 2,5 % av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 %. |
§ 44 første ledd g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.500 og ikke høyere enn kr 28.700.
§ 44 sjette ledd skal lyde:
Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 % av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.800. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 4.800. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 18.700 for ett barn, og til kr 22.400 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
§ 44 syvende ledd skal lyde:
Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt av arbeid, når forsørgeren har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 % av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.800. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 4.800. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 18.700 for ett barn, og til kr 22.400 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.
§ 42 syvende ledd skal lyde:
Når livrente ifølge polise tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er ervervet ved premie som det ikke har vært gitt fradrag for ved ligningen, er skatteplikten begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetaling av premie for forsikringen. I forskrift kan departementet gi regler om størrelsen av den skattepliktige del, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår. Reglene i dette ledd gjelder ikke ved utbetaling etter kollektiv livrenteforsikring i arbeidsforhold.
Endringene under I trer i kraft 1. januar 1995 og med virkning fra og med inntektsåret 1995. Endringen under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1994.
B. vedtak til lov
om endring i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven).
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 17-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For skattyter som lignes sentralt etter ligningsloven § 2-4 foretas fastsettelsen av vedkommende sentralskattekontor.
Endringen under I trer i kraft straks.
C. vedtak til lov
om endringer i lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven).
I lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Etter regler som fastsettes av Kongen, skal det dessuten føres et sentralt register over de personer som er eller har vært bosatt i Norge og andre som det er fastsatt fødselsnummer eller D-nummer for.
§ 4 skal lyde:
For enhver som er bosatt i Norge, fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet behov for det. Nærmere bestemmelser om tildeling og endring av fødselsnummer eller D-nummer gis av Kongen.
Endringene under I trer i kraft straks.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. november 1994. |
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, | Reidar Sandal, | Per-Kristian Foss, |
leiar. | ordførar. | sekretær. |